Siste publikasjoner ved Institutt for fremmedspråk og oversetting

Aims and objectives: This study seeks to test the inferential properties of self-reported measures of language profile on performance. We hypothesise that well-powered dimension reduction techniques (in this study, principal component analysis or PCA) will perform well in predictive performance on language processing tests. Method: The Language Experience and Proficiency Questionnaire was administered to 262 Norwegian–English bilingual respondents. A subset of 64 participants also completed the following measures of individual differences: (a) LexTALE as a proficiency measure, (b) a morphosyntactic error judgement task, (c) two verbal fluency tasks (semantic and phonemic), (d) a non-linguistic task-switching measure of domain-general executive control. Data and Analyses: The sample size permitted a well-powered PCA of 26 variables, identifying seven principal components: (a) English Use, (b) English Later AoA, (c) English Learning and Proficiency, (d) English Media Exposure, (e) Foreign Pronunciation in English, (f) Language Mixing and (g) Overall Language Proficiency. Scores were extracted for the subset of 64 participants, and regression analyses were conducted for each objective task using the self-report-based component scores as predictors. All components predicted performance on at least one task, except for English Later AoA and English Media Exposure. These results demonstrate consistent relationships between self-reported and behavioural measures and underscore the utility of PCA component loadings as inferential predictors in bilingualism research. Originality: The study shows clear and sensible relationships between subjective measures and performance even following dimension reduction. The study highlights the importance of individual differences and lends further credence to the use of self-reported measures for bilingual research. Significance/Implications: Given the variability across bilingual populations, we advocate for the broader inferential use of self-reported measures and application of PCA in multilingual research to better capture the underlying dimensions of language experience and proficiency and their predictive abilities.

Én este artículo presentamos la colaboración en el diseño e implementación de tareas para trabajar la escritura como proceso con estudiantes universitarios de español en un contexto escandinavo para responder al reto de la escritura en una lengua extranjera. Para diseñar estas tareas nos hemos inspirado en el modelo de escritura de Flower y Hayes (1981), donde se destacan los procesos cognitivos y se incluyen aspectos socio-culturales y emocionales. A través de los principios de la investigación acción (Latorre 2005) hemos diseñado una serie de trabajos de escritura para los estudiantes. Después de cada realización hemos analizado los resultados, reflexionando sobre los pasos y los instrumentos de ayuda creados. En esta última realización hemos implementado los cambios considerados necesarios para perfeccionar las tareas. El objetivo principal fue motivar a los estudiantes a reflexionar sobre las diferentes etapas del proceso de escritura sin enfocarse exclusivamente en el texto como producto final.Presentaremos las etapas de nuestro trabajo para dos tipos de textos incluyendo el análisis de algunos de los productos escritos y los instrumentos de ayuda. Concluiremos con una reflexión sobre lasoportunidades y desafíos a los que nos enfrentamos durante el desarrollo de este proyecto.

Background Motivation and self-efficacy are well-established predictors of engagement and persistence within structured exercise programmes. Yet it remains unclear whether these psychological factors predict objective adherence metrics and associated fitness outcomes within home-based exercise programmes for older adults. Methods This study adopted a person-centred approach to examine whether distinct psychological profiles predict objective adherence and fitness outcomes following a 26-week home-based exercise programme in 88 older adults (age = 67.2 ± 5.5 years). Objective adherence was defined as compliance with the prescribed exercise volume and quantified using cumulative metabolic equivalent minutes (MET-mins) derived from heart rate data reflecting session intensity and duration across the programme, as opposed to behavioural self-report measures. Psychological profiles were generated using latent profile analysis based on autonomous motivation, controlled motivation, and exercise self-efficacy. Results Two profiles were identified: an autonomous and highly confident profile characterised by high selfefficacy and autonomous motivation, and a moderately autonomous and confident profile characterised by lower self-efficacy and autonomous motivation. Controlled motivation was similar between groups. Profiles did not differ in demographic or physiological characteristics at baseline. Adherence was high and comparable across the two profiles for all indices (e.g., cumulative MET-mins: 129 ± 66% vs. 116 ± 38%). Furthermore, both profiles demonstrated significant and comparable improvements in cardiorespiratory fitness (V̇O₂peak), handgrip strength, flexibility (chair sit-and-reach; back scratch), and mobility (8-foot up-and-go). Conclusions Baseline differences in self-efficacy and autonomous motivation among older adults did not significantly predict adherence or fitness outcomes within a structured, well-supported home-based exercise programme. The programme incorporated consistent objective monitoring of exercise behaviour, along with regular guidance and feedback from the research team delivered through scheduled participant contact. This level of structured behavioural support may have reduced the influence of psychological profile membership on exercise adherence and fitness outcomes, resulting in comparable positive outcomes across participants. Future research should investigate whether motivation profiles become more predictive of long-term adherence and sustained fitness outcomes once external behavioural support is reduced or withdrawn.

In 1923, Elsa Gidlow published what has been hailed as the first lesbian poetry collection in the US by an openly queer woman: On a Grey Thread. This understudied col-lection weaves together images of nature and queerness, and the garden becomes a site that fosters sapphic love. In this ar-ticle I use a queer ecological framework to show how On a Grey Threadresponds to the “nature paradox” of the modern era, which simultaneously constructed lesbians as wild predators (i.e., too natural) and as sinners who committed crimes against nature (i.e., too unnatural). Through close readings of her po-ems and an analysis of the collection’s structure, I arguethat Gidlow’s poetry disrupts these paradoxical accusations and re-claims the role of nature in the lives of modern sapphic women. Her poetry anticipates the philosophy of Gidlow’s queer community Druid Heights, established three decades later: that poetry is a pathway to connection between the human and the more-than-human.

While research on academic writing has long recognised the importance of text types, genres, and registers, consistent and principled text classification has proven problematic. Existing taxonomies are often difficult to apply to new corpora, and key terms (including the labels text type, genre, and register themselves) are inconsistently defined. Taxonomies have also been criticised for failing to capture the diversity and dynamism of academic writing and for encouraging formulaic writing. Building on Biber, Egbert, and Keller (2020), this paper develops a complementary approach that may provide a more nuanced and dynamic representation by viewing text variation as continuous and multidimensional, rather than categorical. We create a detailed set of situational parameters to describe variation in student writing and apply them to a balanced sample of assignments from the British Written Academic English corpus. Using factor analysis, we identify four key dimensions of variation that capture a focus on: (1) original quantitative research, (2) library research, (3) personal stories, and (4) professional advice. These dimensions are proposed as a flexible heuristic for understanding how student texts vary within and across traditional categories. By mapping assignments on our dimensions, we empirically characterize previously identified text categories, highlighting their core features, overlaps, and disciplinary differences. We also show how individual texts can be positioned in relation to these dimensions and genres. We argue that this multidimensional approach offers a coherent and adaptable framework for analysing variation in academic writing, with important implications for both writing research and the teaching of academic writing.

This study explored the effects of three features of translator-computer interaction modes (translation resources, text segmentation and task roles), together with student educational levels, on textual coherence quality in Chinese to English translations. Fifty-two students at bachelor’s and master’s levels were divided into 26 pairs to complete four translation assignments in a classroom setting. Of the total, 35 submitted individual reflections on the challenges and strategies adopted for textual problems in the assignments. The translations were coded for five aspects of translation qualityccuracy, Completeness, Coherence, Normativity, and Appropriateness. After we discussed the overall translation quality and error counts along the five dimensions, Generalised Logistic Regression Models of textual coherence quality indicated that only translation resources had consistent main effects on the three textual coherence quality variables: coherence error presence, frequency, and severity. A significant interaction effect between translation resources and task roles was observed on textual coherence error presence. Educational levels had significant interaction effects with translation resources and text segmentation, respectively, on textual coherence error severity. The follow-up qualitative results supported these findings that students’ ability to detect coherence errors varied due to their different strategies to address textual problems. The study concludes by discussing the methodological implications for controlling source text coherence features and theory-informed manipulation of educational levels in the research agenda on TCI modes.

This paper is a state of the art paper on the linguistic phenomenon ‘semi‐lexicality’. We discuss what a semi‐lexical item is, namely an item which is typically considered to be from a lexical, open class (noun, verb, adjective) but which shows morphosyntactic and/or semantic properties that are usually associated with elements from functional, closed classes (quantifiers, auxiliaries, etc.), and its theoretical relevance for the field of generative linguistics. In the first part of the paper, we relate the notion of semi‐lexicality within generative linguistics to the notions of fuzziness and gradience in the fields of cognitive and functional linguistics. In the second part, we discuss earlier and later approaches to semi‐lexicality within the generative framework. In the third part, we discuss the connection between grammaticalisation and semi‐lexicality, with a particular focus on recent generative approaches which explicitly tie these two notions together in one formal analysis.

