Bowie samlet forskere og fans på UiA

Ti år etter David Bowies død er interessen for kunsten hans fortsatt sterk. På UiA satt forskere, designere og vanlige fans side om side på en tverrfaglig konferanse.

Bilde av performance

Performance (foto: Michael John Prince)

Av Svein Heddeland
Publisert 6. okt. 2026 - Sist endret 9. okt. 2026

Da UiA arrangerte konferansen Sensation: The sounds, visions and words of David Bowie 29.–30. september, møttes forskere fra en rekke fagområder på Campus Kristiansand. Konferansen vakte også interesse langt utenfor akademia.

David Bowie (1947–2016) regnes som en av populærkulturens mest innflytelsesrike artister. I løpet av to dager ble livsverket hans belyst fra perspektiver som musikk, litteratur, film, design, kunsthistorie og medier.

Blant hovedinnlederne var den britiske designeren Jonathan Barnbrook, som samarbeidet med Bowie om albumomslagene til blant annet Heathen, Reality, The Next Day og Blackstar. Musikkforsker Leah Kardos, forfatter av Blackstar Theory: The Last Works of David Bowie, deltok også, sammen med musikkjournalist, forfatter og produsent Sigbjørn Nedland.

Fans og forskere rundt samme bord

Flere av dem som meldte seg på, var ikke forskere, men Bowie-interesserte og fans. Det var ikke helt uventet, forteller professor Bjarne Markussen.

– Vi hadde sendt ut Call for papers også på Bowie-nettsider på Facebook, så vi regnet med at det ville vekke interesse hos en del fans, selv om det var en akademisk konferanse, sier Markussen

Da forespørslene begynte å komme, bestemte arrangørene seg for å selge dagspass til redusert pris. Fansen ble også invitert til konferansemiddagen, og de fleste ble med.

– Det var viktig for oss at alle skulle føle seg inkludert. Det er veldig stas at akademikere og ikke-akademikere kan møtes på denne måten. Vi har en felles grunnerfaring: Vi er alle på et tidspunkt blitt dypt berørt av Bowies musikk, tekster og kunst, og vi har våre synspunkter på det.

Slike møter mellom forskere, produsenter og «vanlige» fans har man hatt gode erfaringer med også på såkalte Fan Conventions, ifølge Markussen. Det som tilføres, er et større spekter av erfaringer og perspektiver.

– Det er samtidig en påminnelse om at det vi forsker på, faktisk er noe som betyr mye for mange. For oss ligger det både en glede og en forpliktelse i det. Når folk kommer langveis fra og betaler for å høre oss snakke om favorittartisten deres, da må vi levere!

Ikonet som bare har vokst

Bowie døde i 2016, men statusen hans som kulturelt ikon har ifølge arrangøren bare blitt større siden.

– Det har vært en voldsom økning i antall publikasjoner, både akademiske og journalistiske. Det er også etablert et eget David Bowie Centre ved Victoria & Albert Museum i London, hvor man kan drive arkivstudier.

Interessen handler ikke bare om nostalgi, mener Markussen.

– Jeg tror ikke det bare er et uttrykk for nostalgisk lengsel til den gang rocken hadde kulturell impact. Jeg tror det skyldes at mange tendenser i vår egen tid kan sees i forlengelsen av Bowies virke.

Som eksempler nevnes blant annet:

  • kombinasjonen av musikk og teater, som Madonna og Lady Gaga står i stor gjeld til
  • personaene Ziggy Stardust og The Thin White Duke, som mer eller mindre foregriper de personaene vi i dag skaper på sosiale medier
  • blandingen av femininitet og maskulinitet
  • kreativ bruk av ny teknologi og forflytninger mellom ulike medier
  • viljen til å utvikle seg som kunstner gjennom seks tiår

– Allerede på 1990-tallet forutså han at internettet kom til å endre livene våre på en fundamental måte. Han kalte det «an alien life-form», sier Markussen.

Bowie kretset samtidig om grunnleggende spørsmål i menneskelivet: forholdet mellom individ og fellesskap, frihet og tradisjon, tro og tvil, livsbejaelse og destruksjon.

– Her er det nok å gjøre for forskere, for å si det sånn.

En kunstner uten faggrenser

Bredden i kunstnerskapet er også grunnen til at konferansen var tverrfaglig.

– Bowie var i seg selv tverrfaglig. Han var musiker, sangpoet, skuespiller, bildekunstner, mediepersonlighet og mote-ikon. Det er ikke mulig å fange inn dette kunstnerskapet fra ett faglig perspektiv, sier han.

Derfor inviterte arrangørene hovedinnledere fra ulike fag. Blant foredragsholderne var det også mange litteraturvitere, medievitere og musikkforskere.

– Men på to dager har vi bare rukket å ta for oss en brøkdel av dette omfattende kunstnerskapet.

Fakta om konferansen
Sensation: 

The sounds, visions and words of David Bowieble arrangert ved UiA Campus Kristiansand 29. og 30. september. Se konferansesiden her

Foto: Michael John Prince (bilde 2, 3, 4, 10, 11 og 12 i bildekarusellen).