Siste publikasjoner ved Institutt for klassisk musikk og musikkpedagogikk

Sang har historisk sett hatt en viktig plass i den norske skolen, men sangaktivitet er i dag lite synlig i læreplaner og er ikke lenger timeplanfestet som eget fag. I læreplanene for musikk, engelsk og norsk er imidlertid sang fremdeles nevnt. Lærerne spiller en nøkkelrolle når det gjelder å fremme sang i skolen. På tross av dette har sang gradvis blitt mindre vektlagt i lærerutdanningen. Det er ikke lenger et krav å ta studiepoeng i musikk, og få studenter velger musikkfordypning. Undersøkelser viser at den viktigste årsaken til at lærerstudenter ser for seg at de ikke kommer til å ta i bruk sang i sin fremtidige yrkespraksis, er at de ikke føler seg komfortable med å lede sang, siden det ikke har vært en del av utdanningen. Med dette som bakgrunn undersøkte vi om et undervisningsopplegg knyttet til sang i lærerutdanningens begynneropplæring kunne føre til økt sangtrygghet blant kommende lærere, slik at de ser for seg å bruke sang i sitt senere virke som lærere. Erfaringene fra prosjektet viste at studentene ser verdien av sang i skolen, men at det er utfordrende å gjøre dem “sangtrygge”. «It was so awkward, but in a good way» – Student teachers, early education, and confidence in singing  Singing has historically held an important place within Norwegian schooling, but singing activities are today only marginally represented in curriculum documents and are no longer scheduled as an independent subject. In the curriculum for music, English and in the Norwegian language curriculum, however, singing is still mentioned. Teachers play a key role in promoting singing in schools. Despite this, singing has gradually been given less emphasis in teacher education. There is no longer any requirement for generalist student teachers to earn credits in music, and few students choose to specialize in the subject. Studies show that the main reason student teachers do not expect to use singing in their future professional practice is that they do not feel comfortable leading singing, since it has not been part of their training. Against this backdrop, we examined whether a teaching intervention on singing in early primary years teacher education could increase student teachers’ confidence in using singing, so that they envision using it in their future work as teachers. The results from the project showed that the student teachers recognize the value of singing in schools, but that it remains challenging to make them confident singers in the classroom.  Key words : singing confidence;  student teachers; early primary education; self-efficacy; practitioner research 

This study reviewed research on choral conducting that has been published since 1996. The review was done partly as a full scan of key journals in the period 1996–2024 and partly as a keyword search in Google Scholar and Scopus. A total of 406 potential records were identified. We applied a series of exclusion criteria to reduce the number of articles for further scrutiny. We chose to focus solely on empirical research, leaving conceptual and tutorial writing out of scope. Only research that specifically addressed the choral conductor role was included, albeit with a wide look at the behaviours and competences involved. Doctoral and master theses were not included. Several adjacent research domains were also left out, such as biographies, choir sociology, singing and health, and band/orchestra conducting. Applying these criteria, we were left with 94 records. These were organised into six categories: (1) conductor gestures and communicative means, (2) choral repertoire and choir culture, (3) rehearsing process and methodology, (4) staging of choir and spacing of singers, (5) guiding and motivating singers, and (6) conductor education, development, and identity. The largest and most coherent body of research was found in the sub-field of gestures and communicative means. But even here, there was a challenge with contextualisation and compatibility, calling for unifying concepts and replication of experiments. The scholarly quality of research surveyed in our study seemed to have improved from previous reviews. However, the research field overall remains fragmented, and there are still only a few clusters of experienced researchers who publish regularly.

This study explores the contextual and dispositional factors influencing student teachers’ intended use of singing in their future classroom practice. Utilising a national survey of 466 final-year student teachers in Norway, we examined the impact of early experiences, teacher education, and attitudes towards singing using regression analysis. Drawing on Blömeke and Kaiser’s and Kunter et al.’s models of teacher professional competence, we investigated how contextual and dispositional factors contribute to student teachers’ self-perceived competence and motivation to incorporate singing into classroom activities. The results indicate significant differences between music-specialist (MUS) and generalist (PSE) student teachers, with MUS students reporting stronger intentions to include singing than PSE peers. Across both groups, two predictors were consistently associated with higher intentions: the personal relevance of singing during primary schooling and beliefs about the value of singing. The findings emphasise the importance of both formal and informal educational experiences in shaping the readiness of future teachers to integrate singing into their practice.

In the 2010s, public memorials commemorating historical witch trials have appeared in several countries, including Norway. However, in the southern region of Agder, no official recognition of the historic witch trials exist. This article describes the 2024 interdisciplinary project Remembering Witches, which asked what it means to forget and remember the trials in the region and beyond. First, we examine how alternative forms of memory culture—including research, artworks, literature, and public discourse—have addressed this absence by reinterpreting the figure of the witch in Agder. Second, we document our efforts to foster public dialogue about a potential local memorial, involving university students, artists, scholars, and musicians. Throughout we draw on Ann Rigney’s concept of ‘disabled memories’ to consider how the memory of the so-called witches of Agder became inactive, and how it might resurface again. We also compare the lack of engagement with this history in Southern Norway to the activity in Northern Norway, where an ambitious, large and impactful memorial to local trials serves as a counterexample, or perhaps guiding star. By engaging with both historical and contemporary responses to witch trials, we seek to spark a broader conversation about remembrance, justice, and cultural memory.

