Prisen består av to konkurranser: Henrik-prisen for beste dikt og Camilla-prisen for beste essay – oppkalt etter søsknene Henrik og Camilla Wergeland (gift Collett). Årets prisutdeling markerte starten på det som skal bli en årlig tradisjon.
Et nytt møtested mellom skole og universitet
Wergelandprisen er resultatet av en idé av tidligere dekan Hans Hodne, som ble satt ut i livet av professor Bjarne Markussen i samarbeid med norsklærere fra KKG. Målgruppen er elever i VG2 og VG3, og prosjektet har tre deler: En faglig utflukt til Bragdøya og Thaulows Hus, forelesninger på UiA der elevene møter en poet og en essayist, og de to skrivekonkurransene.

– Wergelandprisen handler om samskaping, sier Bjarne Markussen. UiA og KKG har i fellesskap laget et undervisningsopplegg hvor elevene får komme ut av klasserommet og tilegne seg kunnskap på nye måter – ved utflukter til Bragdøya, hvor Henrik og Camilla lekte som barn, og til Universitetet, hvor de møter nålevende poeter og essayister. I år har de hatt inspirerende møter med Annabelle Despard og Sigurd Tenningen. Tilbake på skolen skriver elevene egne dikt og essays. Det legges vekt på at de prøver å finne sin egen «stemme», i en tid hvor stadig flere lar skrive-roboter gjøre jobben. Opplegget skal altså utvikle både kunnskaper og ferdigheter, og samtidig gi litterære opplevelser. Norsklærerne nominerer fem dikt og to essays fra hver skoleklasse, og en jury velger ut de tre de beste tekstene i hver sjanger. Under prisutdelingen settes det bokstavelig talt pris på elevtekstene: 3000 kr. i førstepremie for beste dikt og essay, 2000 kr. i andrepremie, 1000 kr. i tredjepremie. Det er stor spenning knyttet til utdelingen, og det er fint å se hvordan medelevene applauderer og gleder seg på vegne av vinnerne.
Henrik-prisen: Min far, en ryggsekk
Etter å ha lest og møtte poet Annabelle Despard i mai, skrev elevene egne dikt med selvvalgte motiver og tema. De fleste la seg på en «ny-enkel» stil uten faste rim- og rytmeskjema. Vinner-diktet var skrevet av Sonja Margrethe Frigstad, med tittelen «Min far, en ryggsekk»:
Han er en ryggsekk
slitt i sømmene
men alltid på plass
Full av verktøy
jeg ikke vet navnet på
og gamle kart
med kaffeflekker
Han bærer mer
enn han sier
og strammer reimene
når bakken blir bratt
Jeg har hengt på ham
gjennom regn og vind
uten å spørre
hvordan han har det
under lokket
En dag skal jeg bære
noen andre
og da vet jeg
hvor viktig det er
å ikke miste glidelåsen
til trygghet
I juryens begrunnelse heter det: «Diktet fortjener førsteplass, ikke minst fordi det bærer en gjennomført metafor. Denne metaforen er detaljert; i ryggsekken er det både sømmer og reimer. Komiteen verdsetter at dikteren både ser seg selv som barn og inn i farens liv, ikke minst i den innsiktsfulle fjerde strofen:
Jeg har hengt på ham
gjennom regn og vind
uten å spørre
hvordan han har det
under lokket.»
Camilla-prisen: Raushet i meningsbrytningen
Årets essaykonkurranse hadde temaet «fellesskap», og viste at elevene ikke var redde for å reflektere over store spørsmål. Juryens leder, essayist Sigurd Tenningen, sammen med representanter fra KKG og UiA, hadde en krevende jobb med å velge ut vinnerne blant de nominerte tekstene.
– Tekstene viser stor vilje og ikke minst også stor evne til å reflektere over hva fellesskap er, og hvordan det skapes, opprettholdes og utfordres, sa professor Nora Simonhjell fra Institutt for nordisk og mediefag under utdelingen. – Flere utforsker også hva tekst er, og nødvendigheten av raushet i meningsbrytningen.
Juryen la særlig vekt på hvordan elevene hadde besvart oppgaven, og om de hadde funnet sin egen, personlige stemme i teksten.
«We Are All Aliens Somewhere»
Det var essayet «We Are All Aliens Somewhere» som vant Camilla-prisen. Juryen berømmet den gjennomførte metaforbruken og den elegante sirkelkomposisjonen som tar leseren med på en mental romreise.
– Essayistens fremste privilegium er å kunne gi seg i kast med temaet, innledet juryen sin begrunnelse. Teksten formidler universelle erfaringer om å være fremmed og utenfor gjennom opplevelser av levd liv, forklarte Simonhjell.
Sentralt i essayet står metaforen om «astronauten som strekker seg ut mot stjernene», og tanken om at fellesskap ikke handler om å lande på riktig planet, men heller om å finne eller bygge sitt eget romskip.
Essayet avsluttes med en beskrivelse av en konsertopplevelse som viser hvordan fellesskap kan bygges gjennom sterke kulturopplevelser: «Midt i mengden blant alle oss som iblant føler oss som romvesener, sto vi sammen og ropte de samme ordene ut i natten. Og akkurat der lyset og stemmene føltes det som det var en plass til alle. Uten at noe måtte være noe annet enn nettopp seg selv.»
Juryen fremhevet essayets etiske og estetiske bevissthet, og kalte det en særdeles velkomponert tekst som formidler at fellesskap nettopp kan bygges gjennom sterke kulturopplevelser.
Stolte over første gjennomføring
Dekan Ingunn Folkestad Breistein ved Fakultet for humaniora og pedagogikk er godt fornøyd med den første prisutdelingen:

– Vi er svært stolte over å få Wergelandprisen, både Henrik-prisen og Camilla-prisen, på plass som et fast samarbeid med Kristiansand Katedralskole Gimle. Tekstene vi har sett i år vitner om et ekstraordinært høyt nivå, både faglig og kreativt. Dette er akkurat den typen prosjekt som viser hvordan universitetet kan bidra til å løfte norskfaget i videregående skole, samtidig som vi inspirerer fremtidige studenter. Vi gleder oss allerede til neste års gjennomføring, sier dekan Ingunn Folkestad Breistein.