Current trends encouraging a move away from monolingual teaching have sparked a renewed interest in the role of translation in language instruction. Yet, there are few theoretically and empirically grounded proposals regarding specific uses of translation in the language classroom. This study argues for the potential of translation in promoting learners' metalinguistic awareness, through metalinguistic talk. Based on the conceptualization of translation as an act of plurilingual mediation, we identify three features of translation that make it particularly suited for this purpose: (i) the separation of form and meaning, (ii) the comparison of linguistic resources across languages and (iii) the communicative objective of translating. We propose an operationalization of the identified features and explore it empirically using data from a project involving 64 young learners of English in Norway (age 8–10) who were audio‐recorded during collaborative translation tasks. Through qualitative analysis of interactions, we investigate ways in which the identified features are manifested in peer interactions. The findings indicate that translation has the potential to generate rich metatalk, making it an effective means for promoting metalinguistic awareness in additional language learning.

This article examines how musical genre affects the expression of environmental sensibilities in contemporary song lyrics. Heavy metal and indie folk are differently attuned towards environmental themes, and artists in each genre pursue different lyric strategies to address issues like global warming and species extinction. This article examines songs by heavy metal band Gojira and indie folk band First Aid Kit to discover how genre conventions impact the environmental meaning potential of lyrics. Gojira’s songs reveal that the power aesthetics of heavy metal can accommodate explicitly environmental lyrics. First Aid Kit show that indie folk songs can rely on an associative poetics generating environmental nostalgia even without direct lyrical reference to environmental issues. Attention to how meaning is generated on the level of genre will expand our understanding of the role of song lyrics in promoting environmentalism to music fans.

In this article, we examine subordinate causal clauses headed by the declarative complementizer że ‘that’ in Polish. By comparing them with canonical causal clauses headed by ponieważ ‘because’, we argue that causal że -clauses function as speech act modifiers. The main evidence for this claim comes from: (i) movement to the left periphery of the matrix clause, (ii) variable binding, and (iii) sensitivity to material associated with the TP domain, CP domain, and the illocutionary force of the matrix clause. Additionally, we argue that they possess distinct discursive and semantic properties, i.e., they are non-at-issue and express epistemic causality. Diachronically, we provide evidence showing that że ‘that’, as a complementizer, has undergone semantic narrowing, leading to its restricted behavior at the syntax–semantics interface in Present-Day Polish, in contrast to inherent causal complementizers.

Verschiedene literaturwissenschaftliche Bemühungen haben dazu beigetragen, dass inzwischen relativ gut erforscht ist, wie und warum die Bergwerke zu Falun seit dem frühen 19. Jahrhundert zu einem so produktiven Motiv in der deutschsprachigen Literatur wurden. Nicht geklärt ist bisher, weshalb die Bergwerke zu Falun zunächst als „Eisengrube zu Falun“ (Schubert 1808, S. 215) in den deutschen Sprachraum und somit die deutschsprachige Literatur eingegangen sind. Dieser Beitrag will zur Klärung dieser Detailfrage beitragen.

Dei får oss til å drøyme oss bort, og samtidig klikke på kjøp-knappen. Men når er dei privatpersoner, og når er dei bedriftseigarar?

Har protestsendingene klart å forandre verden?

På 1970-tallet sang popartistene om miljøet som en sak de kunne vinne. I dag handler sangene mer om angst og avmakt.

I denne panelsamtalen skal vi diskutere hvorfor vi fortsatt må utdanne språkkunnskaper i høyere utdanning — både innen fremmedspråk, morsmålskompetanse og…

Veien hit og veien videre: Kartlegging og evaluering, inkluderende praksis og verktøy i prosessarbeid, medvirkning og barnets beste

Hvordan tematiserer popmusikken den pågående klimakrisa? Hva er klimasanglyrikk? Vi har med oss litteraturviter Håvard Haugland Bamle, og snakker om apokalypsen og det pastorale som sentrale motiver i sanger av Moddi og Anohni.

Episode 23: Hvem har blitt sett på som "de fremmede" i de nordiske landene, og hvordan kommer deres stemme til uttrykk i litteraturen? Vi har med oss professor Bjarne Markussen til samtale om litterære stemmer fra fire befolkningsgrupper som majoritetsbefolkningen har sett på som "de andre": de reisende, jøder, samer og innvandrere fra Midtøsten, fra 1800 tallet og frem til i dag.

This thesis examines contemporary fantasy novels arguing that the genre has the potential to engage critically with imperialism and its legacy. The thesis examines R.F. Kuang's Babel, and Sofia Samatar's A Stranger in Olondria and The Winged Histories highlighting that colonial powers in the novels operate through linguistic imperialism and its resulting fragmentation in the colonial subject. Drawing on works in postcolonial criticism such as those of Ngugi wa Thiang’o, Edward Said, and Homi K. Bhabha, the thesis highlights the role of language as a tool of imperial domination, a means of regulating knowledge production, and a mechanism of constructing racial, cultural and linguistic hierarchies. Through its emphasis on the instability of reality in general and identities specifically, fantasy can give expression to the intangible legacy of imperialism in colonial identities. This thesis explores the condition of the colonial subject as marked by alienation, fragmentation, and repression emphasizing the instability of colonial identities that come to threaten imperial fixed categorizations. Through the creation of translation magic, externalizing duality in its depiction of doppelgangers, and constructing mythologized monsters who are revealed as the demonized Other, fantasy does not merely represent imperialism but reveals its legacy on the psyche of the colonial subject while highlighting subtle threads of imperialism that continues global relations.

The present study is a qualitative triangulation study, which utilises multimodal analysis and interview, situated in the translation field, specifically the translation of comics, this is a well-established area of research, although still relatively open for even more research. Scholarly attention has largely been directed toward studying the interlingual translation of comics (e.g. Kaindl 1999, Borodo 2015, Borodo 2016, etc.). Previous research has found that translation of comics and film is comparable in, among others, the spatial constraints and how these are dealt with in translation. The present thesis focuses on a less explored facet of the translation of comics, the intralingual and intersemiotic translation of comics, i.e. adaptation. Specifically, this thesis aims to answer the research question How is Dracula (1897) multimodally translated for younger readers, as illustrated by the adaptation of the character Doctor Van Helsing, in the All-Action Classics: Dracula (2008) adaptation? To answer this research question, I was in contact with one of the adaptors of the comic, conducting a semi-structured written interview with him. The interview was thematically analysed according to Braun and Clarke (2006). I also conducted a multimodal analysis of the comic using Baldry and Thibault’s (2006) multimodal transcription table and Stöckl’s (2004) definitions of modes. Further, the analysis was supported by terminology from Martinec and Salway (2005), Perdikaki (2017), as well as Hutcheon and O’Flynn’s (2013) understanding of adaptation. The findings from these analyses were then placed in direct comparison with one another. Ultimately, the thesis found that the multimodal analysis and interview mostly corroborated each other. However, the multimodal analysis ‘over-interpreted’ certain aspects of the translation, which illustrates the importance of the adaptor interview for the present thesis.

Skriving er en essensiell ferdighet for effektiv kommunikasjon og er oppført som en av de grunnleggende ferdighetene i læreplanen for engelskfaget. Lærere har derfor en sentral rolle i å utdanne og gi undervisning som skaper gode opplevelser for barn. Denne studien undersøker skriveopplæringen i lys av elevenes oppfatninger og motivasjon, og inneholder derfor flere motivasjons- og språklæringsteorier. Denne avhandlingen undersøker elevenes oppfatninger av skriftlig undervisning og hvordan dette påvirker deres motivasjon og opplevde skriveferdigheter. Studien ble gjennomført i to norske tiendeklasser ved hjelp av en sekvensiell, forklarende, mixed method-tilnærming. Funnene tyder på at elevene ser viktigheten av engelsk skriving, men ikke opplever undervisningen som meningsfull eller motiverende. Motivasjon ser i stor grad ut til å være knyttet til autonomi, personlig interesse og oppgaverelevans. Vage tilbakemeldinger, uklare oppgavedesign og elevenes følelse av begrenset tilbakemelding reduserte elevenes kompetansefølelse og vilje til å forbedre seg. Studien fant også at elevenes omfattende bruk av engelsk utenfor skolen påvirket både motivasjon og opplevd skriveutvikling. Samlet sett bidrar funnene fra denne studien til økt innsikt i skriveopplæring og elevers opplevelse av og motivasjon for engelsk skriveundervisning.

