- Prøveforelesning starter kl. 10.00
- Disputas starter kl. 12.00
Tema for prøveforelesningen: Religiøst mangfold i Etiopia: implikasjoner for forholdet mellom religiøse organisasjoner, staten og mediene (oversatt fra engelsk).
Disputasleder: Dekan Ingunn Folkestad Breistein
Evalueringskomite:
- Førsteopponent: Mia Lövheim, Uppsala Universitet
- Andreopponent: Lovise Aalen, Chr. Michelsen Institutt
- Komitéleder: Pål Ketil Botvar, UiA
Veiledere i doktorgradsarbeidet:
- Hovedveileder: Ida Marie Høeg, UiA
- Medveileder: David Herbert, UiB
Sammendrag
Den Etiopisk Ortodokse Tewahedo kirken (EOTC) representerer omtrent 44 % av Etiopias befolkning, noe som gjør den til den nest største ortodokse kristne befolkningen i verden etter Russland. Denne kirken fungerte som statskirke i mer enn seksten århundrer før den ble avviklet av en kommunistisk regjering som legaliserte vitenskapelig ateisme i 1974 og en etnoføderalistisk stat som proklamerte streng sekularisme i 1991. Etter mer enn et halvt århundre med juridisk og institusjonell fratakelse av rettigheter fra statsstrukturen, har religion de siste årene kommet tilbake som en del av den etiopiske offentlige diskursen, inkludert av høytstående myndighetspersoner.
Formålet med denne artikkelbaserte avhandlingen er å undersøke hvordan tradisjonelle og digitale etiopiske medier rammer inn, representerer og diskuterer religiøse kontroverser som involverer den etiopisk-ortodokse Tewahedo-kirken (EOTC). Den fokuserer på hvordan religiøse myndigheter, politikere og andre interessenter former den offentlige diskursen og hvordan journalister oppfatter sin rolle i rapporteringen om disse problemstillingene. Den utforsker også hvordan mediatisert og diskursiv dynamikk former autoriteten og kontinuiteten til EOTC i dagens Etiopia. Forskningen er forankret i teorier om mediatisering av religion, religiøs diskriminering, religiøs autoritet, religion som et tema av offentlig interesse, religiøse rom og overlevelse.
Forskningen benyttet flere metoder: en nasjonal undersøkelse av 221 journalister, samt kritiske diskurs- og rammeanalyser av mediedekningen av store kontroverser. Disse inkluderte konflikten om Meskel-plassen, drapet på etiopiske kristne i Libya i 2015 og talene til konkurrerende religiøse autoriteter på sosiale medier.
Resultatene viser at EOTC er under det mange medlemmer og ledere opplever som en økende eksistensiell trussel på grunn av systemisk statlig innblanding og økende religiøs konkurranse, spesielt fra protestantiske og muslimske grupper som strategisk bruker media til å skape alternative fortellinger. Disse gruppene omformulerer Etiopias politisk-religiøse historie, utfordrer EOTCs moralske autoritet og taler for ulike religiøse fremtider. Mens journalister anerkjenner kirkens historiske og kulturelle betydning, oppfatter mange av dem mediedekningen som utilstrekkelig eller partisk, eller som at de forblir tause overfor dens marginalisering.
Som svar engasjerer religiøse autoriteter fra EOTC seg i en diskurs om overlevelse som er forankret i tradisjon og guddommelig autoritet. Samtidig påberoper konkurrerende religiøse autoriteter seg narrativer om historisk ekskludering, og noen etterlyser en fornyelse av EOTC, spesielt på digitale medieplattformer. Følgelig blir mediene omstridte rom der religiøse grenser omdefineres og autoritet omstruktureres.
Samlet sett demonstrerer studien den sentrale rollen til mediatisert religiøs diskurs i omformingen av religiøs autoritet og nasjonal identitet, med betydelige implikasjoner for EOTCs posisjon og det religiøse landskapet som utvikler seg i Etiopia.
Fire artikler er produsert for å adressere studiens mål. Artikkel 1 undersøker hvordan det religiøse aspektet ved det brutale drapet på 30 etiopiske kristne i Libya av IS i 2015 ble rammet inn av tre utvalgte etiopiske aviser, nemlig Addis Zemen, Addis Admass og Ethiopian Reporter, som representerer etiopiske statlige og private medier. Innholds- og rammeanalysen av medieinnholdet i hendelsen avslørte at det religiøse aspektet ved historien ble ignorert, og EOTCs evne til framing ble funnet å være begrenset sammenlignet med regjeringen, som styrte og endret opinionen til sin fordel. EOTC ble i stor grad ignorert som en viktig religiøs tradisjon av etiopiske massemedier. Jeg argumenterer for at denne forsømmelsen er relatert til den negative fremstillingen av EOTC av regjeringer etter 1974 og journalisters oppfatning av sekularisme som rapportering av religionsnøytral informasjon.