The aim of this article is to describe how singing is practiced in the Norwegian school system and to facilitate a critical discussion of its function in the Norwegian welfare society. Based on three surveys of singing in Norwegian schools in years 1–10, the findings reveal that both music teachers and general teachers, as well as student teachers in music and in general teacher education, often emphasize singing as crucial for social inclusion and individual development within music education. However, their actual classroom practice shows that singing is rarely integrated beyond music lessons or special occasions. This contrasts with national curricula emphasizing the social and aesthetic value of singing, challenging educators to critically assess when and how singing should be used in schools to ensure inclusion.

KORSANGERBOKA er en varm og leken guide til det å være korist. Basert på solid kunnskap, og med glimt i øyet, viser boka hvorfor sangfellesskap betyr så mye for så mange. Boka inneholder praktiske tips til hvordan alle, uansett ferdighetsnivå, kan finne sin plass i koret og bli en tryggere og mer hjelpsom medsanger. BOKA ER FOR DEG SOM - allerede synger i kor og vil få enda mer utbytte av det - har lyst til å begynne i kor og trenger en vennlig dytt - er korleder og vil støtte sangerne i deres utvikling

I denne tverrfaglige antologien er estetiske fag i skolen et møtepunkt for kritisk refleksjon i samfunnet. Skolen som landets største samfunnsinstitusjon er en realitet som kan sette fruktbare premisser for en refleksjonsprosess der estetiske fag og samfunnsutviklingen kan ses i lys av hverandre. Bidragene i antologien viser noe av spennvidden i forskning på estetiske fag i samfunnet når de på ulikt vis skriver seg inn i og refererer til eksisterende litteratur i feltet. Hvordan kan estetiske fag være en arena der elevene kan gi motstand og øve seg i å utøve mot til kritikk? Artiklene viser at estetiske fag handler om å utvikle konstruktive og myndige perspektiver på et samfunn i rask endring. Felles for samtlige artikler i denne antologien er antakelsen om at evnen til å tenke selv utvikles i samklang med elevenes evne til kreativitet og utforskertrang. Synopsis in English This interdisciplinary anthology positions aesthetics, art and education in schools as a meeting point for critical reflection within society. As the country’s largest social institution, the school constitutes a framework capable of establishing fertile conditions for a reflective process in which the arts and societal development may be understood in relation to one another. The contributions in this volume reflect the diversity of research on arts education within society, engaging with and referencing existing scholarship in the field through various approaches. Central to the inquiry is the question: In what ways might the arts serve as a pedagogical arena where students can articulate resistance and cultivate the courage to engage in critique? The articles collectively underscore that arts education is concerned with fostering constructive and empowered perspectives on a society undergoing rapid transformation. A shared premise across all contributions is the belief that the capacity for independent thought evolves in alignment with students’ creative abilities and exploratory drive.

Despite increasing emphasis on research-informed teaching, pedagogical research is often perceived by educators as irrelevant, inaccessible, or difficult to apply in practice (Cochran-Smith & Lytle, 1993; Farley-Ripple et al., 2018; Hargreaves, 2007; Matusov, 2017). Teachers frequently report that research articles fail to communicate clearly what works in teaching, making them hard to read and understand (Bartels, 2003; Zeuli, 1994). This disconnect persists even as expectations grow for teachers to integrate theory and practice to build professional competence—an approach shown to positively impact student learning outcomes (Hellang & Rambø, 2017). In response, this project investigates how Norwegian music teacher students engage with research-based knowledge and how such engagement can support their development as reflective and research-informed practitioners. The study combines a survey and a practical assignment to explore students’ attitudes, experiences, and challenges related to research literacy: reading and applying research in the context of instrumental music education. The research question is: How can the design of higher music teacher education strengthen students’ ability to integrate research into their pedagogical practice? The first part of the project consists of a survey targeting music education students. It examines their perceptions of the relevance of research for teaching practice, their preferred formats for accessing research, and the barriers they face in engaging with academic literature. The survey also explores students’ understanding of the concept of a “research article,” their expectations when reading research, and whether they have experienced research as influencing their views or practices in music teaching. In the second part of the project, participants complete a structured assignment. They select a peer-reviewed article related to instrumental teaching and produce a short, accessible summary in Norwegian. They then design a teaching plan that applies insights from the article to a specific student group (e.g., one-on-one or group instruction in a music school setting), and reflect on the article’s content in light of their own teaching experiences. Following the assignment, students share reflections on the process, including what they learned, how they experienced working with research literature, and whether the task influenced their thoughts about using research findings in educational practice. By combining survey data with experiential learning, the project aims to generate deeper insight into how research-based knowledge can be made more accessible, relevant, and inspiring for music teacher students, ultimately bridging the gap between academic research and pedagogical practice.

