Siste publikasjoner ved Institutt for pedagogikk

This chapter discusses teachers’ responses to changes to the Norwegian Education Act that strengthened pupils’ right to a safe and good environment. Teachers face a duty to act if a pupil subjectively perceives, for example, bullying or social exclusion. The law is accompanied by extended documentation, control mechanisms, and complaint procedures, constituting a shift toward juridification in education. Comments of 19 teachers left in two quantitative studies were analyzed, and the teachers’ views are presented as three overarching themes: unintended consequences for pupils, consequences for teachers, and collaboration with other stakeholders.

Work‑life relevance has become a key quality criterion in Norwegian higher education, yet discipline‑based programmes often face challenges in providing practice‑near learning experiences. This study explores how a scenario‑based digital learning game can function as an entry point to Work‑Integrated Learning (WIL) in a pedagogy programme. The study examines what pedagogy students report learning through participation in such a learning game designed to simulate situations from future professional practice. Data were collected through a survey administered to 90 pedagogy students following participation in the game. The study draws primarily on qualitative data from open‑ended responses, analyzed using thematic analysis. The findings indicate that students report learning related to (1) making didactic decisions in situations characterized by uncertainty, (2) handling complexity and unforeseen events in pedagogical practice, and (3) reflecting on professional choices through dialogue with peers. The results suggest that scenario‑based digital learning games can support the integration of theoretical knowledge and practice‑oriented judgement, thereby contributing to students’ preparedness for future working life. The study concludes that such learning games may represent a meaningful, though simulated, form of WIL in pedagogy programmes, particularly where access to traditional practice placements is limited.

Immersive learning practices challenge traditional education. This book explores the six components of immersive learning, providing illustrations, international case studies, and forward-thinking ideas for the future of higher education.

Denne studien utforsker danningspotensialet i en estetisk lærings prosess i faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) i den norske grunnskolelærer utdanningen. Den estetiske læringsprosessen foregikk som en del av et seminar opplegg rundt temaet tilpasset opplæring og inkludering. Datamaterialet består av 54 reflek sjonsnotater fra 2. års 5.–10. trinns grunnskolelærerstudenter. Seminaropplegget var basert på kunstprosjektet «I am able», som gjennom strikkede og trykte verk viser hva mennesker med nedsatt funksjonsevne kan, framfor hva de ikke kan (Mastad, 2008). Studentene jobbet i grupper med å forestille seg og lage klær og hjelpemidler i papirmaterialer til en tenkt elev med funksjonsnedsettelser. Teoretiske perspektiver som informerer analysen, er John Deweys erfaringsbegrep (2005, 2008) og mimetisk didaktikk (Willbergh, 2016). Resultatene tyder på at danningspotensialet i den este tiske læringsprosessen kan knyttes til en perspektiv utvidelse rundt temaet tilpasset opplæring og inkludering. Studentene vektlegger at arbeidsmåten gjør at de lærer på en annen måte, og de legger vekt på betydningen av å være sosial. Sistnevnte gjelder også det mindretallet av studenter som erfarer den estetiske læringsprosessen som faglig lite nyttig. Arbeidsformen åpner for tilgang til en alternativ kunnskapsform til verbalspråket og det intellektuelle. Gjennom å arbeide med utgangspunkt i det visuelle kunstprosjektet «I am able» ser det ut til at studentene får brukt sin forestil lingsevne og kan rekontekstualisere den virkelige verden, og se verden på nye måter.

Med tanke på den historiske og aktuelle betydningen av samisk kultur i norsk barnehagepraksis er det viktig å undersøke hvordan det arbeides med samisk innhold i ulike geografiske områder. Hensikten med denne studien er å få innsikt i hvilke refleksjoner og vurderinger som ligger til grunn for barnehagelæreres arbeid med samisk innhold i barnehager i Agder. Det ble benyttet refleksiv tematisk analyse av kvalitative spørreskjemabesvarelser. Barnehagelærernes vurderinger påvirkes av forholdet de har til den samiske kulturen, da dette har innvirkning på om arbeidet oppleves som meningsfullt. Manglende direkte kontakt med samisk kultur, forsterket av geografisk avstand og kunnskapsmangel, medfører at det i liten grad planlegges jevnlig for samisk innhold. Frykt for respektløshet og kulturell appropriasjon, kombinert med begrensede ressurser, bidrar til at andre kulturer prioriteres. Politiske krav og barnehagens daglige praksis skaper en balansegang mellom ambisjon og usikkerhet, og samisk innhold blir ofte begrenset til symbolske markeringer av nasjonaldagen med risiko for stereotypifisering. Implikasjoner for praksis og politikk inkluderer et behov for å styrke barnehagelærernes kompetanse og sikre tilstrekkelig pedagogdekning, samt utvikle gode, tilgjengelige ressurser for samisk innhold utover det som benyttes til feiring av nasjonaldagen. 

I dette pilotprosjektet ble det undersøkt hvordan en yrkesrettet organisering av arbeidslivsfaget (ALF) i ungdomsskolen kan påvirke elevenes motivasjon og opplevelse av relevans i undervisningen. I piloten ble ALF gjennomført i yrkesfaglig videregående skole ledet av yrkesfaglærere. Datagrunnlaget består av en spørreundersøkelse besvart av 87 elever fra 4 ungdomsskoler, basert på expectancy-value theory (EVT). Funnene antyder at elevene opplever undervisningen som engasjerende og nyttig, og at mange verdsetter muligheten til å prøve ulike yrkesfag. Det ble identifisert en moderat sammenheng mellom opplevelsen av relevante erfaringer og økt trygghet i utdanningsvalg. Elevene rapporterer også om høy interesse for praktiske arbeidsformer, og lærerens støtte fremstår som viktig for mestring. Studien gir et første innblikk i hvordan ALF kan styrkes gjennom autentiske læringsarenaer og samarbeid mellom ungdomsskole og videregående, og potensialet for å fremme mer informerte utdanningsvalg blir pekt på.

Qualified bilingual teachers are a potential support for multilingual pupils’ learning and development. The support from bilingual teachers can contribute to greater belonging for minority pupils, dialogue between minority and majority pupils, and sustain linguistic diversity. Our research focuses on the intentions and the content of the teacher education for bilingual teachers in Norway. We have explored and discussed to what extent the teacher education programme qualifies bilingual teachers to support multilingual pupils’ learning and development. The method employed in the study is document analysis. Governance documents and documents directly linked to the education, in‍cluding the study plan, education course descriptions and course descriptions for training periods, have been analysed. The analysis arrived at two qualifica‍tion tracks that are important for the bilingual teacher education: “language support”, and “cultural bridge & role model”. There appears to be a mono‍lingual discourse in the governance documents, and a focus on bilingualism and multiculturalism in the course descriptions. The bilingual teachers seem qualified to satisfy the multilingual pupils’ needs when it comes to developing both a multilingual and a multicultural identity and confidence. The potential is there, but recognition of the qualifications is not present in the governance documents.

Honors programs are extracurricular programs designed to provide talented and ambitious students with academic challenges beyond the standard curriculum. While honors students are generally highly motivated to participate in their honors program, students might be driven by different motives. By incorporating the full motivational spectrum as described by the Self-Determination Theory, this study aimed to understand what motivational profiles could be distinguished in an honors population and how students’ background characteristics were associated with these profiles. To this end, we employed a cross-sectional observational study design to examine seven motivational constructs through a survey administered to four successive cohorts comprising a total of 360 students. These constructs included amotivation, three forms of extrinsic motivation (external regulation, introjected regulation, and identified regulation), and three forms of intrinsic motivation (to know, to accomplish, and to experience stimulation). Three motivational profiles emerged from our honors population, which we called ‘Overall High’, ‘Knowledge oriented’, and ‘Controlled’. Furthermore, our results show that honors students with different characteristics were not evenly distributed across the profiles. Male students and international students were more likely to belong to profiles characterized by more controlled motivation, whereas female students and domestic students were more likely to belong to profiles with stronger intrinsic motivation. Implications for theory and practice are discussed.

Project-based work-integrated learning (PBWIL) is seen as a flexible and scalable WIL model, yet little is known about how industry partners experience participation. This study explores industry partners’ perspectives on participation in a Norwegian PBWIL course. Data from 12 organizations were analyzed using thematic analysis, supported by descriptive statistics. Findings show that industry partners generally perceived participation as valuable through new perspectives, organizational relevance, and contact with potential future employees. However, interaction with students varied depending on structure, expectations, and organizational capacity, which may influence student learning and access to working life. The findings further suggest that industry partners’ experience of value is also influenced by having sufficient organizational resources and a clear understanding of the pedagogical design, including the purpose of the course, the students’ Learning objectives, and their own role in supporting learning. PBWIL can create mutual value for students and industry, particularly when flexibility is complemented by clear expectations, ongoing dialogue, and a learning design that is understandable for industry partners.

This article explores three examples of kindergarten children spontaneously anthropomorphizing more-than-humans while outdoors, and the kindergarten staff’s reaction to this. The examples derive from an ethnographic study on kindergarten children who travel by boat 3 days a week to the unpopulated island of Bragdøya in Kristiansand, Norway. Mobilizing Maclure’s interpretation of Massumi’s exemplary method, we use these examples to contribute to discussions of ecological literacy by exploring how spontaneous anthropomorphism may shape the development of care and knowledge in children’s encounters with the more-than-human world. Our analysis points to spontaneous anthropomorphism being a relevant arena for helping children balance intuitive care for and knowledge about more-than-human entities. This balance might be achieved through staff members softly guiding the children toward a form of enlightened anthropomorphism, even though not all situations are suitable for such an undertaking. Furthermore, reflecting on one’s own relation to more-than-humans as a basis for supporting children in their development of care toward these entities appears to be a relevant area of reflection among pedagogical staff. Overall, acts of spontaneous anthropomorphism may constitute important pedagogical moments through which ecological literacy is negotiated and developed.

Information and Communication Technology (ICT) integration is a key driver of pedagogical modernization worldwide. However, despite national digital transformation efforts, ICT adoption in teacher education remains limited across sub-Saharan Africa, including Rwanda. This study investigated ICT proficiency among Rwandan pre-service teacher educators, identified integration challenges and proposed strategic interventions. A mixed-methods approach involved 335 teacher educators from Teacher Training Colleges (TTCs) who completed structured questionnaires, complemented by interviews and classroom observations. Quantitative data were analyzed using descriptive statistics, ANOVA and MANOVA, while qualitative data underwent thematic analysis. ANOVA results revealed significant age differences in Foundational ICT Knowledge [F(2,332)=3.83, p=0.023, partial η²=0.023], Knowledge of ICT Integration in Teaching and Learning [F(2,332)=5.30, p=0.005, partial η²=0.031] and Knowledge of ICT Use in Assessment [F(2,332)=3.82, p=0.023, partial η²=0.022]. Despite reporting high levels of ICT proficiency, teacher educators' actual classroom implementation remains significantly constrained by unreliable internet connectivity, inconsistent electricity supply, and limited time for lesson preparation and integration. Targeted training, adequate access to digital resources, and institutional support are critical for improving teacher ICT proficiency. The study contributes to closing gaps in ICT integration literature in developing countries and recommends infrastructure improvement, workload management, government-led training, curriculum digitalization, peer collaboration and continuous professional development.