Gjennom en beskrivende undersøkelse undersøker artikkel 2 hvordan etiopiske journalister (N=221) oppfatter statusen til EOTC i forhold til etniske og religiøse grupper og myndighetene, samt nylige kontroverser og utfordringer kirken står overfor og mediedekningen av dem. Mens de fleste har et positivt syn på EOTC og dens forhold til etniske og andre religiøse grupper, blir den pågående dynamikken sett på som å holde den under eksistensiell trussel fra etniske splittelser orkestrert av systemisk og strukturell statlig innblanding. I stedet for å rapportere om utfordringene kirken står overfor i samsvar med profesjonelle journalistiske standarder, blir Etiopias mainstream-medier sett på som å ignorere dem. Statlig innblanding ser ut til å være den viktigste formen for innflytelse. Mens det oppleves at EOTC-spørsmål sjelden dekkes i statlige, statstilknyttede og private (redaksjonelt kontrollerte) medier, blir sosiale medier (YouTube, Facebook og Twitter) og EOTC-relaterte medier sett på som steder der disse sakene dekkes oftere.
Ved hjelp av kritisk diskursanalyse (CDA) analyserer artikkel 3 de diskursive praksisene i tre mye omtalte videotaler av religiøse autoriteter som representerer de tre store etiopiske religionene – EOTC, islam og protestantisme. Funnene viser at mens protestantiske grupper er engasjert i å støtte regjeringen, opprettholder muslimske grupper midlertidig støtte som en taktikk for å fremme den muslimske saken og ytterligere svekke posisjonen til den religiøse andre (dvs. EOTC). Artikkelen viser hvordan politiseringen av religion, hovedsakelig av en støttende protestantisk og en kalkulerende muslimsk gruppe med forskjellige agendaer på den ene siden, og en religiøst motivert og undertrykkende regjering på den andre, har skapt en «religiøs andre» (dvs. EOTC). Diskursen om historisk marginalisering har blitt brukt til å rettferdiggjøre både støttende og kalkulerende tendenser til fortsatt religiøs undertrykkelse i det rekonstruerte nye Etiopia. På den annen side er en kamp for rettferdighet for å dempe denne utviklingen religiøst rettferdiggjort av EOTC for å forsvare denne kirkens stilling.
Ved å bruke rom som et konseptuelt rammeverk, undersøker artikkel 4 arten og implikasjonene av en kontrovers som oppsto rundt Etiopias historisk viktige Meskel-plass. Kritisk diskursanalyse av medieinnhold relatert til kontroversen avdekket at både iboende og relasjonelle aspekter ved rommet var i spill. EOTC, som historisk sett eier plassen, anser plassen for å være iboende religiøs og hevder derfor å bruke den utelukkende til tilbedelse. På den annen side har myndighetene og protestantiske og muslimske religiøse grupper gitt plassen en ny betydning som et felles sted for tilbedelse basert på deres nye forhold, som inkluderer muligheten til å gjøre krav på plassen for feiring av religiøse høytider. Det hevdes at konflikten utkjempes som en symbolsk kamp for å hevde og utøve makt, snarere enn en kamp om ressurser eller territorium. Med unntak av det kommersielle ukebladet Addis Maleda, har Etiopias mainstream-medier oversett tvisten. I stedet har den offentlige debatten blitt ført av individer som formelt og uformelt representerer forskjellige religiøse og politiske grupper på sosiale medier.
Til slutt argumenterer jeg for at i motsetning til antagelsen om at religiøst innhold primært formes av medielogikk, er religiøs mediedekning i Etiopia, spesielt i tradisjonelle medier, også i betydelig grad påvirket av politisk-religiøs logikk som involverer systemisk redaksjonell kontroll og kulturelle begrensninger.
Slik følger du disputasen digitalt
Disputasen er åpen for alle. Meld deg på via denne Zoom-lenken.
Du logger deg på tidligst 10 minutter før oppgitt tid. Etter dette kan du når som helst forlate og komme inn igjen i disputasen.
Opponent ex auditorio:
Tidsfrist for å stille spørsmål er senest i løpet av pausen mellom opponentene. Spørsmål ex auditorio fra publikum kan sendes til Dekan Ingunn Folkestad Breistein.
Kontaktperson:
- E-post
- lise.moss@uia.no
- Telefon
- +47 38 14 20 58