Siste publikasjoner ved Institutt for nordisk og mediefag

This chapter explores a “problem of detail” in the metrical inscriptions of the older runic corpus. It re-evaluates resolution in alliterative lifts (notation in metrical phonology: Light+Light = Heavy, e.g. Hlewa- on the Gallehus horn) which occurs in conjunction with the alleged phenomenon of anacrusis, i.e. an optional initial drop (ek). The basic position of this chapter is that resolution in North-West Germanic metrics was an automatic, phonologically driven process, and hence a consequence of the phonological structure of the language. What has generally been regarded as anacrusis in the Gallehus inscription, and other similar structures, compensates for the resolved structure (Hlewa-) and forms part of the metrical schema. Most importantly, Old Norse verse supports this claim, e.g. Vǫlospá 3.3–4 vara sandr né sær || né svalar unnir.

This review article evaluates Scott Shell’s (2023) innovative use of Peircean semiotics to analyse a selection of elder fuþark inscriptions in the context of magical communication. While the critique praises the inclusion of the Old Norwegian, Old Icelandic and Old English rune poems as source material, it notes that Shell’s semiotic analysis relies on contested or outdated interpretations, sometimes leading to neat circles. The critique emphasizes that the magic of runes lies more in the act of writing than in the spoken word and the verbatim performance of formulas and inscriptions.

Den store boka om Karlson på taket inneholder de tre bøkene om Lillebror og Karlson: Lillebror og Karlson på taket, Karlson på taket flyr igjen og Karlson på taket spøker igjen. Boken er illustrert av

Bokanbefaling: Nøtte og årstidene, Rot og Bjørne sykler, Hvem er det sin rumpe?, Hvem er det sin bæsj?, Dinosaurenes rekordbok og Skal bare ...

I november 2018 holdt Den norske Forfatterforening sitt 125-års jubileumsmøte, og der valgte lederen, Heidi Marie Kriznik, å si unnskyld til 17 medlemmer som hadde blitt dømt av foreningens æresrett i 1945. Kriznik sa at denne æresretten gjorde «avgjørelser på svært sviktende grunnlag». Hun sa videre at «Forfatterforeningen gjorde urett, både ved den tvilsomme prosessen som Forfatterforeningen bega seg inn på ved å opprette æresretten, og ved å ta avgjørelser basert på feilaktige opplysninger». Deretter leste hun opp navnene på de 17 personene som beklagelsen gjaldt. Disse hadde ikke blitt ekskludert på grunn av medlemskap i Nasjonal Samling (det norske nazipartiet), slik 14 andre personer var, men fikk tidsavgrenset eksklusjon eller andre typer sanksjoner på grunn av «unasjonalt sinnelag». Denne beklagelsen ble svært omdiskutert og mye kritisert. Blant annet valgte forfatteren Kjartan Fløgstad å melde seg ut av foreningen på dens årlige møte i mars 2019. Senere publiserte han sammen med forskerne Tore Rem og Espen Søbye boka På æren løs. Krigen, litteraturen og Æresretten (2020), som argumenterer mot beklagelsen. Æresrettens dommer i 1945 må forstås i lys av den utbredte oppfatningen av at det nye demokratiske regimet måtte distansere seg fra det nazistiske diktaturet og dets norske medløpere. I etterkrigstidens Norge har det skjedd en jevn oppmyking og problematisering av den harde linjen som rettsapparatet og foreningslivet fulgte, og flere regjeringer på 2010-tallet har utstedt unnskyldninger til grupper som ble utsatt for myndighetenes overgrep eller forsømmelser. Internasjonalt har det også vært forsoningskommisjoner i arbeid med å reparere fortidig urett, og spørsmålet om juridiske rettigheter har blitt møtt med ønsket om moralsk forsoning. Den norske Forfatterforeningens unnskyldning inngår i denne selvransakende prosessen og er uttrykk for at nye generasjoner ønsker en mer nyansert og rettferdig tilnærming til det som skjedde under krigen. De statlige unnskyldningene har høstet bred tilslutning, og hvis de ikke har gjort det, er det fordi de ikke har gått langt nok. I motsetning til disse går innvendingene mot Forfatterforeningens unnskyldning ut på at den aldri burde vært gitt. Ingen andre kunstnerorganisasjoner har vedtatt noen liknende unnskyldning, så dette tilfellet er i norsk sammenheng unikt. I innlegget vil jeg gjøre rede for de ulike partenes argumentasjon og belyse det springende punktet om hvorfor noen måtte dømmes den gangen, og hvorfor synet på deres nazi-sympatier – for noen – er annerledes nå. Her kan Michael Rothbergs begrep «implicated subject» være nyttig, for det handler både om forfatternes forhold til nazistenes styre den gangen, og om vår tids behov for å revurdere samtidens dom. Teorien om det impliserte subjektet tilbyr et historiserende og kontrastivt blikk på spørsmålet om synkront og diakront medansvar og kan belyse de divergerende synene på rett og urett da og nå.

Der Beitrag diskutiert zentrale Probleme und Desiderate zum Nordwestgermanischen aus der Sicht der runischen Überlieferung. Als solche zeichnen sich aus der Perspektive der älteren Runeninschriften und der anglo-friesischen sowie der südgermanischen Runenüberlieferungen folgende Bereiche ab, die teils gut ergründet, teils aber noch wenig erforscht sind: 1. Grundsätzliche Fragen zur Ausdifferenzierung des Urgermanischen: Tragen die älteren Runeninschriften sowie die südgermanischen und anglo-friesischen Runeninschriften zur Beantwortung der Frage bei, ob die Auflösung des Urgermanischen eine nordwest-germanische oder eine goto-nordische Makrodialektgruppe voraussetzt? Die einflussreiche linguistische Position vertreten durch Hans Kuhn (1955), Herbert Penzl (1995), modifiziert auch durch Elmer Antonsen (2002), Hans Frede Nielsen (2000) und zahlreiche internationale Forscher, sah in der Sprache der älteren Runeninschriften im Prinzip ein noch bewahrtes “Nordwestgermanisch”, wobei ausdrücklich von “Runennordwestgermanisch” oder sogar “Runengermanisch” (Penzl 1995) gesprochen wird. Ist diese Position haltbar? Indes sehen Ottar Grønvik (2010) und einige andere skandinavische Forscher in diesen Denkmälern bis 450/500 n.Chr. eine nordische Sprachform. Hierzu stellt sich die grundsätzliche Frage: Gibt es Anhaltspunkte dafür, dass das (Proto-)Nordwestgermanische den ältesten, das heißt archaischen, Runeninschriften in seiner Sprachform noch vorausgeht? In diesem Fall muss von einer ‘Zwischenursprache’ gesprochen werden, wie beispielsweise Don Ringe und Ann Taylor (2014) dies mit dem Terminus Proto-Northwest Germanic tun. Welchem der beiden Lager ist nun Recht zu geben? 2. Datierungsfragen, das heißt Fragen zur relativen und absoluten Chronologie. Ganz konkret: gibt es beispielsweise Anhaltspunkte für die Datierung des a-Umlauts (richtungs-weisend die strukturelle Analyse von Patrick Stiles (2012): ‘the short vowel shuffle’), den Wandel ē1 (> ǣ) > ā und verschiedene Monophthongierungen in Stark- und Schwachdruck-silben? 3. Zum konkreten Aussagewert der ältesten Runeninschriften, insbesondere der Neufunde von Hole 3 / Svingerud (vgl. Solheim et al. 2025). Welche wesentlichen Indizien für die sprach-liche Bestimmung lassen sich ausmachen? Kann die Monophthongierung in velaren Kontexten (Belege zum Verb *faihijan), die sich möglicherweise bereits in den Neufunden von Hole/ Svingerud (datiert um (1)50 n.Chr.) abzeichnet, in die Analyse einbezogen werden? 4. Welchen Aussagewert haben die anglo-friesischen und die südgermanischen (sprachlich: westgermanischen) Runenüberlieferungen? 5. Wie lassen sich die älteren Runeninschriften mit dem Befund neuerer Theorieansätze wie der Phylogenie und der Gottometrie vereinbaren (vgl. Fredrik Hartmann 2023 und Joshua Agee 2021)? 6. Außerdem wird die finnische Lehnwortevidenz in die Diskussion einbezogen, um speziell den zentralen nordwestgermanischen Wandel von ē1 > ā zu datieren und mit der finnisch-ugrischen Evidenz abzugleichen (vgl. die Beiträge von Jorma Koivulehto [1986] und Petri Kallio [2015], die in Datierungsfragen wesentlich voneinander abweichen). Wie ich argumentiere (vgl. Pkt. 1), muss die Periode der „nordwestgermanischen Sprach-einheit“ den Runeninschriften im älteren Futhark noch vorausgegangen sein. Abschließend und zusammenfassend schlägt der Beitrag eine Chronologie der Stratifizierung und Aus-differenzierung vor, die verschiedene Lautwandelprozesse früher datiert, als es allgemein Praxis ist.

https://www.uia.no/om-uia/fakultet/humaniora-og-pedagogikk/arrangementer/kurs-konferanse-seminar/setesdalskonferansen.html

Desde comienzos del siglo XXI, el Estado noruego ha orientado recursos de manera sistemática hacia la internacionalización del sistema de investigación y de la educación superior. Tales iniciativas han incluido, entre otras medidas, la creación de programas de maestría impartidos íntegramente en lengua inglesa y la implementación de políticas destinadas a atraer personal académico internacional altamente calificado. Como resultado, el sector universitario noruego presenta hoy elevados niveles de internacionalización y multilingüismo, en un escenario en el que el inglés se ha consolidado como lengua hegemónica de producción, difusión y transmisión del conocimiento, llegando a desplazar al noruego como lengua de instrucción en diversos campos disciplinares. En respuesta a este proceso de anglicización, el gobierno noruego ha introducido recientemente un conjunto de disposiciones orientadas a reforzar la posición del noruego como lengua de conocimiento. Entre estas medidas se destaca la reforma de la Ley de Educación Superior, mediante la cual se incorporan requisitos explícitos de competencia lingüística en noruego (nivel B2 según el Marco Común Europeo de Referencia para las Lenguas) para la provisión de cargos académicos permanentes y para los procesos de promoción dentro de la carrera universitaria. La ponencia propuesta examina la implementación de esta normativa en tres universidades noruegas, a partir de datos generados en un proyecto de seguimiento etnográfico que combina observación participante, entrevistas semiestructuradas y un análisis discursivo de documentos institucionales, legislación pertinente e informes gubernamentales relativos a la aplicación de dichas medidas. El análisis se inscribe en la sociolingüística crítica y dialoga con los desarrollos contemporáneos de la tradición glotopolítica, con el propósito de delinear o al menos problematizar las potencialidades analíticas que emergen de la articulación entre ambas perspectivas.

In this paper, we report on ongoing work at Fagspråksenteret in which we use Bacchi’s (2026) critical policy analysis framework to engage with recent language policy documents related to Norwegian academia. For the purposes of this presentation, we focus specifically on Frå ord til handling – Handlingsplan for norsk fagspråk i akademia, published jointly by Kunnskapsdepartementet and Kultur- og likestillingsdepartementet in 2023. Inspired by Bacchi, we develop a systematic critical reading of the text, allowing us to identify the ‘problem(s)’ that are discursively generated throughout the document. The analysis shows that English is framed – rather predictably – as a ‘threat’ and therefore as part of the problem. Yet the analysis also highlights – more surprisingly, perhaps – that Norwegian is similarly presented as part of the problem. More precisely, an assumed lack of competence in Norwegian among international employees is represented as a problem in urgent need of a solution, which essentially positions international employees as one of the central nodes in the problem complex represented by the document. We conclude by discussing how a Bacchi-inspired analysis can offer new critical perspectives on well-known language policy debates in Norway and elsewhere in the Nordic region.

