Tema: Språk i livsløpet
Tema for konferansen er Språk i livsløpet.
Hvor vi mennesker er i livet og hvilke vilkår vi lever under, er avgjørende for det språket vi bruker og hvordan vi erfarer og opplever det. Når vi lærer språk i tidlig barndom, lærer vi ikke bare regler og strukturer og det å bruke disse, men vi lærer også noe om det språket som omgir oss. Alt dette har stor betydning for det som kommer seinere, både for oss og det fellesskapet vi er en del av. Samtidig er ikke språklæringa slutt med dette, for i voksen alder lærer de fleste av oss stadig nye ting om språket, som kan ha betydning på det personlige planet, men som også kan bety noe for felleskapet vi er en del av.
På SONE-konferansen 2025 ønsker vi å kaste lys over språket i ulike faser av og gjennom livsløpet. Innen norsk sosiolingvistikk har det tradisjonelt vært mye fokus på ungdommer og yngre voksne, det språket de bruker og hvordan de opplever det. En tenker seg nok at det er denne livsfasen som har mest betydning for forminga av språket og våre forestillinger om det, men dette fokuset fører gjerne også til ei vektlegging av – eventuelt ei slagside mot – visse psykososiale aspekt ved språket, og med det mindre og lite vekt på andre forhold som kan være verdt å utforske. Hvilken betydning har for eksempel sosialiseringa og den kognitive utviklinga i tidlig barndom? Hva skjer – eller skjer ikke – med språket vårt og tankene våre om det etter ungdomsåra, når vi blir voksne og gamle? Hvordan opplever vi og responderer på skiftende omgivelser? Hvordan er det å måtte lære nye språk i voksen alder eller å gi avkall på språk? Forstår vi disse tinga godt nok?
Konferansen har fått økonomisk støtte fra Fakultet for humaniora og pedagogikk, UiA.
Inviterte foredragsholdere
Vi har gleden av å presentere tre inviterte foredragsholdere, som på ulike vis vil bidra med sine perspektiv på årets tema: Edit Bugge, professor, Høgskulen på Vestlandet; Karoline Kühl, professor, Europa-Universität Flensburg; Guri Bordal Steien, professor, Høgskolen i Innlandet.
Edit Bugge: Språksosialisering og sosiolingvistisk utvikling i tidlig barndom
De yngste språkbrukerne har fått ganske lite oppmerksomhet i norsk sosiolingvistikk. Dette innlegget diskuterer ulike syn på sosiolingvistisk utvikling hos barn fram til skolealder.
Når barn tilegner seg et språk, skjer det innafor rammer der de møter både system og variasjon. I løpet av førskolealderen skal barn tilegne seg både relevante språkmønster og de sosiolingvistiske normene som er relevante i språksamfunn de vokser opp i. De skal finne sin egen plass innafor en sosialt lada variasjon. Denne tilegninga av språk, og utvikling av sosiolingvistisk kompetanse, henger sammen med generell kognitiv, fysisk og sosial modning hos barnet. Vanligvis er det slik at barn møter mer variasjon jo større de blir, fordi de orienterer seg mot nye personer og sosialiseringsinstanser utafor familien. I løpet av barndommen mister også barn gradvis evna til å tilegne seg nye språklige mønster (for eksempel kompliserte mønster i talemålet på en plass de flytter til).
Målet for innlegget er todelt: For det første diskuterer jeg vilkår for språkbruk og språktilegnelse hos enkeltindividet, og kunnskap om de yngste i norsk sosiolingvistikk. For det andre diskuterer jeg forståelser av barns rolle i traderinga av kollektive språksystem, og barns bidrag til talemålsendring i Norge i dag.
Karoline Kühl: Sprogforandring i migrationssituationer
En proces som har afgørende indflydelse på udviklingen af et menneskes sprog i løbet af livet er udvandring til et andet land. I de allerfleste tilfælde vil migration ikke bare føre til at et nyt sprog læres, men også have konsekvenser for hjemmesproget eller -sprogene. I foredraget vil jeg – primært med udgangspunkt i min egen forskning i dansk udvandrersprog i USA, Canada og Argentina, men med et sideblik til forskningen om de andre germanske sprog sammesteds – reflektere over sprogudviklingen i 'heritage language' i migrationssituationer i forhold til individet, på tværs af generationer i forhold til forskellen mellem immigranter og deres efterkommere samt i forhold til makrosociale faktorer så som sociale netværk, geografisk og social mobilitet, etnisk selvbevidsthed og de omgivende samfunds holdninger til immigrantgruppen. Min pointe vil være at sprogudviklingen i migrationssituationer sjældent er lineær, hverken på gruppeniveau eller på individniveau.
Guri Bordal Steien: Voksne flyktningers første møte med lesing og skriving
Voksne flyktninger som har lite eller ingen skolegang fra før, får grunnleggende lese- og skriveopplæring som en del av Introduksjonsprogrammet de har rett og plikt til å delta på den første tiden etter ankomst til Norge. De lærer altså ikke bare et nytt språk, men introduseres også for modaliteter de ikke nødvendigvis har særlig erfaring med fra før. Det er generelt lite sosiolingvistisk forskning på læringsprosessene til denne gruppen, og vi vet dermed lite om hvordan det å lære å lese og skrive – for første gang, på et nytt språk, i voksen alder og igjennom et obligatorisk program – oppleves.