Stitch Sisters invite to workshop and collective action in public space The Stitch Sisters will transform knitting from a solitary textile technique for intimate, “itchy” garments into a collective monumental, “edgy” sculptural intervention in one of the common areas at the University of Agder (UiA). We invite participants to co-knit a circular form — a movement or “entanglement” in place, time, and material. By experimenting with knitting as a technique, our aim is to create a workshop that becomes both a commentary on and a dissent from conventional understandings of monumental artworks and women’s work in relation to place, time, and form, that is, as space/time/mattering (Barad, 2007). We pose questions that concern not only craft within an educational context but also broader societal perspectives. The workshop becomes a collective activity that encourages reflection on the specific cultural and political agency of crafting and knitting in particular (Busch, 2022; Doolan, 2020; Mandell, 2019; Morris, 2016; Rourke & Wiget, 2016; Sará, 2025; Vicuña, 2022), as well as historical knitting actions such as the red caps in Norway during World War II and the red stockings of the 1970s women’s liberation movement (Redstockings, 1969). Together, we will elevate a form of work that is often undervalued and invisible — “women’s work” in the form of knitting — moving it from the private sphere into both public and academic space.

Member of Jury at the Ferdinand W. Neess International Flute Competition, Wiesbaden, Germany, June 22nd-27th, 2026

Webinar og kunstnerisk formidlingsprosjekt utviklet for Fylkesbiblioteket i Akershus, Buskerud og Østfold, med sopran Benedikte Sofie Ribe og undertegnede som pianist og foredragsholder. Gjennom foredrag, levende musikkeksempler og refleksjon utforsket prosjektet hvordan klassisk musikk kan «avkodes» for et bredere publikum gjennom ulike estetiske og emosjonelle innganger. Med utgangspunkt i verk fra ulike musikkhistoriske epoker ble forholdet mellom følelser, musikalsk form, narrativ struktur og menneskelig erfaring undersøkt. Prosjektet betonte det allmennmenneskelige og tidløse i klassisk musikk, og bidrar til refleksjoner omkring musikkformidling, musikkestetikk og publikumsutvikling.

Kunstnerisk utforskning og konsertprosjekt med Helen Bøksle og Benedikte Sofie Ribe med fokus på møter mellom ulike vokale tradisjoner og estetiske uttrykk. Prosjektet undersøkte hvordan klassisk sang, nordisk vokalestetikk, populærmusikalske uttrykk og sjangeroverskridende performative praksiser kan inngå i dialog og skape nye kunstneriske mulighetsrom. Gjennom kunstnerisk samhandling, refleksjon og scenisk realisering ble spørsmål knyttet til klang, teknikk, uttrykk, formidling og musikalsk identitet utforsket. Prosjektet bidrar til diskusjoner om tverrestetisk samarbeid, vokal praksis og kunstnerisk kunnskapsutvikling i samtidens musikkfelt.

Foredraget tar utgangspunkt i det økte fokuset på inkludering i kulturskolen og diskuterer hvordan begrepet tradisjonelt har vært knyttet til rekruttering av underrepresenterte elevgrupper. På bakgrunn av egen praksiserfaring og nyere forskning argumenteres det for at inkludering også i stor grad handler om det som skjer i undervisningen, og ikke bare om hvem som deltar. Foredraget belyser hvordan læreres valg av metoder, organisering og innhold kan bidra både til inkludering og ekskludering, og peker på ulike spenningsforhold i arbeidet med å tilpasse undervisningen til svært ulike elever. Gjennom konkrete eksempler fra egen undervisning synliggjøres dilemmaer knyttet til blant annet elevmedvirkning, repertoarvalg, læringsmål og ressursbruk. Avslutningsvis understrekes behovet for økt oppmerksomhet rundt lærernes rolle i inkluderingsarbeidet, samt betydningen av støtte og rammebetingelser for å lykkes i praksis.

Singing holds a formally mandated place in Norwegian schooling, but the extent to which it is practiced varies widely between schools. Teachers are key agents with regard to singing in schools, and it is therefore relevant to direct attention towards teacher education and students teachers. This paper reports findings from a national survey of final-year students of teacher education (N = 466; 11 institutions) examining which contextual and dispositional factors predict their intention to use singing in future classroom practice. Grounded in models of teacher professional competence (Blömeke & Kaiser, 2017; Kunter et al., 2013), we compared generalist primary/lower-secondary student teachers without formal music credits (PSE) and music-specialised student teachers (MUS). The questionnaire captured early life and schooling experiences with singing, music-related leisure activities, perceived opportunities and learning outcomes in teacher education (including school placements), singing-related beliefs and attitudes, and self-perceived competence (Gold-MSI subscales). Multiple linear regression analyses were run separately for PSE and MUS. Intentions to use singing were substantially higher among MUS than PSE students, but with notable within-group variance. For PSE, the final model explained 41.6% of variance. Stronger intentions were predicted by (a) more positive beliefs about singing—especially its perceived transfer value (e.g., support for language learning), (b) greater personal relevance of singing during primary school, (c) richer music-related leisure engagement, (d) higher perceived relevance of singing within their study programme, (e) stronger singing-related learning outcomes in teacher education, and (f) higher perceived mentor singing competence during school placements. For MUS, the model explained 28.5% of variance. Three predictors remained: (a) stronger endorsement of the intrinsic value of singing (enjoyment/engagement), (b) greater personal relevance of singing during primary school, and (c) more extensive singing-related course offerings within the study programme. Across pathways, early school experiences with singing show durable effects; beliefs matter in both groups but differ in content (transfer-oriented for PSE; intrinsic for MUS). The teacher-education environment also matters, though via different levers: mentorship and confidence-building enactment opportunities for PSE; structured, singing-rich curricula for MUS. We discuss implications for programme design and policy: anchoring singing and class-leading routines in generalist preparation; ensure singing-competent mentors in placements; preserve and expand singing opportunities in compulsory schooling to seed later teacher intentions; and address both intrinsic and instrumental rationales in advocacy.