Gennem studier af sprog og arbejde i forskellige kontekster har sprogforskere påvist skiftende relationer mellem sprog og arbejde (Boutet, 2011). For eksempel hvordan forestillingen om arbejdere har ændret sig fra ”workforce” til ”wordforce”, dvs. fra en arbejdsstyrke til en ordstyrke, i kapitalistiske samfund (Heller, 2011), og hvordan sådanne forestillinger er til gavn for nogle arbejdere, f.eks. ”wordsmiths” (Thurlow, 2020), mens de bliver en kilde til udnyttelse af andre arbejdere, ofte migranter (Duchêne 2011). Ydermere har forskningen også påvist, hvordan individuelle motivationer og handlinger er med til at reproducere og udfordre relationer mellem arbejde og sprog, fx gennem sproglige investeringer (Norton Pierce, 1995). Denne forskning om sprogarbejde sætter rammen for, hvordan krydsfeltet mellem sprog og arbejde samt system og individ skaber social orden. I dette panel vil vi udforske forholdet mellem sprog og arbejde i Norden ved at fokusere på forestillingen om, hvordan arbejdssprog eller fagligt sprog forstås på tværs af forskellige sektorer og på baggrund af en øget internationalisering samt mangel på arbejdskraft. Bidragene undersøger, hvordan begreber som ’fagspråk’ eller ’arbeidsinnretting’ opfattes, organiseres og operationaliseres på/til arbejdspladsen ved at udforske praksisser, ideologier og politikker. Vi vil også diskutere, hvordan arbejdssprog og sprogarbejde hænger sammen med ideologier om demokratisering, flersprogethed, effektivitet, sikkerhed, nordisk exceptionalisme, velfærd osv. Panelet vil således bidrage med ny viden om relationer mellem sprog og arbejde ved at undersøge, hvordan nordiske sprog bruges som andetsprog i forskellige arbejdsmiljøer, og hvordan flersprogede arbejdsrepertoirer sammenvæves med sociale værdisætningsprocesser. For at demonstrere dybden og kompleksiteten af sprogarbejde og arbejdssprog i Norden inkluderer panelet forskellige undersøgelser, metoder og områder. Bidrag til panelet kan f.eks. være diskursanalyer af retningslinjer for sprogbrug i arbejdskontekster, etnografiske undersøgelser af flersprogethed på forskellige arbejdspladser eller anvendt forskning om fx sprogundervisning for arbejdstagere i forskellige brancher.

Norwegian universities have long functioned as multilingual workplaces shaped by internationalisation and global academic mobility. This reality challenges monolingual ideologies historically embedded in higher education and raises questions about the language(s) of teaching, research, and knowledge production. These debates intensified in 2024 and 2025, when the Norwegian Parliament approved new regulations under the Universities and University Colleges Act, introducing language requirements for recruitment and promotion of permanent staff with Norwegian as a second language. While intended to protect Norwegian as a language of knowledge and education, the effectiveness and implications of these measures remain unclear. This paper investigates the implications of introducing language requirements for employment and how these reconfigure the relationship between language and work in academia. Drawing on ethnographic fieldwork and participant observation in university settings, semi-structured interviews with key stakeholders, and discourse analysis of policy documents and institutional strategies, the study explores how the new regulations intersect with competing demands for internationalisation, academic excellence, and linguistic diversity. The analysis foregrounds three dimensions: (1) Norwegian as a language of knowledge; (2) Norwegian as a language of work; and (3) Norwegian as a language of the nation. By situating these developments within broader critical sociolinguistic debates on language and labour, the paper contributes to understanding how policy instruments reshape linguistic hierarchies, professional trajectories, and notions of “fagspråk” in an increasingly nationally oriented academic field.

With over 200,000 Instagram followers, @ladylemon is a cosplayer, anti-feminist influencer, and National Deputy for Javier Milei’s libertarian party La Libertad Avanza. In her official accounts, ladylemon shares short video excerpts from her violent outbursts at the National Congress, alongside bikini and AI-generated portraits in costume. The aesthetics and performance of cosplay subcultures have been appropriated and rebranded as central elements of the libertarian political aesthetic. In this talk I wish to examine the gendered and racialized aesthetics of social media cosplay performances by women in Argentina’s far-right, using Lemoine as a central case study. I analyze how cosplay aesthetics and meme culture are strategically appropriated to produce a sexualized political persona aligned with anti-feminist, anti-abortion, and anti-vaccine discourses. While these performances depart from familiar right-wing feminine archetypes such as the “tradwife”, they nonetheless reproduce and exploit discourses of feminine submission and objectification recognizable from global far right movements. Drawing on intersectional feminism and digital ethnography, the lecture invites to explore how postmodern reactionary populism (Tebaldi, 2021) is mobilized by the women of the right in Argentina, while raising questions about researching far-right digital spaces.

Nårrrh! Nånå. Nå! Og derfor siger vi det rigtig tit. For med et ’nå’ kan vi vise interesse, overraskelse, irritation. Det kan være en afvisning eller en invitation. Og fordi det er en sproglig schweizerkniv, er det et af de ord, vi bruger allermest, når vi taler sammen. I dag siger Bjørnetjenesten ‘nå’ sammen med samtaleforsker Søren Sandager Sørensen. Vi undersøger, hvad ordet egentlig betyder – og hvorfor det kan så meget. Nå er nemlig et af de ord, vi vil have sværest ved at undvære på dansk. Med skarp konkurrence fra ordet ’ja’.

When police question suspects, they regularly present evidence in the form of witness statements or technical evidence (e.g. phone logs). Investigators report that this can be a challenging task, especially when the evidence does not match the suspect's statement (Risan et al. 2025). Previous research has shown that disclosure of evidence is often associated with a decline in cooperation and sometimes the development of confrontation (Kelly et al. 2025). However, there is a lack of research describing how such hostility develops. This paper aims to address this question by analyzing the gradual development of hostility in a single investigative interview with a suspect speaking Norwegian as a second language. The interview is selected from a corpus of 80+ audio and video recordings of authentic investigative interviews. The guidelines for investigative interviewing recommend that investigators should make suspects aware of the grounds for suspicion and give them the opportunity to refute them. This should preferably be done by means of an ‘open question’ (State attorney’s working group, 2013). The analysis shows that in the case analyzed, the investigator starts by doing what the guidelines say. However, in following up the answers, he soon starts to ask argumentative and critical questions that explicitly or implicitly attribute guilt to the suspect. There are also responses that express doubts about the interviewee’s truthfulness. Such questions and responses often contribute to the suspect starting to defend himself and argue his innocence rather than providing new information about the case. In this way, these actions are counterproductive in gathering relevant information. They also compromise the interrogators' neutrality and go against the ‘presumption of innocence’ that should be guiding the investigators’ interviewing. An example is provided here. The interviewee is suspected of having chased his ex-partner in a car and having run over her. The police investigator has presented statements by two witnesses who observed the incident. The interviewee has previously reported that what happened is that he crashed the car in a wall and then panicked, and that he does not remember what happened after that. 01 PO: hva tenker du om at [to uavhengige ] vitner fortelle:r= what are your thoughts about two independent witnesses telling 02 SU: [nei altså de:t] well tha:t 03 PO: =det her? this? 04 SU: altså hvis je:g var (.) ute etter på >kjøre (henne,)< so if I: was trying to run over her 05 hvorfor kjørte ikke jeg på henne når ikke hun- hun gikk why didn't I run into her when she crossed 06 over veien? the street? 07 (0.5) 08 PO: ja [ det kan eh: det kan jo finnes ] veldig= well there may uh: there may be very 09 SU: [hun gikk jo rett over veien, hvorfor kjørt-] she was walking straight across the street why didn’t I- 10 PO: =mange grunn[er til Ola at du ikkje ]= many reasons Ola that you didn't 11 SU: [nei ikke sant hvorfor gjorde jeg ikke-] no, right, why didn't I 12 PO: =gjorde det der? do it there? 13 SU: nei men ikke sant, hvorfor eh: skulle jeg: (0.6) treffet no but see, why: would I (0.6) hit 14 en fortau, (.) fortau og så vegg, (0.5) og ødelagt bilen a sidewalk and then wall and destroyed the car The police investigator starts out by a question that is in line with the recommendations. The suspect’s answer takes the form of a ‘rhetorical question’, that is, a question with a purportedly self-evident answer. However, the investigator does not treat the question as rhetorical but instead provides an answer (lines 8-12). This answer is disaffiliative in that it expresses an opposing stance to the one implied by the suspect. In addition, this response is produced in a lengthy competitive overlap with the suspect trying to elaborate on his answer. The suspect also tries come in at a potential TRP in line 11, but the investigator once again continues his turn without ceding to the suspect. In this way, both the form and the content of the investigator’s turn is disaffiliative and displays a confrontational stance to the suspect’s account. References Kelly, C. E., Parker, M., Meehan, N., & McClary, M. (2025). Evidence presentation in suspect interviews: A review of the literature. The Police Journal, 98(1), 112-128. Risan, P., Myklebust, T., Bjerknes, O. T., & Oxburgh, G. (2025). Police interviewers’ experiences of the Tactical Interview Model (TIM): an exploratory study of suspect interviewing in Norway. Psychology, Crime & Law, 31(4), 439-461. State attorney’s working group [Riksadvokatens arbeidsgruppe] (2013). The methodology of investigative interviewing in the police [Avhørsmetodikk i politiet].

Previous research from the United States has shown that L2 users who are questioned by the police may be considered more competent than they actually are because they can talk relatively effortlessly about everyday matters. However, this does not necessarily mean that they understand institutional language characterized by complex syntax and specialized legal terminology (Pavlenko, 2024). It has also been shown that even advanced L2 users do not understand their legal rights in interrogations as they are read to them from standardized formulations (Pavlenko et al., 2020). Against this background, this presentation will examine how legal terms are introduced and used in Norwegian police investigative interviews, and how they are perceived by L2 users. The data is taken from a corpus of more than 100 audio and video recordings of authentic police interviews with suspects conducted in Norway. Using conversation analysis as a method, we seek to analyze how and to what extent the interviewers anticipate problems with the legal terms and how the interviewees show their understanding of the terms. The analysis will focus on a question asked towards the end of the interview about whether the suspect ‘pleads guilty’ (Norwegian ‘erkjenner straffskyld’). This question is well suited to investigate understanding as the suspect must answer it and thus to a lesser extent can feign comprehension (as they may do while being informed about their rights). The interviewers’ anticipation of problems will be investigated by their use preemptive repair techniques (Raymond & Gill, 2025), whereas the interviewees’ understanding will be explored by analyzing how they respond, either producing an answer or initiating repair. The study is relevant for understanding how professional terminology is treated in expert-lay conversations, and for making the police aware of possible sources of problems in communication with L2 users and strategies to prevent them. References Pavlenko, A. (2024). Language proficiency as a matter of law: judicial reasoning on Miranda waivers by speakers with limited English proficiency (LEP). International Journal for the Semiotics of Law-Revue internationale de Sémiotique juridique, 37(2), 329-357. Pavlenko, A., Hepford, E., & Jarvis, S. (2020). An illusion of understanding. The International Journal of Speech, Language and the Law, 26(2), 181-207. Raymond, C. W., & Gill, V. T. (2025). Pre-emptive repair of potential misunderstandings: Prospective procedures for managing intersubjectivity and steering social action. American Sociological Review, 90(4), 690-725.

Tidligere forskning fra USA har vist at andrespråksbrukere som blir avhørt av politiet kan bli vurdert som mer kompetente enn de faktisk er fordi de kan snakke relativt uanstrengt om hverdagslige forhold, mens de ikke dermed forstår institusjonell språkbruk preget av kompleks syntaks og spesialisert juridisk terminologi (Pavlenko, 2024). Det er videre påvist at selv avanserte andrespråksbrukere ikke forstår sine rettigheter i avhør slik de leses opp for dem fra standardiserte formuleringer (Pavlenko et al., 2020). På denne bakgrunn vil dette innlegget undersøke hvordan juridiske termer introduseres og brukes i norske politiavhør, og hvordan de oppfattes av andrespråksbrukere. Dataene er hentet fra et korpus av mer enn 100 lyd- og videoopptak av autentiske politiavhør med mistenkte. Med samtaleanalyse som metode vil analysen søke å klarlegge hvordan og i hvilken grad avhørerne foregriper problemer med de juridiske termene ved å bruke preventive reparasjonsstrategier (Raymond & Gill, 2025), og hvordan de avhørte viser sin forståelse (eller manglende sådan) av termene. Analysen vil fokusere på spørsmålet om den mistenkte «erkjenner straffskyld», som er godt egnet til å undersøke forståelse ettersom den avhørte må svare på spørsmålet og dermed i mindre grad kan late som hen forstår. Studien er relevant for å forstå hvordan fagterminologi behandles i ekspert-lekmann-samtaler, og for å bevisstgjøre politiet om mulige problemkilder i kommunikasjon med andrespråksbrukere og strategier for å forhindre dem. Referanser Pavlenko, A. (2024). Language proficiency as a matter of law: judicial reasoning on Miranda waivers by speakers with limited English proficiency (LEP). International Journal for the Semiotics of Law-Revue internationale de Sémiotique juridique, 37(2), 329-357. Pavlenko, A., Hepford, E., & Jarvis, S. (2020). An illusion of understanding. The International Journal of Speech, Language and the Law, 26(2), 181-207. Raymond, C. W., & Gill, V. T. (2025). Pre-emptive repair of potential misunderstandings: Prospective procedures for managing intersubjectivity and steering social action. American Sociological Review, 90(4), 690-725.