Importance: Concerns about screen use and early language development are widespread, and prior research has reported mixed findings. Many studies have not distinguished baseline differences from developmental change, leaving uncertainty about whether screen use is associated with actual language development in early childhood. Objective: To examine associations between children’s and parental screen use and children’s language development from ages 5 to 7 years. Design, Setting, and Participants: This population-based prospective cohort study included children recruited through municipalities across Norway in 2023. Children were followed up annually for 3 waves. Data were analyzed from September 2025 to March 2026. Exposures: Parent-reported child daily screen time (weekday and weekend weighted average), child digital device ownership, maternal and paternal daily social media use, and primary parent smartphone screen time at the onset of the study. Main Outcomes and Measures: Receptive vocabulary and receptive grammar were assessed annually using the British Picture Vocabulary Scale and the Test for Reception of Grammar. Latent growth modeling was used to estimate baseline language levels and developmental trajectories from ages 5 to 7 years, adjusting for parental education and household income. Results: A total of 747 children (mean [SD] age, 4.9 [0.3] years; 360 of 718 female [50.1%]) were included in this study. Most screen use indicators were not associated with children’s language growth. However, primary parent smartphone screen time was associated with slower growth in receptive vocabulary; each additional 1 hour per day was associated with 0.42 slower annual growth in receptive vocabulary raw score (95% CI, −0.66 to −0.18). Children who owned a digital device at age 4 to 5 years scored lower at baseline as follows: 5.13 points lower in receptive vocabulary (95% CI, −7.43 to −2.82) and 4.56 points lower in receptive grammar (95% CI, −7.56 to −1.55) compared with children who did not own a device. Conclusions and Relevance: In this cohort study, primary parent smartphone screen time was associated with slower growth in children’s receptive vocabulary, whereas children’s digital device ownership was associated with lower concurrent language performance. These findings highlight the importance of considering screen use within the broader family context when evaluating children’s language development and are potentially informative for parents and clinicians.

This genuinely novel, cutting-edge volume advocates for a teacher education system that re-balances the influences of modernity and tradition, providing a theoretical, critical examination of West-centred notions of teacher education development in order to demonstrate what a culturally re-appropriated teacher education programme of the future might look like. This book explores theoretical and research-focused ways to understand re-appropriation as a new and radical approach to international development generally and teacher training specifically, promoting experiential learning and the integration of indigenous perspectives with a modern system. Chapters showcase a rich variety of research and evidence from field-based studies, looking at contexts such as a mathematics teacher education programme in Nepal; migrant teacher experience in Norwegian schools; play-based pedagogy in early childhood education in Ghana; and conflict and climate education in teacher education in South Sudan. The book explores the concept of ‘recognition’ in teacher education institutions, that is, the linking of taught content to students’ lifeworlds in order to bring the world of the classroom closer to the lived worlds of the teacher and pupil. This volume will appeal to scholars, researchers, and postgraduate students in the fields of teacher education, education and development, and educational policy and politics. Policymakers working at national and international levels, as well as NGOs will also find the volume of use.

This genuinely novel, cutting-edge volume advocates for a teacher education system that re-balances the influences of modernity and tradition, providing a theoretical, critical examination of West-centred notions of teacher education development in order to demonstrate what a culturally re-appropriated teacher education programme of the future might look like. This book explores theoretical and research-focused ways to understand re-appropriation as a new and radical approach to international development generally and teacher training specifically, promoting experiential learning and the integration of indigenous perspectives with a modern system. Chapters showcase a rich variety of research and evidence from field-based studies, looking at contexts such as a mathematics teacher education programme in Nepal; migrant teacher experience in Norwegian schools; play-based pedagogy in early childhood education in Ghana; and conflict and climate education in teacher education in South Sudan. The book explores the concept of ‘recognition’ in teacher education institutions, that is, the linking of taught content to students’ lifeworlds in order to bring the world of the classroom closer to the lived worlds of the teacher and pupil. This volume will appeal to scholars, researchers, and postgraduate students in the fields of teacher education, education and development, and educational policy and politics. Policymakers working at national and international levels, as well as NGOs will also find the volume of use.

«Jeg er enig med Tore Renberg som sammenligner KI med djevelen. Det KI-genererte er djevelens verk, eller som de gamle mesterne sa: all haste is of the devil. For KI er et hastighetsverktøy som brukes til å gjøre prosesser tilsynelatende mer effektive, mer lettvinte, mer perfekte…»

Å høre en begravelsestale eller lese en tekst generert av KI interesserer meg like lite som Odd Nordstogas erotiske fantasier som nylig kom på trykk i boka Attrå…

This pilot study explored whether a more vocationally oriented organization of the educational choice subject (ALF), implemented through teaching in upper secondary school environments and led by vocational teachers, could influence students’ motivation for further education. Drawing on Expectancy-Value Theory, the findings indicated high levels of student interest, enjoyment, and perceived relevance of the learning activities. Hands-on experiences appeared to strengthen students’ confidence in making educational choices and supported reflection on future pathways. Although the findings should be interpreted cautiously due to the small sample size and possible novelty effects, the results suggest that authentic learning environments and contact with vocational teachers can enhance students’ career exploration and decision-making processes. The study provides valuable insight into how ALF can function as a bridge between lower and upper secondary education. Future research should examine the long-term effects of this approach and explore whether broader exposure to vocational fields can contribute to less traditional educational choices, particularly in relation to gender patterns.

Prosjektet er del av utviklingen av fire nye emner i praktisk‑pedagogiske utdanning for yrkesfaglærere ved UiA. Målet er å utvikle et studietilbud som speiler kompleksiteten i yrkesfaglæreres profesjonsoppgaver, og som samtidig møter kravene som samfunnsmessige omstillinger stiller til fremtidens yrkesfaglige utdanning. Utviklingsarbeidet skal styrke koherens i studieløpet, bidra til helhetlig læringsdesign som kombinerer forskningsbasert kunnskap med autentiske, arbeidslivsnære lærings- og vurderingssituasjoner. Sentralt står introduksjonen av studentaktive og KI-integrerte undervisnings- og vurderingsformer, inkludert utvikling av en egen KI-agent og fysiske læringsressurser.

Prosjektet «Norskopplæring på arbeidsplassen» omhandler norskspråklig opplæring på arbeidsplassen for flerspråklige lærlinger i service- og administrasjonsfaget, samt veiledning av deres instruktører. Lærlingene har mottatt målrettet språkopplæring basert på faglige og hverdagslige tekster de selv har utarbeidet. Instruktørene har fått støtte i hvordan de kan integrere språkopplæring i den ordinære fagopplæringen. Målet med prosjektet har vært å styrke lærlingenes språklige og faglige kompetanse slik at de kan gjennomføre og bestå ordinær fagprøve. Prosjektet har vært gjennomført som et pilotprosjekt ved fylkeshuset i Agder fylkeskommune, med tre lærlinger som deltakere. Denne rapporten sammenfatter instruktørenes skriftlige innspill, med mål om å dokumentere erfaringer og identifisere utviklingstiltak i skjæringspunktet mellom språk- og fagopplæring.

Hjemme pratet hun som en foss. Hun tulla, lo og krangla slik som alle barn gjør. Men i barnehagen var hun helt stille.

Listen to this episode from Det virker! - En podkast om spesialpedagogikk on Spotify. Da Marte Fredriksen var tre år gammel sluttet hun å snakke. Hjemme pratet hun som en foss. Hun tulla, lo og krangla slik som alle barn gjør. Men i barnehagen var hun helt stille.I denne episoden snakker vi om selektiv mutisme.Gjester i studio: Heidi Omdal, professor ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Agder, og Anne Marie Lundemo Gärtner, Spesialpedagogisk tjeneste for barnehage i Bærum kommune.Programleder og produsent: Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.Se YouTube-dokumentaren "Help Me To Speak", som Anne Marie snakker om: https://www.youtube.com/watch?v=gn3CIGSsyK0 

Fokuset på Pisa-testane har ikke gjort skulen til ein betre stad. Resultata har heller ikkje blitt betre.

Presentasjonen bygget på forskning fra SpedAims ProCIP om hvordan PPT-rådgivere arbeider for å sikre barns rett til medvirkning. Studien identifiserte tre tilnærminger til medvirkning: direkte deltakelse, indirekte representasjon og rutiner og dokumentasjon. Funnene viste variasjon i praksis og ble diskutert i lys av profesjonelt skjønn og organisatoriske rammer. Innlegget løftet fram hvordan barns medvirkning også aktualiserer spørsmål om ledelse, kvalitetsutvikling og organisering i PPT. Presentasjonen ble holdt på PPT-lederkonferansen 2026 på Thon Hotel Oslo Airport, Gardermoen, for PPT-ledere, PPT-eiere og representanter fra Statsforvalterne.

Presentasjonen tar utgangspunkt i forskning på Dahlskemodellen, en modell for opplæring på to arenaer som er utviklet gjennom samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Forskningen viser hvordan systematisk trepartssamarbeid mellom elev, lærer og arbeidsplass kan bidra til økt motivasjon, relevans, mestring og kompetanseutvikling hos elever. Presentasjonen belyser sentrale forskningsfunn og diskuterer modellens betydning for utvikling av yrkesfaglig opplæring. Videre presenteres hvordan erfaringene fra Dahlskemodellen danner grunnlag for Erasmus+-prosjektet innoVET, der modellen videreutvikles og tilpasses ulike europeiske kontekster gjennom samarbeid mellom partnere i Norge, Romania, Italia og Kroatia

Children’s agency has gained increased attention in Nordic educational research and policy, often framed through the UN Convention on the Rights of the Child. The concept of children's participation is firmly rooted in Nordic educational discourse and Norway is regarded as leading in promoting children rights; however, it is often adopted without sufficient scrutiny. Furthemore, recent ethnographic research (Sirevåg, 2023) reveals challenges in how agency is understood, practiced and enacted in primary Citizenship Education. Frequently tied to adult-centric expectations of speech and reasoning, which marginalises nonverbal expressions and play—core modes of communication for children. This paper argues such framings risk reinforcing epistemic injustice and calls for broader pedagogical recognition of children’s diverse ways of knowing and acting. The question guiding this study is: What does it mean to understand children as political subjects of the now? The goal is to contribute to research (Adami, 2025; Biswas, 2021; Menning, 2025; Rollo, 2020) examining power dynamics that limit children's agency, aiming to develop a conceptualisation that deepens reflection on children as current citizens and support Nordic primary education in recognising agency more fully. I examine colonial underpinnings and epistemic injustices embedded in pedagogical practices within Norwegian primary Citizenship Education & develop the conceptual notion of 'children as political subjects of the now'. Drawing on the decolonial thinker Homi K. Bhabha, the study interrogates how dominant participatory practices linked to voice obscure alternative forms of agency and knowing in early years citizenship education. I use Bhabha’s (1994) perspectives on the ambivalent relation between coloniser and colonised as a prism to address the relationship between the able adult and the 'less able' child in citizenship education. Through synthesis of research and conceptual analysis, the paper argues prioritising participation through voice within contexts assumed democratic risks pedagogical neglect—championing participation yet simultaneously neglecting children’s play as focal in this. This positions children’s modes of participation outside normative expectations of the political citizen and undermines the transformative potential of learning from diverse ways of participation. The paper contributes to debates on political equality, participation, and justice for children by challenging assumptions embedded in Citizenship Education. It seeks to reimagine participation to embrace play, bodily agency, and relationality—opening space for more authentic and equitable pedagogical practices.