Abstract The thesis is a postsecular reading of J.M. Coetzee’s novels Disgrace (1999) and the Jesus trilogy (2013–2019). The focus is sacrifice, and the thesis explores the role of and the problems surrounding the idea of sacrifice as identified in the novels. While sacrifice intersects with questions of the nation state and community, it also encompasses questions about how the individual can transcend a sense of isolation and connect with fellow human beings. Using theory from George Bataille and René Girard, the thesis contends that sacrifice is an essential element of both Coetzee’s theological and political imaginary and argues that Coetzee’s novels not only engage with contemporary thinking about sacrifice but seeks to reimagine it in ways that speak to our moment. Abstrakt Masteroppgaven er en postsekulær nærlesing av J.M. Coetzees romaner Disgrace (1999) og Jesus-trilogien (2013–2019). Oppgaven undersøker hvilken rolle offerbegrepet spiller i romanene, og hvilke utfordringer som knytter seg til offertematikken. Offerbegrepet berører spørsmål rundt nasjonalstaten og samfunnet, men det innebærer også spørsmål rundt hvordan individet kan overskride en grunnleggende følelse av å være alene i verden og skape kontakt med andre medmennesker. Ved bruk av teori fra Georges Bataille og René Girard fastholder denne masteroppgaven at offerbegrepet er et sentralt element i Coetzees teologiske og politiske fortolkninger, og argumenterer for at romanene hans ikke bare forholder seg aktivt til samtidens tanker rundt offer, men søker å refortolke offerbegrepet på en måte som taler inn i vår tid.

Denne avhandlingen undersøker aldersrelaterte forskjeller i syntaktisk kompleksitet i spontan engelsk (L2) tale produsert av norsk-engelske tospråklige voksne. Studien sammenligner 154 yngre og eldre talere ved hjelp av en semi-begrenset bildebeskrivelsesoppgave designet for å fremkalle naturlig tale med flere setninger. Syntaktisk kompleksitet ble operasjonalisert gjennom målinger inkludert antall leddsetninger, relative leddsetninger, substantivfrasekompleksitet og midtpunktsintegrering. I tillegg ble engelsk vokabular, tekstforståelse, eksekutiv kontroll og arbeidshukommelse undersøkt for å evaluere om aldersrelaterte mønstre kunne forklares med ferdighets- eller kognitive faktorer. Innledende sammenligninger viste at yngre voksne produserte høyere verdier på flere målinger av syntaktisk kompleksitet, spesielt relative leddsetninger, substantivfrasekompleksitet og midtpunktsintegrering. Generaliserte lineære blandede effektmodeller reduserte imidlertid disse forskjellene betydelig. På tvers av modellene predikerte aldersgruppen pålitelig bare relativ leddsetningsproduksjon, mens ingen signifikante alderseffekter ble observert for antall leddsetninger, substantivfrasekompleksitet eller midtpunktsintegrering. Eksekutiv kontroll var positivt assosiert med relativ leddsetningsproduksjon, mens ferdighets- og arbeidshukommelse viste begrenset forklaringsverdi. Samlet sett tyder funnene på at aldersrelaterte forskjeller i spontan L2-syntaks er selektive snarere enn globale. Snarere enn å indikere en generell reduksjon i syntaktisk kompleksitet, tyder resultatene på at aldersrelatert variasjon kommer tydeligst frem i strukturer som stiller større krav til planlegging og strukturell integrasjon.

This thesis investigates whether differences in the design and cognitive demands of Norwegian national tests in English and reading may help explain variation in patterns of achievement. Previous research shows that socio-economic status (SES) is more strongly associated with performance in reading than in English, but the reason for this difference remains underexplored. Positioned within English didactics, this study examines national tests as constructed assessment instruments. It draws on research on socio-economic inequality, executive functions, and reading comprehension, with particular emphasis on executive functions as a mechanism linking SES and academic performance. Using a qualitative document analysis of the 2024 national tests for eighth grade, the study analyzes task design, text characteristics, response formats, and cognitive demands. The findings indicate that the reading test places greater demands on inference, integration and sustained processing, while the English test relies more on shorter texts and recognition-based tasks. These differences may contribute to stronger SES-related patterns of achievement in reading and highlighting the importance of assessment design in interpreting test results.

This master’s thesis investigates how English teachers in Norwegian upper secondary education (VGS) interpret and implement culturally responsive principles within the academically demanding framework of LK20. The study examines how increasing classroom diversity and curricular reform shape teachers’ professional reasoning, subject-specific didactic choices, and understandings of intercultural competence in advanced English instruction. Although LK20 positions intercultural competence and multilingualism as core elements of the English subject, there is limited empirical research exploring how experienced teachers retrospectively describe their adaptation to these expectations over time. In particular, subject-specific analyses of how culturally responsive principles are integrated into upper secondary English, characterized by literary analysis, rhetorical critique, and academic writing, remain underdeveloped. This thesis addresses that gap by focusing on teachers’ professional narratives as a source of situated pedagogical knowledge. The study follows a two-phase design. Phase A consists of a systematic literature review and theoretical analysis of intercultural didactics, curriculum reform, and pedagogical content knowledge in English education. Phase B comprises semi-structured interviews with English teachers across VG1–VG3. The empirical material is analyzed thematically, with attention to key didactic domains including text selection, classroom discourse, task design, assessment practices, and interpretations of multilingualism as a resource. By examining how teachers negotiate the relationship between the intended curriculum articulated in LK20 and the enacted curriculum of everyday classroom practice, the study contributes to English didactics in upper secondary education. It provides insight into how intercultural and multilingual aims are operationalized within disciplinary constraints and identifies challenges and possibilities relevant to teacher education and professional development.

Aktiv, elevorientert læring og varierte undervisningsmetoder er sentrale prinsipper i den norske læreplanen (LK20). Denne oppgaven sammenligner escape room og stasjonsbaserte aktiviteter i engelskundervisningen som fremmedspråk, med fokus på forskjeller i elevenes engasjement, motivasjon og tidsbruk på oppgaven. Studien består av både kvantitativ og kvalitative metoder. Metodene som er brukt er spørreundersøkelser som elevene har tatt før og etter forskningen, klasseromsobservasjoner og et intervju. Deltakerne i forskningen består av to 9.-klasser ved samme ungdomsskole i Norge. Begge klassene arbeidet med det samme temaet; én klasse gjennomførte stasjonsbaserte aktiviteter (kontrollgruppen), mens den andre deltok i et escape room (eksperimentgruppen). Elevene gjennomførte før- og etterundersøkelser for å vurdere endringer og sikre at gruppene hadde et sammenlignbart utgangspunkt når det gjaldt engasjement, motivasjon og tidsbruk på oppgaven. I tillegg gjennomførte både forskeren og læreren observasjoner i de to engelsklassene, etterfulgt av et intervju med læreren. Funnene viser kun små forskjeller mellom kontroll- og eksperimentgruppen. Begge gruppene viste høyere nivåer av engasjement, motivasjon og tidsbruk på oppgaven sammenlignet med ordinær engelskundervisning. På grunn av det begrensede utvalget kan resultatene imidlertid ikke generaliseres. Likevel tyder funnene på at variasjon og aktive elevorienterte læringsformer kan bidra til økt motivasjon, engasjement og vedvarende arbeidsinnsats, som er viktige faktorer for læring.

Abstract As classrooms become increasingly digital, students spend more time reading on screens than on paper, prompting concerns about how this shift affects comprehension and long-term retention. These questions are especially pressing in second-language learning, where reading is especially cognitively demanding. This master’s thesis investigates tenth-grade Norwegian EFL students’ retention and reading comprehension across paper-based and screen-based formats, examining which format promotes better outcomes and whether students’ reading proficiency influences their preference for reading medium. The study employed a mixed-methods approach, combining a quantitative quasi-experiment with a delayed posttest involving two EFL classes and two qualitative focus group interviews. The results suggest that the students showed better retention and comprehension when reading on paper, with a general preference for print. However, the quasi-experimental results were limited by data loss and AI-generated responses in the screen-based condition. Proficient readers favored paper for better concentration, while less proficient readers preferred digital reading, often relying on AI support. The findings highlight the need for explicit instruction in reading strategies and responsible AI use and support a balanced approach to integrating both paper-based and digital reading into the EFL classroom. Keywords: Paper-based reading, screen-based reading, second-language reading, EFL-classroom, retention, reading comprehension, reading proficiency, artificial intelligence Sammendrag Etter hvert som klasserommet digitaliseres, leser elever i økende grad på skjerm fremfor på papir, noe som aktualiserer spørsmål om konsekvenser for leseforståelse og langtidshukommelse, særlig innen andrespråkslæring hvor lesing er kognitivt krevende. Denne masteroppgaven undersøker elevers leseforståelse og langtidshukommelse i to engelsksklasser på tiende trinn i Norge, med vekt på forskjeller mellom papirbaserte og skjermbaserte leseformater. Videre analyseres hvordan elevenes lesekompetanse påvirker deres preferanser for valg av lesemedium. Studien benytter et mixed-methods-design bestående av et kvantitativt kvasieksperiment med forsinket ettertest og to kvalitative fokusgruppeintervjuer. Funnene indikerer at papirbasert lesing gir bedre leseforståelse og langtidshukommelse og at elevene generelt foretrekker dette formatet. De kvantitative resultatene er imidlertid påvirket av metodiske begrensninger, herunder datatap og forekomst av AI-genererte responser i de skjermbaserte øktene. Videre foretrekker elever med høy lesekompetanse papir grunnet bedre konsentrasjon, mens elever med lavere ferdighetsnivå i større grad foretrekker skjermbasert lesing, ofte med støtte fra AI-verktøy. Studien understreker behovet for eksplisitt opplæring i lesestrategier og ansvarlig bruk av kunstig intelligens og peker på betydningen av en balansert integrering av papirbaserte og digitale leseformer i engelskundervisningen. Nøkkelord: Papirbasert lesing, skjermbasert lesing, andrespråkslesing, engelskklasserommet, langtidshukommelse, leseforståelse, lesekompetanse, kunstig intelligens

