- Prøveforelesning starter kl. 10.00
- Disputas starter kl. 12.00
Tema for prøveforelesningen: Environmental songs in their historical and political contexts from the 1970s to today: developments across the decades
Les avhandlingen i Nasjonalt Vitenarkiv
Disputasleder: Prodekan for forskning Gunhild Kvåle
Evalueringskomite:
- Førsteopponent: professor Jahan Ramazani, Universitetet i Virginia,
- Andreopponent: professor Paul Goring, NTNU
- Komitéleder: professor Unni Langås, UiA
Veiledere i doktorgradsarbeidet:
- Hovedveileder: professor Michael Prince, UiA
- Medveileder: førsteamanuensis Tore Størvold
Sammendrag
Sanglyrikk i klima- og miljøkrisens tid.
Sanglyrikk har til alle tider spilt en viktig rolle i å uttrykke personlig og kollektiv respons på samfunnets kriser og utfordringer. Helt siden 1960-tallet har det vært tette bånd mellom populærmusikken og miljøsaken. Ettersom ordskiftet rundt klima- og miljø blir stadig mer krisepreget gjennom 2000- og 2010-tallet, utvikler også populærmusikken seg som uttrykksform. Denne avhandlingen undersøker sanglyrikkens rolle i populærmusikk i klimakrisens tid. Hvordan responderer sanglyrikken på forurensing, artstap og naturødeleggelser? Og hvilken retorisk kraft ligger i sanglyrikken? For å svare på disse spørsmålene foretar jeg mange enkeltstående analyser av sanger i ulike musikksjangre. Jeg utvikler et teoretisk og metodologisk rammeverk for å analysere miljøsanglyrikk på tvers av sjangre og artisters ulike tilnærminger til miljøsaken.
Avhandlingen består av fem vitenskapelige artikler og en kappe bestående av innledning, teoretisk og metodologisk rammeverk, og avsluttende diskusjon.
Artikkel 1 gir et grovt overblikk over ulike typer norske miljøsanger og sorterer sanger av artister som Marte Wulff og Aurora langs et spektrum fra aktivistisk sanglyrikk til indirekte politisk engasjert miljøsanglyrikk. Artikkel 2 analyserer to sanger av den norske artisten Moddi i lys av 2010-tallets katastrofepregede miljødiskurs, og viser hvordan Moddis fremførelse underbygger en kritikk av den norske kulturens tvetydige respons på klimakrisen. Artikkel 3 analyserer albumet Plastic Beach av det britiske tegneseriebandet Gorillaz. Analysen belyser en spenning i pop-sjangerens sanglyrikk, mellom muligheten til å uttrykke miljøbudskap og sjangerens tendens til å distrahere publikum fra politisk tematikk. Artikkel 4 undersøker betydningen av musikksjanger i miljøsanglyrikken gjennom en sammenligning av sanglyrikk fra ekstremmetall-bandet Gojira og indie-folk gruppa First Aid Kit. Artikkel 5 sammenligner bruken av satire i to miljøkritiske sanger av Talking Heads og Anohni.
Det teoretiske rammeverket består av tre deler: 1) et epistemologisk fundament som kombinerer kritisk realisme og eksistensiell hermeneutikk. I tilknytning til dette teoretiske grunnlaget drøftes også kunstens politiske kraft med utgangspunkt i teoriene til Jacques Rancière og Mikhail Bakhtin; 2) et økokritisk rammeverk som fremhever risikoteori. I dette rammeverket blir miljøsanglyrikken forstått som en form for risikorespons, og den kan som sådan uttrykke både aktivistiske og mer usikre holdninger i møtet med miljøkrisen; og 3) et sanglyrikkteoretisk rammeverk som deler sanglyrikken inn i tre deler: ord, musikk og fremføring. En analysemodell som tar utgangspunkt i denne tredelingen danner grunnlaget for avhandlingens metodologi. Tre metoder presenteres her som steg i en prosessuell tilnærming til analyse av miljøsanglyrikken: Nærlesning fokuserer først på sanglyrikkens verbalspråk; nærlytting undersøker deretter samspillet mellom sanglyrikkens ord og den konkrete musikalske fremføringen; og en retorisk analyse ser til slutt på sanglyrikkens potensial og effekt idet den realiseres som hendelse i en sosial, sjangermessig, og politisk kontekst.
Avhandlingen fremsetter at sanglyrikken kan bidra både til bearbeiding av vanskelige følelser og til politisk mobilisering, i mangfoldige varianter. I det avsluttende diskusjonskapittelet blir noen funn fra artiklene drøftet i henhold til to fokusområder. Det første tar for seg hvilken rolle musikksjanger og andre retoriske formstrukturer spiller i miljøsanglyrikken. I denne delen foreslår jeg at konkrete sanglyriske grep, som for eksempel polyfoni og fiksjonalitet, kan bidra til å rekonfigurere publikums forståelse av klima- og miljøkrisen, og at sanglyrikken er avhengig av slike grep for å formidle nye perspektiver på menneskets forhold til naturen. Det andre er spørsmålet om i hvilken grad sanglyrikken er tilstrekkelig som en form for risikorespons i møtet med miljøkrisen. I denne delen drøftes sentrale troper som pastoral og apokalypse. Det blir også foreslått at et gjennomgående tema i miljøsanglyrikken er kritikk av den vestlige kulturens hykleri i møtet med klimakrise og miljøødeleggelser. I noen sjangre kommer denne til uttrykk som selvkritikk.
Slik følger du disputasen digitalt
Disputasen er åpen for alle. Meld deg på via denne Zoom-lenken.
Du logger deg på tidligst 10 minutter før oppgitt tid. Etter dette kan du når som helst forlate og komme inn igjen i disputasen.
Opponent ex auditorio:
Tidsfrist for å stille spørsmål er senest i løpet av pausen mellom opponentene. Spørsmål ex auditorio fra publikum kan sendes til disputasleder.
Kontaktperson:
- E-post
- lise.moss@uia.no
- Telefon
- +47 38 14 20 58