This concept paper analyses the ongoing development of the international joint master’s programme ‘Music in Action in Contemporary Society’ (MUSACT) as a site where questions are being negotiated. Rather than presenting an established educational model, the paper examines the curriculum design process through which social responsibility, artistic practice, and professional identity are being configured. Particular attention is given to how these dimensions are shaped through international collaboration and structural decisions in the emerging programme architecture, with the following research questions: • RQ1: Which conceptual foundations can inform a socially engaged music programme? • RQ2: How does programme development become a process of curriculum negotiation and research? • RQ3: What implications does this work have for developing musical professionalism? The paper presentation will later be developed into a research article

Masterclasses Hochschule für Musik und Theater Felix Mendelssohn Bartholdy, Leipzig, Germany

Sopran er den lyseste sangstemmen. Toneomfanget strekker seg gjennomsnittlig fra enstrøken C til trestrøken C. Stemmen med litt lavere toneomfang kalles mezzosopran. Sopran brukes hovedsakelig om kvinnestemmer, men også om guttesangere med falsettstemme («guttesopran»).

Wagner-sopran er en type sopranstemme som kjennetegnes av en mørk og dramatisk klang, og høyt volum som kan bære over et fullt orkester. Betegnelsen kommer av at de store heltinnerollene i operaene til Richard Wagner er kjent for å kreve disse egenskapene. Begrepet brukes også om denne typen sopranroller i operaer av andre komponister.

Erasmus BIP prosjekt, fløytelærer og studenter ved musikkutdanningene (universitetene) i Odense, Agder, Stavanger, Malmø og Arvika

Nyttårskonsert Folkets hus, Krokstadelva

Nyttårskonsert i Arendal Kulturhus med fiolinisten Birgitte Stærnes

Understanding, analyzing and performing the Pierre Boulez' Sonatine for Flute and Piano

Scenisk konsertprosjekt og kunstnerisk utforskning med utgangspunkt i høydepunkter fra Tryllefløyten, Carmen og La traviata – tre av verdens mest fremførte operaer. Gjennom utvalgte scener og musikalske nøkkelverk undersøkte prosjektet operaens dramaturgiske, musikalske og formidlingsmessige potensial i møte med samtidens publikum. Utforskningen belyste spørsmål knyttet til vokal praksis, scenisk kommunikasjon, operakanon og tilgjengeliggjøring av klassisk repertoar, og bidrar til refleksjoner omkring operaformidling og kunstnerisk praksis.

Interaktiv musikkteaterforestilling for barn utviklet i forbindelse med Mini Pride. Gjennom musikk, teater, fortelling og publikumsdeltakelse undersøkte prosjektet hvordan deltakende scenekunst kan skape inkluderende og engasjerende kunstneriske opplevelser for barn. Utforskningen belyste spørsmål knyttet til identitet, mangfold, fellesskap og kreativ medvirkning, og undersøkte barns rolle som aktive deltagere i det sceniske rommet. Prosjektet bidrar til refleksjoner omkring musikkteater, kunstformidling for barn og interaktive kunstneriske praksiser.

Fra Vera Lynn til Otto Nielsen er et konsert- og utforskningsprosjekt med fokus på slagertradisjoner fra 1940-, 1950- og 1960-tallet. Gjennom kunstnerisk fremføring, repertoararbeid og refleksjon undersøkte prosjektet slageren som musikalsk sjanger, historisk kulturuttrykk og formidlingspraksis. Utforskningen belyste spørsmål knyttet til vokal stil, tekstformidling, nostalgi, publikumsrelasjon og musikalsk minnekultur, og undersøkte hvordan historiske populærmusikalske uttrykk kan aktualiseres i møte med samtidens publikum. Prosjektet bidrar til refleksjoner omkring kulturarv, populærmusikkhistorie og kunstnerisk praksis.