In Terry Pratchett’s Discworld, a printing press can unsettle power as surely as a dragon, and a railway can redraw society more radically than a war. Across more than forty novels and The Science of Discworld series (1999–2013), Pratchett interrogates how new knowledge, and technology emerge, circulate, and are resisted or incorporated. This thesis argues that Pratchett presents technological and scientific change as neither inherently good nor bad, but as processes whose social consequences depend on the institutions and individuals who shape them. Innovation, new knowledge, and new technology encounter opposition from entrenched elites who benefit from preserving the status quo, yet its consequences are contingent on how institutions and actors configure, regulate, and sustain it. The study analyses key novels—The Colour of Magic (1983), Men at Arms (1994), The Truth (2001), Monstrous Regiment (2023b), Going Postal (2014a), Making Money (2023a), and Raising Steam (2014b)—alongside The Science of Discworld (volumes co-authored with Ian Stewart and Jack Cohen). These texts are read through the frameworks of Bruno Latour’s Science in Action (1987), Thomas Gieryn’s concept of “boundary-work” (1983), and David Edgerton’s The Shock of the Old (2019), which together highlight the contested, negotiated, and uneven character of technology and innovation. Supplementary perspectives – ranging from Suvin’s foundational theory (1977) to Bach’s recent analysis (2023) – anchor Pratchett, and this thesis, within an expansive field of literary and cultural criticism. The thesis also examines how Discworld blends fantasy, science fiction, and satire in order to frame debates about knowledge and technological change. It further argues that Pratchett’s humor functions as critical method that creates estrangement as well as familiarization from and towards institutions. By examining the parody of institutionalized magic at the Unseen University, the disruptive arrival of print, postal systems, and paper money, the industrialization of communication and transport, and the hybrid science-literature of The Science of Discworld, as well as several other inventions and innovations throughout the Discworld corpus, this thesis demonstrates that Pratchett uses Discworld to expose how knowledge and technology are socially negotiated. His fiction suggests that fantasy, far from escapist, can function as cultural critique: illuminating how science, technology, and storytelling together can challenge entrenched power and open the possibility of a more equitable future.

Abstract This study explores teachers’ perceptions of Extensive Reading (ER) in Norwegian lower secondary English classrooms and how these align with students’ actual reading habits. Employing a mixed-methods design, data was collected through interviews with four EFL teachers and a survey of 106 of their students. Findings reveal that while teachers acknowledge the benefits of ER, practical implementation is severely hindered by limited instructional time, lack of level-appropriate materials, and a decline in students' reading stamina. Consequently, reading instruction is dominated by intensive reading of short textbook extracts or shared whole-class reading, rather than individualized ER. Crucially, a significant misalignment emerged regarding motivation: while teachers broadly assume students lack motivation to read, survey data indicates that over 40% actually enjoy reading in English, and 66% find it easy. However, despite these positive attitudes, actual reading frequency remains low. The thesis concludes that teachers often underestimate student motivation. To successfully foster reading habits, teachers should prioritize dedicated in-class reading time with physical books and adopt a flexible ER framework that balances student autonomy with curated guidance. Abstract Norwegian Denne studien undersøker læreres oppfatninger av Extensive Reading (ER) i engelskundervisningen på ungdomstrinnet i Norge, og hvordan disse samsvarer med elevenes faktiske lesevaner. Studien benytter et mixed-methods-design, der data ble samlet inn gjennom intervjuer med fire engelsklærere og en spørreundersøkelse blant 106 av deres elever. Funnene viser at lærerne anerkjenner fordelene ved ER, men at den praktiske gjennomføringen i stor grad hemmes av begrenset undervisningstid, mangel på nivåtilpasset lesemateriell og en nedgang i elevenes lesekondisjon. Som følge av dette domineres leseundervisningen av intensiv lesing av korte tekstutdrag fra lærebøker eller felles høytlesing i klassen, fremfor individualisert Extensive Reading. Et sentralt funn er en uoverstemmelse knyttet til motivasjon: Mens lærerne i stor grad antar at elevene mangler motivasjon for lesing, viser spørreundersøkelsen at over 40 % faktisk liker å lese på engelsk, og at 66 % opplever engelsk lesing som enkelt. Til tross for disse positive holdningene er den faktiske lesefrekvensen lav. Studien konkluderer derfor med at lærere ofte undervurderer elevenes motivasjon for lesing. For å lykkes med å utvikle elevenes lesevaner bør lærere prioritere avsatt lesetid i undervisningen med fysiske bøker, samt anvende en fleksibel ER-tilnærming som balanserer elevautonomi med målrettet veiledning.

This thesis is an analysis of gender and representation in ekphrastic poetry, focusing ekphrasis written by male, female and queer authors. It analyzes poems such as Paul Durcan’s “Grief”, Dante Gabriel Rossetti “For Ruggiero and Angelica by Ingres”, Hilda Doolittle’s “Leda”, Chrisina Rossetti’s “In an Artist’s Studio”, Richard Scott’s “Museum” and Edward Dowden’s “Antinous Crowded as Bacchus”. These ekphrastic poems are discussed via the notion of the gaze as developed by Sigmund Freud and Lacan and its later revisions by queer and feminist theorists. Subsequently, this focus will be combined with W. J. T. Mitchell and James Heffernan’s theories on ekphrasis in order to reflect on the role of representation of the female and queer body in poetry and in visual arts. In order to fully comprehend the deployment of the gaze and representation the thesis analyzes the art gallery as a place of resistance and change. Denne oppgaven er en analyse av kjønn og representasjon i ekfrastisk poesi, med fokus på ekfraser skrevet av menn, kvinner og queer-forfattere. Mer spesifikt tar den for seg: Paul Durcans “Grief”, Dante Gabriel Rossettis “For Ruggiero and Angelica by Ingres”, Hilda Doolittles “Leda”, Christina Rossettis “In an Artist’s Studio”, Richard Scotts “Museum” og Edward Dowdens “Antinous Crowded as Bacchus.” Disse ekfrastiske diktene drøftes ved hjelp av Sigmund Freuds og Jacques Lacans begrep om blikket og dets senere revisjoner av queer- og feministiske teoretikere, kominert med W. J. T. Mitchells og James Heffernans teorier om ekfrase for å muliggjøore reflecksjon over den rollen representasjoner av kvinnelige og queer kropper spiller i poesi og i billedkunst. For å full tut forstå hvordan blikket og representasjon - anvendes litterært, analyseres også kunstgalleriet som et sted for motstand og forandring.