7 av 10 skoleledere melder om utfordringer med hatefulle ytringer (UDIR 2025), antisemittisme øker i Norge (Beckheim & Solstad, 2025), og blant mange unge oppfattes hatefulle ytringer som akseptert språkbruk (Kristiansen, Endresen-Maharaj, & Fjalsett, 2025; Myrebøe, 2021). Prosjektet Mobilising democracy & youth – preventing and moving beyond hate and polarisation (DEMO-YOUTH) er tilknyttet UdForsk og satsingen Demokratisk Mobilisering (DEMO) ved institutt for pedagogikk som retter oppmerksomhet mot demokratiets rolle i pedagogikk og utdanning. DEMO-YOUTH undersøker ungdom i utdanning, demokrati, tilhørighet, hatefulle ytringer og andre ekskluderingsmekanismer i skole og nærmiljø som rasisme og antisemittisme. Forskningsspørsmålet er: I hvilken grad kommer hatefulle ytringer til uttrykk i skolers hverdagsliv, og hvordan kan dette forstås, møtes og motvirkes mer systematisk og fruktbart? Innlegget presenterer funn fra prosjektets pilot-studie, basert på ett års etnografisk feltarbeid ved en ungdomsskole i Norge (2024-2025), og 9 intervjuer med skolens ansatte. Hatefulle ytringer forekommer ofte blant elever i skolens hverdagsliv. De uttrykkes som ungdomskultur, ekstreme politiske holdninger og søken etter tilhørighet. Ofte håndteres dette som uro og negativ atferd. Funnene viser at for å komme oss videre fra hatprat og polarisering i skolens hverdagsliv så bør vi som Sirevåg (2024) foreslår, ikke redusere og individualisere uro til elevers problematferd, men utforske hva det er et uttrykk for, og hvilken kontekst det uttrykkes i. Stadig yngre rekrutteres til ekstreme grupperinger, og historien fra Tyskland 1933, viser hvordan nazistene tok makten gjennom å bruke ytringer (da med antisemittiske innhold), radikalisere dem gjennom propaganda, hatprat, lover - og til slutt folkemord.

Hjemme pratet hun som en foss. Hun tulla, lo og krangla slik som alle barn gjør. Men i barnehagen var hun helt stille.

EU Kids Act og regjeringens forslag om 16-årsgrense skal skjerme barn fra sosiale medier og gjøre det lettere for familier å vente sammen.

Det er ikke tilstrekkelig å si at ansatte «må tørre å si fra». De må også få støtte, trening og tydelige rammer for hvordan det kan gjøres, påpeker professor Ingrid Lund.

Fellesskapende praksis i barnehage og skole: Didaktiske perspektiver på tilhørighet, medvirkning og inkludering

En 12-åring og kameraten kjører ut sundet i en 12 fots Summer-Fun. Idet båten glir utover, roper han: «Ha det, pappa – love you!»

Examining parent–teacher collaboration in Early Childhood Education and Care institutions, this study explores the research question: How do teachers collaborate with parents during children’s transitions between groups in ECEC institutions? Previous studies show that the transition between groups often comes unexpectedly and is experienced as challenging for the children’s parents (O’Farrelly & Hennessy, 2013, 2014). The study draws on the concept of institutional logics (Gulløv, 2004, 2017), which highlights how institutional practices, values and routines shape participation. This framework helps illuminate how boundaries between home and institution are constructed and maintained. Anchored in a social constructivist paradigm, the study explores these boundaries through interviews with twelve ECEC teachers who described their experiences, perspectives, and institutional routines surrounding transitions between groups. Ethical principles, including informed consent, anonymisation, and attention to potential power asymmetries in the research process, guided the study (Bertram et al., 2024). Preliminary findings suggest that parents often experience transitions as major events in which children lose familiar caregivers and peers. Although staff appear considerate of parents’ emotions, collaboration remains limited. Parents are frequently informed shortly before or after transitions occur, rather than being engaged as active contributors to the process. Though ECEC institutions in Norway are required to collaborate with parents (Norwegian Directorate for Education and Training, 2017), this study indicates that internal institutional practices, such as group transitions, may be overlooked as areas for meaningful collaboration. The findings point to a need for practices that more fully include parents in decisions affecting their child’s everyday institutional life.

This study examines how sleep and rest are constituted as a progressional organized institutional practice in Norwegian kindergartens, asking: How is the sleeping/resting child constructed in the Norwegian kindergarten context? Building on institutional logics (Gulløv, 2017) and previous research, sleep is discursively framed and governed through adult practices (Leirpoll, 2023; Gehret, 2021; Kuukka et al., 2024; Nothard et al., 2015). Ulla (2017) demonstrates that the sleeping child becomes a deviation from the ideal active, learning and productive child. We analyze the authors' self-experienced narratives from careers as ECEC teachers (Skilling & Stylianides, 2020). Three composite narratives reveal a patterned progression of sleep/rest. Ethical principles were followed, such as anonymization and critical reflections on the analytical prosess (Bertram et al., 2024). Because the authors themselves contributed with the narratives, consent was an implicit given. Our findings illustrate an institutional continuum of sleep/rest: from pram-sleeping to mattress-sleeping, from the individual sleeper to the mass rester, and from the sleeping child to the non-sleeping child. These transitions reflect institutional valuations of activity and productivity, and how adult governance and disciplinary practices shape children’s institutional routines of sleep/rest. The study highlights a potential disconnect between political intentions emphasizing children’s need to sleep/rest (Ministry of Education, 2017), and local enactments that may reinterpret or undermine those intentions, creating practices that conflict with children’s participation rights. Accordingly, political implications are that policymakers and practitioners should anticipate how policy language will be interpreted and operationalized locally to better align institutional practices with children’s rights and wellbeing.

I rammeplanen for grunnskolelærerutdanningene (1.-10. trinn) innførte Kunnskapsdepartement femårige, forskningsbaserte masterprogrammer. Masteroppgavekravet økte behovet for profesjonell veiledningskompetanse. Med utgangspunkt i intervjuer med ti veiledere har Eklund & Løvland (2025) beskrevet sentrale ansvarsområder som former veilederrollen: prosjektets faglighet, oppgavens akademiske form, bruk av vitenskapelig metode, prosjektets sluttkvalitet, prosjektledelse og tilpasning til studentens personlige omstendigheter. I denne nye påbegynte studien har vi utviklet et digitalt spørreskjema basert på disse ansvarsområdene for å besvare forskningsspørsmålet «Hva er studentenes syn på den overordnede rollen og ansvarsområdene til studenten og veilederen i masterveiledningen?» Vi vil invitere lærerstudenter fra alle relevante norske universiteter og høyskoler (11) som skriver masteroppgave dette semesteret til å delta. Hvert ansvarsområde operasjonaliseres med 3–5 ledd fra både student- og veilederperspektiv (for eksempel ansvar for prosjektets faglighet: «Veilederen bør introdusere meg for relevant litteratur og aktuell forskning.» og «Jeg er ansvarlig for å finne relevant litteratur og aktuell forskning.»). Vi tester tre hypoteser ved hjelp av konfirmatorisk faktoranalyse og bivariat korrelasjonsanalyse: (H1) Rollene består av seks distinkte ansvarsområder. (H2) Det er negativ sammenheng mellom studentens og veilederens ansvarsområder. (H3) Det er negativ sammenheng mellom rollene. Studien skal bidra til en mer differensiert utvikling av veilederkompetanse i lærerutdanningene.