Kunstnerisk utforskning og konsertprosjekt ved Piren Kulturrom i Mandal med fokus på sørlandsvisen som sjanger, uttrykksform og kulturell praksis. Gjennom fremføring, refleksjon og kunstnerisk arbeid undersøkte prosjektet sørlandsvisens musikalske, tekstlige og formidlingsmessige særtrekk, samt dens betydning for regional identitet, fortellertradisjon og publikumsrelasjon. Prosjektet utforsket forholdet mellom tradisjon og samtid, og bidrar til refleksjoner omkring regional musikkultur, performativ praksis og kunstnerisk kunnskapsutvikling.

Prosjektet undersøkte Mozarts Requiem som kunstnerisk, eksistensielt og idéhistorisk verk i dialog med samtidens menneskelige erfaringer. Gjennom analyse, kontekstualisering og fremføring ble spørsmål om dødelighet, mening, håp og menneskelig sårbarhet aktualisert. Fremføringen fant sted i Kristiansand domkirke 2. november 2025 med musikere fra Kristiansand Symfoniorkester, Domkoret, Benedikte Sofie Ribe, sangstudenter fra UiA og profesjonelle solister. Verket ble knyttet til moderne eksistensiell refleksjon gjennom muntlig innramming og filosofisk kontekstualisering.

Prosjektet ved Institutt for klassisk musikk, UiA, tok utgangspunkt i utvalgte verk av Johann Sebastian Bach (Magnificat, Singet dem Herrn ein neues Lied og Bleib bei uns, denn es will Abend werden). Verkene ble undersøkt og fremført gjennom historisk, musikalsk og tekstlig kontekstualisering, integrert med kunstnerisk praksis og studentenes utøvende arbeid. Fremførelsen fant sted i Holt kirke med sangstudenter fra UiA, et semi-profesjonelt orkester, Agder Kammerkor og profesjonelle sangsolister. Verkene ble bundet sammen av muntlige introduksjoner som belyste Bachs musikalske univers og verkets historiske kontekst. Prosjektet utforsket samspillet mellom kunstnerisk fremføring, refleksjon og formidling innen klassisk vokal praksis.

Hvordan kan vi bygge en prestasjonskultur der alle har like muligheter til å lykkes? Vi samler ledere, forskere og utøvere for å belyse utfordringene og løsningene som kan sikre likeverdig karriereutvikling i musikk og idrett. Gjennom inspirerende foredrag, panelsamtaler og dyptgående diskusjoner utforsker vi temaer som fysisk og psykisk helse, utøverperspektivet, støtteordninger og inkludering – og hva som skal til for å skape reelle endringer.

Romansekonsert med sopranen Hilma Wikstrøm

Konsert med Birgitte Stærnes i Knarvik. Musikkens Venner Nord Hordaland.

Konsert med fiolinisten Birgitte Stærnes i Sinebrychoffs kunstmuseum, Helsinki, Finland

Romansekonsert med sopranen Hilma Wikstrøm, Det Fynske Sangselskab, Odense, Danmark

Stemmer i motvind - fra kampsang til kulturkamp BAKGRUNN Til tross for et progressivt selvbilde preges musikkbransjen fortsatt av kjønnsforskjeller og strukturelle skjevheter. Uformelle maktstrukturer, lønnsforskjeller og usikre arbeids- og permisjonsvilkår påvirker fortsatt mange kvinnelige musikere. PROSJEKTET Stemmer i motvind – fra kampsang til kulturkamp er et tverrfaglig prosjekt som utforsker kvinners kamp for likestilling i musikklivet, både musikalsk og sosiologisk. Vi utvikler en musikkteaterforestilling basert på kvinnelige frigjørings- og kampsanger – fra historiske arbeidersanger og borgerrettighetssanger til moderne feministiske uttrykk.
Med utgangspunkt i sanger som Bread and Roses, I Am Woman, Respect, I Will Survive og Roar, ønsker vi å skape en forestilling med bred publikumstilknytning. Prosjektet er initiert og gjennomført av profesjonelle utøvere, med tydelige kunstneriske ambisjoner og høy samfunnsrelevans. MÅLSETNING Prosjektet har som mål å vise hvordan sang og musikk har vært viktige drivkrefter i samfunns- og likestillingskampen, og å legge til rette for dialog rundt temaer som: * Kunst som politisk og sosial kraft * Å etablere seg som ung kvinne i et mannsdominert musikkfelt * Makt, innflytelse og representasjon * Graviditet, omsorg og karriere * Aldring og synlighet for kvinnelige artister

Mesterklasser ved Yehudi Menuhin School of Music, Qingdao, China, 08.12.2025

Mesterklasser, fløyte, Universitetet i Qingdao - Fakultet for kunst og musikk, 09.12-10.12.2025