This thesis examines dragon–human relations in contemporary dragon fantasy through Damsel (2023) by Evelyn Skye, Fourth Wing (2023) by Rebecca Yarros, and DreamWorks’ How to Train Your Dragon trilogy (2010, 2014, 2019). Drawing on posthumanist theory, particularly Donna Haraway’s concepts of respecere, response-ability, and making kin, it analyzes spoken language, telepathy, and nonverbal attunement as three communicative modes through which dragon–human relations are negotiated. In different ways, the three texts respond to the conditions of the Anthropocene by configuring dragon–human relations within an ecological network, understood through Timothy Morton’s concept of The Mesh, where survival across human, nonhuman, living, and inanimate beings depends on practices of attention, responsiveness, and care. The comparison shows that no communicative mode forecloses the possibility of kin-making, but neither does any mode automatically produce it. Kin-making must instead be enacted through repeated practices of respecere and the continued cultivation of response-ability. Denne masteroppgaven undersøker relasjoner mellom drager og mennesker i samtidsfantasy gjennom analyser av Evelyn Skyes Damsel (2023), Rebecca Yarros’ Fourth Wing (2023) og DreamWorks’ How to Train Your Dragon-trilogi (2010, 2014, 2019). Med utgangspunkt i posthumanistisk teori, særlig Donna Haraways begreper respecere, response-ability og making kin, analyserer oppgaven talespråk, telepati og ikke-verbal kommunikasjon som tre kommunikative former som på ulike måter påvirker og former forholdet mellom drager og mennesker i de ulike litterære verkene. Oppgaven undersøker også hvordan tekstene kan leses som svar på antropocenet, blant annet fordi de plasserer drage–menneske-relasjoner innenfor et økologisk nettverk, eller det Timothy Morton teoretiserer som the mesh, der overlevelse på tvers av menneskelige, ikke-menneskelige, levende og ikke-levende vesener avhenger av gjensidig oppmerksomhet, omsorg og evnen til å svare på hverandres behov. Sammenligningen viser at ingen kommunikasjonsform i seg selv hindrer kin-making mellom drager og mennesker, men heller ikke at noen form alene er nok til å skape slike relasjoner. Making kin må i stedet utøves gjennom gjentatte praksiser av respecere og en vedvarende kultivering av response-ability.

This thesis will analyze how Kendrick Lamar represents the Black Experience in the United States in his album “To Pimp A Butterfly” (2015). The album will be analyzed with the theoretical framework of Critical Discourse Analysis, as presented by Simon Statham in his book Critical Discourse Analysis: A practical introduction to power in language (2022). Though this album has been analyzed in a multitude of ways before, it has never been analyzed using CDA. Through CDA, the songs “Alright”, “How Much A Dollar Cost” and “The Blacker The Berry”, will be analyzed using a three-dimensional method, which will focus especially on metaphor, intertextuality and social actor analysis. These three songs create a good picture of the whole album and have live performances that add to the message of the songs while generating discourse and reactions from people not normally affiliated with hip-hop. While To Pimp A Butterfly has been analyzed many times before, it has never been analyzed with CDA.

Abstract: This master’s thesis explores how the graphic novel When Stars Are Scattered by Victoria Jamieson and Omar Mohamed (2020) can be used to promote critical literacy in the lower secondary English as a Foreign Language (EFL) classroom. Through a qualitative case study involving a four-day teaching intervention in a 10th-grade class, the study examines how students navigate complex themes such as power, justice, and children’s rights. Data material includes classroom observations, student work, digital journals, and interviews with both the teacher and students. The findings suggest that the multimodal nature of the graphic novel provides essential cognitive scaffolding. By combining text and imagery, the format reduces linguistic barriers and facilitates deeper ethical reflection. The study observes a progression where students move from an experimental understanding of fairness toward a more systemic and global awareness. Furthermore, the teacher highlights increased motivation and a sense of mastery as key benefits of the genre. The thesis concludes that graphic novels are valuable tools for engaging a diverse range of learners in critical discussion about global challenges, though it emphasizes the importance of providing sufficient time and contextualization to foster lasting critical consciousness. Sammendrag: Denne masteroppgaven undersøker hvordan den grafiske romanen When Stars Are Scattered av Victoria Jamieson og Omar Mohamed (2020) kan brukes for å fremme kritisk literacy i engelskfaget på ungdomstrinnet i skolen. Gjennom en kvalitativ casestudie som omfatter et fire dagers langt undervisningsopplegg i en 10. klasse, analyserer studien hvordan elever arbeider med komplekse temaer som makt, rettferdighet og barns rettigheter. Datamaterialet består av klasseromsobservasjoner, elevtekster, digitale logger samt intervjuer med både lærer og elever. Funnene viser at den multimodale formen i den grafiske romanen gir viktig kognitiv støtte. Ved å kombinere tekst og bilder reduseres språklige barrierer, samtidig som det legger til rette for dypere etisk refleksjon. Studien viser en utvikling der elevene beveger seg fra en mer intuitiv forståelse av rettferdighet til en mer systematisk og global bevissthet. Videre peker læreren på økt motivasjon og mestringsfølelse som sentrale fordeler ved sjangeren. Oppgaven konkluder med at grafiske romaner er et verdifullt verktøy for å engasjere et mangfold av elever i kritiske diskusjoner om globale utfordringer, men understreker samtidig viktigheten av tilstrekkelig tid og kontekstualisering for å utvikle en varig kritisk bevissthet.

This thesis explores the topic of the Democratic party and war. By examining the different political theories of realism, idealism, isolationism, and interventionism, the Democratic party was categorized into how they positioned themselves on questions of war. The thesis then examines how the different political theories affected their positions throughout the 1960s and early 2000s. Furthermore, this thesis evaluates whether the “Vietnam syndrome” had any particular effect on how Democrats positioned themselves during the Iraq war. Finally, the theoretical framework established in J. William Fulbright’s book “The Arrogance of Power”, is used to establish a pattern of overextension of power performed by the American government. By exploring the Democratic Party’s history on war involvement, this thesis uses a historical perspective to show a repeated pattern of the Democrats turning from interventionism towards isolationism when wars escalate. Although many Democrats were interventionists, many turned towards isolationism after long periods of war. This perspective was then be applied to current conflicts in Ukraine, Israel, and Iran. There we saw some of the same anti-interventionist beliefs that we had seen in the 1960s and early 2000s.

Sammendrag Denne masteroppgaven er en adaptasjonsstudie som undersøker hvordan traumer og heroisk sammenbrudd fremstilles i Suzanne Collins’ The Hunger Games-trilogi og filmatiseringene av verkene. Gjennom en komparativ analyse av romanene og filmene følger studien Katniss Everdeens psykologiske utvikling fra hun melder seg som frivillig i sin søsters sted under de 74. dødslekene, til hennes fragmenterte tilstand i Mockingjay. Selv om Katniss ofte tolkes som en sterk og motstandsdyktig heltinne, argumenterer oppgaven for at utviklingen hennes i stor grad formes av vedvarende psykiske traumer, som gradvis destabiliserer både identiteten hennes og evnen til å opprettholde helterollen. Med utgangspunkt i ideologikritisk teori, traumeteori og adaptasjonsteori analyserer oppgaven hvordan Katniss’ traumer formidles og utvikles gjennom hennes relasjoner til sentrale bikarakterer i serien. Disse relasjonene synliggjør ulike traumereaksjoner knyttet til sorg, sinne, emosjonell avhengighet og tap, samtidig som de viser hvordan Katniss i økende grad blir avhengig av andre for å regulere frykt, emosjonell fragmentering og psykisk ustabilitet. Oppgaven argumenterer videre for at romanene fremstiller traumer gjennom fragmentering, repetisjon og indre monolog, mens filmadaptasjonene i større grad komprimerer og eksternaliserer traumatiske opplevelser gjennom visuelle virkemidler, kroppslig uttrykk og narrativ fortetting. Resultatet er at filmene delvis stabiliserer Katniss til en mer konvensjonell heltinnefigur, og dermed demper omfanget av hennes psykologiske sammenbrudd. Oppgaven argumenterer dermed for at traume ikke bare følger Katniss’ utvikling som Mockingjay, men også strukturerer, destabiliserer og overlever hennes heroisme.

This thesis investigates the potential for developing intercultural competence through the use of culturally expressive sports media in education. In contemporary intercultural research and English didactics, the applicability of sports-related media remains underexplored, despite its cultural impact in the English-speaking world, its cultural relevance in Norway, and its relevance to the ENG01-05 subject curriculum. Qualitative data were generated through written reflections and group interviews during an intervention spanning three lessons in a Norwegian general studies upper-secondary English class. Interpretive analysis of the data provided evidence that, while sports media is a culturally expressive genre and may be particularly effective in the early stages of intercultural learning, its contribution to intercultural competence development is uneven across its dimensions, and that lesson structure, scaffolding, and external guidance play a more decisive role than the material’s cultural expressiveness alone.

This thesis examines how the concept of identity is represented and functions in the immigrant novels The Namesake (2003) by Jhumpa Lahiri and Children of the Revolution (2007) by Dinaw Mengestu. Both novels follow immigrants in United States who struggle with adapting to their surroundings. This thesis analyzes both novels through Stuart Hall’s theory of cultural identity, where identity is an ongoing process shaped by both ‘being’ and ‘becoming’. In addition, Homi Bhabha’s cultural hybridity theory reveals how identity is negotiated ‘in-between’ cultures. Mieke Bal’s narratology provides tools to examine how the narrative structures of the novels mediate representations of identity. In relation to The Namesake, the analysis is divided into how the act of naming forms and complicates identity, as well as how identity is negotiated through different spaces. The influence of spaces on identity is also analyzed in the first section on Children of the Revolution, whereas how memories stall the formation of a stable identity is the main topic of analysis in the second section. Ultimately, this thesis argues that immigrant identity, rather than being a stable essence, is dynamic and shaped in the cultural context of past and present.