Abstract Over the past decades, there has been a growing emphasis on developing top-quality teacher education programmes that prepare teachers to adapt to future demands and changing circumstances (Darling-Hammond & Hyler, 2020). The same trend can be found in Norway and in 2017, the primary and lower secondary school teacher education was reformed and changed to five-year master’s programmes. A research-based approach was implemented with the goal of developing a teacher education with high academic standard, strongly integrating theoretical studies with practical teaching experience (cf. Jakhelln et al., 2019). Despite these efforts, challenges persist, and there is an ongoing discussion about the role and significance of research in the reformed teacher education. Previous studies indicate that Norwegian student teachers perceive the relationship between theoretical studies and practical training in teacher education as weak, finding the relevance of their research-based knowledge for the teacher profession to be insufficient (cf. Spernes & Afdal, 2021). To foster a successful relationship between theory, research, and practice, research-based knowledge needs to be disseminated, made accessible, and utilized by practicing teachers and the school community. This aligns with UNESCO’s Recommendation on Open Science (UNESCO, 2021) and the European Commission’s dissemination and exploitation strategy (European Commission, 2023). However, there has been little empirical research on how a research-based approach is realised in teachers’ work, specifically how teachers use research in their everyday practice. Some studies indicate that research-based knowledge does not seem to be practically valuable for teachers (Koski et al., 2023; Wahlgren & Aarkrog, 2021). Teachers primarily acquire new educational knowledge through media sources, and their lack of engagement with research is mainly due to time constraints, difficulty accessing relevant studies, and low confidence in engaging with academic research. By using technology and digital tools, research-based knowledge can be disseminated, made accessible, and utilized by practicing teachers and the school community (Fernández-Batenero et al., 2020; Putortì et al., 2020). In Norway, a substantial number of studies have been conducted on digital competence and how teacher education supports student teachers in acquiring digital skills (Norhagen et al., 2024). Furthermore, research shows that particularly video can serve as a bridge between theory, research, and practice (Körkkö et al., 2019). To successfully communicate science, a video should have certain key elements, such as non-technical vocabulary, a simplified speech structure, a narrative format as well as carefully crafted introductions and conclusions aimed at fostering community engagement (Morcillo et al., 2016; Welbourne & Grant, 2016). Compared to text, well-designed videos seem to be more effective in bridging the gap between the scientific community and the wider public, thereby facilitating the dissemination of scientific knowledge (Putortì et al., 2020). In this study, the aim is to explore a project that focuses on how student teachers can use videos to share the research-based knowledge from their master’s theses with practicing teachers and the school community. The research question posed is: What are the characteristics of a video project aimed at enhancing dissemination of research-based knowledge from master’s thesis to practicing teachers and the school community? The project follows design-based research (DBR), which places critical importance on advancing both practical application and theoretical understanding (McKenney & Reeves, 2019). DBR centers around reflection-driven innovation through cyclical testing. In this project, one cycle of DBR is implemented. DBR can be outlined through three core elements of a flexible process. The project begins with an analysis of the problem to understand and define it by drawing inputs from both theory and practice. Based on the research context and goal, the researchers explore and decide which methodologies to employ. In line with DBR, this project is initiated with exploration, focusing on the development of video as a tool for disseminating knowledge. Based on the initial analysis, the researchers design and construct the intervention. The process involves mapping and building creative solutions informed by theory, empirical findings, and craft wisdom. In this project, three student teachers disseminate their research-based knowledge from their master’s thesis by using video. A close collaboration is established with The Teaching Laboratory at the university, supporting students in the video creation process. The intervention is evaluated through various methods. In this project, the data are collected through meeting notes, observations, reflection notes, and interviews. All data are analysed inductively using conventional qualitative content analysis, and partly following the thematic analysis presented by Braun and Clarke (2020). Finally, reflection allows the researchers to connect actions and findings, enhancing the project’s success. The collaboration among teachers, researchers, and students in the project, coupled with data triangulation and detailed descriptions, underscores the solid foundations on which findings and discussion are based. The student teachers participated in the project because they wanted to make their research more accessible to a broader audience. They particularly emphasized the importance of disseminating and sharing their research-based knowledge with practicing teachers and schools, thereby enhancing the relevance of their studies to the teacher profession. During the video creation process, the students gained a deeper understanding of their master’s thesis, which helped them grasp the essence of their work. This experience resulted in a shift from a scientific to a popular scientific approach, enhancing both their academic and professional competencies. Consequently, the project can facilitate student reflection and improve their professional competence. The popular scientific video, with its engaging approach, can further increase interest in teacher education and make it more accessible to potential student teachers. Various support systems were organized to assist the student teachers in successfully creating videos. While these efforts were largely successful and appreciated by the students, challenges also arose. A tight timetable complicated the process, and the organized teaching sessions were considered overly instructive and even stressful. The students valued personal guidance from a student assistant and wished for more accessible and individualized support throughout the process. Therefore, to enhance the creation of successful videos, students need large autonomy and freedom, along with robust support structures and personalized guidance. The Teaching Laboratory provided recording equipment and a stimulating learning environment, recognizing its crucial contribution to the project’s success. Thus, the opportunity to learn about video and video production through the project was valued by the students and deemed highly relevant to their future work. However, if we want student teachers to disseminate research to practicing teachers and schools, this approach and accompanying activities must be established as mandatory components of the teacher education programme and incorporated from the start of their education. References Braun, V., & Clarke, V. (2020). One size fits all? What counts as quality practice in (reflexive) thematic analysis? Qualitative Research in Psychology 18(3), 328–52. https://doi.org/10.1080/14780887.2020.1769238 Darling-Hammond, L., & Hyler, M. E. (2020). Preparing educators for the time of COVID ... and beyond. European Journal of Teacher Education, 43(4), 457–465. https://doi.org/10.1080/02619768.2020.1816961 European Commission (2023). Communication, dissemination & exploitation what is the difference and why they all matter. Publications Office of the European Union. Fernández-Batenero, J.M., Montenegro-Rueda, M., Fernández-Cerero, J., & García-Martínez, I. (2020). Digital competences for teacher professional development. Systematic review. European Journal of Teacher Education, 45(4), 513–531. https://doi.org/10.1080/02619768.2020.1827389 Jakhelln, R., Eklund, G., Aspfors, J., Bjørndal, K., & Stølen, G. (2019). Newly Qualified Teachers’ understandings of research-based teacher education practices in Finland and Norway. Scandinavian Journal of Educational Research. https://doi.org/10.1080/00313831.2019.1659402 Körkkö, M. K., Morales Rios, S., & Kyrö-Ämmälä, O. (2019). Using video app, as a tool for reflective practice. Educational Research, 61(1), 22–37. https://doi.org/10.1080/00131881.2018.1562954 McKenney, S., & Reeves, T. C. (2019). Conducting educational design research (2nd ed.). Routledge. Morcillo, J. M., Czurda, K., & Robertson-von Trotha, C. Y. (2016). Typologies of the popular science web video. Journal of Science Communication, 15(04), 1–32. https://doi.org/10.22323/2.15040202 Norhagen S. L., Krumsvik R. J., & Røkenes F. M. (2024). Developing professional digital competence in Norwegian teacher education: a scoping review. Frontiers in Education, 9, 1363529. https://doi.org/10.3389/feduc.2024.1363529 Putortì, E., Sciara, S., Larocca, N., Crippa, M., & Pantaleo, G. (2020). Communicating science effectively: When an optimised video communication enhances comprehension, pleasantness, and people’s interest in knowing more about scientific findings. Applies psychology: An international review, 69(3), 1072–1091. https://doi.org/10.1111/apps.12193 Spernes, K., & Afdal, H. W., (2021). Scientific methods assignments as a basis for developing a profession-oriented inquiry-based learning approach in teacher education. European Journal of Teacher Education, 46(2), 241–255. https://doi.org/10.1080/02619768.2021.1928628 UNESCO (2021). UNESCO’s Recommendation on Open Science. Wahlgren, B., & Aarkrog, V. (2021). Bridging the gap between research and practice: How teachers use research-based knowledge. Educational Action Research, 29(1), 118–132. https://doi.org/10.1080/09650792.2020.1724169 Welbourne, D. J., & Grant, W. J. (2016). Science communication on YouTube: Factors that affect channel and video popularity. Public Understanding of Science, 25(6), 706–718. https://doi.org/10.1177/0963662515572068

Vi belyser sammenhengen mellom (manglende) praktisk skole, yrkesfag og yrkesfaglig fordypning (YFF) og hvilke yrkesvalg elevene tar. Enkelte yrkesfaglærere mener at 80 prosent av deres elever aldri har tatt i en hammer når de starter på byggfag. Er det noe i denne myten? Flere og flere velger yrkesfag som en «enkel» vei til høyere utdanning, som for eksempel helse og oppvekst til sykepleien. Har vi rigget en skole som gjør det akademiske til det viktigste og dermed nedsnakker yrkesfagene? Søknaden til yrkesfag stiger. Henger dette sammen med tallene til lærlingene som tar fagbrev, eller mister vi mange på veien? Og når YFF blir salderingspost, hva skjer da med kvaliteten på det faget? Klarer vi å utdanne ansettbare elever som kan kommunisere og bli gode arbeidstakere?

Veiledningsrelasjonen betyr mye for hvordan doktorgradsløpet oppleves. God veiledning kan gi støtte, trygghet og rom for å utvikle seg som forsker. Men hva skjer når samarbeidet blir vanskelig, og hvorfor kan det være så krevende å si fra når noe ikke fungerer? Med utgangspunkt i forskning på ph.d.-veiledning og stipendiaters erfaringer med krevende veiledningsrelasjoner og veilederbytte, vil Johan Kristian Andreasen snakke om hvordan veiledning, makt, trygghet og psykisk helse henger sammen. Innlegget legger også opp til refleksjon rundt hva stipendiater og veiledere selv kan gjøre for å skape gode og trygge veiledningsrelasjoner. Diskusjon og refleksjon knyttet til temaet mental helse i doktorgradsarbeidet.

Denne etnografiske studien undersøker barns overganger innad i barnehagen: fra en småbarnsavdeling (1–2 år) til en storbarnsavdeling (3–5 år). Med utgangspunkt i intervjuer med 12 barnehagelærere og et to måneders feltarbeid i to barnehager i Sør-Norge, har studien som mål å få innsikt i vekselvirkningen mellom institusjonelle strukturer og barns aktive deltakelse. Dermed retter studien oppmerksomheten mot barns institusjonelle og relasjonelle deltakelse i overgangen mellom grupper i barnehagen. Tidligere forskning på overganger innad i barnehagen peker på at dette kan være stressende perioder for barna der de må lære seg å inngå i nye relasjoner (Cryer et al., 2005; O’Farrelly & Hennessy, 2013, 2014; Recchia, 2012). Den tidligere forskningen viser at overganger i barnehagen innebærer komplekse prosesser der overgangsbarna etablerer nye relasjoner, inngår i nye institusjonelle strukturer og utvikler sine kompetanser som barnehagebarn (Fincham & Fellner, 2016; Garpelin & Kallberg, 2008; Harju et al., 2024; Merry, 2007; Recchia, 2012; Recchia & Dvorakova, 2012). Denne studien bidrar med innsikt i vekselvirkningen mellom institusjonelle strukturer og barns aktive deltakelse i barnehagen. Den teoretiske redegjørelsen trekker frem tre ulike perspektiver på overganger som belyser institusjonelle og relasjonelle prosesser i overganger. Overganger i utdanningssammenhenger viser til hvordan overgangen forstås som kontekstualisert innenfor en institusjonell sammenheng og er en del av barns tidlige utdanningsløp (Dunlop et al., 2024; Fabian & Dunlop, 2007). Det teoretisk perspektiv å gjøre overganger, fremhever en forståelse av aktørers aktive relasjonelle erfaring og opplevelse (Settersten et al., 2022; Stauber et al., 2022; Walther et al., 2022). Perspektivet overgangen som orienteringer (Juhl, 2023) viser til barns intensjonelle og kroppslige prosesser i overgangen som utgangspunkt for deltakelse i ulike institusjonelle sammenhenger. Studien har tre delstudier. Den første delstudien (Binfield-Skøie, 2025b) tar utgangspunkt i intervjuene med barnehagelærerne og deres erfaringer med overganger innad i barnehagen. De sentrale funnene i delstudien peker på at det oppstår spenninger i overgangen som har konsekvenser for barns subjekt posisjoner. Disse spenningene består av ulikheter i institusjonslogikker mellom ulike aldersgrupper. I overgangen eksisterer ulike logikker samtidig. I delstudie 2 (Binfield-Skøie & Menning, 2025) utforskes hvordan barns handlinger i overgangen kan forstås som agentiske handlinger der overgangsbarna har muligheter til å påvirke sin barnehagehverdag. Studien trekker på observasjoner fra barnehagene. Gjennom former for tilpasning, motstand og overskridelser, viser studien at barns navigering av forventninger til dem og balansering på grensen til hva som blir akseptert av andre, har potensial for å kunne endre institusjonslogikker. Den tredje delstudien (Binfield-Skøie, 2025a) utforsker barns sosiale og institusjonelle deltakelse i overgangen gjennom observasjoner i barnehagene. Delstudien peker på at overgangsbarna forhandler tilhørighet til det delte fellesskapet gjennom å etablere seg som sosial deltaker og forhandlinger av subjekt posisjonen som et stort barn. En meta-analyse av de tre delstudiene bidrar til å utvide og utvikle nye forståelser av overganger. Meta-analysen foreslår tre dimensjoner av overganger der barnas handlinger inngår i sosiale og institusjonelle nettverk som påvirker deres handlingsrom. Analysen viser at overgangsbarn navigerer mellom institusjonelle strukturer som er preget av bestemte forståelser av barnehagebarnet. Videre viser analysen at overgangsbarn er aktive i å manifestere seg som institusjonelle deltakere. Dette skjer ved at barna både plasserer seg i subjekt posisjonen som et stort barn, men også ved at de aktivt tar del i etablerte institusjonelle aktiviteter og rammer for deltakelse. Studien peker også på at overgangsbarnas forhandlinger om tilhørighet og en subjekt posisjon som et stort barn i stor grad skjer i sosiale jevnalderfellesskap. Med utgangspunkt i de teoretiske perspektivene på overganger introduserer denne studien perspektivet barns opptredener i overganger (performing transitions). Barns opptredener i overganger fremhever sammenhengen mellom den institusjonelle rammen, det sosiale fellesskapet overgangen skjer i, og barns aktive former for sosial og institusjonell deltakelse. Perspektivet opptredener i overgangen innebærer å fremstå som aktører som samtidig tilpasser seg endrede institusjonelle og sosiale forutsetninger for deltakelse. En sentral implikasjon av denne studien er at barns rolle i overgangen må vektlegges der deres bidrag og muligheter for å endre og påvirke egen hverdag og overgangen tas hensyn til i slike praksiser. Videre må barnehagens overgangspraksiser bestå av sosiale møteplasser i barnehagehverdagen der barn av ulike aldre kan leke og oppholde seg sammen.