Mesterklasser/workshops for fløytestudenter ved Ocean University, Qingdao, China

We propose an outdoor, participatory workshop that will investigate land acknowledgement trough the concept of landtimescaping. This proposal aims to contribute to the symposium with the following: 1. Bring to action the concept of landtimescaping for ourselves and the participants. Where can this concept take us/what can it contain? (see also Illeris, Fossnes & Anundsen, 2024) 2. How does landtimescaping communicate with kin and relationality, but also loss, shift and rupture as important a/r/tographic approaches? (Rallis & Morimoto, 2024; Springgay, Irwin & Kind, 2005). This contribution will follow up the term landtimescaping that is being developed over the course of the Learning with the Land project with Rossedalen. In the article Landtimescaping with Rossedalen - A/r/tographic fieldwork with a landscape in Southern Norway (Illeris, Fossnes & Anundsen, 2024) we suggest using Landtimescaping as a way of describing how our a/r/tographic being-with the Land is relying on (at least) three phenomena: time, land and scape (condition). The term is heavily influenced by the noun landtimescape as proposed by philosopher of science Karen Barad: […] Time-beings do not merely inhabit, but rather are of the landtimescape – the spacetimemattering of the world in its sedimenting enfoldings of iterative intra-activity (2017, p. 83-84). Another source of inspiration comes from a poetry written by South Sámi artist Carola Grahn (Danbolt & Pushaw, 2023) Outline of the workshop: - A site for the workshop will be found by Helene, Tormod and Anne-May through using time in advance on or near the campus grounds - Investigating the participants’ relations with the Land and the time(s) created by these relations trough movement, languages/words, rhythms, resonances etc. - Reflecting on how the term ‘land acknowledgement’ can be practiced by newcomers and people of various knowledge/experience in these grounds References Barad, K. (2017). Troubling time/s and ecologies of nothingness: Re-turning, re-membering, and facing the incalculable. New Formations, 92(92), 56–86. https://doi.org/10.3898/NEWF:92.05.2017 Danbolt, M. & Pushaw, B. (2023) Institutional Acknowledgements: Introduction to the Special Issue ‘The Art of Nordic Colonialism’, Konsthistorisk tidskrift/Journal of Art History 92(2), 67-83, https://doi.org/10.1080/00233609.2023.2213677 Illeris, H. Fossnes, A. and Anundsen, T.W. (2024, in press) Landtimescaping with Rossedalen - A/r/tographic fieldwork with a landscape in Southern Norway. Nordic Journal of art & research 13 (3), 1-28 https://doi.org/10.7577/ar.6070 Rallis, N. & Morimoto, K. (2024). Introduction: Encountering kin and relationality. In N. Rallis, K. Morimoto, M. Sorensen, V. Triggs, R.L. Irwin (Eds.). Walking in art education: Ecopedagogical and a/r/tographical encounters. Intellect. Springgay, S., Irwin, R. & Kind, S. W. (2005). A/r/tography as Living Inquiry trough Art and Text. Qualitative Inquiry 11(6) https://doi.org/10.1177/1077800405280696

We propose this chapter as a multimodal essay based on our ongoing work with the valley of Rossedalen in Southern Norway, which is part of the international partnership Learning with the land (Lwl). The aim of the chapter is to explore (im- )possibilities of land acknowledgement in/with Rossedalen through a/r/tographic practices of “landtimescaping”. Inspired by our readings of the American feminist theorist and physicist Karen Barad (2017), we consider landtimescaping as “a way of speaking about how our a/r/tographic being-with the Land as a constantly moving phenomenon transformed both the landscape and our memory as continuous refigurations of spacetimemattering” (Illeris, Fossnes & Anundsen, in press). As Scandinavians, the problematics related to the current decolonizing practices of land-acknowledgement are not as familiar to us as they are to people who belong to a Land that has been colonized by foreign human settlers. 1 Still, we would like to explore what the meanings and practices of land-acknowledgment could be in a context that does not include human-over-human settlement. Furthermore, we would like to develop land-acknowledgment-practices in/with a landscape to include all the species existing in Rossedalen; humans as well as more-than-humans. Inspired by indigenous contemporary artists like Carola Grahn and by environmental anthropologists like Anna Tsing (2015) we want to find ways to acknowledge that Rossedalen, although it has been exploited by human agriculture, forestry and mining for generations, is also incredibly rich in forms of “multispecies world-making” (Tsing, 2015, p. 22). In line with a/r/tography we would like our contribution to be part of our ongoing explorative processes rather than a documentation or representation of them. Adopting a/r/tography as a practice of meaning making (Springgay et al., 2005, p. 905), we see a/r/tographic fieldwork (Rousell et al., 2018) as an ongoing movement of walking, sitting, lying on the ground, crawling, touching, listening, writing and making sounds and images. As far as we have come at the moment, possible research questions are: How can we acknowledge - what is and exists (now)? - what has been, existed and is still in movement (time)? - what (be)comes though/with us as we move in time with the Land (relationship)? In our multimodal essay we wish to propose 2 or 3 time-related a/r/tographic practices aiming to learn-with the Land as a coteacher, using arts-research-learning-communicating as ways to (re-)create ourselves and our partners in continuous entanglements with the other human and more-than-human forms in/of Rossedalen. Developing these land acknowledging practices, we will experiment with: - Matter, material explorations, intra-actions with the material processes of the Land as a way to physically (and visually) give voice to time. - Sound, as a way to give voice to the fragile and/or capture time-aspect of vibrations and resonance. 1 We are of course aware of the colonization and nationalization of the indigenous peoples in Sapmi, the northern parts of Norway, Sweden and Finland, which means that Scandinavian and Nordic countries do have a colonial history within its national borders. However, focusing on Land as a specific place, it would not make sense to us to transport these colonial relations to areas where there is no such history. This question of course could be addressed and discussed. - Video, perhaps in the creation of immersive environments/expanded cinema. The chapter mainly seeks to respond to the theme “A/r/tographic storytelling and Geo-specific Understandings of Place: Sharing stories and insights”, but it also connects to the theme “Decolonizing Education: Challenging Western-Euro-centric understandings of land and integrating Indigenous Knowledge and methodologies into educational practices.” References: Barad, K. (2017). Troubling time/s and ecologies of nothingness: Re-turning, re-membering, and facing the incalculable. New Formations, 92(92), 56–86. https://doi.org/10.3898/NEWF:92.05.2017 Illeris, H., Fossnes, A.-M., & Anundsen, T. W. (in press). Landtimescaping with Rossedalen. A/r/tographic fieldwork with a landscape in Southern Norway. Nordic Jounal of Art and Research. Special issue: “Living as an a/r/tographer – a Nordic perspective” Rousell, D., Cutcher, A. L., Cook, P. J. & Irwin, R. (2018). Propositions for an environmental arts pedagogy: A/r/tographic experimentations with movement and materiality. In A. Cutter-Mackenzie et al. (Eds.), Research Handbook on Childhoodnature (pp. 1–29). Springer. Springgay, S., Irwin, R. L. & Kind, S. W. (2005). A/r/tography as living inquiry through art and text. Qualitative Inquiry, 11(6), 897–912. Tsing, A. L. (2015). The mushroom at the end of the world. On the possibility of life in capitalist ruins. Princeton University Press.