This thesis seeks to place the work of British poet Mark Hyatt (1940-1972) at the intersection of the bohemian, literary, and queer cultures of the long 1960s and early 1970s. The texts in focus are the recent publications So Much For Life: Selected Poems and Hyatt’s only novel Love, Leda, both of which were published in 2023, half a century after Hyatt’s suicide. Partially biographical, this thesis explores how Hyatt’s life, poetry, and prose were influenced by the period, as well as what corrections Hyatt’s inclusion in literary history might serve. As I argue, Hyatt offers a queer sensuality that the British Poetry Revival of his time notably lacks, having historically been thought of as a largely heterosexual affair. Guided by recent queer theories, I analyse the instabilities and uncertainties that permeate Hyatt’s life and writing, in particular as they relate to issues of futurity and gender performativity. My analysis is notably split between Hyatt’s verse and his prose as I seek to demonstrate how Hyatt’s position as a poet influenced his novel-writing, resulting in what one might call “a poet’s novel”.

Abstract This thesis investigates whether multilingual pupils´ experience their linguistic background as a resource or hindrance when learning English as an additional language. The study also examines the perspectives of English teachers regarding the advantages and disadvantages they perceive in teaching multilingual pupils. Both multilingual pupils and monolingual pupils in the 9th and 10th grades participated in the online survey. I analyzed the survey by categorizing the multilingual submissions from the monolingual submissions. Two multilingual pupils with different linguistic backgrounds participated in one-on-one semi-structured interviews. The same method was also used for the teacher interviews, with two English teachers participating. The pupils expressed experiencing their linguistic background as both a hindrance and a resource, for example, being able to communicate in multiple languages, but experiencing pronunciation as difficult. The teachers expressed that there is a disadvantage in teaching multilingual pupils due to a lack of resources to equip them to provide the best support. They expressed moments when pupils´ multilingual knowledge became too much for them to master. Further research into multilingual pupils' experiences through interviews is encouraged, as this thesis includes only a small number of participants. More resources and guidelines on how teachers can, to the best of their abilities, cater to pupils with diverse linguistic backgrounds are also desired. This thesis, however, has provided more information on multilingual pupils´ experiences and teachers´ perspectives on the phenomenon of multilingualism. Samandrag Denne oppgåva undersøker om fleirspråklege elevar opplever sin språklege bakgrunn som ein ressurs eller ei hindring når dei lærer engelsk som eit ekstra språk. Studien ser også på engelsklæraranes synspunkt når det gjelder fordeler og ulemper dei opplever ved å undervise fleirspråklege elevar. Både fleirspråklege og einspråklege elevar i 9. og 10. klasse deltok i den nettbaserte spørjeundersøkinga. Eg analyserte undersøkinga ved å kategorisere de fleirspråklege svara frå de einspråklege. To fleirspråklege elevar med ulik språkleg bakgrunn deltok i individuelle, semistrukturerte intervjuar. Same metode ble også brukt ved intervju av to engelsklærarar. Elevane gav uttrykk for at dei opplevde sin språklege bakgrunn både som ei hindring og ein ressurs, for eksempel ved at dei kunne kommunisere på fleire språk, men at dei opplevde negative sider i forhold til uttalen. Lærarane gav uttrykk for at det er ei utfordring å undervise fleirspråklege elevar på grunn av manglande ressursar som skal gjere det mogleg for dei å gi best mogleg støtte. Dei fortalde om situasjonar der elevanes fleirspråklege kunnskap vart for omfattande. Det oppfordrast til vidare forsking på fleirspråklege elevars erfaringar gjennom intervjuar, ettersom denne oppgåva omfattar få deltakarar. Det er også ønskeleg om fleire ressursar og retningslinjer for korleis lærarar, etter beste evne, kan imøtekomme elevar med ulik språkleg bakgrunn. Denne oppgåva har derimot bidratt ved å gi meir informasjon om fleirspråklege elevar sine erfaringar og lærarar sine perspektiv på fenomenet fleirspråklegheit.

Masteroppgaven undersøker hvordan kjønnsrettferdig språk konstrueres på engelsk og norsk gjennom to oversettelser av et verk som setter kjønn og ikke-binæritet i fokus og anmeldelser av de to oversettelsene. Oppgaven skiller mellom grammatisk og sosiokulturelt kjønn. Grammatisk kjønn er til stede til varierende grad i samtlige språk, blant annet på norsk og på originalspråket til boken som denne oppgaven undersøker, tysk. Sosiokulturelt kjønn handler om identitet, og konstrueres gjennom språklige valg som går utover det rent grammatiske. Selv om det finnes veiledning om hvordan man skriver kjønnsrettferdig, kan en møte på problemer ved oversettelse av kjønnsrettferdig språk hvor lingvistiske strategier for å uttrykke sosiokulturelt kjønn er basert på de grammatiske strukturene til kildespråket. Manglende oversatt skjønnlitteratur med ikke-binære fortellere gjør det vanskeligere for oversettere å vite hvordan en bør gå fram med oversettelse av ikke-binære karakterer. Problemet blir større når en oversetter verk som utfordrer sosiokulturelle normer om kjønn. Tekstnær lesing av Kim de l’Horizon’s Blutbuch, viser at kjønnsrettferdig språk blir benyttet av både den norske og den engelske oversetteren, men på forskjellige måter. Resultatet er to måltekster som presenterer en ikke-binær forteller. Anmeldelser av den norske oversetteren viser at de aktive valgene oversetteren har gjort ikke blir bemerket av anmelderne, noe som kan tilsi at oversetteren har lykkes i å konstruere en ikke-binær forteller. Anmeldelser av den engelske oversetteren viser at valgene denne oversetteren har tatt har gjort oversetteren mer tydelig, og har resultert i et språk- og bok-spesifikt språk som også presenterer en ikke-binær forteller. Oppgaven argumenterer for at kjønnsrettferdig språk blir benyttet, og at strategiene tilsynelatende er språkspesifikke, men videre forskning på flere verk er nødvending for å bekrefte om disse funnene faktisk er språkspesifikke, eller om det bare er isolerte valg fra to oversettere.

Sammendrag Deling av pasientinformasjon i den norske helsesektoren er forbundet med flere utfordringer. Én utfordring er manglende integrering mellom de ulike IT-systemene, slik at helsepersonell må bruke mye tid på å hente ut informasjon som allerede er registrert i andre systemer. For å knytte sammen de ulike IT-systemene, har Helsedirektoratet derfor gjort den felles helsefaglige terminologien SNOMED CT tilgjengelig, slik at helsedata kan deles mellom ulike aktører, som fastleger og sykehus. SNOMED CT inneholder også faguttrykk som helsepersonell og innbyggere møter på i e-helseløsninger. Det er derfor behov for å vite mer om hva slags faguttrykk innbyggerne forstår (Kristiansen og Stokke 2024, Stokke og Våge 2021). I denne studien undersøker jeg om det er norske termer av germansk opprinnelse eller termer med gresk og latinsk opprinnelse som kan anses som mest pasientvennlig. Gresk og latin utgjør en stor del av helsespråket, og Helsedirektoratet har uttrykt at det trengs mer informasjon om norske eller greske og latinske termer skal legges inn i SNOMED CT. Metoden jeg har brukt, er korpusbasert analyse av forekomsten av utvalgte norske, greske og latinske termer for samme begrep i Norsk aviskorpus. Jeg analyserer antallet ganger de ulike termene forekommer i korpuset, som et mål på hvilke termer som er mest innarbeidet i språket og dermed pasientvennlige. En lignende metodisk framgangsmåte er brukt i De Hertog m.fl. 2014, Gjesdal m.fl. 2025, Quirion 2003 og Zabala m.fl. 2014. For å nyansere bildet har jeg også analysert i hvilken grad termene inngår i en språklig variasjon, og om de ulike termene er forklart i artiklene de forekommer i. Hovedfunnene i studien er at norske termer, som lungebetennelse og brokk, brukes mest for de fleste av de undersøkte begrepene, som tyder på at disse er mest pasientvennlige. I noen tilfeller, som for artritt og artrose, er den greske eller latinske termen hyppigst brukt, som tyder på størst grad av innarbeiding for disse termene. Noen greske og latinske termer ser også ut til å være på vei inn i språket, som hypoglykemi. Abstract Patient information sharing in the Norwegian healthcare sector is associated with several challenges. One challenge is the lack of integration between various IT systems, resulting in healthcare professionals spending a great deal of time collecting information already recorded in other systems. In order to tie together the various IT systems, the Directorate of Health has rolled out the common health terminology SNOMED CT, thus facilitating sharing of health data between various players, such as general practitioners and hospitals. SNOMED CT also contains specialized expressions encountered by healthcare professionals and the population in e-health solutions. There is, therefore, a need to know more about what kind of specialized expressions the population understands (Kristiansen and Stokke 2024, Stokke and Våge 2021). In this study, I examine whether Norwegian terms of Germanic origin or terms of Greek and Latin origin can be considered most patient-friendly. Greek and Latin constitute a major part of the language used in health, and the Norwegian Directorate of Health has expressed a need for more information on whether Norwegian or Greek and Latin terms are to be entered in SNOMED CT. The method employed is corpus-based analysis of the occurrence of selected Norwegian, Greek and Latin terms for the same concept in the Norwegian Newspaper Corpus (Norsk aviskorpus). I analyze the number of times these terms occur in the corpus as a measure of which terms are the most implemented in the Norwegian language and thus the most patient-friendly. A similar methodology has been used in De Hertog et al. 2014, Gjesdal et al. 2025, Quirion 2003 and Zabala et al. 2014. To nuance the picture, I also analyze the extent to which the terms are used as part of linguistic variation and if the various terms are explained in the articles in which they occur. The main findings in the study are that Norwegian terms, such as lungebetennelse («pneumonia») and brokk («hernia»), are used the most for the majority of the examined concepts, indicating that these terms are the most patient-friendly. In some cases, such as for artritt («arthrtitis») and artrose («arthrosis»), the Greek or Latin term is used the most, indicating that these terms have the highest degree of implementation. Some Greek and Latin terms also seem to be moving towards greater implementation, such as hypoglykemi («hypoglycemia»).