Prosjektet utforsker MyMachine som pedagogisk modell for å styrke rekruttering til yrkesfag og fremme praktiske og estetiske læringsprosesser. I piloten samarbeidet en ungdomsskoleklasse og en barneskoleklasse om å utvikle og bygge en drømmemaskin, inspirert av den internasjonale MyMachine-modellen. Ungdomsskoleelevene arbeidet både på egen skole og i verksted ved videregående skole, med veiledning fra lærere i videregående opplæring. Gjennom følgeforskning, basert på spørreskjemaer til ungdomsskoleelevene ved to tidspunkt, er erfaringer og effekter dokumentert for å gi kunnskap om prosjektets videre utviklingsmuligheter. Prosjektet undersøker særlig potensialet for økt motivasjon, mestring, sosial inkludering og interesse for yrkesfag blant elever.

Denne rapporten omhandler et prosjekt knyttet til arbeidslivsfaget på ungdomstrinnet (Kunnskapsdepartementet, 2019). Prosjektet må ses i lys av sentrale utdanningspolitiske mål om å styrke sammenhengen mellom skole og arbeidsliv, slik det blant annet kommer til uttrykk i Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn. Meldingen fremhever behovet for å gjøre opplæringen mer praktisk, variert og relevant for elevenes fremtidige utdannings- og yrkesvalg, blant annet gjennom økt vekt på praktiske læringsformer og tettere kobling mellom skole og arbeidsliv. Et sentralt mål er å styrke elevenes motivasjon og læring ved å gi dem erfaringer med hvordan kunnskap og ferdigheter anvendes i ulike yrker. Videre peker meldingen på betydningen av at elever får bedre innsikt i ulike utdanningsveier før de skal velge videregående opplæring, samt behovet for å styrke rekrutteringen til yrkesfaglige utdanningsprogram. Samtidig følger utdanningsvalg i stor grad fortsatt tradisjonelle kjønnsdelte mønstre (SSB, 2026). For eksempel er yrkesfag som bygg- og anleggsteknikk og elektrofag sterkt mannsdominerte, mens helse- og oppvekstfag og frisørfagene domineres av kvinner. Slike skjevheter har betydning både for likestilling og for arbeidslivets tilgang på kompetanse (Kulturdepartementet, 2021). Målet med prosjektet har vært å gi ungdomsskoleelever mulighet til å gjennomføre deler av arbeidslivsfaget ved en videregående skole med ulike yrkesfaglige utdanningsprogram. Gjennom dette skal elevene skal få praktisk erfaring med ulike yrkesfag, og et bedre grunnlag for å gjøre informerte valg ved søknad til videregående opplæring. Et sentralt mål har vært å gi erfaring med yrkesfag som tradisjonelt sett ikke velges av henholdsvis gutter og jenter. Formålet med rapporten er å analysere erfaringene og presentere konklusjoner og anbefalinger for videre oppfølging og utvikling etter prosjektperioden. Datagrunnlaget bygger på svar fra flere spørreundersøkelser, og resultatene presenteres gjennom frekvensopptelling og prosentfordeling.

The overall purpose of the study is to make experiences visible through the perspective of a relationship-oriented place pedagogy and thereby highlight how experiences of place can be translated into possible new knowledge concepts that can expand and critically illuminate our understanding of the school's equality mission. This is done by reflecting teachers' thoughts and experiences in relation to the surrounding place and highlighting the challenges facing the teachers’ practice through a relationship-oriented place-based education perspective in a sparsely populated area. In this study, the relationship between people and our world is in focus. It is about the presence of place. According to lifeworld theory, understanding our connection to the environment or the space around us is not a one-way relationship, but rather a dual. The theory posits that it is within the gap that everything unfolds, the world and its meaning and significance are co-constituted in that gap (Bredmar & Dahlberg, 2019). We can understand our existence and our relationship with the world by seeing it as co-constituted. "By understanding the idea of space, we can understand what the 'lifeworld' is and how this 'world' works. Lifeworld thus denotes the ontological, epistemological and methodological space that is created in and by people's relationship with what we call our world." (Bredmar & Dahlberg, 2019) Since it is the teachers’ experiences of their life world that are examined in this study, it is with a qualitative research approach that I collect empirical data for this study. This study focuses on the relationship between the teachers' work in the school and the society where the school is located. It is about the meeting between the place where the school is and where the teachers carry out their work, together with the conditions that surround the place. Through the use of a relationship-oriented place-based education that partly consists of a phenomenological experience-based perspective that considers the lifeworld of teachers and also the place, and partly a socially-oriented professional-theoretical institutional perspective that emphasizes the mission of the teaching profession and the school, I claim that I enable a broader perspective on place and possible new knowledge concepts and at the same time consider socially oriented aspects. The place in this study is a place marked by the consequences of urbanization, which contribute to and create a field of tension in the teacher's pedagogical work in the school. The meaning I assign to the concept of equity for this study means that in the field of tension, challenges are revealed for the teachers in an urbanization context. Even the fact that the bildung debate has been replaced by a discussion about measurable results (Lundgren, 2017b) contributes to these challenges. From a relationship-oriented place-based education perspective the teachers find themselves in a dilemma when it comes to the school's mission of equality, due to a perceived urban norm that drives depopulation from places where experiences grow. This further raises questions about sustainability from a societal perspective, for example how depopulation affects our common society. We humans are closely intertwined with places, and they shape who we are and become. In this study, I have shown that through a relationship-oriented place-based education perspective, it is possible to open up a discussion about experiences tied to places and how they provide valuable critical contributions to understanding the emergence of various forms of possible future knowledge concepts. And through that, a possibility to develop the School Act's basic goal of equal education throughout the country and thereby contribute to underline and nuance some aspects of the purpose of education in the school system in Sweden. In other words, I have created an opportunity to make use of the diversity of experiences that different places provide us with by opening up to a different way of thinking regarding the education assignment in the Swedish school system.

Med utgangspunkt i barnehagens tverrfaglige og komplekse hverdag, representerer tverrfaglig samarbeid en sentral tilnærming til undervisning i barnehagelærerutdanningen. Denne masteroppgaven har som hensikt å belyse hvordan pedagogikkfaglærere opplever det tverrfaglige samarbeidet, og presentere noen konkrete forslag til hvordan utvikle en mer tverrfaglig og profesjonsnær utdanning. Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning, og et utvalg tidligere forskning, danner fundamentet for innfallsvinkelen i studien. I det teoretiske rammeverket gjøres det rede for tverrfaglighet, tverrfaglig samarbeid, profesjonsnær utdanning, utdanningsledelse og ulike tilnærminger til barnehagepedagogikk. Det empiriske materialet ble utviklet gjennom semistrukturerte intervjuer med seks pedagogikkfaglærere fra fire ulike universitetscampuser. Det videre arbeidet med empirien var preget av mine fortolkninger av deltakernes allerede fortolkede opplevelser med tverrfaglig samarbeid. Studiens funn indikerer at pedagogikkfaglærere i stor grad identifiserer seg som barnehagelærerutdannere i møte med det tverrfaglige praksisfellesskapet. Det tverrfaglige samarbeidet er preget av utydelige roller og forventninger, faglige spenninger, strukturelle utfordringer og ulike tilnærminger til barn, som på ulikt vis får betydning for utviklingen av et mer eller mindre velfungerende samarbeid. Sentrale forbedringsområder handler om å skape en tettere forbindelse mellom utdanningen og praksisfeltet, mer felles undervisning på tvers av fag, og forhold knyttet til betydningen av god utdanningsledelse. På bakgrunn av dette utforskes det hvordan studentenes egne praksiserfaringer, barnehagerettede temaer, et mer likeverdig undervisningssamarbeid og organisatoriske endringer kan bidra til å utvikle en mer tverrfaglig og profesjonsnær barnehagelærerutdanning. Dette kommer til uttrykk som henholdsvis transfaglige synteser, tverrfaglig team-undervisning og tiltak på ledelsesnivå. Nøkkelord: barnehagelærerutdanning, pedagogikk, tverrfaglig samarbeid, tverrfaglighet, transfaglighet, tverrfaglig team-undervisning, profesjonsnær utdanning

Denne masteroppgaven undersøker elevers opplevelse av motivasjon og mestringstro i matematikkfaget på ungdomsskolen. Formålet med studien er å få innsikt i hvordan elevene beskriver sine erfaringer med matematikk, og hvilke faktorer som påvirker deres motivasjon, deltakelse og tro på egne ferdigheter i faget. Studien retter særlig oppmerksomhet mot fellestrekk og skiller mellom elevene på to ulike faglige nivåer. Studien bygger på en kvalitativ metode med semistrukturerte intervjuer av åtte elever på 9. og 10.trinn. Utvalget består av fire høytpresterende og fire lavtpresterende elever i matematikk. Datamaterialet er analysert med utgangspunkt i et teoretisk rammeverk og en tematisk analyse med et komparativt aspekt. Funnene viser at elevers opplevelse av matematikk i stor grad påvirkes av hvordan undervisningen er tilpasset deres nivå og behov. Tidligere opplevelser av mestring, betydningen av medelever og muligheten til aktiv deltakelse fremstår som viktige faktorer for utviklingen av motivasjon og mestringstro. Elevene beskriver at undervisning som oppleves relevant, forståelig og tilpasset deres nivå bidrar til økt engasjement og deltakelse i faget. Samtidig viser studien at elever på ulike faglige nivåer beskriver matematikkfaget forskjellig, særlig knyttet til utfordringer, vurderingssituasjoner og forventninger til egne prestasjoner. Studien peker på betydningen av et støttende læringsmiljø hvor elevene får mulighet til å oppleve mestring og faglig utvikling. Oppgaven bidrar med innsikt i hvordan undervisning og læringsmiljø kan påvirke elevers opplevelse av matematikkfaget, og hvordan skolen kan legge bedre til rette for motivasjon og mestring hos ulike elevgrupper.