I politiets retningslinjer kan uformelle samtaler i dag bli sett på som en ulovlig praksis på bakgrunn av at dette tidligere ble misbrukt for å «berede grunnen for en tilståelse» (Rachlew et al., 2020, s. 167). Samtidig understreker retningslinjene at det bare er rettsrelevante fakta som skal være av interesse under avhøret (Riksadvokaten, 2016, s.2). På den andre siden legger den norske KREATIV-modellen vekt på at avhøret skal være preget av empati og interesse (Bjerknes & Fahsing, 2024, s. 278), og naturlig småprat blir nevnt som en positiv del av kontaktetableringen (Rachlew et al., 2020, s. 169). Dette gjør at avhørere må forholde seg til motstridende hensyn når det gjelder småprat. Likevel viser nyere forskning at den mest benyttede teknikken for relasjonsbygging under avhør innebærer nettopp å diskutere felles interesser gjennom småprat (Vallano et al., 2015, s. 376). Det vi derimot vet lite om er hvordan dette viser seg i faktiske politiavhør. Med bakgrunn i dette, har denne studien tatt sikte i å belyse hvordan relasjonsbygging gjennom småprat manifesterer seg i praksis. Ved å gjennomgå en rekke autentiske avhør av mistenkte personer i Norge har vi funnet ulike eksempler på tilfeller av småprat. Studien har hatt som mål å avdekke hvordan politibetjenter selv legger opp til denne typen prat, hvordan de avhørte behandler denne praten, og hvilke relasjonelle funksjoner denne småpraten har. Våre foreløpige funn er at småprat særlig forekommer i kontaktetableringsfasen, men vi ser også at den viser seg i ulike faser av avhøret. Funnene viser også at det er stor variasjon i hvor ofte og hvordan politibetjenter legger opp til småprat, og om invitasjonen til småprat tas imot eller ikke. Det vi også ser er at småpraten ofte begynner med spørsmål og svar som er institusjonelt motivert, men som utvikler seg til mer detaljerte beskrivelser om den avhørtes historie og bakgrunn. Kilder: Bjerknes, O.T., & Fahsing, I.A. (2024). Etterforskning: prinsipper, metoder og praksis (2.utg). Fagbokforlaget. Rachlew, A., Løken, G.E., & Bergestuen, S.T. (2020). Den profesjonelle samtalen: En forskningsbasert intervjumetodikk for alle som stiller spørsmål. Universitetsforlaget. Riksadvokaten (2016). Politiavhør (Nr.2/2016). [Rundskriv] . https://www.riksadvokaten.no/document/politiavhor/ Vallano, J. P., Evans, J. R., Schreiber Compo, N., & Kieckhaefer, J. M. (2015). Rapport-Building During Witness and Suspect Interviews: A Survey of Law Enforcement. Applied Cognitive Psychology, 29(3), 369–380. https://doi.org/10.1002/acp.3115

I politiafhøringer kan deltagerne være nødt til at tale om ubehagelige emner. Sager om seksualkriminalitet berører emner som generelt ses som meget personlige (Jackson 2016), og sagstyperne kan nødvendiggøre en grænseoverskridende detaljeringsgrad og indeholde voldelig adfærd. At afhøringer er institutionaliseret interaktion og typisk foregår mellem fremmede, bidrager også til at gøre det udfordrende. Jeg vil præsentere en undersøgelse af sekvenser i afhøringer hvor fysiske detaljer introduceres eller bliver spurgt ind til i sager om seksualkriminalitet, f.eks. voldtægt og seksuelle overgreb. Ved hjælp af konversationsanalytisk metode analyserer jeg hvordan politiet og den mistænkte forhandler beskrivelsens detaljeringsgrad og håndterer evt. modvilje om at dele relevante eller søgte detaljer. Data består af uddrag fra ca. 38 norske afhør af mistænkte. En række sekvenser hvor fysiske beskrivelser præsenteres eller efterspørges, er blevet identificeret for at undersøge hvilke praksisser der bruges til at indlede dem. Fysisk beskrivelse af seksuel aktivitet kan opstå flere steder i en afhøring, og at det kan forstås i forhold til afhøringens faseopdeling (Bjerknes & Fahsing 2024). Det kan forekomme tidligt som en del af den mistænktes frie forklaring, eller blive introduceret gennem opfølgende spørgsmål til forklaringen eller ved fremlæggelse af vidneudsagn el.lign. Senere præsentation kan virke mere abrupt og fremkalde modvilje. Beskrivelsen af disse sekvenser og deres sproglige resurser bidrager til evalueringen af afhøringer om “ubehagelige” emner. Det bidrager med viden om hvordan emnerne kan indledes (Halvorsen et al. 2025), og hvad man kan gøre for at de evt. opleves som mindre ubehagelig og dermed minimere ubehaget som forhindring for informationsindsamlingen. Studiet bidrager til beskrivelsen af afhøringsmetoder der undgår konfliktoptrapning (Izotovas et al. 2021). Referencer Bjerknes, O. T. & I. A. Fahsing. 2024. Etterforskning: Prinsipper, metoder og praksis. 2. udg. Bergen: Fagbokforlaget. Halvorsen, M. N., Lukasse, M., & Landmark, A. M. (2025). More Than a Question: A Conversation Analysis of Midwives’ Approaches to Addressing Violence in Antenatal Care. Sociology of Health & Illness, 47(7), e70081. https://doi.org/10.1111/1467-9566.70081 Izotovas, A., C. Kelly & D. Walsh. 2021. The Domains of PEACE: Examining Interviews with Suspected Sex Offenders. Journal of Police and Criminal Psychology, 36(4): 743–757. https://doi.org/10.1007/s11896-021-09465-8.

For languages with long written traditions, the “written language bias” (Linell 2005) poses a significant challenge in grammar writing. Even for grammars that take a functionalist or usage-based perspective on language, systematicities and regularities of talk-in-interaction are often overlooked. This bias affects comprehensive grammars aimed at linguists, and, as a consequence of this, school grammars for L1 speakers and textbooks for L2 learners. In the newly published book “Grammar in Action: Building comprehensive grammars of talk-in-interaction” (Steensig et al. 2025), the authors attempt to rise to this challenge by suggesting and discussing concrete ways of treating specific practices of talk-in-interaction in a comprehensive grammar. Each chapter of the book tackles a different interactional practice or phenomenon in a certain language, offering an Interactional Linguistic (Couper-Kuhlen & Selting 2018) analysis of it, then discussing how it could be represented in a comprehensive interactional grammar of that language. Ultimately, the book argues for writing comprehensive grammars of interactional language that not only take interaction seriously but take it as their point of departure. This talk will evaluate the potential idea of such a comprehensive grammar, and how it is implemented in, e.g., Samtalegrammatik.dk ‘Grammar of Danish talk in interaction’ (2025), a web-based grammar of Danish talk-in-interaction. The structure of the grammar is informed by interactional analyses of specific practices in Danish talk-in-interaction, and it is continuously updated as new discoveries and analyses are made. These analyses are based on over 60 hours of video and audio-recorded data of naturally occurring Danish talk-in-interaction. Samtalegrammatik.dk and its approach to grammar writing inspired much of the work in the book “Grammar in Action”, offering theoretical contributions to the way ‘grammar’ is conceptualized and how interactional phenomena can be accounted for systematically. Two phenomena in Danish talk-in-interaction representative of this work will be discussed in our presentation as they offer a particular model for accounting for interactional phenomena: specifying wh-questions and answers (cf. Fox & Thompson 2010), and embodied-only directives. A specifying wh-question is a request for a specific, limited piece of information (e.g., how far up the canyon are you; ibid.), and in Danish, the response indexes the question as either part of an ongoing trajectory or as initiating a new trajectory through its grammatical format as either phrasal or clausal, respectively. Embodied-only directives are requests for action, delivered and responded to only through non-verbal resources and thus contrastive and in paradigmatic relation with other (verbal) request formats. These practices offer a basis for the conceptualization of the units and types of formats that could be relevant to describe in a comprehensive interactional grammar. Furthermore, we will propose an approach to syntax which takes both the order of elements in clauses and sentences, and the sequential order of utterances, into account, as we analytically move from instantiations of action to observed regularities of practice to formulation of (constructional) action formats. We show how this approach can be used to account for the structure of the phenomena in focus, and we discuss the use and usefulness of representing interactional phenomena in models of formats to take description of interaction seriously. Most importantly, however, we want to discuss the possibilities, challenges, and limitations of writing comprehensive grammars based on interactional data, and we want to ask: Where do we go from here? What issues does such a goal face, and how can these issues be tackled? What is the audience of such a grammar, and how can the insights we have gained so far inform both the grammar writing project of Samtalegrammatik.dk, and grammar writing in other languages? These questions matter for understanding the relation between linguistic form and interactional meaning, and the role of linguistic structures and embodied action in (accounts of) interaction. References Couper-Kuhlen, Elizabeth & Margret Selting. 2018. Interactional Linguistics: Studying language in social interaction. Cambridge: Cambridge University Press Linell, Per. 2005. The Written Language Bias in Linguistics. London: Routledge Fox, Barbara A., & Sandra A. Thompson. 2010. Responses to Wh-Questions in English Conversation. Research on Language & Social Interaction 43(2), 133–56. Steensig, Jakob, Maria Jørgensen, Jan K. Lindström, Nicholas Mikkelsen, Karita Suomalainen, & Søren S. Sørensen (eds.). 2025. Grammar in Action: Building comprehensive grammars of talk-in-interaction (SLSI 37). Amsterdam: John Benjamins Samtalegrammatik.dk. 2025. https://samtalegrammatik.dk/en/

Previous research from the United States has shown that L2 users who are questioned by the police may be considered more competent than they actually are because they can talk relatively effortlessly about everyday matters. However, this does not necessarily mean that they understand institutional language characterized by complex syntax and specialized legal terminology (Pavlenko, 2024). It has also been shown that even advanced L2 users do not understand their legal rights in interrogations as they are read to them from standardized formulations (Pavlenko et al., 2020). Against this background, this presentation will examine how legal terms are introduced and used in Norwegian police investigative interviews, and how they are perceived by L2 users. The data is taken from a corpus of more than 100 audio and video recordings of authentic police interviews with suspects conducted in Norway. Using conversation analysis as a method, we seek to analyze how and to what extent the interviewers anticipate problems with the legal terms and how the interviewees show their understanding of the terms. The analysis will focus on a question asked towards the end of the interview about whether the suspect ‘pleads guilty’ (Norwegian ‘erkjenner straffskyld’). This question is well suited to investigate understanding as the suspect must answer it and thus to a lesser extent can feign comprehension (as they may do while being informed about their rights). The interviewers’ anticipation of problems will be investigated by their use of pre-emptive repair techniques (Raymond & Gill, 2025), whereas the interviewees’ understanding will be explored by analyzing how they respond, either producing an answer or initiating repair. The study is relevant for understanding how professional terminology is treated in expert-lay conversations, and for making the police aware of possible sources of problems in communication with L2 users and strategies to prevent them.

