Sail Training International er den eneste store organisasjonen som samler tradisjonelle seilskip og arrangerer Tall Ships Races, og forskningsfondet for 2026 er tildelt Jensen og UiA. Med seg har han Mareike Brehmer, som bidrar med kompetanse på de samfunnspolitiske sidene ved maritim forurensning og psykosial dynamikk i unges læringsmiljø, og Sverre Tveit, som er ekspert på vurdering i utdanning og elevmedvirkning.
Hva forskes det på?
Hva skjer når ungdom gjør en fullrigger til både hjem og klasserom i nesten ett år til sjøs? Forskningsprosjektet følger om lag 60 internasjonale elever om bord på Sørlandet for å undersøke hvordan kombinasjonen av skolefag, praktisk sjømannskap og global seilas påvirker dem.
Prosjektet ser spesielt på hvordan denne hverdagen utvikler motivasjon, mestring, interkulturell kompetanse og det forskerne kaller «maritime literacy». Dette omfatter både praktisk seiling og driften av et tradisjonelt skip og en bredere forståelse av havet som økosystem. Ved å dokumentere disse erfaringene skal prosjektet gi kunnskap om hvilken type læring seiltrening kan gi, som et vanlig klasserom ikke kan tilby alene, og peke på nye modeller for utdanning i en global og bærekraftig fremtid.
Helt sentralt er utvikling av «global mindset» - den interkulturelle kompetansen elevene utvikler når de seiler sammen med ungdom fra hele verden i nesten ett år.
- Norge forsvinner litt i bakgrunnen for disse elevene. Alt foregår på engelsk når de seiler sammen med ungdom fra hele verden, og alle forplikter seg til å bruke engelsk som eneste språk om bord, forklarer Jensen.
Skoleskipet Sørlandet - en 100 år gammel tradisjon
Fullriggeren «Sørlandet» ble bygget som skoleskip for snart 100 år siden og representerer en lang utdanningstradisjon. Alle sjøfartsnasjoner med litt selvrespekt har beholdt sine seilende skoleskip. Norge har tre: «Sørlandet», «Statsraad Lehmkuhl» og «Christian Radich». Ombord på «Sørlandet» bor nå 60 ungdommer i hengekøyer nede i banjeren, der de spiser, sover og lærer. I løpet av nesten et år krysser de Atlanterhavet, seiler i Sør-Amerika, Karibia og langs USAs østkyst før de setter kursen tilbake mot Europa til våren.
- Elevene tar en amerikansk high school-utdanning med collegeforberedende løp, kombinert med det å seile et tradisjonelt skoleskip. Undervisningen er klassisk og skjer uten bruk av sosiale medier, med svært begrenset skjerm- og internettbruk. Det er et enkelt liv, men det utvikler dem. De blir veldig selvstendige når de som 16–17-åringer legger ut på denne reisen, ofte for første gang hjemmefra, sier Jensen.
Forskningen vil undersøke hvordan denne intensive og tradisjonsrike utdanningsformen utvikler mestringsforventning, selvstendighet og styrke hos ungdommene.
Fra elev til forsker
Jensen har en unik inngang til forskningstemaet. Som 18-åring gikk han selv ombord på skoleskipet Sørlandet, en opplevelse som skulle bli avgjørende for hans videre utdanningsvalg.
- Det var derfor jeg senere tok lærerutdannelse. Vi måtte ha lærerutdannelse for å få lov til å jobbe på skoleskipene da de fikk videregående skole om bord, forklarer Jensen.
Etter maritim utdanning jobbet han på flere skoleskip og i handelsflåten, før det som da var Høgskolen i Agder finansierte lærerutdanning for ham og flere av kollegene fra sjøen. Det ble begynnelsen på en akademisk karriere som nå har ført ham tilbake til skoleskipsmiljøet, denne gangen som skoleforsker.