Denne masteroppgaven undersøker hvordan engelsklærere tilpasser leseopplæringen for elever med lesevansker i den norske barneskolen, samt hvilke muligheter og utfordringer de møter i dette arbeidet. Lesevansker, inkludert dysleksi, kan i stor grad påvirke elevenes evne til å få tilgang til og engasjere seg i tekster, særlig i engelsk som fremmedspråk, der avkoding, ordforråd og leseforståelse må utvikles samtidig. Det er derfor viktig å forstå hvordan lærere håndterer disse utfordringene for å fremme inkluderende og effektive undervisningspraksiser. Studien benytter et kvalitativt design med semistrukturerte intervjuer av fire engelsklærere på mellomtrinnet (5.–7. trinn). Dataene er analysert ved hjelp av tematisk analyse, som har identifisert sentrale temaer knyttet til lærernes forståelse av lesevansker. Disse er strukturert leseopplæring, differensiering og tilpasning, bruk av ressurser samt muligheter og utfordringer. Funnene viser at lærerne i stor grad baserer seg på strukturert og støttende undervisning, inkludert modellering, repetisjon og arbeid med ordforråd, samtidig som de forsøker å balansere individuell tilpasning med inkluderende praksiser i klasserommet. Samtidig opplever lærerne begrensninger, som mangel på tid, utilstrekkelige ressurser og lite formell opplæring i lærerutdanningen. Studien fremhever også kompleksiteten ved lesing i engelsk som fremmedspråk, der både underliggende lesevansker og ulike nivåer av språklig eksponering påvirker elevenes prestasjoner. Lærernes praksis fremstår i stor grad som erfaringsbasert, men er samtidig i tråd med etablert forskning på feltet. Motivasjonen for studien er et ønske om å få en dypere forståelse av hvordan lesevansker kan møtes i engelskundervisningen. Som fremtidig lærer har målet vært å utvikle både teoretisk kunnskap og praktisk bevissthet for bedre å kunne støtte elever med ulike læringsbehov. Gjennom å utforske læreres erfaringer bidrar oppgaven til en mer nyansert forståelse av tilpasset leseopplæring og fremhever betydningen av å kombinere pedagogiske strategier med strukturell støtte i utdanningskontekster.

English Abstract: This thesis explores teachers' written feedback practices in the lower secondary EFL classroom in Norway. The thesis aims to increase awareness and improve teachers’ written feedback practices in relation to how they are conducted for their pupils. To explore teachers’ varying written feedback practices, the thesis investigated whether their practices varied based on the combined factors of proficiency and gender. This thesis used a qualitative case study design where content and thematic analysis were applied through document analysis. The data was gathered from the TRAWL corpus, consisting of written feedback produced by four teachers to sixteen pupils. The main findings indicate that teacher written feedback practices overall show no clear differences regarding gender, except for emoticon usage. While the teachers shared similarities in their written feedback, several differences were observed between the pupils’ proficiency levels. The largest differences observed between low and high proficiency pupils were that low proficiency pupils received written feedback more frequently than high proficiency pupils. Additionally, a larger proportion of the written feedback provided to high proficiency pupils contained praise. In general, for most of the pupils, written feedback focusing on local errors/issues was significantly more common than global ones. As a concluding remark, while the teachers shared similar patterns, clear individual differences were observed between the four teachers' written feedback practices. These findings suggest that the teachers’ written feedback practices are influenced more by pupils’ proficiency level and individual teacher preferences than by gender, with clear variations in the teachers’ written feedback practices Norsk Sammendrag: Denne oppgaven utforsker læreres tilbakemeldingspraksis i engelskfaget på ungdomsskoleelever i Norge. Oppgaven har som mål å øke bevisstheten rundt og forbedre læreres skriftlige tilbakemeldingspraksis i forhold til hvordan den gjennomføres for elevene deres. For å utforske om lærerne hadde varierende skriftlig tilbakemeldingspraksis, undersøkte oppgaven om de varierte basert på deres ferdighetsnivå og kjønn. Metoden brukt i denne oppgaven er et kvalitativt case-studiedesign hvor innhold og tematisk analyse ble anvendt gjennom dokumentanalyse. Dataene består av skriftlige tilbakemeldinger produsert av fire lærere til seksten elever hentet fra TRAWL-korpuset. Hovedfunnene indikerer at lærernes skriftlige tilbakemeldingspraksiser generelt sett ikke viser tydelige forskjeller når det gjelder kjønn, med unntak av bruken av emoticons. Selv om lærerne delte likheter i sine skriftlige tilbakemeldinger, ble det observert flere forskjeller mellom elevenes ferdighetsnivåer. De største forskjellene som ble funnet var at elever med lavt ferdighetsnivå mottok skriftlig tilbakemelding oftere enn elever med høyt ferdighetsnivå. I tillegg besto den skriftlige tilbakemeldingen til høyt ferdighetsnivå av en større andel ros. Generelt sett fokuserte tilbakemeldingen fra alle lærerne betydelig mer på lokale feil enn på globale feil blant de fleste elevene. Selv om lærerne hadde lignende tendenser i tilbakemeldingspraksisen, ble det observert tydelige individuelle forskjeller i praksisen blant de fire lærerne. Disse funnene indikerer at lærernes skriftlige tilbakemeldingspraksiser påvirkes mer av elevenes ferdighetsnivå og individuelle lærerpreferanser fremfor kjønn, med tydelige individuelle forskjeller i tilbakemeldingspraksisen.

English Abstract: This thesis explores teachers' written feedback practices in the lower secondary EFL classroom in Norway. The thesis aims to increase awareness and improve teachers’ written feedback practices in relation to how they are conducted for their pupils. To explore teachers’ varying written feedback practices, the thesis investigated whether their practices varied based on the combined factors of proficiency and gender. This thesis used a qualitative case study design where content and thematic analysis were applied through document analysis. The data was gathered from the TRAWL corpus, consisting of written feedback produced by four teachers to sixteen pupils. The main findings indicate that teacher written feedback practices overall show no clear differences regarding gender, except for emoticon usage. While the teachers shared similarities in their written feedback, several differences were observed between the pupils’ proficiency levels. The largest differences observed between low and high proficiency pupils were that low proficiency pupils received written feedback more frequently than high proficiency pupils. Additionally, a larger proportion of the written feedback provided to high proficiency pupils contained praise. In general, for most of the pupils, written feedback focusing on local errors/issues was significantly more common than global ones. As a concluding remark, while the teachers shared similar patterns, clear individual differences were observed between the four teachers' written feedback practices. These findings suggest that the teachers’ written feedback practices are influenced more by pupils’ proficiency level and individual teacher preferences than by gender, with clear variations in the teachers’ written feedback practices. Norsk Sammendrag: Denne oppgaven utforsker læreres tilbakemeldingspraksis i engelskfaget på ungdomsskoleelever i Norge. Oppgaven har som mål å øke bevisstheten rundt og forbedre læreres skriftlige tilbakemeldingspraksis i forhold til hvordan den gjennomføres for elevene deres. For å utforske om lærerne hadde varierende skriftlig tilbakemeldingspraksis, undersøkte oppgaven om de varierte basert på deres ferdighetsnivå og kjønn. Metoden brukt i denne oppgaven er et kvalitativt case-studiedesign hvor innhold og tematisk analyse ble anvendt gjennom dokumentanalyse. Dataene består av skriftlige tilbakemeldinger produsert av fire lærere til seksten elever hentet fra TRAWL-korpuset. Hovedfunnene indikerer at lærernes skriftlige tilbakemeldingspraksiser generelt sett ikke viser tydelige forskjeller når det gjelder kjønn, med unntak av bruken av emoticons. Selv om lærerne delte likheter i sine skriftlige tilbakemeldinger, ble det observert flere forskjeller mellom elevenes ferdighetsnivåer. De største forskjellene som ble funnet var at elever med lavt ferdighetsnivå mottok skriftlig tilbakemelding oftere enn elever med høyt ferdighetsnivå. I tillegg besto den skriftlige tilbakemeldingen til høyt ferdighetsnivå av en større andel ros. Generelt sett fokuserte tilbakemeldingen fra alle lærerne betydelig mer på lokale feil enn på globale feil blant de fleste elevene. Selv om lærerne hadde lignende tendenser i tilbakemeldingspraksisen, ble det observert tydelige individuelle forskjeller i praksisen blant de fire lærerne. Disse funnene indikerer at lærernes skriftlige tilbakemeldingspraksiser påvirkes mer av elevenes ferdighetsnivå og individuelle lærerpreferanser fremfor kjønn, med tydelige individuelle forskjeller i tilbakemeldingspraksisen.