Early descriptions of turn construction units include turns consisting of an individual item (Sacks et al. 1974). Numerous response tokens and other single item responses, e.g., to certain question types and other actions, have since been described (Bolden et al. 2023, Thompson et al. 2015), sometimes also in formal approaches (Wiltschko 2021). I argue for the need of a unified account of these stand-alone or freestanding items, i.e., individual items (word or other vocalization) with speaker change before and after (excluding turn-initial and -final items). This study asks what the most frequent single item turns are and which functions they have. The study consists of a collection of single item turns in conversational corpora of Danish and Norwegian. Based on this, I present a quantification of the most frequent items and their distribution across word class, morphological form, and function. Functions are analyzed conversation analytically, taking into account the sequential position and action of the turn. Single item turns contrast with both clausal and phrasal structures. Danish and Norwegian are languages without person inflection where a clause is traditionally considered subject and verb. However, single item turns may express propositions, and the way they do so together with other turns matters for understanding the status of clauses in interaction and the role of conversational sequence in grammar. Preliminary results show that adjectives and adverbs are frequent with many high-frequent specific items. They often function as information receipts or assessments but also perform second position actions (e.g., confirmation). For instance, Danish åbenbart (form of åbenbar ‘apparent, obvious’) or selvfølgelig ‘of course, obvious’ are used to confirm while expressing an attitude toward the matter: A: Er der to Strahinja-er i Svendborg? is there two NAME.PERSON-PL in NAME.AREA “Are there two Strahinja’s in Svendborg?” B: Åbenbar-t apparent-N/ADV “Apparently.” Nouns and verbs have more even distributions across items, suggesting that fewer have lexicalized functions. Nouns – the most frequent non-interjection word class – are common as answers to specifying questions, but some also perform assessments (Ono & Thompson 1994, Helasvuo 2019). Verbs – the rarest major word class – may be imperatives, some of which have lexicalized functions (Suomalainen 2025). Participles mostly behave as adjectives. Finite verbs only occur in few specific contexts, such as Norwegian skjønner ‘understands’ in third position as a receipt. Based on such descriptions, I discuss the different processes behind the phenomena. Some convey a proposition through clause-like reconstruction based on the preceding sequential context (Deppermann 2020), while others refer back in less argument-like ways, and some are best considered lexicalized units (possible “discourse markers”). Some functions are comparable to response tokens, while semantics matters for others. The cross-linguistic comparison shows that the interactional functions of cognate items are not necessarily shared between the two languages, suggesting that sequential context can be language-specific and that some degree of grammaticalization takes place. Single item turns, as a basic structure, show how argument structure is minimally implemented across turn construction units, and how grammar matters for action. Sequence is a slot-like structure that builds on argument structure, but also goes beyond known cases of ellipsis. The study also provides perspectives on wordhood and the status of interjections. References Bolden, Galina, John Heritage & Marja-Leena Sorjonen (2023), Polar questions and their responses: Introduction. In G. Bolden, J. Heritage & M-L. Sorjonen (eds.), Responding to Polar Questions across Languages and Contexts (Studies in Language and Social Interaction), 1–39. John Benjamins. https://doi.org/10.1075/slsi.35.01bol. Deppermann, Arnulf (2020), Lean syntax: How argument structure is adapted to its interactive, material, and temporal ecology. Linguistische Berichte (263). 255–294. Helasvuo, Marja-Liisa (2019), Free NPs as units in Finnish. Studies in Language 43(2). 301–328. https://doi.org/10.1075/sl.16064.hel. Ono, Tsuyoshi & Sandra A. Thompson (1994), Unattached NPs in English Conversation. Annual Meeting of the Berkeley Linguistics Society 402–419. https://doi.org/10.3765/bls.v20i1.1477. Sacks, Harvey, Emanuel A. Schegloff & Gail Jefferson (1974), A simplest systematics for the organization of turn-taking for conversation. Language 50(4). 696–735. https://doi.org/10.1353/lan.1974.0010. Suomalainen, Karita (2025), Second-person singular imperatives in Finnish everyday conversations: Multifunctionality and routinization of grammatical formats. In J. Steensig, M. Jørgensen, J. Lindström, N. Mikkelsen, K. Suomalainen & S. S. Sørensen (eds.), Grammar in Action: Building comprehensive grammars of talk-in-interaction, 264–300. Amsterdam: John Benjamins. https://doi.org/10.1075/slsi.37.09suo. Thompson, Sandra A., Barbara A. Fox & Elizabeth Couper-Kuhlen (2015), Grammar in everyday talk: Building responsive actions. Cambridge: Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9781139381154. Wiltschko, Martina (2021), The Grammar of Interactional Language. Cambridge: Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/9781108693707.

The purpose of a police interview is to collect information. The type of information is tied to the type of possible crime committed. Understanding the terms used to describe the crime thus matters for the information provided by the suspect, as certain kinds of crimes are assessed on the basis of specific details. For this reason, a police interviewer may ask a suspect to define a legal term, or a term that, in the context of a crime, may have special meaning or implications. For instance, a police interviewer can ask “when I say the word violence, what do you consider part of that word?”. Employing Conversation Analysis, my presentation will focus on this type of understanding checks used for legal or crime-relevant terminology in police interviews with suspects speaking Norwegian as a second language. I investigate how the sequences play out in the interest of information-gathering and how they arise, what kind of question type they get treated as, and how they reveal the goals of the information gathering. It turns out that these are common in cases of rape and sexual violence, such as how suspects understand terms like sex and violence. Uncomfortable topics and the level of detail sought by the police seem to be a barrier for further elaboration. The understanding checks may also be seen as treating the second language suspects and their competence in an unfortunate way, beyond the relevant information gathering by requesting specific details. Many sequences work out so that the police ends up offering a definition, and it seems that the interviewer provides their definition even if they also acknowledge the suspect’s definition as sufficient. The practice does not seem to prevent understanding problems. Some definitions may also be affected by different cultural conceptualizations of the term involved.

Den store boka om Karlson på taket inneholder de tre bøkene om Lillebror og Karlson: Lillebror og Karlson på taket, Karlson på taket flyr igjen og Karlson på taket spøker igjen. Boken er illustrert av

Bildebok av Astrid Lindgren. Illustrert av Angelika Bodis Nagy

Workshop på Nasjonal lesekonferanse i Stavanger mars 2026

Presentasjon av doktorgradsprosjekt

19. juli ble Matias Faldbakkens 22. juli minnesverk avduket: En opprettholdelse. 2000 mennesker har lagt ned 7000 av de 400 000 steinene som danner et gigantisk mosaikkbilde av en vadefugl. Vil verket makte å både gi lindring til de etterlatte, bearbeide et kollektivt traume og samtidig fortelle og forklare om terroren til nye og unge generasjoner?

Kulturtanken inviterer til årlige fagsamtaler med fylker, kommuner, nasjonale og regionale bransjeaktører, for å dele og diskutere spørsmål knyttet til film og DKS.

I rammeplanen for grunnskolelærerutdanningene (1.-10. trinn) innførte Kunnskapsdepartement femårige, forskningsbaserte masterprogrammer. Masteroppgavekravet økte behovet for profesjonell veiledningskompetanse. Med utgangspunkt i intervjuer med ti veiledere har Eklund & Løvland (2025) beskrevet sentrale ansvarsområder som former veilederrollen: prosjektets faglighet, oppgavens akademiske form, bruk av vitenskapelig metode, prosjektets sluttkvalitet, prosjektledelse og tilpasning til studentens personlige omstendigheter. I denne nye påbegynte studien har vi utviklet et digitalt spørreskjema basert på disse ansvarsområdene for å besvare forskningsspørsmålet «Hva er studentenes syn på den overordnede rollen og ansvarsområdene til studenten og veilederen i masterveiledningen?» Vi vil invitere lærerstudenter fra alle relevante norske universiteter og høyskoler (11) som skriver masteroppgave dette semesteret til å delta. Hvert ansvarsområde operasjonaliseres med 3–5 ledd fra både student- og veilederperspektiv (for eksempel ansvar for prosjektets faglighet: «Veilederen bør introdusere meg for relevant litteratur og aktuell forskning.» og «Jeg er ansvarlig for å finne relevant litteratur og aktuell forskning.»). Vi tester tre hypoteser ved hjelp av konfirmatorisk faktoranalyse og bivariat korrelasjonsanalyse: (H1) Rollene består av seks distinkte ansvarsområder. (H2) Det er negativ sammenheng mellom studentens og veilederens ansvarsområder. (H3) Det er negativ sammenheng mellom rollene. Studien skal bidra til en mer differensiert utvikling av veilederkompetanse i lærerutdanningene.

AI SYMPOSIUM AT GIMLEKOLLEN: AI assistants are quietly becoming the gatekeepers of news. This half-day symposium brings together researchers, journalists, editors and policy actors to examine what that means for democracy, trust and the future of public knowledge.

Nordmøre ligg som nordlegaste delen av Møre og Romsdal fylke. Talemålet på Nordmøre skil seg frå dialektane i Romsdalen. Nordmørsk har mykje likskap med talemålet i trøndelag, og blir difor rekna som ein trøndersk dialekt. Det trønderske dialektområdet omfattar måla i Trøndelag og på Nordmøre i tillegg til det meste av Bindalen i Nordland fylke.

Denne studien undersøker hvordan sentrale aktører i det barnelitterære produksjonsfeltet vurderer språklige og tematiske valg i samtidsbarnelitteratur med sensitiv tematikk. Problemstillingen belyses gjennom to forskningsspørsmål. Det første retter oppmerksomheten mot hvilke hensyn og strategier aktørene legger til grunn i slike vurderinger, mens det andre undersøker hvordan vurderingene påvirkes av eksterne normer, offentlige debatter og offentlighetens reaksjoner. Studien bygger på kvalitative, semistrukturerte intervjuer med sju informanter med ulike posisjoner i og rundt det barnelitterære produksjonsfeltet. Utvalget omfatter forfattere, én redaktør, én aktør med ansvar for barnelitterær forfatterutdanning, én førsteleser av manus og én informant med bibliotekfaglig bakgrunn. Studien er litteratursosiologisk forankret, med Pierre Bourdieus litterære feltteori som teoretisk tyngdepunkt, og suppleres av litteratur- og barnelitteraturteoretiske perspektiver. Forskningsresultatene viser at sensitiv tematikk i stor grad oppfattes som legitim i samtidsbarnelitteraturen, men at legitimiteten er betinget av hvordan tematikken formidles til barneleseren. Det sentrale er derfor ikke først og fremst om sensitive temaer kan inngå i barnelitteraturen, men hvordan slike temaer gis språk, form og litterær innramming i møte med den intenderte barneleseren. Studien viser videre at produksjonsfeltet preges av relativ kunstnerisk autonomi, samtidig som vurderingene formes av redaksjonelle, institusjonelle og kommersielle rammer, samtidens normer og offentlighetens reaksjoner. Samlet viser studien at språklige og tematiske valg i barnelitteratur med sensitiv tematikk blir til gjennom forhandlinger mellom tematisk åpenhet, målgruppehensyn, kunstnerisk kvalitet, profesjonelt ansvar og ytre forventninger fra offentligheten.

I masteroppgåva vår belyser vi problemstillinga «Kva slags didaktisk potensial har den tredje sesongen av Lik meg i arbeidet med livsmeistring i norskfaget?». Studien tek utgangspunkt i ein lærarfagleg analyse av sesong tre med særleg fokus på hovudkarakteren Erik og korleis tema som einsemd og identitet kjem til uttrykk. Analysen viser at serien gjev eit nyansert bilde av ungdomstida sine utfordringar der særleg spenning mellom ytre forventningar og indre opplevingar står sentralt, og korleis opplevinga av eigen identitet kan vere kaotisk i ungdomstida. Einsemd blir framstilt som ei subjektiv erfaring knytt til mangel på tilhøyrsle og anerkjenning, sjølv i sosiale fellesskap. Vidare viser studien korleis seriens multimodale uttrykk og sosiale medium gir innsikt i karakterens indre liv og bidreg til meningsskaping. Alt dette er sentralt i medhald til meistring av eige liv, og korleis vi gjennom norskfaget kan gje elevane dei beste føresetnadane for dette. I dei litteraturdidaktiske refleksjonane blir det argumentert for at Lik meg kan ha ulike didaktiske potensial i arbeidet med livsmeistring i norskfaget. Serien kan leggje til rette for utvikling av multimodal og kritisk literacy, og opne for refleksjon, samtale og tekstskaping i klasserommet. Samstundes blir verdien av lærarens didaktiske val understreka for korleis tekstens potensial kan realiserast i klasserommet.

