Disputas: May Helen Uppstad Austad

• Prøveforelesning starter kl. 10.00
• Disputas starter kl. 12.00

Tema for prøveforelesningen: kommer

Les avhandlingen i AURA 

Disputasleder: Ph.d.-programleder Årstein Justnes

Evalueringskomite: 

• Førsteopponent: Professor Emerita Karin Rönnermann, Gøteborgs Universitet
• Andreopponent: Førsteamanuensis Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø,
• Komitéleder: Førsteamanuensis Andreas Reier Jensen, UiA

Veiledere i doktorgradsarbeidet: 

• Hovedveileder: Professor Jorunn Midtsundstad, UiA
• Medveileder: Professor Irene Trysnes, UiA

Sammendrag

Denne avhandlingen undersøker hvordan utvikling og gjennomføring av en lokal læreplan i arbeidslivsfaget kan bidra til elevers motivasjon og mestringstro (self-efficacy) gjennom et pedagogisk aksjonsforskningsprosjekt. Studien har et todelt formål: å utforske elevenes perspektiver på hva som fremmer motivasjon og mestringstro i arbeidslivsfaget, og å utvikle kunnskap om hvordan lærere kan tilrettelegge for disse prosessene gjennom lokal læreplanutvikling.

Avhandlingen bygger på Banduras teori om self-efficacy, og tilhørende forskning som gir konkrete tilnærminger til hvordan undervisningen kan utformes for å styrke elevenes motivasjon og mestringstro (self-efficacy) (Bandura, 1997; Usher et al., 2023). Utvikling av den lokale læreplanen ses i lys av den erfarte læreplanen (Goodlad, 1979), som foregår i spennet mellom nasjonale føringer og det som faktisk skjer i undervisningen (Karseth & Sivesind, 2010). Det empiriske grunnlaget er hentet fra en utviklingsprosess der lærere og elever deltok aktivt i planlegging, gjennomføring og evaluering av en lokal læreplan. Datamaterialet består av observasjoner, intervjuer, fokusgrupper, kartleggingsskjemaer, feltnotater, elevarbeider og annet skriftlig materiale fra utviklingsprosessen, analysert gjennom refleksiv tematisk analyse og didaktisk analyse

Resultatene viser at et praktisk fag alene ikke er tilstrekkelig for å bidra til elevers motivasjon og mestringstro, selv blant elever som foretrekker praktiske aktiviteter. Utviklingen av elevenes self-efficacy må forstås i skjæringspunktet mellom læreplanens intensjoner, lærerens praksis og elevenes erfaringer. Lærerens støtte til personlige mestringserfaringer fremstår som avgjørende, og oppgavenes karakter og relevans har stor betydning. Elevmedvirkning styrker eierskap og motivasjon, mens arbeidslivspraksis kan gi autentiske mestringserfaringer i arbeidslivet. Funnene peker på at kjønnsroller må utfordres, ettersom oppgavene i stor grad syntes å være tilpasset guttene og påvirket av lærernes personlige interesser og kompetanser. I tillegg fremheves behovet for en vurderingspraksis som er prosessorientert og bidrar til et mestringsorientert læringsmiljø. Resultatene viser at forsøket på å utvikle en mer praktisk skole paradoksalt nok kan reprodusere ulikhet, ved å favorisere elever med tilgang til praktiske ressurser og nettverk i hjemmet, en utfordring som forsterkes i en tid der færre unge tilegner seg praktisk kompetanse i hverdagen (Meld. St. 34 (2023–2024)).

Studien introduserer tre begreper, arbeidslivskompetanse, medvirkningsuttrykk og elevprofiler, som bidrar til en utvidet forståelse av problemstillingen. Utviklingen av en lokal læreplan resulterte i en mestringsorientert didaktisk planleggingsmodell. I denne modellen plasseres målet om å styrke elevers motivasjon og mestringstro i sentrum, og organiserer innhold, arbeidsmåter og vurdering gjennom elevenes erfaringer og medvirkning.

Avhandlingen bidrar til å nyansere forståelsen av hva en «mer praktisk skole» innebærer og utfordrer antakelsen om at praktiske fag alene er tilstrekkelig for å øke elevers motivasjon. Arbeidslivet kan være en sentral mestringsarena for elever i arbeidslivsfaget. Samtidig mangler arbeidsgiveres stemme i analysen, noe som aktualiserer behovet for videre utvikling og forskning på samarbeidet mellom ungdomsskole og arbeidsliv for å støtte elevers motivasjon og mestringstro på to ulike opplæringsarenaer.

Slik følger du disputasen digitalt

Disputasen er åpen for alle. Meld deg på via denne zoom-lenken.

Du logger deg på tidligst 10 minutter før oppgitt tid. Etter dette kan du når som helst forlate og komme inn igjen i disputasen. 

Opponent ex auditorio: 

Tidsfrist for å stille spørsmål er senest i løpet av pausen mellom opponentene. Spørsmål ex auditorio fra publikum kan sendes til disputasleder.

Kontaktperson:

Lise Moss

Ph.d.-koordinator

E-post

lise.moss@uia.no

Telefon

+47 38 14 20 58