Hekseprosessene har brent seg inn som et fryktelig kapittel i norsk historie. Bare i Agder og Kristiansand ble 20 personer dømt og henrettet for trolldom.
Men hvorfor finnes det ingen minnesmerker for trolldomsprosessene i Agder? Og hvordan kunne et slikt minnesmerke se ut?
Det tverrfaglige prosjektet Remembering Witches i forskningsgruppen Kunst og Konflikt ved Universitetet i Agder (UiA) ønsker å løfte diskusjonen om minnesmerket som mangler. Forskningsgruppen forbereder nå arrangementet «Hekser i Kristiansand? Minnesmerket som mangler» på Kunstsilo den 6. november.
Ønsker innspill fra publikum
På arrangementet på Kunstsilo inkluderes historiske, kunstneriske og kulturelle bidrag. Musikkstudenter og studenter fra master i kunstfag er blant aktørene som medvirker.
Forskningsgruppen legger også opp til at publikum kan gi sine innspill om hva slags minnesmerke som bør etableres for å hedre ofrene. Ulike perspektiver vil presenteres, med mål om å øke kunnskapen og utløse engasjement om saken fra lokalbefolkningen
– Fraværet av offentlige minnesmerker for de 20 personene som ble dømt og henrettet for hekseri i Agder og Kristiansand, reflekterer en større, ofte oversett historie om maktmisbruk, forteller førsteamanuensis ved Institutt for religion, filosofi og historie, Camilla Mørk Røstvik.
– Vårt prosjekt har som mål å undersøke hvordan kunst kan hjelpe oss med å håndtere vanskelige fortider.
Røstvik forteller videre at dette initiativet samler historikere, og forskere, faglærere og studenter innenfor musikk og sceniske & visuelle fag. Sammen undersøker de et mørkt kapittel i lokalhistorien gjennom en tverrfaglig tilnærming:
– Ved å forene historie og estetisk-kunstneriske uttrykk, gjenoppliver vi ikke bare glemte historier. Vi stiller også spørsmål ved hvorfor de har blitt utelatt fra den offentlige bevisstheten, sier hun.
Utfordrer tanken om hva et minnesmerke kan være
Ifølge førstelektor ved Institutt for visuelle og sceniske fag, Ida Fugli, har kunstfagene mulighet til å jobbe med historie på en måte som kan få frem flere perspektiver. Ett eksempel kan være drøftinger knyttet til hva et minnesmerke kan være.
– Tradisjonelt tenker vi ofte at et minnesmerke må være konkret og evig, sier Fugli.
– Men i dette prosjektet prøver vi å utfordre denne tanken. Selv performative handlinger i relasjon til stedet og historien, kan endre folks bevissthet og kunnskap knyttet til tematikken og stedet.
Hun sier at dette har blitt utforsket blant annet i ulike studentarbeid på UiAs masterprogram i Kunstfag, knyttet til tverrfaglighet og kunst i kontekst.
– Former vår kollektive hukommelse
Røstvik trekker også frem at prosjektet bygger på UiA-historiker Terje Sødals viktige arbeid med trolldomsprosessene. De som ønsker å lære mer, anbefales hans bok «Til Skræk og Exempel – trolldom, dødsstraff og kriminalitet på Agder ca. 1550-1700» på det varmeste.
Røstvik fremhever betydningen av minnesmerker:
– Minnesmerker former vår kollektive hukommelse. Ved å stille spørsmålet om hvorfor det ikke finnes et minnesmerke for hekseprosessene, utfordrer vi de fortellingene vi velger å bevare, og de vi overser. Dette prosjektet åpner opp for viktige samtaler om rettferdighet, erindring og offentlig kunst, forklarer hun.
– Vi ser frem til å ønske lokalbefolkningen velkommen til en inspirerende kveld på Kunstsilo, fylt med refleksjon, kunst og diskusjon om hvordan vi kan minnes en viktig, men ofte glemt del av vår felles historie, sier Røstvik.