This thesis examines how a postmemory perspective, understood as the mediation of memories by descendants and by those outside the immediate familial circle, is expressed in the interplay between images and text in books categorized as literary non-fiction for children. The material consists of Brevet frå krigen (2017) by Ingunn Røyset, Øverst på nazistenes liste (2014) by Arne Vestbø, and Paulas reise (2019) by Torunn Berge. The study is based on close textual analyses and focuses particularly on the mediation that takes place in the phototextual interplay and in the narrative strategies employed. These strategies are developed with a young reader in mind, thereby giving the analyses a reader-oriented dimension, with particular emphasis on how text and images facilitate identification and affective response. Through close readings, the thesis investigates how the books convey experiences of war in ways that not only provide factual knowledge, but also create affective, sensory, and identificatory experiences. By directing attention to the interaction between text and image, and to how the past is aestheticized, documented, and made meaningful for new generations, the thesis contribute to an understanding of how the war continues to live on as memory. At the same time, it demonstrates how this interplay opens distinctive modes of experiential mediation in literature for young readers. The theoretical framework is grounded in four key concepts: memory literature, postmemory studies, phototextuality, and the national master narrative, where postmemory and phototextuality are the main theoretical focal points of the thesis. Memory literature, here understood as literature of recollection, refers to texts that draw on remembered experience and operate at the intersection of fact and fiction, often aligning with the tradition of testimony. The concept of postmemory refers to testimonies by descendants of war victims, and, in an extended sense, also by actors outside the familial sphere, such as artists and authors. As such testimonies are often conveyed through the interaction of text and image, theories of phototextuality provide a framework for analysing this interplay. In a Norwegian context, these narratives are also understood in relation to what is often termed the national master narrative of the war. The thesis therefore examines how the books adhere to this narrative, and whether they challenge it through alternative perspectives or counter-narratives. From an overarching perspective, the thesis examines how young readers may experience both the familiar and the unfamiliar in their encounter with historical material, and how this contributes to an understanding of how the past is experienced and actualized in the present. In conclusion, the dissertation highlights the role of imagination in postmemory and its encounter with the child reader’s imaginative capacity. Activating the imagination is understood as a prerequisite for understanding, empathy, and reflection, and underpins the transmission of memory. It is through this interplay that a «living connection» to history is established.

Halvparten av nordiske kommunikatører sier KI har satt bransjen i en identitetskrise, samtidig som norske kommunikatører er rolige. Studien undersøker hvordan KI synliggjør hva strategisk kommunikasjon er, og hva det krever av menneskelig vurdering og faglig kompetanse. Materialet består av åtte dybdeintervjuer i norske kommunikasjonsbyråer, analysert gjennom refleksiv tematisk analyse. Studiens bidrag er en bevegelse av analytiske begreper som stegvis artikulerer det normative Zerfass et al. (2018) forutsetter uten å artikulere. Kondenseringstesen avdekker at strategisk kommunikasjon hviler på en normativ kjerne som blir synlig når KI overtar det tekniske. KAN/BØR-distinksjonen navngir hva slags vurdering kjernen krever. Reinvesteringslogikken navngir hvordan frigjort kapasitet forvaltes. Rådgivnings- og produksjonslogikk og frivillig og ufrivillig adopsjon forklarer hvorfor forvaltningen ser ulik ut. Læringsstige-paradokset peker på en pedagogisk utfordring: ferdighetene som blir viktigere, har historisk blitt bygget gjennom oppgavene KI nå overtar. Det informantene strever med å sette ord på, har retorikken hatt språk for siden Aristoteles. Etos, kairos, aptum og autentisitet beskriver fire sider av den samme normative vurderingen.

Denne masteroppgaven har som formål å undersøke hvordan utvalgte dissevers fra rappsjangeren som inneholder negativ omtale av offentlige personer, kan fungere som en form for samfunnskommentar. Målet er å analysere hvordan slike verselinjer både former, men også formes av diskurser, og samtidig belyser sosiale og politiske forhold som befinner seg i det norske samfunn. Utdragene som er utgangspunktet for analysen, består av fire avgrensede vers: Kunsten å være inder (2004) og Lett å være rebell i kjellerleiligheten din (2015) av Karpe, 3 VISE MENN (2024) av Marstein og Schnogodidougudugidoubudibow (2024) av Undergrunn. En form for negativ omtale av offentlige personer står sentralt for tematikken av analysematerialet, der spesifikt Marius Borg Høiby, Anders Anundsen, Sandra Borch og Carl I. Hagen nevnes. Studien analyseres ved en abduktiv tilnærming, og anvender Norman Faircloughs tredimensjonale modell for kritisk diskursanalyse, som overordnet rammeverk. Tekstanalysen operasjonaliseres gjennom analysekategorier basert på Michael Hallidays systemisk-funksjonell lingvistikk. I den avsluttende drøftingen av sosial praksis, ses funnene fra analysen i sammenheng med teoretiske perspektiver på makt, ideologi og hegemoni fra Fairclough og Foucault. Her legges det særlig vekt på hvordan språklige representasjoner av offentlige personer i dissevers, kan forstås som del av bredere sosiale praksiser.

De siste årene har antall lydboklyttinger økt for hvert år, og lydbokstrømmetjenester har blitt en ubestridelig del av bokmarkedet. Man har sett en tendens til at det er underholdningslitteraturen som dominerer topplistene inne på strømmetjenestene, og dermed stilt spørsmålstegn ved kvalitetslitteraturens vilkår og tilgjengelighet der. Målet med denne oppgaven har vært å undersøke kvalitetslitteraturens tilgjengelighet på norsk på de største tilbyderne av lydbokstrømmetjenester i Norge, samt undersøke den digitale lydboken i lys av Walter Benjamins aura-begrep. Funnene fra undersøkelsen viser at kvalitetslitteratur på norsk, basert på prisvinnende forfattere av Nobels-, Nordisk råds, - og Brageprisen, i liten grad er tilgjengelig for brukere av norske lydbokstrømmetjenester. Det som var tilgjengelig viste en mannsdominert, vestlig litteratur, hvor særlig dramaet og lyrikkens tilgjengelighet var heller dårlig. Funnene tilsier at litteraturpriser ikke medfører en automatisk adapsjon til lydbokformatet, til tross for litteraturprisenes kommersielle aspekter. Drøftingen av den digitale lydboken i lys av aura-begrepet viste dens mangelfulle aura, men også dens demokratiserende kraft og potensiale for en dypere lytting. Oppgaven bidrar dermed med et øyeblikksbilde av kvalitetslitteraturens tilgjengelighet på norsk på norske lydbokstrømmetjenester, samt et kritisk perspektiv på lydboken som format. Recent years have shown that listening to audiobooks have become increasingly popular, and audiobook streaming services have become an integral part of the book market. Charts show that popular fiction tend to dominate within the streaming services, raising the question of the availability of literary fiction in streaming services, and under what circumstances they exist. This study examines the availability of literary fiction in Norwegian on the largest providers of audiobook streaming services in Norway, and explores the digital audiobook using Walter Benjamins´ concept of “aura”. The findings from this study show that literary fiction, based on the availability of the winners of the Nobel Prize in Literature, Nordic Council Literature Prize, and Brageprisen, is of limited availability for users of Norwegian audiobook streaming services. What is available shows a male-dominated, western literature. The drama- and poetry-genre in particular is rather poorly represented. The findings indicate that there is no automation in award-winning authors getting adapted into audiobooks, despite the commercial aspect of prizes and awards. Using the concept of aura, this study argues that the digital audiobook is aura-deficient, while also recognizing its democratic potential and its capacity to provide a deeper mode of listening. This study provides a snapshot of the availability of literary fiction in Norwegian on the Norwegian audiobook streaming services, and a critical perspective on the digital audiobook format.

Denne oppgaven har undersøkt hvordan arbeid med ungdomslitteratur kan fungere som en inngang til å utforske det tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring» i norskfaget. Gjennom relevant teori, litteraturdidaktiske aktiviteter og utprøving av undervisningsopplegg, har oppgaven vist at ungdomslitteratur kan åpne opp for det. Elevene har i prosjektet utforsket flere dimensjoner ved livsmestring og vist økt evne til refleksjon, og økt forståelse for livsmestringsbegrepet. Funnene i denne oppgaven tyder også på at arbeid med ungdomslitteratur kan bidra til å konkretisere livsmestringsbegrepet, som flere lærere har utrykt er ønskelig. Når elevene møter litterære karakterer og situasjoner de kan kjenne seg igjen i, får de mulighet til å utforske livsmestringsspørsmål gjennom teksten. Det teoretiske grunnlaget bygger blant annet på perspektiver fra Antonovsky, Evensen, Ringereide og Thorkildsen om livsmestring, og skolens rolle i arbeid med elevens helhetlige utvikling. Videre trekker oppgaven inn norskdidaktiske perspektiver, med fokus på litteraturundervisning og da er perspektivene til Rosenblatt, Nussbaum og Hennig viktig for å belyse dette. Ungdomslitteratur løftes frem som særlig relevant i arbeid med livsmestring. Oppgaven bygger også på et undervisningsopplegg gjennomført med ungdomsromanen Bare spille ball. Her vises det i praksis hvordan livsmestring kan fungere i norskfaget, og hvordan elevene utforsker begrepet. Avslutningsvis konkluderer oppgaven med at ungdomslitteratur kan fungere som en inngang til undervisning i det tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring».

Hensikten med denne studien har vært å få fram elevenes erfaringer og perspektiver på vurdering og tilbakemelding i norskfaget. Jeg ønsket å undersøke hva elevene mente om vurdering og tilbakemeldinger i norskfaget og hvordan dette påvirket deres motivasjon og mestring. I tillegg ville jeg undersøke elevenes muligheter til å påvirke undervisning og vurdering. Oppgaven er avgrenset til norskfaget. Med dette som bakgrunn ble denne problemstillingen formulert: Hvordan opplever elever på vg3 studiespesialisering vurdering og tilbakemelding i norskfaget, og hvordan mener de selv at vurdering kan tilrettelegges slik at de får vist sin kompetanse? Det empiriske materialet i studien utgjøres av kvalitative gruppeintervju med ni elever fordelt på tre grupper. Disse informantene ble tilfeldig utvalgt fra en vg3 klasse som går studiespesialiserende studieretning. Informantene ble rekruttert gjennom eget nettverk og det var ønskelig at de skulle gå studiespesialiserende retning, på bakgrunn av at de har hatt og fortsatt har mye norsk. Intervjuene fant sted på en videregående skole i Agder i november 2025. Funnene jeg har gjort viser at elevenes motivasjon i norskfaget er knyttet til hvordan vurdering og tilbakemelding utføres. Elevene uttrykker at varierte vurderingsformer, både muntlige og skriftlige aktiviteter, bidrar til økt motivasjon og gir de bedre muligheter til å vise kompetanse. Videre ønsker elevene tilbakemeldinger som er tydelige, konkrete og tilpasset eleven. Det er nyttig at tilbakemeldingene inneholder markeringer i teksten for å vise til eksempler og med kommentarer på det som er gjort bra og det som må forbedres. Elevene er også tydelige på verdien av en samtale med læreren etter de har fått tilbakemeldingene og at det settes av tid til å jobbe med tilbakemeldingene, noe som vil bidra til økt forståelse. Studien indikerer også at selv om elevene i noen grad blir involvert i refleksjoner rundt undervisning og vurdering, opplever de at det ikke fører til endringer i praksis, og at det gir lite eierskap. Funnene viser og at elevene blir motivert forskjellig, for eksempel livet etter videregående eller en god karakter. I diskusjonen drøfter jeg hvordan lærere kan legge til rette for elevmedvirkning i norskfaget. Det rettes og et fokus mot bruk av varierte vurderingsformer, hvordan elever kan få vist sin kompetanse og hvordan tilbakemeldinger kan utformes for å støtte læring.