Performative action in Ebihara Shoten, Tokyo

The “SOUND OF HISTORY” cross-disciplinary project takes its departure point and inspiration from the historical events and aims to present the contrasting disciplines history and music in a retrospect. The project reflects history as intertwined with music as one of the most expressive aesthetic mediums, aiming to share the results of the investigation with a wider audience in an evening event that includes verbal presentations and a concert performance. The project includes a 90-minute symposium where Randi Eidsaa and Mariam Kharatyan alongside with the invited speakers Jussi Flemming Biørn (The Legacy of the Norwegian Humanitarians), Kjetil Klette Bøhler (USN/Resonating Rights), and Loab Hammoud (Edward Said National Conservatory of Music/University of Würzburg). They will give presentations on historical events related to the topic music and conflict in Armenia, Brazil, Syria, and Bosnia-Herzegovina.

Listen to this episode from Jazzfluenseren on Spotify. Det blir en særdeles hyggelig samtale når sangeren Anne-Marie Giørtz gjester Jazzfluenserens studio. Vi snakker om hvordan Anne-Marie startet som musiker og reisen til professorat, om musikerhelse; og der lærer vi om vagusnerven, om Trio de Janeiro, om Ab und Zu og om Smuget, og om så mye mere! Etter at du har hørt på podcasten anbefaler jeg alle å høre platen "Echoes of our memories" som kom ut i 2024. Eller enda bedre, kjøpe den fine vinylen!

Music Interviews Podcast · Velkommen til Jazzfluenseren! I denne podcasten snakker gitarist Jørn Erik Ahlsen Alkanger med musikere (og noen ganger fine folk fra andre kunstformer) om kunsten og livet. Podcasten spilles inn rund…

´

Dichterliebe på norsk er et forskningssamarbeid mellom Operahøgskolen på KHiO, Universitetet i Agder og Institutt for estetiske fag ved OsloMet. Torsdag 20. mars 2025 ble hele syklusen fremført i sin helhet som resultat av et forskningssamarbeid mellom studenter ved sang- og pianoseksjonene ved Universitet i Oslo, Operahøgskolen på KHiO og Intsitutt for estetiske fag fra OsloMet, representert ved Henrik Holm. Sangene ble her dramatisert og satt regi til, og syklusen ble gjennomført som et helhetlig syngespill med mange små tablåer fra kjærlighetslivet. I forkant av denne konserten ble det gjennomført to dager med intensive workshops og mesterklasser for studentene, veiledet av Nils Harald Sødal, Benedikte Sofie Ribe, Helge Kjekshus og Henrik Holm.