Denne masteroppgaven undersøker hvordan veiledere opplever at tiltaket «Studier med støtte» bidrar til å redusere barrierer for studenter med psykiske lidelser i høyere utdanning. Bakgrunnen for studien er et økende fokus på inkludering i utdanningssystemet, samtidig som forskning viser at mange studenter opplever utilstrekkelig støtte, tilrettelegging og ulike barrierer i studiehverdagen. Formålet er å belyse hvordan veilederne arbeider med barrierereduksjon i praksis. Studien har en kvalitativ tilnærming, basert på fenomenologiske og hermeneutiske prinsipper. Datainnsamlingen er gjennomført som en casestudie med fire semistrukturerte dybdeintervjuer med veilederne i «Studier med støtte». Funnene viser at barrierereduksjon ikke skjer gjennom enkeltstående tiltak, men gjennom en helhetlig tilnærming der flere prosesser virker sammen over tid. Det identifiseres fem sentrale prosesser; relasjonsbygging, strukturering og navigering, styrking av mestringsforventning, arbeid med inkludering og tilhørighet, samt balansering av støtte og autonomi. Relasjonen mellom veileder og student fremstår som det viktigste virkemiddelet gjennom oppbygging av tillit, trygghet og tilgjengelighet. Strukturering og navigering bidrar til å gjøre studiehverdagen mer håndterbar og oversiktlig, mens arbeid med mestringsforventning styrker studentenes troe på egne evner. Videre fremstår sosiale barrierer knyttet til stigma og opplevelsen av å føle seg annerledes som betydelige for studentens faglige deltakelse og sosiale tilhørighet. Veilederne arbeider aktivt for at studenten skal ta eierskap over egen prosess gjennom en balansert tilnærming mellom støtte og autonomi. Funnene viser at veilederrollen ikke primært innebærer behandling i tradisjonell forstand, men et relasjonelt og målrettet arbeid for å gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig og gjennomførbar innenfor de eksisterende akademiske rammene.

Denne masteroppgaven handler om inkludering og danning gjennom estetiske læreprosesser i kunst- og håndverksfaget. Både internasjonalt og nasjonalt ses det på som viktig med praktiske-estetiske fag i barns utdanning, og at det tilrettelegges for estetiske læreprosesser, inkludering og danning. Lærere og deres praksis har en viktig rolle for at elever skal få denne tilretteleggingen. Samtidig viser det en tendens at fag som kunst og håndverk blir nedprioritert, og at rammebetingelser fra Læreplanverket 2020 til en viss grad begrenser lærernes inkluderings- og danningspraksis. Studien har en hermeneutisk fenomenologisk tilnærmingsmetode som gjennom intervjuer med fire kunst- og håndverkslærere fra grunnskolen undersøker oppgavens problemstilling: Hvordan forstår lærere fenomenet inkludering og danning gjennom estetiske læreprosesser, og hvordan opplever og praktiserer lærere dette i kunst- og håndverksfaget? Undersøkelsen har et konstruksjonistisk syn der datamaterialet presenteres utfra min forståelse av lærernes opplevelser, erfaringer og refleksjoner som kommer frem i intervjuene. Resultatene i studien viser at lærerne ser en sammenheng mellom estetiske læreprosesser, inkluderings- og danningsprosesser, og at de forstår kunst- og håndverksfaget som en arena der det er gode muligheter for å legge til rette for prosessene. Videre opplever lærerne i praksis at verkstedet åpner opp for at elevene kan prate, hjelpe og støtte hverandre slik at de utvikler seg i fellesskap og inkluderer hverandre. Når det er snakk om lærernes praksis av inkludering og danning gjennom estetiske læreprosesser, kom det frem at det å lage åpne oppgaver der elevene kan ha medbestemmelse og gjennomføre på sitt ferdighetsnivå og sine interesser, er avgjørende for at elevene skal mestre slik at inkludering og danning skal finne sted. Lærerne viser stort engasjement ovenfor tematikken, og er opptatt av å fortelle om de styrkene som ligger i kunst- og håndverksfaget. This master ́s thesis examines inclusion and Bildung (danning) through aesthetic learning processes in the subject of arts and crafts. Both internationally and nationally, practical-aesthetic subjects are regarded as important in children ́s education, and it is considered necessary to facilitate aesthetic learning processes, inclusion and Bildung. Teachers and their professional practice play a central role in providing this facilitation. At the same time, there is a tendency for subjects such as arts and crafts to be deprioritized, and the conditions from the 2020 curriculum (Læreplanverket 2020) to some extent constrains teachers’ practices related to inclusion and Bildung. The study employs a hermeneutic phenomenological approach and, through interviews with four primary-school arts and crafts teachers, investigates the research question: How do teachers understand the phenomenon of inclusion and Bildung through aesthetic learning processes, and how do teachers experience and practice this in the subject of arts and crafts? The investigation adopts a constructionist stance: the empirical material is presented through my interpretation of the teachers’ experiences, reflections and accounts that is emerging in the interviews. The results indicate that teachers perceive connections between aesthetic learning processes, inclusion, and Bildung, and that they regard arts and crafts as a setting with strong potential for facilitating these processes. Teachers report that the workshop environment affords opportunities for students to talk, help and support one another, enabling collective development and mutual inclusion. Regarding teachers ́ practice, the findings emphasize that designing open tasks that allow students co-determination and possibility to work at their own skill level and according to their interests is crucial for students to experience mastery – and thereby for inclusion and Bildung to occur. The teachers display considerable commitment to the topic and are keen to highlight the strengths inherent in arts and crafts as a school subject.

Denne studien undersøker hvordan lærere erfarer innføringstilbudet for nyankomne elever i norske skoler, og hvilke muligheter og utfordringer de knytter til gjennomføringen av tilbudet og overgangen til ordinær opplæring. Bakgrunnen er økt innvandring og et lovverk som gir nyankomne elever rett til særskilt språkopplæring og eventuelt innføringstilbud, samtidig som skolen skal gi tilpasset opplæring og et trygt og godt skolemiljø for alle. Nyankomne elever forstås som en sammensatt og delvis sårbar gruppe, der behovene kan befinne seg i grenselandet mellom ordinær pedagogikk og spesialpedagogikk. Formålet er å få innblikk i hvordan innføringstilbudet fungerer i praksis og hvordan lærerne opplever overgangen til ordinær klasse. Problemstillingen belyses gjennom tre forskningsspørsmål om organisering av tilbudet, lærernes arbeid med elevenes faglige, språklige og sosiale utvikling og muligheter og utfordringer i overgangsfasen. Det teoretiske rammeverket kombinerer perspektiver på inkludering, relasjoner og sårbarhet, språk og tospråklighet, samt relevante bestemmelser i opplæringsloven om særskilt språkopplæring, innføringstilbud, tilpasset opplæring, individuelt tilrettelagt opplæring og elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø. Studien har et konstruktivistisk vitenskapssyn med hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming, og bygger på tre semistrukturerte intervjuer med lærere i innføringstilbud ved tre ulike skoler, etterfulgt av en tematisk analyse. Funnene viser at lærerne møter en heterogen elevgruppe og at innføringstilbudet ofte fungerer som en trygg ramme for tett oppfølging og fleksibel tilpasning, men også som et sårbart tilbud der mye ansvar hviler på enkeltlæreres handlingsrom. Norsk er hovedfag, mens enkelte andre fag brukes som arenaer for hospitering i ordinær klasse. Overgangen til ordinær opplæring fremstår som en særlig sårbar fase der språk, faglig nivå, relasjoner og organisering virker sammen. Studien konkluderer med at innføringstilbudet befinner seg i et spenn mellom inkludering og segregering, trygghet og deltakelse og mellom pedagogikk og spesialpedagogikk. For å styrke tilbudet peker funnene mot behov for tydeligere strukturer for kartlegging, overgang og samarbeid, samt bedre støtte til lærere som skal balansere språkopplæring, faglig progresjon, relasjonsarbeid og hensynet til barnets beste, og det foreslås videre forskning på forløp gjennom og etter innføringstilbudet, særlig for elever med begrenset eller avbrutt skolebakgrunn. Abstract This master’s thesis explores how teachers experience the introductory provision for newly arrived students in Norwegian schools, and which opportunities and challenges they associate with its implementation and the transition to mainstream education. The study aims to provide insight into how the introductory provision functions in practice and how teachers experience students’ transition to mainstream classes. The research question asks how teachers describe their experiences with the provision and the transition, and is elaborated through three sub-questions about organisation, teachers’ work with students’ academic, linguistic and social development, and perceived opportunities and challenges in the transition phase. The theoretical framework combines perspectives on inclusion, relationships and vulnerability, language learning, and relevant sections of the Education Act regulating education for newly arrived students. The thesis is grounded in a constructivist epistemology with a hermeneutic–phenomenological approach and is based on three semi-structured individual interviews with teachers from three different schools who teach in introductory provisions. The interviews were analysed using thematic analysis, involving systematic coding. The findings show that teachers meet a highly heterogeneous group of students and that the introductory provision often functions as a safe space for close follow-up and flexible adaptation, but also as a fragile arrangement where much responsibility rests on individual teachers’ room for manoeuvre. Norwegian is described as the core subject, while other subjects are often used as arenas for participation in mainstream classes through hospitation. The transition to mainstream education emerges as a particularly vulnerable phase in which language proficiency, academic level, social relationships and organisational conditions interact closely. The thesis concludes that the introductory provision for newly arrived students is situated in a tension between inclusion and segregation, safety and participation, and general and special education. To strengthen the provision, the findings point to a need for clearer structures for assessment, transition and collaboration, as well as better support for teachers who must balance language support, academic progression, relational work and the principle of the best interests of the child. Further research is suggested on longitudinal trajectories through and beyond introductory provisions, particularly for students with limited or interrupted schooling.

