UiA-forskere med i ny bok om hvordan mediene dekker Europas mørke fortid

Universitetet i Agder bidrar til ny bok som utforsker medienes rolle i å dekke Europas konfliktfylte historie.

Bildet kan inneholde: møbler, sko, hyller, bukse, bein.

Dosent Kenneth Andresen og forsker Abit Hoxha feirer ny bok om hvordan medier formidler fortidens konflikter.

Av Svein Heddeland
Publisert 5. nov. 2025 - Sist endret 5. nov. 2025

To forskere fra UiA, dosent Kenneth Andresen og forsker Abit Hoxha, har bidratt til boken «Media and Past Conflict in Europe: Dynamics of Mediation and Power». Boken undersøker hvordan medier i land som Bosnia-Hercegovina, Kypros, Tyskland, Hellas, Irland og Kosovo formidler historiske konflikter og traumatiske hendelser.

Medias formidling av minner

Kenneth Andresen forteller at forskning blir rikere når vi lærer av hverandre internasjonalt

Kenneth Andresen er en av redaktørene og medforfatter på kapitlet «Mediation of memories of past conflict», som ser på hvordan minner fra tidligere konflikter blir formidlet gjennom mediene. Andresen forklarer: – Det er berikende å være påkoblet internasjonale forskningsmiljøer. Man lærer av hverandre og får innsikt i perspektiver som beriker forskningsresultatene. Han understreker at boken viser hvordan medier behandler kontinentets mange vanskelige konflikter, og at forfatterne kommer fra land med komplekse historiske bakgrunner. Samarbeidet om denne boken har gitt mulighet for å utforske nye ideer og metoder, noe som har vært svært inspirerende og givende.

Hvordan journalister navigerer historiske traumer

Kosovo er et unikt casestudie, sier Abit Hoxha. Prosjektet viser hvordan medier former fortellinger om en vanskelig fortid.

Universitetslektor og forsker Abit Hoxha har skrevet kapitlet «Dealing with Troubled History». I sitt kapittel analyserer Hoxha hvordan journalister konstruerer nyheter knyttet til en vanskelig fortid. Han deler sitt syn på det mest spennende ved dette temaet: "For meg er fokus på Kosovo viktig, ikke bare fordi det er mitt opprinnelsesland, men også fordi det representerer en unik casestudie av historiefortelling," sier Hoxha. "Kosovo er et høyt digitalisert samfunn, med mer enn 100 % internettilgang sammenlignet med befolkningsantallet. Samtidig er utdanningsnivået lavt, noe som gjør det vanskelig for både journalister og publikum å kritisk vurdere og kontekstualisere informasjon. Resultatet er at feilinformasjon og forenklede fortellinger om fortiden kan spre seg raskt, noe som skaper misforståelser."

Hoxha fortsetter: "Jeg er interessert i hvordan journalister gjenskaper historie, spesielt med tanke på hvordan de håndterer en konfliktfylt fortid gjennom daglige nyhetsrutiner. I dette kapitlet ønsker jeg å inspirere journalister til å reflektere over hvorfor de jobber slik de gjør, og forbedre sin praksis for å unngå å bidra til historisk revisjonisme eller krenkelser av personvern og menneskerettigheter. Samtidig argumenterer jeg for at statlige institusjoner bør åpne seg for forskjellige perspektiver og anerkjenne at alternative historiefortellinger, som muntlige historier, også er viktige historiske kilder." Boken stiller sentrale spørsmål om hvordan land med historiske traumer formidler deres vanskelige fortid: Hvordan navigerer journalister mellom profesjonelle verdier, politiske spenninger, og emosjonelle ettervirkninger?

Betydningen av EU-prosjekter og samarbeid

Ingeborg Eidsvåg Fredwall, instituttleder ved Institutt for nordisk og mediefag, fremhever betydningen av internasjonalt samarbeid

Ingeborg Eidsvåg Fredwall, instituttleder ved Institutt for nordisk og mediefag, fremhever betydningen av internasjonalt samarbeid: "Det er svært verdifullt og inspirerende at våre forskere deltar i EU-prosjekter. Slike prosjekt gir oss muligheter til tett samarbeid med europeiske forskningsmiljøer og styrker både vår forskning og det akademiske miljøet ved instituttet."

Les mer om boka her