I denne kvalitative studien har jeg avdekket noen sentrale behov, motivasjoner og tilfredsstillelser av bruken av Discord i norsk katolsk kontekst gjennom U&G-teori. Studien viser at brukere av Discord drives av sosiale, kognitive og religiøse behov, samt behov for identitet, tilhørighet, refleksjon og støtte. I tillegg er det pragmatiske og eskapistiske behov knyttet til tilgjengelighet, fleksibilitet og tidsfordriv i hverdagen. Behovene skaper forventninger om at Discord kan tilby fellesskap, kunnskap og støtte, hvor informantene kan forvente en lavterskel deltakelse, relevante diskusjoner og et aktivt miljø som kan dekke sosiale, religiøse og praktiske behov. Bruken fremstår på sin side som både aktiv og passiv, hvor deltakelse i diskusjoner, spørsmål og deling av innhold er en del av denne aktive bruken. Mens på den andre siden så er passiv bruk preget av observasjon og scrolling. Hvordan dette tilfredsstiller behovene, så er det tilgangen til fellesskap og kunnskap, mens de teknologiske affordansene tilfredsstiller ved å legge til rette for mulige former for bruk. Synlighet gjør det mulig å se aktivitet som støtter fellesskap og tilhørighet. Persistens gjør det mulig å lagre innhold, som dekker kognitive behov. Assosiasjon kobler brukere sammen, som legger til rette for relasjoner og sosial støtte. Mens redigerbarhet gir brukere kontroll over ytringer og støtter identitet. Konsekvensen for en slik bruk kan gi økt tilhørighet, kunnskap og sammenheng i religiøs praksis, men deltakelsen kan være individualistisk, preget av svake relasjoner og passiv bruk. Discord forstås derfor som et supplement til fysisk religiøst fellesskap, som ikke fullt ut erstatter dette. Abstract In this qualitative study, I have identified some key needs, motivations and gratifications associated with the usage of Discord in a Norwegian Catholic context, using Uses & Gratifications theory. The study can indicate that the use of Discord is driven by certain social, cognitive and religious needs, as well as needs for identity, belonging, reflection and support. In addition, there are pragmatic and escapist needs linked to accessibility, flexibility and passing the time in everyday life. These needs create expectations that Discord can offer community, knowledge and support, where the informants can expect low-threshold participation, relevant discussions and an active environment that can meet social, religious and practical needs. Use, for its part, appears to be both active and passive, with participation in discussions, asking questions and sharing content forming part of this active use. Passive use, on the other hand, is characterised by observation and scrolling. In terms of how needs are met, it is access to community and knowledge that gratifies them, whilst the technological affordances satisfy by facilitating possible forms of use. Visibility makes it possible to see activity that supports community and belonging. Persistence makes it possible to store content, which meets cognitive needs. Association connects users, facilitating relationships and social support. Meanwhile, editability gives users control over their expressions and supports identity. The consequence of such use may be increased belonging, knowledge and coherence in religious practice, but participation may be individualistic, characterised by weak relationships and passive use. Discord is therefore understood as a supplement to physical religious community, which it does not fully replace. Nøkkelord: katolsk, Discord, Uses and Gratifications, brukspraksis, digitale fellesskap, digital religiøs praksis, teknologiske affordanser, samfunnskommunikasjon

Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hva dokumentarsjangeren kan bidra med i norskfagets arbeid med bærekraftig utvikling på ungdomstrinnet. Med Oppsynsmannen (NRK, 2024) som analyseobjekt anvender oppgaven to komplementære teoretiske rammeverk: et dokumentarteoretisk, basert på Bill Nichols og Carl Plantinga, og et økokritisk, basert primært på Terry Gifford, Greg Garrard og Ursula K. Heise. Den dokumentarteoretiske analysen viser at serien opererer innenfor den deltakende modusen, der programleder Bård Tufte Johansen fungerer som et lærende bindeledd mellom ekspertkunnskap og allmennhet, og at seriens troverdighet er distribuert mellom hans folkelige etos, NRKs institusjonelle posisjon og en implisitt kontrakt med seeren om å fremstille den faktiske verden. Den økokritiske analysen viser at serien beveger seg dramaturgisk fra pastoral beundring av norsk natur via anti-pastoral konfrontasjon mot en post-pastoral ansvarliggjøring, og at seriens dyrerepresentasjoner avdekker kulturelle mekanismer for hvilken natur vi er i stand til å bry oss om. I drøftingen argumenteres det, med støtte i Veum og Skovholt, Bruhn og læreplanen i norsk, for at disse funnene gir grunnlag for et analytisk og kritisk arbeid med serien i klasserommet som kan bidra til å realisere bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i norskfaget.

Denne studien er et utprøvende prosjekt som undersøker hvordan vi kan undervise om nasjonale minoriteter i begynneropplæringen. Målet med studien er å undersøke hvilket didaktisk potensial et storylineprosjekt har for å lære om de båtreisendes perspektiver, kultur, språk og egenart. I kombinasjonen av storyline, uteskole og lek utvikles et undervisningsopplegg som baserer seg på minoritetens egen stemme, hvor norsk og samfunnsfag utgjør viktige faglige rammer. Gjennom en tematisk analyse av elevintervjuer, elevtekster, feltnotater, samt en deskriptiv analyse av prosjektdesign, undersøkes elevenes utvikling av kunnskap og forståelse i prosjektet. Slik vektlegges også elevenes stemmer og erfaringer i studien. Funnene peker på et didaktisk potensial i kombinasjonen av storyline, uteskole og lek, og viser hvordan elevene får mulighet til å knytte seg til båtreisendes praksiser gjennom fortelling og kulturelle gjenstander. Studien avdekker samtidig flere etiske aspekter og spenningsfelt som oppstår når elevene inviteres til å leke seg inn i minoritetshistorie. Ubehagets pedagogikk benyttes for å forstå, håndtere og utfordre forenklinger og stereotypiske fremstillinger.

Temaet for denne studien omhandler hvordan myndighetene, representert gjennom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), kommuniserer risiko og egenberedskap til den norske befolkningen. Studien ser også på hvordan denne kommunikasjonen bidrar til arbeidet med å nå målsetningene om å styrke det sivile samfunnets motstandskraft, som legges frem i Totalberedskapsmeldingen: Forberedt på krise og krig (2024-2025). Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hvordan kommunikasjonen formidles og fremstilles gjennom et samspill av tekstlige og visuelle modaliteter. Studien gjennomføres ved bruk av multimodal analyse. Metoden legger til rette for å undersøke hvordan tekstlige og visuelle elementer er representert, samt hvordan de skaper mening i samspill med hverandre. Datamaterialet analysen tar utgangspunkt i består av DSBs brosjyre Slik bidrar du til Norges beredskap – Råd om egenberedskap. Analysen synliggjør hvilke modaliteter som benyttes i brosjyren og hvordan de skaper mening både alene, og i samspill med hverandre. Videre legges det frem hvordan brosjyren tildeles mening og sosial effekt gjennom den større konteksten den er en del av. Funnene viser at risiko og egenberedskap kommuniseres gjennom ansvarsfordeling og en handlingsorientert tilnærming. Samspillet mellom informerende tekst og understøttende visuelle elementer bidrar til denne meningskonstruksjonen. Studiens konklusjon viser at et felles beredskapsarbeid mellom myndigheter og befolkning er avgjørende for evnen til å håndtere det utvidede risikobildet vi i dag står ovenfor.

Norsk Denne masteroppgaven undersøker hvordan studenter bruker kunstig intelligens-tjenester som del av sin studiehverdag. Problemstillingen «Hvordan bruker studenter generativ KI i studiesammenheng, og hvilke spenninger oppstår mellom læringsstøtte, effektivitet og faglig integritet?» besvares gjennom en kvantitativ spørreundersøkelse med 153 respondenter. Studien retter søkelyset mot norske studenter og deres bruk av generative KI-tjenester i studiehverdagen, og bygger på tidligere forskning fra Gnach et al. (2023), Van Dijck et al. (2018), Schei et al. (2024) og Wu og Yu (2024), som samlet danner et teoretisk rammeverk. Oppgaven kartlegger digital utvikling, kunstig intelligens og tidligere forskning om kunstig intelligens og studenter. Studentene benytter kunstig intelligens til et bredt spekter av arbeidsoppgaver som innebærer forenkling av tekst, oversettelse og forklaring av fagbegreper. KI oppleves som en sparringspartner og som en personlig veileder. Et sentralt funn er at studenter opplever usikkerhet i forbindelse med institusjonelle retningslinjer og regler, samt når det gjelder grenseganger for bruk av kunstig intelligens-tjenester. Det melder seg et behov for tydeligere regler og retningslinjer for KI-bruk for å støtte opp under læring og akademisk integritet. Studien bidrar med et øyeblikksbilde av norske studenters bruk av generativ KI i 2026, i et forskningsfelt preget av rask utvikling. English This master’s thesis examines how students use artificial intelligence services as part of their everyday study life. The research question “How do students use generative AI in a study context, and what tensions arise between learning support, efficiency, and academic integrity?” is answered through a quantitative survey with 153 respondents. The study focuses on Norwegian students and their use of generative AI services in everyday study life, and builds on previous research by Gnach et al. (2023), Van Dijck et al. (2018), Schei et al. (2024), and Wu and Yu (2024), which together form a theoretical framework. The thesis maps digital development, artificial intelligence, and previous research on artificial intelligence and students. Students use artificial intelligence for a broad range of tasks which include simplifying text, translation, and explanation of academic concepts. AI is experienced as a sparring partner and as a personal tutor. A key finding is that students experience uncertainty in connection with institutional guidelines and rules, as well as regarding boundary lines for the use of artificial intelligence services. A need emerges for clearer rules and guidelines for AI use in order to support learning and academic integrity. The study contributes a snapshot of Norwegian students’ use of generative AI in 2026, in a research field characterized by rapid development.

Opplæringsloven fremmer at skolen skal bidra til elevenes etiske bevissthet, identitetsutvikling og utforskertrang, samt gi dem kunnskaper, ferdigheter og holdninger til å mestre egne liv og delta i samfunn og arbeid (Kunnskapsdepartementet, 2017). Opplæringsloven skal også legge til rette for skaperglede, engasjement og nysgjerrighet. Denne masteroppgaven undersøker sårbarhet og identitetsutvikling gjennom problemstillingen: «Hvordan fremstilles sårbarhet og identitetsutvikling i Taran Lysne Bjørnstads romaner Picassokvinnen (2012) og Uke 40 (2023), og hvilket didaktisk potensial kan romanene ha i norskfaget?». Studien analyserer temaene i lys av etikk, med forankring i teoriene til Martha Nussbaum, Knud Ejler Løgstrup og Emmanuel Levinas. Deres etiske tilnærming til litteraturen, i samspill med analysen av litterære virkemidler, utgjør det teoretiske rammeverket for studien. Analysen viser hvordan fortellingene drives frem av relasjonelle dynamikker, samtidig som karakterene befinner seg i det som beskrives som et eksistensielt vakuum (jf. Henkel, 2011, s. 24). Romanene synliggjør hvordan mennesker kontinuerlig står i etiske relasjoner til andre, noe som reflekterer Løgstrups etiske fordring. I det didaktiske kapittelet presenteres forslag til hvordan romanene kan anvendes i undervisning i tråd med læreplanens mål. Avslutningsvis belyses hvordan romanene rommer etiske problemstillinger, og går utover en overfladisk lesning.

Norsk Denne masteroppgaven undersøker hvilke verdier knyttet til tradisjon, personlig frihet, identitet og tilhørighet som kommer til uttrykk i bunadsdebatten i NRK-programmet Debatten, og hvordan disse verdiene argumenteres for retorisk. Studien tar utgangspunkt i episoden «Er det lov å pimpe opp bunaden?» sendt 16. mai 2023. Gjennom en kvalitativ retorisk analyse undersøkes det hvordan deltakerne benytter appellformene etos, logos og patos for å fremme sine perspektiver. Det teoretiske rammeverket bygger blant annet på Jonathan Rutherfords forståelse av identitet, Baumeister og Learys teori om tilhørighet, samt Benedict Andersons perspektiver på tradisjon og fellesskap. Analysen viser en tydelig todeling mellom et perspektiv som vektlegger tradisjon, kulturarv og historisk kontinuitet, og et perspektiv som legger større vekt på personlig frihet, selvuttrykk og inkludering. Funnene viser at bunaden forstås som mer enn et tradisjonelt plagg, og at den fungerer som et symbol på identitet, tilhørighet og kulturell tilknytning. Samtidig viser analysen hvordan bunaden både kan virke inkluderende og ekskluderende, særlig i spørsmål knyttet til opphav, økonomi og kulturell tilhørighet. Oppgaven viser også hvordan ulike retoriske strategier brukes for å fremme ulike forståelser av bunad og bunadsbruk.

Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan en konkret undervisningsaktivitet kan legge til rette for pedagogisk transspråking og metaspråklige samtaler i en elevgruppe på 2.trinn. Studien tar sikte på å besvare problemstillingen: Hvordan kan et selvlaget brettspill legge til rette for metaspråklige samtaler i en flerspråklig gruppe på 2. trinn? Bakgrunnen for temaet ligger i et ønske om å undersøke hvordan elevenes språklige repertoar kan brukes som en ressurs i undervisningen. Læreplanverket og relevant teori understreker verdien av flerspråklighet, men tidligere forskning viser hvordan elevenes ulike språk i liten grad blir tatt i bruk i klasserommet. Målet med denne studien er derfor å belyse hvordan en lek- og spillbasert aktivitet kan åpne opp for sammenligning og refleksjon på tvers av språk. Med dette målet som utgangspunkt designet, utviklet og gjennomførte jeg et undervisningsopplegg i 2.trinn. Studien ble gjennomført som en kvalitativ klasseromsstudie, der til sammen åtte elever deltok. Datamaterialet består av deltakende observasjon, lydopptak og transkripsjoner av elevenes samtaler under spillaktiviteten. Resultatene fra studien viser at brettspillet fungerte som en didaktisk ramme for å fremme metaspråklig refleksjon hos elevene. Funnene viser dermed hvordan slike aktiviteter kan bidra til at flerspråklige elevers ressurser får en større plass i undervisningen.