Dichterliebe på norsk er et forskningssamarbeid mellom Operahøgskolen på KHiO, Universitetet i Agder og Institutt for estetiske fag ved OsloMet. Dichterliebe (norsk: Dikterens kjærlighet) er en sangsyklus komponert av Robert Schumann i 1840 – et år ofte omtalt som hans "Liederjahr" fordi han da skrev et stort antall sanger. Verket er basert på 16 dikt fra Heines samling Lyrisches Intermezzo (1822–23), som i sin helhet inneholder 65 dikt. Heinrich Heine var en tysk-jødisk poet, essayist og journalist, kjent som en av 1800-tallets mest betydningsfulle tyske lyrikere. Han var en skarp observatør av sin samtid, ofte både romantisk og ironisk på samme tid. Schumann valgte ut og satte musikk til 20 av diktene til Heine, men publiserte til slutt bare 16 i den endelige utgaven. De utvalgte diktene uttrykker kjærlighet, lengsel og hjertesorg – men ofte med en ironisk undertone. Schumanns musikk fanger både det romantiske og det desillusjonerte i Heines dikt. Musikken forsterker følelsene, men også kontrastene – særlig i måten enkelte sanger slutter med en dissonans eller et plutselig stemningsskifte.
 23.01.2025 ble sangene fremført på et seminar i regi av Operahøhskolen ved Kunsthøgskolen i Oslo i en ny norsk oversettelse av Nils H. Sødal. FRemføreslen sto sopranen Benedikte Sofie Ribe og Nils H. Sødal for. Torsdag 20. mars 2025 ble hele syklusen fremført i sin helhet som resultat av et forskningssamarbeid mellom studenter ved sang- og pianoseksjonene ved Universitet i Oslo, Operahøgskolen på KHiO og Intsitutt for estetiske fag fra OsloMet, representert ved Henrik Holm. Sangene ble her dramatisert og satt regi til, og syklusen ble gjennomført som et helhetlig syngespill med mange små tablåer fra kjærlighetslivet. I forkant av denne konserten ble det gjennomført to dager med intensive workshops og mesterklasser for studentene, veiledet av Nils Harald Sødal, Benedikte Sofie Ribe, Helge Kjekshus og Henrik Holm.

Syngende natt : LIEDenskap – et minisymposium! var et forskningssamarbeid mellom Operahøgskolen ved Kunsthøgskolen i Oslo, Norges Musikkhøgskolen og Uniersitetet i Agder. Deltakere var Isa Gericke, Frank Havrøy, Gunnar Flagstad, Hanne Marit Mordal Iversen, Eirik Haug Stømner, Tora Augestad, Benedikte Sofie Ribe og Nils Harald Sødal   Syngende natt var et forskningssamarbeid mellom ulike profesjonelle aktører og utdanningsinstitusjoner. Porsjektet inngår i Isa Gerickes doktorgradsarbeid ved Operahøgskolen. På denne workshopen/seminaret 18. mai 2025 ble ulike innfallsporter på kunstformen lied/romanse utforsket. Den tyske lieden og romansen fremstår for mange som musealt og utdatert. En av grunnideene i dette seminaret var derfor å utfordre rammen for - og forståelsen av - hva lieden og romansen er og kanskje burde være. Det ble fremført romansemusikk av bl.a. Juho Punkeri, Hanne Amrit Mordal Iversen, Frank Havrøy, Gunnar Flagstad og Benediket Sofie Ribe. Mellom de musikalske numrene ble det holdt faglige innlegg av Isa Gericke, Gisle Kverndokk, Tora Augestad, Nils H. Sødal, Kari Anne Bjerkestrand og Hanne Marit Iversen.   Seminarets deltakere dro så i samlet flokk ned til Parkteatret med et program som hyllet mainatten og kjærligheten med «Neue Liebeslieder-Waltzer» av Johannes Brahms, og Gisle Kverndokks «Syngende natt» til tekster av Harald Sverdrup.

I dette prosjektet tematiserte filosof og professor Henrik Holm operaens tidløse kraft gjennom dens evne til å berøre det universelt menneskelige, samtidig som den kontinuerlig gjenoppfinnes og fornyes for nye generasjoner. Tematiske omdreiningspunkt: Opera er en kunstform som kombinerer musikk, teater, visuell kunst og ofte dans for å skape en totalopplevelse. Den oppsto i Italia på slutten av 1500-tallet og har siden utviklet seg til en av de mest komplekse og uttrykksfulle kunstformene. Gjennom musikkens evne til å formidle følelser på en måte som ord alene ikke kan, gir opera et sterkt emosjonelt uttrykk som resonnerer på tvers av tid og kultur. Opera utforsker grunnleggende menneskelige erfaringer – kjærlighet, død, makt, lidenskap og forsoning – som forblir relevante i enhver tidsalder. Fra Mozarts elegante melodier til Wagners monumentale orkestre, har den operatiske kunstform utvist en en evne til å engasjere og løfte publikum. Opera har samtidig påvirket nesten alle musikalske sjangre, fra symfonisk musikk til filmmusikk. Samtidig har kunstformen tjent som et symbol på nasjonal identitet og stolthet, samtidig som den har fremmet internasjonal utveksling av kunstneriske ideer. de senere år har operatisk musikk blitt en del av populærkulturen, brukt i filmer, reklamer og moderne musikk. Foredraget ble rammet inn av en Norges-premiere: Schumanns Dichterliebe på norsk, fremført av Benedikte Sofie Ribe og Nils H. Sødal.

Konsert med Birgitte Stærnes i Sentralen, Oslo

Konsert med fiolinisten Birgitte Stærnes i Grimstad rådhus