En stor andel av befolkningen i Norge står helt eller delvis utenforarbeidslivet (Nav, 2025). Tall fra Nav viser at omtrent en av fem i yrkesaktiv alder ikke deltar i arbeidslivet (Nav, 2024). Voksne med lærevansker er en av gruppene som ofte opplever utfordringer med å delta i utdanning og arbeid (Mæland, 2014). Tidligere forskning viser til faktorer som lærevansker, psykososiale utfordringer, lav utdanning, svake grunnleggende ferdigheter, psykiske helseutfordringer og manglende opplevelse av tilhørighet som forhold som kan øke risikoen for utenforskap fra arbeid og utdanning (Langøy et al., 2016; Fyhn et al., 2021). For å støtte personer som står utenfor arbeidslivet, tilbyr Nav ulike arbeidsrettede tiltak. Et av disse er «Arbeidsforberedende trening» (AFT). Dette tiltaket har som mål å styrke deltakernes muligheter for å komme i arbeid eller utdanning gjennom tilpasset opplæring og oppfølging (Tiltaksforskriften, 2015; Oslo Economics, 2020). Formålet med denne studien er å bidra til økt kunnskap knyttet til opplæringen i AFT-tiltaket. Dette ved å belyse hvordan veiledere i arbeids- og inkluderingsbedrifter, opplever at opplæringen i tiltaket, fremmer inkludering og mestring hos voksne med lærevansker i overgangen til videre utdanning eller arbeid. Masteroppgaven har som formål oppnå en dypere forståelse av hvilke faktorer veilederne i tiltaket opplever som sentrale for å lykkes i arbeidet. Med dette som utgangspunkt er følgende problemstilling utarbeidet: «Hvordan opplever veiledere i arbeids- og inkluderingsbedrifter at opplæringen i AFT-tiltaket, bidrar til inkludering og mestring hos voksne med lærevansker i overgangen til videre utdanning eller arbeid?». For å belyse problemstillingen nærmere er det utarbeidet to forskningsspørsmål som tydeliggjør studiens retning. Forskningsspørsmålene omhandler hvordan veilederne opplever at opplæringen i AFT-tiltaket bidrar til deltakernes opplevelse av mestring og inkludering i utdanning og arbeid. For å belyse problemstillingen ble det benyttet en kvalitativ metode med individuelle semistrukturerte intervjuer, av fire veiledere fra to arbeids- og inkluderingsbedrifter i Sør-Norge. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av Braun og Clarke (2006) sin modell for tematisk analyse. Funnene viser at veilederne opplever kartlegging, individuell tilrettelegging, oppfølging og relasjonsbygging som sentrale faktorer for å fremme mestring og inkludering hos voksne med lærevansker. Videre tyder resultatene på at trygghet, anerkjennelse og tilpasset støtte kan styrke deltakerens motivasjon, mestringstro og muligheter for deltakelse i arbeid eller utdanning.

Generativ KI aktualiserer spørsmålet om hva universitetet fortsatt tilbyr når forklaringer, læringsstøtte og måter å dokumentere kompetanse på også kan utvikles utenfor universitetet. Denne masteroppgaven undersøker hvordan et utvalg nåværende UiA-studenter revurderer sine opprinnelige grunner for å begynne på universitetet når valget settes inn i et KI-intensivt scenario. Formålet er å belyse hva som gjorde universitetet til et meningsfullt valg, hvordan scenarioet forskyver forholdet mellom universitetet og mulige alternativer, og hvilke betingelser studentene knytter til at universitetet fortsatt skal framstå som verdt å velge. Studien har et kvalitativt og eksplorativt design. Datamaterialet består av fem semistrukturerte dybdeintervjuer, gjennomført med en felles vignett som analytisk stresstest. Intervjuene kombinerte retrospektiv rekonstruksjon av studievalget med vurderinger av et scenario der KI gir sterk læringsstøtte, alternative kompetanseløp blir mer tilgjengelige, og arbeidsgivere lettere kan vurdere ferdigheter direkte. Materialet er analysert gjennom refleksiv tematisk analyse, med Biestas skille mellom kvalifisering, sosialisering og subjektivering som analytisk språk. Funnene er scenarioavhengige fortolkninger, ikke prognoser. Analysen viser at universitetet opprinnelig framsto som en normalisert og trygg vei videre, der alternativer ofte var mindre utviklede, mindre sosialt nærliggende eller mer hypotetiske. I det KI-intensive scenarioet blir valggrunnene mer betingede, særlig begrunnelser knyttet til tilgang på fagstoff, undervisning og graden som selvstendig arbeidsmarkedssignal. Samtidig avvises ikke universitetet: selvstudium, private kompetanseløp og direkte kompetansedemonstrasjon blir mer tenkbare, men ikke nødvendigvis tilstrekkelige eller attraktive for alle. Hovedkonklusjonen er at scenarioet ikke gjør universitetet irrelevant, men forskyver hva som må begrunne dets verdi. Universitetet framstår mest robust når det tilbyr mer enn innhold og grad: strukturert progresjon, legitim vurdering, fagmiljø, campusfellesskap, praksisnær læring og menneskelig dømmekraft må oppleves som en sammenhengende læringsinfrastruktur. Studien bidrar med tre studentinformerte undersøkelsesspor for UiA: søkeres alternativhorisont, gradens signalverdi og samspillet mellom campus, fagmiljø og praksisnær læring.

Nyere forskning fra 2024 viser at det er mellom 500 og 600 elever i hvert alderskull som kan ha behov for en form for alternativ og supplerende kommunikasjon (Utdanningsdirektoratet, 2024). Felles for elevene som bruker ASK, er muligheten for deltakelse og inkludering i stor grad avhenger av hvordan omgivelsene legger til rette for dem (Næss & Karlsen, 2022). Samtidig representerer elever som bruker ASK en sammensatt gruppe med ulike behov og forutsetninger (Light & McNaughton, 2012). Dette kan føre til at spesialpedagoger møter profesjonsetiske dilemmaer i arbeidet med å legge til rette for inkludering i grunnskolen. Dilemmaene kan oppstå i spennet mellom hva som vurderes som hensiktsmessig for elevene, og hvilke regler og forskrifter som skal følges (Reindal, 2019). Profesjonsetiske dilemmaer kjennetegnes ofte ved at de ikke har et tydelig fasitsvar, da situasjonene både er kontekstavhengige og unike (Ohnstad, 2023). Formålet med studien er å få en dypere innsikt i spesialpedagogers profesjonsetiske dilemmaer og belyse strategier som kan fremme inkludering. Problemstillingen for oppgaven er som følge: «Hvilke profesjonsetiske dilemmaer kan spesialpedagoger møte i arbeidet med å legge til rette for inkludering av elever som bruker ASK i grunnskolen, og hvordan håndterer de disse i praksis?» Problemstillingen konkretiseres gjennom to forskningsspørsmål for å avgrense retningen på studien. Forskningsspørsmålene innebærer hva som kjennetegner profesjonsetiske dilemmaer spesialpedagoger kan oppleve i arbeid med elever som bruker ASK, og hvordan spesialpedagoger håndterer slike dilemmaer i praksis. Studien benytter en kvalitativ metode med semistrukturerte intervjuer. Informantene bestod av fire spesialpedagoger som arbeider på tre ulike kompetanseavdelinger som er et spesialpedagogisk tilbud innenfor grunnskoletilbudet. Datamaterialet ble analysert ved å bruke Braun og Clarke (2006) sin modell for tematisk analyse. Funnene viser at profesjonsetiske dilemmaer ofte kan oppstå i møte med maktutøvelse, feiltolkninger av kommunikasjon og organisatoriske rammer som tid, bemanning og kompetanse. Funnene trekker videre frem hvordan spesialpedagogene håndterer profesjonsetiske dilemmaer gjennom tiltak som valg, anerkjennelse av elevens uttrykk, samarbeid med kollegaer og tilrettelegging og kompetanse om ASK. Dette kan bidra til å legge til rette for inkludering av elever som bruker ASK.

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er avgjørende for at elever uten funksjonelt talespråk skal kunne kommunisere, delta og lære i skolen (Dysthe, 2001; Tetzchner & Martinsen, 2002). Tilgang til funksjonell kommunikasjon har stor betydning for elevers språkutvikling, læring og deltakelse i sosiale og faglige kontekster (Drager mfl., 2010; Tetzchner, 2025). Samtidig er kvaliteten på kommunikasjonspartnernes kompetanse og måten ASK implementeres på, avgjørende for hvordan ASK fungerer i praksis (Kent-Walsh mfl., 2015). Til tross for økt fokus på ASK i opplæringen, finnes det fortsatt utfordringer knyttet til systematisk bruk, kompetanse og integrering av ASK i skolekontekst. Formålet med studien er å bidra med kunnskap om hvordan lærere opplever ASK som et tilfredsstillende verktøy for elevers opplæring. Problemstillingen for studien er følgende: «På hvilken måte opplever lærere at ASK er et tilfredsstillende verktøy for elevers opplæring?» I denne studien ble det vurdert at kvalitativ metode best ville belyse problemstillingen. Fire lærere ble intervjuet med et semistrukturert intervju. Alle disse lærerne arbeider med elever med behov for ASK i skolen. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse basert på Braun og Clarke (2022) sin modell. Studien tar utgangspunkt i et sosiokulturelt læringsperspektiv, teori om språk og kommunikasjon, samtidig tidligere forskning på ASK. Funnene i studien indikerer at lærere opplever ASK som et nødvendig verktøy for å støtte elevers kommunikasjon og deltakelse i undervisningen. ASK fremstår som en grunnleggende forutsetning for at elever uten funksjonelt talespråk skal kunne uttrykke tanker, behov og kompetanse. Samtidig viser funnene at ASK ikke automatisk fungerer som et tilfredsstillende verktøy alene. Hvorvidt ASK oppleves som tilfredsstillende, avhenger i stor grad av hvordan det implementeres og brukes i praksis. Faktorer som lærernes kompetanse, systematisk bruk og relasjonelle forhold fremstår som avgjørende for kvaliteten på implementeringen. Videre viser funnene at lærerne opplever ASK som mest tilfredsstillende i støtte til kommunikasjon og deltakelse i hverdagsliges situasjoner. ASK oppleves i mindre grad som tilfredsstillende i faglige læringssituasjoner og vurderingsarbeid. Studien peker på at lærerne har en sentral rolle som språkmodeller og kommunikasjonspartnere, og at kvaliteten på samspillet mellom lærer og elev påvirker hvordan ASK fungerer i opplæringen. Studien bidrar med kunnskap om hvordan lærere opplever ASK som verktøy i skolekontekst, og synliggjør både muligheter og utfordringer knyttet til implementering av ASK i pedagogisk praksis.