Gjennom etnografisk forskning på lese- og skrive(opp)læringen til en gruppe kongolesiske flyktninger til Norge har forskerne knyttet til KongNor-prosjektet (Steien & Monsen, 2022) fått innsikt i noen av de individuelle og sosiale dimensjonene som utspiller seg i slike prosesser. Særlig har vi blitt oppmerksomme på hvordan fortid preget av prekaritet (Bourdieu, 1967) påvirker prioriteringer og verdensanskuelse, samt hvordan grafosentrisme (Blommaert, 2004) kommer til uttrykk i innvandring- og integreringspolitikk og i språkundervisning for flyktninger. I dette foredraget vil jeg diskutere disse dimensjonene ved voksne flyktningers lese- og skrive(opp)læringen og skissere noen retninger for videre (sosiolingvistisk) forskning på temaet.
Bourdieu, P. (1963/2022). Travail et travailleurs en Algérie. Raisons d’agir éditions.
Blommaert, J. (2004). Writing as a problem: African grassroots writing, economies of literacy, and globalization. Language in Society, 33(5), 643–671.
Steien, G. B. & Monsen, M. (2022). Introduction: Language learning and forced migration. I M. Monsen & G. B. Steien (Red.), Language Learning and Forced Migration (s. 19–33). Multilingual Matters.
Program
Innlegg, sammendrag og påmelding
Vi ønsker foredrag velkommen, særlig knytta til konferansens hovedtema, men det er også åpent for andre tema som faller inn under SONEs nedslagsfelt.
Ønsker du å holde foredrag, skal du sende sammendrag med tittel (maks 300 ord) til Elin Gunleifsen (elin.gunleifsen@uia.no) innen 2. mars. Foredrag skal være inntil 20 minutter, og det blir 5-10 minutter til spørsmål.
Frist for å melde seg på konferansen er 26. mars. Egen lenke til påmelding kommer.
Masterstipend
Vi deler ut inntil fire reisestipend til masterstudenter som ønsker å presentere sitt prosjekt på SONE-konferansen. Stipendet dekker reise og opphold (men ikke lokal transport og diett), og blir utbetalt på grunnlag av dokumenterte utgifter. Søknaden (se nedenfor) må inneholde en oversikt over de reiseutgiftene en regner med å ville ha).
For å bli vurdert må studenten få godkjent sitt sammendrag og også legge ved anbefaling fra sin veileder. Arrangøren prioriterer mellom søknadene og avgjør hvem som får tildelt stipend.
Søknaden sendes til Rune Røsstad (rune.rosstad@uia.no) innen 2. mars.
Konferansemiddag
Konferansemiddagen finner sted på torsdag kveld. Konferansedeltakerne må selv dekke utgiften til denne, men må opplyse om deltakelse i påmeldinga, slik at vi vet hvor mange som blir med. SONE-nettverket vil dekke middagen (inntil gjeldende sats) for masterstudenter som holder foredrag.
Praktisk informasjon
Konferansen starter torsdag 24. april kl. 0900, og vi avslutter fredag 25. april kl. 1500. Konferansen foregår på universitetets hovedcampus Gimlemoen i Kristiansand.
Det er ikke konferanseavgift på SONE-konferansen. Deltakerne får dekka selve konferansen med lunsj og kaffe begge dagene. Reise, opphold og konferansemiddag må den enkelte selv dekke via sin institusjon.
Hoteller i Kristiansand (utvalgte):
- Scandic Kristiansand Bystranda, Østre Strandgate 74, 4608 Kristiansand
- Comfort Hotel Kristiansand, Skippergata 7-9, 4611 Kristiansand
- Thon Partner Hotel Kristiansand, Markensgate 39, 4612 Kristiansand
Buss
Buss-stopp: Universitetet
Til/fra sentrum:
Alle M-busser (M1 osv.) med avgang fra Henrik Wergelands gate pl. C kjører via universitetet.
Lenke til AKTs reiseplanlegger
Lenke til AKTs Billett-app
Til/fra Kristiansand lufthavn Kjevik:
Buss nummer 35 kjører mellom lufthavna og sentrum, og innom universitetet underveis. Det mest praktiske er likevel å bruke taxi, gjerne flere sammen, sjekk takstene til/fra flyplassen hos taxi-selskapa.
Taxi
- Agder Taxi: +47 07000, https://www.agdertaxi.no/
- Taxi Sør: +47 02322, https://www.taxisor.no/
Påmelding
Meld deg på SONE-konferansen her
Om SONE
Sosiolingvistisk nettverk (SONE) er en sammenslutning av forskere ved norske universitet og høgskoler som arbeider med sosiolingvistiske problemstillinger av ulike slag. SONE arrangerer årlig en konferanse der både masterstudenter, stipendiater og etablerte forskere møtes for å legge fram ny forsking. Arrangementet går på omgang, og i 2025 er det Universitetet i Agder som er vertskap.
Kontaktperson:
- E-post
- rune.rosstad@uia.no
- Telefon
- +47 38 14 20 60