Disputas: Niri Ragnvald Johnsen

• Prøveforelesning starter kl. 10.00
• Disputas starter kl. 12.00

Tema for prøveforelesningen: Relasjonen mellom pressens utvikling i Sverige/Norge og Danmark på starten av 1800-tallet. Forskjeller og likheter.

Les avhandlingen i AURA

Disputasleder: Prodekan Gunhild Kvåle

Evalueringskomite: 

• Førsteopponent: Professor Merethe Roos, USN
• Andreopponent: Professor Patrik Lundell, Malmö Universitet
• Komitéleder: Førsteamanuensis Trond Bjerkås, UiA

Veiledere i doktorgradsarbeidet: 

• Hovedveileder: professor Knut Dørum, UiA
• Medveileder: forsker Ruth Hemstad, Nasjonalbiblioteket

Sammendrag

Meningsbærerne: Pressemakt og politisk innflytelse i Sverige og Norge, ca. 1809–1848

I 1809 og 1814, som del av Napoleonskrigenes omkalfatring av Europa, fikk Sverige og Norge sine første moderne grunnlover. En av de sentrale bestemmelsene i begge lands grunnlover var at det skulle innføres trykkefrihet – dels for at landenes befolkning skulle motta informasjon og dannelse gjennom pressen, dels for at de skulle få sine meninger hørt. Slik ble det etter Napoleonskrigene åpnet opp et nytt rom for ytringer og meningsutveksling på den skandinaviske halvøy. I dette rommet ble det mulig for personer og grupper som tidligere hadde vært utestengt fra det politiske liv å ytre seg, kritisere og mene om politiske spørsmål. Slik, håpet de, kunne de få politisk innflytelse. I de påfølgende tiårene vokste det deretter fram en politisk meningspresse på den skandinaviske halvøy, i en tid preget av politiske omveltninger, ideologiske endringer, demokratisering og rask teknologisk utvikling.

Imidlertid var pressens posisjon lenge skjør og gjenstand for kritikk. Kongemakten i de to landene gjorde i løpet av de påfølgende tiårene gjentatte forsøk på å innsnevre pressens virkerom, samtidig som fryktsomme samfunnsdebattanter advarte mot pressens villende kraft. For å kunne utnytte det nye politiske potensialet i pressen, måtte tidens journalister og redaktører derfor kontinuerlig forsvare, rettferdiggjøre og utvikle sitt samfunnsoppdrag. Til dette formålet tok de i bruk omstridte politiske begreper og retoriske figurer på en helt ny måte.

Tittelen Meningsbærerne har en dobbelt betydning og viser til avhandlingens to studieobjekter: den politiske pressen og dens aktører, og de meningsbærende begrepene de brukte for å forme sitt samfunnsoppdrag.

Meningsbærerne følger to mot-hegemoniske pressemiljøer i perioden 1809–1848 – opposisjonsbladene i årene 1809–1830 og de radikale arbeiderbladene i tiden rundt 1848 – og deres retoriske forsøk på å definere sin egen samfunnsrolle innenfor de nye konstitusjonelle rammene. Tematikken belyses ved hjelp av tre teoretisk-metodiske perspektiver som i liten grad er benyttet i tidligere pressehistoriske undersøkelser: det begrepshistoriske, det transnasjonalt-komparative og det digitale perspektiv. Anvendt på et rikt og lite utforsket kildemateriale, inkludert flere hittil ukjente blader og brev, bidrar avhandlingen med ny innsikt i det historiske opphavet til våre nåtidige forestillinger om pressens politiske funksjon.

Undersøkelsene i avhandlingen viser at svenske og norske pressefolk i stor grad brukte de samme språklige og retoriske virkemidlene i sine forsøk på å vinne politisk innflytelse – både for pressen som institusjon og for sine egne interesser og grupperinger. Ved hjelp av omstridte begreper som «opposisjon», «opinionen», «den tredje/fjerde statsmakt», «parti», og «folket» konstruerte de en fortelling om pressens politiske funksjon som tjente deres formål.

Der tidligere pressehistorisk forskning gjerne har vært nasjonalt avgrenset, viser Meningsbærerne at slike begreper i stor grad var inspirert av tilsvarende begrepsbruk i store europeiske stater som Storbritannia, Frankrike og de tyske statene, og at bruken av dem ble ytterligere forsterket gjennom transnasjonal kontakt mellom svenske og norske pressefolk. Det var imidlertid ikke slik at idéer og begreper ble passivt adoptert, snarere ble de aktivt hentet inn og adaptert til lokale forhold.

Avhandlingen viser videre at det i bruken av pressespesifikke politiske begreper er mulig å spore en utvikling i synet på pressens politiske rolle. Det betones her at denne utviklingen bør forstås som del av overgangen mellom to politisk-kulturelle paradigmer: fra politisk holisme til politisk partikularisme. Idealet om pressen som en enhetlig, konsensusøkende arena for diskusjon av samfunnsspørsmål mellom uavhengige likemenn ble dermed gradvis erstattet av en virkelighet der pressen fungerte som en arena for meningsbrytning og interessekonflikt mellom ulike grupperinger.

Slik følger du disputasen digitalt

Disputasen er åpen for alle. Meld deg på via denne Zoom-lenken.

Du logger deg på tidligst 10 minutter før oppgitt tid. Etter dette kan du når som helst forlate og komme inn igjen i disputasen. 

Opponent ex auditorio: 

Tidsfrist for å stille spørsmål er senest i løpet av pausen mellom opponentene. Spørsmål ex auditorio fra publikum kan sendes til Prodekan Gunhild Kvåle

Kontaktperson:

Lise Moss

Ph.d.-koordinator

E-post

lise.moss@uia.no

Telefon

+47 38 14 20 58