Denne masteroppgaven undersøker hvordan norske medier, med fokus på NRK og Dagbladet, fremstiller Marius Borg Høiby og voldssaken mot ham, og hvordan dekningen reflekterer diskurser om privatliv, makt, kongehuset og vold i nære relasjoner. Saken fikk omfattende oppmerksomhet etter pågripelsen i august 2024 og skiller seg fra andre voldssaker gjennom Høibys tilknytning til det norske kongehuset. Studien tar utgangspunkt i tre forskningsspørsmål knyttet til språklig fremstilling, innramming og bredere samfunnsmessige diskurser. Datamaterialet består av nyhetsartikler fra NRK og Dagbladet, hentet fra Retriever/Atekst, analysert i tre perioder knyttet til sentrale hendelser i saken. Metodisk kombineres kvalitativ tekstanalyse med innslag av kvantitativ kartlegging av dekningens omfang og utvikling. Analysen er forankret i en studietilpasset versjon av Norman Faircloughs tredimensjonale modell for kritisk diskursanalyse, supplert Entmans framingteori. Funnene viser at NRK og Dagbladet fremstiller saken på ulikt. NRK benytter et mer formelt og rettsprosessrettet språk, mens Dagbladet i større grad vektlegger hendelser, detaljer og ulike aktørers perspektiver. Studien viser også at dekningen aktiverer diskurser om makt, privatliv, kongehusets autoritet og vold i nære relasjoner, og dermed bidrar med å forme offentlighetens forståelse av saken.

De siste årene har lek igjen fått en større plass i diskusjoner om begynneropplæring og hvordan de yngste elevene lærer best på skolen. Samtidig har grunnleggende ferdigheter, kompetanse i fagene og elevenes læringsutbytte fortsatt en sentral plass i skolen. I denne masteroppgaven forsker vi på hvordan rammelek kan brukes for å få elever på 1. trinn til å skrive. Studien tar utgangspunkt i problemstillingen: “Hvordan kan man bruke rammelek for å få elevene til å skrive i 1. klasse?”. Vi ønsket å se nærmere på hvordan lek kan brukes som en del av skriveopplæringen, og hvordan skriving kan oppleves som meningsfullt og motiverende for elevene. Studien vår er utformet gjennom et praksisnært undervisningsopplegg som ble gjennomført i en 1. klasse i januar 2026. Klasserommet ble gjort om til en veterinærklinikk, der elevene deltok i rollelek og fikk ulike skriveoppgaver som en naturlig del av leken. Elevene skrev blant annet beskjeder, fylte ut skjemaer og dokumenterte informasjon knyttet til leken. Opplegget ble gjennomført før elevene hadde startet med formell skriveopplæring. For å forske på problemstillingen valgte vi å bruke en kvalitativ metode. Datamaterialet består av tre kvalitative datakilder: feltnotater fra ustrukturert observasjon (skrevet i etterkant), registreringer fra strukturert observasjonsskjema og elevproduserte tekster. Gjennom observasjonene undersøkte vi hvordan elevene deltok i leken, hvordan de samarbeidet, og hvordan de deltok i skriveaktivitene ut fra der de var i sin skriveutvikling. Vi observerte også hvordan læreren støttet elevene underveis i aktivitetene. Funnene i studien viser at rammelek kan bidra til å gjøre skriving mer meningsfullt og motiverende for elever på 1. trinn. Når skriving ble en naturlig del av leken, opplevde vi at flere elever oppfattet skrivingen som meningsfull. Leken skapte engasjement, samarbeid og muntlig aktivitet, og elevene brukte skriving på ulike måter ut fra sine egne forutsetninger. Studien viser også at lærerens rolle var viktig, både gjennom tilrettelegging, støtte og veiledning underveis i leken. Samlet viser forskningen at lek og læring kan fungere godt sammen, og at rammelek kan være en verdifull arbeidsmetode i elevenes tidlige skriveopplæring.

KI endrer raskt hvordan reklame lages, og hvem vi tror på. Denne masteroppgaven undersøker hvordan kommunikasjonsbransjen bruker KI, og hvordan publikum opplever KI‑genererte kontra menneskeskapte reklamebilder. Med et sekvensielt mixed‑methods‑design kombineres semistrukturerte intervjuer med bransjeaktører og en publikumsundersøkelse hvor deltakerne vurderer to reklamebilder og svarer på mål om autentisitet, tillit, opplevd kvalitet og kjøpsintensjon. Et kjernefunn er at mange ønsker åpenhet rundt prosess: umerket KI knyttes ofte til redusert tillit, mens merking og menneskelig sluttvurdering demper negative reaksjoner. Studien viser også at publikums evne til å «spotte» KI påvirker vurderingene, og at effektene av KI‑bruk er betinget av kontekstuelle faktorer som produktrelevans, merkingsform og publikums erfaring. Resultatet utfordrer eksisterende modeller for merkevaretillit og autentisitet og peker mot konkrete tiltak: tydelig merking, menneskelig kvalitetskontroll og kontekstsensitive merkingsstrategier. Oppgaven kombinerer teori og praksis og gir innsikt som er direkte relevant for både forskning og beslutningstaking i bransjen.

I denne oppgaven har vi tematisert talemål i nærmiljøet, basert på holdninger, oppfatninger og selvrapporteringer fra noen syvendeklassinger i Sandnes kommune. Hensikten med oppgaven var å få økt kunnskap om elevenes egne holdninger og oppfatninger rundt sitt lokale talemål, å bruke disse innsiktene til å utforme talemålsundervisning som engasjerer, og baserer seg på elevenes egne premisser. Problemstillingen lyder derfor som følger: Hvilke holdninger og oppfatninger har syvendeklassinger i Sandnes kommune rundt talespråksvariasjon i sitt nærmiljø, hvordan plasserer de seg selv i dette landskapet, og hvilke konsekvenser vil det ha for undervisning i feltet? Metoden brukt i oppgaven er kvantitativ, hvor vi utforma et spørreskjema som 91 syvendeklassinger, fordelt på tre ulike skoler i Sandnes kommune, svarte på. Den ene skolen ligger nær sentrum, den andre i sentrum og den tredje i et landlig område. Resultata fra spørreundersøkelsen ble kategorisert i verdivurderinger, faktavurderinger og selvrapportering. Hovedtendensene er at syvendeklassingene vurderer eget talemål svært positivt. I tillegg er det variasjon mellom skolene i selvrapporteringa av standardiserte og tradisjonelle ord og former, der skolen i sentrum har stor overvekt av standardiserte ord og former, og den landlige skolen har mer overvekt av tradisjonelle ord, og likestilt mellom tradisjonelle og standardiserte former. Ut fra resultata finner vi også at elevene har mye kompetanse innenfor det språklige, men at den ikke kan sies å være ferdig utvikla eller voksenlik. Vi argumenterer også for at elevene ved de tre ulike skolene kan sies å ha egne “språksamfunn” de stedene de bor og går på skole. Det er derfor sentralt å ta utgangspunkt i elevenes eget talemål inn i undervisninga, og legge til rette for at deres talemål og nærmiljø står i sentrum, da det kan finnes variasjon selv innad i en kommune.

Samandrag Joachim Østerås Jahnsen «Javel! Du brugår blaude konsonantår du au?» - Ei komparativ undersøking av leniserte plosivar i gågater på Sørlandet Masteroppgåve i nordisk språk og litteratur Institutt for nordisk og mediefag Universitetet i Agder, våren 2026 Målet for denne oppgåva har vore å undersøke i kor stor grad dei leniserte plosivane er representerte i det lingvistiske landskapet på Sørlandet, og kva som eventuelt skulle ligge bak ei normering der ein bruker disse. Tilnærminga eg har nytta i undersøkinga har dermed vore kvantitativ i måten dataa blei samla inn på, men kvalitativ i måten eg analyserte funna etterpå. Forskingsspørsmålet til oppgåva enda opp med å bli tredelt: 1. Korleis ser distribusjonen av leniserte plosivar ut i det lingvistiske landskapet? Altså kor finst dei og kven bruker dei? 2. Kva ligg bak ei eventuell normering etter leniserte plosivar? 3. Finst det nokon samanheng mellom det lokale talemålet og bruken av leniserte plosivar i det lingvistiske landskapet? Gjennom undersøkinga kom det fram at dei leniserte plosivane fanst mest i det lingvistiske landskapet i aust og minst i vest. Dei lokale aktørane, både offentlege og private, stod for samtlege språklege uttrykk der leniserte plosivar blei brukte. Blant desse leverte kafeane mesteparten av representasjonen, men det blei òg observert ein heil del diverse uttrykk. Eg landa på at hovudårsaka til normering etter leniserte plosivar måtte dreie seg om eit identitetsspørsmål. Der dei blaute konsonantane blei oppfatta som typiske for dialekta, var dei også på veg ut, altså fanst det her ei kulturell vilje til å gi desse representasjon i det lingvistiske landskapet. Samanhengen mellom talemålet og det lingvistiske landskapet kom i form av ei omvend proporsjonalitet: Der målmerket held seg svakast i dialekta, har det høgast representasjon i det lingvistiske landskapet. Representasjonen er også høgast der språkbrukarane oppfattar leniserte plosivar som typiske for talemålet, men derimot låg der dei ikkje gjer det.

Den raske digitaliseringa av norsk skule har ført til at elevar på småtrinnet i aukande grad nyttar verktøy som læringsbrett og nettbrett i den fyrste skriveopplæringa. Denne utviklinga reiser spørsmål om motivasjon, motorikk og skriveutvikling. Føremålet med denne masteroppgåva er å undersøkje korleis denne teknologibruken vert forstått og grunngjeven i profesjonsnære tekstar. Gjennom problemstillinga «Kva slags pedagogiske forståingar av digitale verktøy i skriveopplæringa trer fram i nyare masteroppgåver, og kva seier dette om morgondagens lærarar si digitale dømmekraft?» søkjer studien å gje innsikt i dei didaktiske vala og spenningane framtidige lærarar møter. Studien er gjennomført som ei kvalitativ dokumentanalyse. Datamaterialet består av eit strategisk utval på åtte nyleg publiserte masteroppgåver (2024-2025) innan lærarutdanninga, som alle empirisk undersøkjer bruk av nettbrett i skriveopplæringa på 1-4. trinn. Oppgåvene er analyserte som profesjonsnære tekstar for å identifisera mønster i argumentasjon, pedagogiske forståingar og legitimering av praksisar. Hovudfunna viser at digitale verktøy ofte vert forstått som eit pedagogisk stillas som kan gi kognitiv og motorisk avlasting for dei yngste elevane. Dette vert knytt til auka meistringstru og skrivemotivasjon, særleg for elevar som strevar med handskrift. Samstundes opnar verktøya for multimodal tekstskaping og moglegheiter for tilpassa opplæring. Analysen peikar likevel òg på tydelege utfordringar, mellom anna knytte til distraksjonar, enklare syntaktisk struktur og redusert finmotorisk trening. Funna tyder på at kognitiv avlasting ikkje nødvendigvis fører til høgare tekstkvalitet, og at elevane sine preferansar ikkje eintydig peikar i retning av digital skriving. Eit sentralt funn er at teknologien i liten grad vert forstått som avgjerande i seg sjølv. Kvaliteten på skriveopplæringa vert i stor grad knytt til læraren si profesjonsfaglege digitale kompetanse (PfDK) og evne til å gjera reflekterte didaktiske val. Studien peikar på at masterstudentane i materialet i aukande grad uttrykkjer eit både-og-perspektiv, der digitale og analoge verktøy vert kombinerte i tråd med læringsmål og elevane sine behov.