Yrkesaktive lærere deltar i etter- og videreutdanning (EVU) parallelt med ordinær yrkesutøvelse, og befinner seg dermed i læringssituasjoner som voksne lærende. Profesjonell utvikling er imidlertid ikke alltid tilpasset voksne lærendes forutsetninger, og det er begrenset kunnskap om hvordan andragogiske prinsipper kommer til uttrykk i studier av læreres læring i EVU i skandinavisk kontekst. Formålet med dette scoping reviewet var å undersøke hva som finnes av skandinavisk forskning som beskriver hvordan andragogiske prinsipper kommer til uttrykk i etter- og videreutdanning for yrkesaktive lærere. Scoping reviewet inkluderte fagfellevurderte empiriske studier av yrkesaktive lærere i EVU. Inklusjonskriteriene var at studiene måtte omhandle undervisningsmodeller, læringsformer eller organisering av læringsopplegg, være gjennomført i Skandinavia (Norge, Sverige eller Danmark) og publisert i perioden 2015–2025 på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Systematiske søk ble gjennomført i ERIC, Scopus, ProQuest One Education, Education Research Index og ORIA. En deskriptiv-analytisk tilnærming ble benyttet. Kjennetegn ved de inkluderte studiene ble sammenstilt deskriptivt i en litteraturmatrise. Studienes rapporterte funn ble analysert gjennom en deduktiv tematisk analyse, der Knowles’ seks andragogiske prinsipper fungerte som forhåndsdefinerte analytiske kategorier. Seks kvalitative studier fra Norge og Sverige, publisert i perioden 2020–2025, ble inkludert, hvorav fem inngikk i den analytiske kategoriseringen. Åtte temaer ble identifisert. Fire andragogiske prinsipper er gjenkjennelige i studienes beskrivelser av lærernes læring: erfaringens rolle, behovet for å vite, orientering mot læring og motivasjon. To prinsipper, den lærendes selvoppfatning og læringsberedskap, trer ikke frem som egne analytiske temaer og er derfor i mindre grad gjenkjennelige. I tillegg fremkom et tema som ikke lar seg plasseres innenfor de seks prinsippene. Konklusjonen peker på at andragogiske prinsipper er implisitt til stede i skandinavisk EVU-forskning for lærere. Andragogikk er nyttig for å analysere lærerprofesjonell EVU, men prinsippene må suppleres med teorier om kollektive læringsprosesser, profesjonell utvikling og emosjonelle sider ved læring for å fange kompleksiteten i læreres læring. Det begrensede utvalget av studier, og at ingen anvendte andragogikk eksplisitt, peker mot et kunnskapshull. Det er behov for forskning som anvender andragogikk, inkluderer dansk kontekst og undersøker motivasjonens rolle i læreres deltakelse i EVU.

Formålet med masteroppgaven er å bidra til økt kunnskap om hvordan lærerstudenter opplever at KI tematiseres i praksisveiledningen, hva som fremmer eller hemmer refleksjon rundt KI i disse samtalene, og hvordan lærerstudenter bruker KI i studenthverdagen sammenlignet med lærerrollen under praksis. Studien undersøker forskjeller på tvers av de fem lærerutdanningene i Norge, årskull og organisering av praksis (individuell/gruppeveiledning). Studien benytter et forklarende flermetodedesign som kombinerer kvantitative data fra en kartleggingsundersøkelse (n=203) med kvalitative data fra seks semistrukturerte intervjuer av lærerstudenter fra alle fem lærerutdanningene i Norge. Analysene støtter seg på Dreyfus & Dreyfus ferdighetsmodell og begrepet, KI-literacy, for å undersøke profesjonsutvikling, kunnskaper og refleksjon knyttet til KI. Hovedfunnene tyder på at KI i liten grad er et etablert og profesjonsforankret tema i praksisveiledningen. Lærerstudentene opplever at praksisveilederne sjeldent tar initiativ til samtaler om KI, og hvorvidt teknologien tematiseres avhenger derfor av studentenes eget initiativ, og at lærerstudenten opplever teknologien som relevant for elevgruppen eller lærerrollen. Studien tyder også på at praksisveiledningen i begrenset grad tilrettelegger for refleksjon for kritisk og profesjonsfaglig utforskning av KI i lærerrollen, hvor enkelte studenter beskriver veiledningssamtalene om KI som korte og overfladiske. De begrensede refleksjonsmulighetene knyttes opp mot lav tematisering av KI, mangel på profesjonsrettede KI-retningslinjer og varierende KI-kunnskaper hos praksisveilederne. Funnene tyder også på en splittet oppfatning av KI, hvor lærerstudentene opplever at praksisveilederne enten omtaler teknologien som et nyttig støtteverktøy i lærerrollen, eller som noe problematisk og irrelevant for lærerprofesjonen. Enkelte lærerstudenter opplever at dette gjør det utfordrende å vite hvordan de skal forholde seg til KI, og hvordan teknologien kan brukes på en hensiktsmessig måte i møte med lærerrollen. Studien viser også at lærerstudenter bruker KI oftere i studiehverdagen sammenlignet med i lærerrollen under praksis. Dette knyttes blant annet opp mot ønsker om selvstendig tekning, eierskap til egen profesjonsutvikling og -praksis. Samtidig opplever lærerstudentene at KI får stadig større plass i utdanningssektoren, og derfor er nødvendig å følge med på KI-utviklingen, og reflektere over dens muligheter og begrensninger i lærerrollen. Funnene i studien kan tyde på et behov for økt KI-kunnskaper hos praksisveilederne, tydeligere profesjonsrettede KI-retningslinjer og mer praksisnære møter med KI-teknologien i lærerutdanningene. Det er likevel behov for videre forskning med større og generaliserbare utvalg, hvor også praksisveilederens perspektiv løftes frem.

Inkludering er et viktig begrep i norsk skolesammenheng. Samtidig kan arbeidet med inkludering av enkelte grupper oppleves utfordrende for den enkelte lærer. Uro i klasserommet er en av de største utfordringene lærere møter i dagens skole og det finnes et tydelig spenningsforhold mellom å ivareta urolige elevers behov og å samtidig opprettholde et inkluderende klassemiljø. Ut fra en nordisk skoleforståelse vil inkludering i klasserommet være formålstjenlig av hensyn til hele elevgruppens muligheter for kultivering og kvalifisering. Dette fordi skolen har en felleskapsdannede funksjon som har til hensikt at elever skal lære å fungere og samarbeide på tvers av ulikheter for å videreføre den demokratiske samfunnsstrukturen. Denne skolehensikten tydeliggjør behovet for å håndtere spenningen mellom uro og inkludering. I dette prosjektet undersøkes læreres strategier og erfaringer med skolens tiltak for å håndtere dette spenningsforholdet ut fra en nordisk skoleforståelse. Gjennom en kvalitativ intervjuundersøkelse av fem lærere og en hermeneutisk meningsanalyse er det fremkommet at relasjonsbygging, organisering, hjelpe eleven ut av en problematisk elevrolle samt tiltak for inkludering og utbytte iverksatt av skolene håndterer spenningen. Samtidig viser oppgaven at dette kan være utfordrende i dagens skole. Muligheter for tilpasset opplæring, ulike oppfattelser knyttet til elever med uro og refleksjoner knyttet til hva inkludering egentlig omfatter påvirker lærerens tilnærminger til å håndtere spenningen.

Denne studien undersøker hvordan opplevd mestring i tverrprofesjonelt samarbeid kommer til uttrykk hos lærerstudenter og nyutdannede lærere, og hvilke spenninger som oppstår i overgangen mellom utdanning og yrkespraksis. Studien tar utgangspunkt i forventningene om samarbeid i «laget rundt barnet», og retter oppmerksomheten mot hvordan erfaringer fra lærerutdanningen møter kravene i praksisfeltet. Studien bygger på et sekvensielt forklarende mixed methods-design. Den kvantitative delen består av deskriptiv analyse av sekundærdata fra 12 lærerstudenter, mens den kvalitative delen bygger på semistrukturerte intervjuer med fire nyutdannede lærere. Analysen er forankret i et teoretisk rammeverk som kombinerer perspektiver på opplevd mestring (selv-efficacy) med sosiokulturelle forståelser av læring i praksisfellesskap. Funnene viser en tydelig diskontinuitet i overgangen fra utdanning til yrkesutøvelse. Studentene rapporterer relativ høy opplevd mestring etter deltakelse i tverrprofesjonelle læringsaktiviteter, mens de nyutdannede beskriver usikkerhet i møte med praksis. Dette knyttes særlig til manglende erfaring med konkrete verktøy og samarbeidsformer, samt uklare roller og begrenset handlingsrom i møte med andre profesjoner. Studien viser også hvordan lærere utvikler strategier for å navigere i disse rammene, blant annet gjennom indirekte påvirkning av beslutninger i samarbeidet. Studien konkluderer med at opplevd mestring i tverrprofesjonelt samarbeid er situert og kontekstavhengig, og ikke uten videre lar seg overføre fra utdanning til praksis. Funnene peker mot behov for mer praksisnære læringsformer i lærerutdanningen, samt styrket veiledning og tydeligere organisatoriske rammer i yrkesutøvelsen.

Dagens samfunn er preget av økt usikkerhet og polarisering, hvilket kan motvirke skolens rolle i å utvikle et demokratisk fellesskap. Hensikten med studien er derfor å utforske hvordan polarisering i den politiske offentligheten på sosiale medier kan beskrives, og hvilken betydning den har for arbeidet i klasserommet. Oppgaven undersøker ulike polariserende diskurser som ungdomspartier og ungdommer reproduserer gjennom TikTok, samt hvordan skolen kan arbeide med å fremme demokratisk utdanning for å redusere polariseringen. Den teoretiske forankringen anvender Habermas sin teori om deliberativt demokrati for hvordan lærere kan tilrettelegge for produktiv diskusjon, og stryke elevens forståelse av hvorfor dette er viktig. Freire sin teori utforsker hvordan lærere kan bidra med å utvikle elevenes kritiske tenkning, og frigjøre seg fra undertrykkelsen av skjulte maktstrukturer gjennom dialog og refleksjon. Oppgaven bruker elementer fra kritisk diskursanalyse av Fairclough som analysemetoden. Datamaterialet inkluderer 10 TikTok videoer hver fra tre ungdomspartier; Fremskrittspartiets Ungdom, Rød Ungdom og Senterungdommen, for å undersøke hvordan ytterkantpartiene, samt et typisk midtparti, fremmer polarisering. I tillegg blir 5 kommentarer fra hver av de utvalgte videoene analysert for å belyse responsen til ungdomspartienes videoer. Datamaterialet tilsvarer altså 30 videoer og 150 kommentarer. Funnene drøftes i analysen med utgangspunkt i de mest fremtredende polariserende funksjonene som kom fram i analysen. Dette inkluderer sosial kategorisering, sosial identifikasjon, populisme, oss vs dem, moralsk overbevisning og mangel på tillit. Oppgavens funn viser at diskusjoner av kontroversielle temaer kan være hensiktsmessig for å utvikle politisk deltakelse hos elevene, samtidig som flere empiriske studier viser at lærere kan oppleve dette som utfordrende. Klasseromsdiskusjoner bør innebære en balansegang mellom vennlighet overfor deltakere for å skape en behagelig diskusjonsarena, og å være kritisk til argumenter. Læreren burde tilrettelegge diskusjonene til klassens spesifikke elever da de kjenner dem best. Funnene viser også at alle tre ungdomspartier bruker polariserende funksjoner, likevel benytter de ulike funksjoner. Oppgaven blir begrenset av den manglende muligheten til å verifisere hvem som står bak det digitale datamaterialet. Videre forskning kan anvende andre teorier i lys av oppgavens tema, eller inkludere flere ungdomspartier.