This study examined whether healthy aging affects syntactic complexity in semi-constrained spoken production. Drawing on psycholinguistic and resource-based accounts of language aging, the study compared speech produced by younger adults (18–35) and older adults (60+). Participants completed a free picture description task using matched visual scenes designed to elicit spontaneous but comparable speech. Syntactic complexity was treated as a multidimensional construct and analyzed through measures including the number of clauses, noun phrases, relative clauses, noun phrase length, center-embedded structures, and center-embedding size. Additional cognitive and linguistic measures, including vocabulary, text comprehension, digit span, and attentional control, were used to examine individual differences. Results provided partial support for the hypothesis that younger adults produce more syntactically complex speech than older adults. Younger adults produced significantly more clauses, noun phrases, center-embedded structures, and larger center embeddings, whereas no significant age-group differences were found for relative clauses or noun phrase length. Regression analyses showed limited evidence that individual difference measures consistently predicted syntactic complexity, although an interaction between age group and vocabulary was observed for noun phrase production. These findings suggest that age-related differences in spoken syntax are selective rather than global. Reduced complexity in older adults’ speech may reflect constraints on real-time formulation and planning rather than loss of grammatical competence. Denne oppgaven undersøker om sunn aldring påvirker syntaktisk kompleksitet i delvis avgrenset muntlig språkproduksjon. Med utgangspunkt i psykolingvistiske og ressursbaserte teorier om språk og aldring sammenlignes tale produsert av yngre voksne i alderen 18–35 år og eldre voksne i alderen 60 år og over. Deltakerne gjennomførte en fri bildebeskrivelsesoppgave med visuelle stimuli som var utformet for å fremkalle spontan, men sammenlignbar tale. Syntaktisk kompleksitet ble behandlet som et flerdimensjonalt fenomen og analysert gjennom målinger som blant annet antall setninger, nominalfraser, relativsetninger, nominalfraselengde, innskutte strukturer og størrelsen på innskutte leddsetninger. Studien inkluderte også mål på vokabular, tekstforståelse, minne og kognitiv kontroll for å undersøke individuelle forskjeller. Resultatene ga delvis støtte til hypotesen om at yngre voksne produserer mer syntaktisk kompleks tale enn eldre voksne. Yngre voksne produserte signifikant flere setninger, nominalfraser, innskutte strukturer og større innskutte leddsetninger, mens det ikke ble funnet signifikante aldersforskjeller for relativsetninger eller nominalfraselengde. Regresjonsanalysene viste begrenset støtte for at individuelle forskjeller konsekvent predikerte syntaktisk kompleksitet, selv om det ble funnet en interaksjon mellom aldersgruppe og vokabular for produksjon av nominalfraser. Funnene tyder på at aldersrelaterte forskjeller i muntlig syntaks er selektive snarere enn globale. Redusert syntaktisk kompleksitet hos eldre voksne kan derfor forstås som et resultat av begrensninger i sanntidsformulering og planlegging, snarere enn tap av grammatisk kompetanse.

Denne avhandlingen undersøker populærmusikkens sanglyrikk som politisk og kunstnerisk uttrykksform i klima- og miljøkrisens tid. Jeg spør hva som er typisk for klima- og miljøsanger og hvilken retorisk kraft som ligger i sanglyrikken. Hvordan responderer sanglyrikken på forurensing, artstap og naturødeleggelser? Og hvilken rolle spiller sanglyrikken i klimakrisens tid? For å svare på disse spørsmålene foretar jeg flere enkeltstående analyser av sanger i ulike musikksjangre. Jeg utvikler et teoretisk og metodologisk rammeverk for å analysere miljøsanglyrikk på tvers av sjangre og artistenes ulike tilnærminger til miljøsaken. Avhandlingen består av fem vitenskapelige artikler og en kappe bestående av innledning, teoretisk og metodologisk rammeverk, og avsluttende diskusjon. Artikkel 1 gir et grovt overblikk over ulike typer norske miljøsanger og sorterer sanger av artister som Marte Wulff og Aurora langs et spektrum fra aktivistisk sanglyrikk til indirekte politisk engasjert miljøsanglyrikk. Artikkel 2 analyserer to sanger av den norske artisten Moddi i lys av 2010-tallets katastrofepregede miljødiskurs, og viser hvordan Moddis fremførelse underbygger en kritikk av den norske kulturens tvetydige respons på klimakrisen. Artikkel 3 analyserer albumet Plastic Beach av det britiske tegneseriebandet Gorillaz. Analysen belyser en spenning i pop-sjangerens sanglyrikk, mellom muligheten til å uttrykke miljøbudskap og sjangerens tendens til å distrahere publikum fra politisk tematikk. Artikkel 4 undersøker betydningen av musikksjanger i miljøsanglyrikken gjennom en sammenligning av sanglyrikk fra ekstremmetall-bandet Gojira og indie-folk gruppa First Aid Kit. Artikkel 5 sammenligner bruken av satire i to miljøkritiske sanger av Talking Heads og Anohni. Det teoretiske rammeverket består av tre deler: 1) et epistemologisk fundament som kombinerer kritisk realisme og eksistensiell hermeneutikk. I tilknytning til dette teoretiske grunnlaget drøftes også kunstens politiske kraft med utgangspunkt i teoriene til Jacques Rancière og Mikhail Bakhtin; 2) et økokritisk rammeverk som fremhever risikoteori. I dette rammeverket blir miljøsanglyrikken forstått som en form for risikorespons, og den kan som sådan uttrykke både aktivistiske og mer usikre holdninger i møtet med miljøkrisen; og 3) et sang-lyrikkteoretisk rammeverk som deler sanglyrikken inn i tre deler: ord, musikk og fremføring. En analysemodell som tar utgangspunkt i denne tredelingen danner grunnlaget for avhandlingens metodologi. Tre metoder presenteres her som steg i en prosessuell tilnærming til analyse av miljøsanglyrikken: Nærlesning fokuserer først på sanglyrikkens verbalspråk; nærlytting undersøker deretter samspillet mellom sanglyrikkens ord og den konkrete musikalske fremføringen; og en retorisk analyse ser til slutt på sanglyrikkens potensial og effekt idet den realiseres som hendelse i en sosial, sjangermessig, og politisk kontekst. I det avsluttende diskusjonskapittelet blir noen funn fra analysene drøftet i henhold til to fokusområder. Det første tar for seg hvilken rolle musikksjanger og andre retoriske formstrukturer spiller i miljøsanglyrikken. I denne delen foreslår jeg at konkrete sanglyriske grep, som for eksempel polyfoni og fiksjonalitet, kan bidra til å rekonfigurere publikums forståelse av klima- og miljøkrisen, og at sanglyrikken er avhengig av slike grep for å formidle nye perspektiver på menneskets forhold til naturen. Det andre er spørsmålet om i hvilken grad sanglyrikken er tilstrekkelig som en form for risikorespons i møtet med miljøkrisen. I denne delen drøftes sentrale troper som pastoral og apokalypse. Det blir også foreslått at et gjennomgående tema i miljøsanglyrikken er kritikk av den vestlige kulturens hykleri i møtet med klimakrise og miljøødeleggelser. I noen sjangre kommer denne til uttrykk som selvkritikk.