Temaet for denne studien er hvordan Kunstsilo fremstilles i redaktørstyrte medier, og hvordan fremstillingene bidrar til å danne forståelser av Kristiansand som kulturby. Kunstsilo har vært et debattert kulturprosjekt i Kristiansand, og har gått fra å være et omdiskutert byutviklingsprosjekt til et åpent kunstmuseum med nasjonal og internasjonal anerkjennelse. Hensikten med oppgaven er å analysere hvordan mediediskursen om Kunstsilo endrer seg fra 2019 til 2025, og hvilke diskurser, legitimeringsformer og verdier som kommer til uttrykk. Oppgaven bygger på kritisk diskursanalyse, med vekt på Faircloughs begreper sjanger, diskurs og stil. Datamaterialet består av utvalgte medietekster fra lokale og nasjonale redaktørstyrte medier. En kvantitativ kartlegging av mediedekningen brukes som fundament for tekstutvalget, som representerer medietekster fra lokale og nasjonale medier. Analysen synliggjør at Kunstsilo i 2019 fremstilles gjennom politisering, konflikt og spørsmål om pengebruk. I 2024 knyttes museet til åpning, symbolsk posisjonering og regional stolthet. I 2025 preges mediediskursen av etablering, evaluering og internasjonal legitimering. Funnene viser at Kunstsilo opererer som et diskursivt omdreiningspunkt for forhandlinger om Kristiansands identitet, mellom elite og folkelighet, lokal forankring og internasjonal ambisjon. Oppgaven konkluderer med at Kunstsilo ikke erstatter Kristiansands etablerte sommerby-image, men bidrar til å utvide byens identitet gjennom arkitektur, kultur og internasjonal synlighet.

Denne studien utforsker hvordan norskfaget i videregående opplæring kan forstås i lys av kriminalomsorgens målsetting om rehabilitering av innsatte. Fagets overordnede målsettinger viser til formål om å ruste elevene med varierende kompetanser for å kunne håndtere og ta del i samfunnslivets utfordringer og muligheter. Innsatte under soning har samme rett til utdanning som borgere ellers i samfunnet. Et stadig større forskningsgrunnlag peker på at utdanning under soning kan spille en sentral rolle i rehabilitering og forebygging av tilbakefall. I kriminalomsorgen innebærer rehabilitering en prosess som skal hjelpe den domfelte med å endre negative mønstre og vende tilbake til et lovlydig liv etter endt soning. Denne masteroppgaven retter oppmerksomheten mot norskfagets potensielle betydning i elevenes endringsprosesser. Studien tar utgangspunkt i fem kvalitative intervjuer med norsklærere som underviser i fengsel. Intervjuene gir innblikk i lærernes forståelser, erfaringer og refleksjoner knyttet til norskfaget i en fengselskontekst. Problemstillinga retter seg mot på hvilke måter fagets innhold og målsettinger kan bidra til utvikling og legge til rette for endring hos innsatte elever slik norsklærerne forstår og beskriver det. Fengselets formål viser til en forståelse av straff som både skal verne samfunnet og legge til rette for den innsattes rehabilitering og tilbakevending til samfunnet. Sentralt står tilrettelegging for atferdsendring. Med dette som utgangspunkt undersøker studien hvordan kompetansen elevene tilegner seg gjennom norskfaget kan inngå som en del av kriminalomsorgens rehabiliteringsarbeid. Både skolen og fengselet har målsettinger som peker mot å utvikle aktive samfunnsborgere. I lys av oppgavens problemstilling «Hvordan kan norskfaget forstås som en rehabiliterende ressurs for innsatte under soning?», tyder resultatene på at norsklærerne i stor grad oppfatter norskfaget som en ressurs i elevenes rehabiliteringsprosess, særlig knyttet til språklig bevissthet og arbeid med litteratur, som begge kan åpne for kritisk refleksjon og bidra til at elevene kan orientere seg i samfunnet som møter dem etter soning. Samtidig vektlegges det at flere forhold spiller inn i denne prosessen, og at andre aktører i fengselet spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Likevel opplever lærerne norskfaget som en indirekte og til dels direkte del av elevenes vei mot rehabilitering og mestring av livet.

Denne masteroppgaven undersøker hvordan spiseforstyrrelsesproblematikk framstilles i tegneseriene Hva skjedde egentlig med deg? av Jenny Jordahl og Sulten av Ida Neverdahl. Oppgaven tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan framstilles spiseforstyrrelser i to norske tegneserier rettet mot barn og unge, og hvordan bidrar visuelle og estetiske virkemidler til å synliggjøre, normalisere eller nedtone alvoret i disse framstillingene? Analysen bygger på tegneserieteori, multimodal teori og litteraturvitenskap, samt teorier om kropp, affekt, normalitet og sykdomserfaring. Gjennom en tekstnær analyse undersøkes det hvordan kropp, kontroll, skam og psykisk belastning framstilles i samspillet mellom tekst og bilde. Oppgaven viser at begge verkene bruke visuelle metaforer, kroppslig fragmentering og spenningsforhold mellom verbaltekst og bilde for å formidle indre erfaringer. Samtidig synliggjøres spiseforstyrrelsesproblematikken på ulike måter. I Hva skjedde egentlig med deg? skjer dette gjennom hverdagslige og sosialt gjenkjennelige situasjoner, der kroppskontroll gradvis framstår som normalisert. I Sulten uttrykkes alvoret mer indirekte gjennom en mer fragmentert og symbolsk framstillingsform. Oppgaven konkluderer med at tegneseriemediet har særlige muligheter til å formidle psykisk helse gjennom samspillet mellom tekst og bilde. Samtidig kan den indirekte og estetiske formen bidra til å nedtone eller forskyve alvoret. Visuelle og estetiske virkemidler kan dermed både synliggjøre og dempe spiseforstyrrelsesproblematikk i tegneserier for barn og unge.

Denne masteroppgaven undersøker hvordan flerspråklighet representeres og didaktisk aktiveres i trykte lærebøker i norskfaget på ungdomstrinnet. Studien tar utgangspunkt i læreplanverket LK20, der språklig mangfold og flerspråklighet framheves som en ressurs i skolen. Formålet er å undersøke i hvilken grad dette ressursorienterte perspektivet kommer til uttrykk i nyere lærebøker. Datamaterialet består av et utvalg lærebøker fra læreverkene Fabel, Norsk, Kontekst og Synopsis. Metodisk bygger oppgaven på kvalitativ dokumentanalyse, der lærebokutdrag, oppgaver og relevante visuelle uttrykk er kodet og tolket gjennom kvalitativ innholdsanalyse. Analysen bygger på en teoriforankret analysematrise med både deskriptive og analytiske koder. Det teoretiske rammeverket bygger på Jim Cummins’ ressursorienterte perspektiv på flerspråklighet, translanguaging og metaspråklig bevissthet. Funnene viser at flerspråklighet er til stede i alle læreverkene, men at den får ulik faglig funksjon. I flere tilfeller synliggjøres språklig mangfold gjennom fagstoff, tekstutvalg eller eksempler, uten at elevene nødvendigvis blir bedt om å bruke egne språkressurser i arbeidet. De sterkeste eksemplene på didaktisk aktivering finnes der elevene skal sammenligne språk, reflektere over eget språkrepertoar eller bruke egne språkerfaringer i lærebokoppgavene. Studien viser et tydelig spenn mellom synliggjøring og bruk: Lærebøkene anerkjenner i flere tilfeller språklig mangfold, men gjør ikke alltid elevenes samlede språkressurser til en aktiv og gjennomgående ressurs i norskfaglig arbeid.

Denne masteroppgåva er ein formell og estetisk analyse av natur- og landskapsskildringane i romanen Fred (1892) av Arne Garborg. Oppgåva analyserer språkføringa i Fred med det mål i sikte å undersøkja forteljingsverda og guds- og verdsbiletet i romanen, samt å påvisa eit verknadsfullt poetisk eller skjønnlitterært språk ved hjelp av tekstanalyse. Oppgåva er motivert av ei interesse for det spesifikt og særeige skjønnlitterære språket. Ho vert aktualisert med å støtta seg på teoriar som ser på språket i skjønnlitteraturen, og gjennom at ho går i dialog med ei nyare retning innanføre språk- og litteraturteorien som på bakgrunn av daglegspråkfilosofien avkreftar at det finst noko som kan kallast eit eige skjønnlitterært språk. Oppgåva støttar seg fyrst og fremst på teorien om skrivaren og storyworld-teorien. Sistnemnde undersøkjer den fiktive både stadlege og atmosfæriske verda som oppstår med teksten. Skrivaromgrepet utgjer grunnlaget for ein studie av ei stemme i teksten som korkje kan identifiserast som person, forfattar eller forteljar, men som er ei eiga røyst som høyrer til det enkelte litterære verket. Språkføringa i skildringane er analyseobjektet gjennom heile oppgåva. Oppgåva er delt i to delar: del I, språkføring, analyserer det reint formelle; del II, openberring, freistar å utforska korleis guddomen openberrar seg i Fred. Analysen er primært språkleg og formell, men har òg innspel frå estetikken og frå teori som ser på sambandet mellom skjønnlitteratur og transcendens eller guddomleg openberring. I tillegg til å undersøkja det skjønnlitterære språket, freistar oppgåva å undersøkja korleis romanen, gjennom den poetiske språkføringa, kan forårsaka ei estetisk erfaring og ei mogleg transcendent openberring for lesaren.

I denne oppgaven har vi tematisert talemål i nærmiljøet, basert på holdninger, oppfatninger og selvrapporteringer fra noen syvendeklassinger i Sandnes kommune. Hensikten med oppgaven var å få økt kunnskap om elevenes egne holdninger og oppfatninger rundt sitt lokale talemål, å bruke disse innsiktene til å utforme talemålsundervisning som engasjerer, og baserer seg på elevenes egne premisser. Problemstillingen lyder derfor som følger: Hvilke holdninger og oppfatninger har syvendeklassinger i Sandnes kommune rundt talespråksvariasjon i sitt nærmiljø, hvordan plasserer de seg selv i dette landskapet, og hvilke konsekvenser vil det ha for undervisning i feltet? Metoden brukt i oppgaven er kvantitativ, hvor vi utforma et spørreskjema som 91 syvendeklassinger, fordelt på tre ulike skoler i Sandnes kommune, svarte på. Den ene skolen ligger nær sentrum, den andre i sentrum og den tredje i et landlig område. Resultata fra spørreundersøkelsen ble kategorisert i verdivurderinger, faktavurderinger og selvrapportering. Hovedtendensene er at syvendeklassingene vurderer eget talemål svært positivt. I tillegg er det variasjon mellom skolene i selvrapporteringa av standardiserte og tradisjonelle ord og former, der skolen i sentrum har stor overvekt av standardiserte ord og former, og den landlige skolen har mer overvekt av tradisjonelle ord, og likestilt mellom tradisjonelle og standardiserte former. Ut fra resultata finner vi også at elevene har mye kompetanse innenfor det språklige, men at den ikke kan sies å være ferdig utvikla eller voksenlik. Vi argumenterer også for at elevene ved de tre ulike skolene kan sies å ha egne “språksamfunn” de stedene de bor og går på skole. Det er derfor sentralt å ta utgangspunkt i elevenes eget talemål inn i undervisninga, og legge til rette for at deres talemål og nærmiljø står i sentrum, da det kan finnes variasjon selv innad i en kommune.

Denne masteroppgaven undersøker hvordan tverrfaglig undervisning mellom norskfaget og kunst- og håndverksfaget fungerer i arbeid med elevers multimodale literacy. Studien tar utgangspunkt i et undervisningsdesign gjennomført på 8. trinn, der elevene først produserte digitale multimodale tekster i norskfaget, før de redesignet nye tekster i kunst- og håndverksfaget. Forskningsspørsmålet utforsker hvordan og om elevenes tekster endres når de bearbeides innenfor de ulike faglige og didaktiske premissene som kjennetegner fagene. Forskningsdesignet er en kvalitativ casestudie inspirert av pedagogisk designforskning, og bygger på tre datakilder: elevproduserte multimodale tekster, feltnotater fra deltakende observasjon og skriftlige spørreskjemaer fra elever. Analysen kombinerer et sosialsemiotisk perspektiv på multimodalitet med teorier om kritisk literacy, design og redesign. Funnene viser at etter avsluttende undervisningsøkt utviklet elevene mer gjennomarbeidede visuelle uttrykk, sterkere retoriske grep og økt refleksjon rundt hvordan multimodale valg påvirker budskap og mottaker. Studien konkluderer med at tverrfaglig arbeid mellom norsk og kunst og håndverk har et betydelig potensial i arbeid med elevenes multimodale literacy, særlig der fagene utfyller hverandre gjennom kombinasjonen av analytiske, skapende og praktiske tilnærminger. Samarbeidet bidro til at elevene fikk erfare hvordan tekster påvirker i hverdagen og hvordan designvalg former mening.