Siste publikasjoner ved Institutt for ernæring og folkehelse

Competitive chess is a cognitively intensive sport that demands sustained executive control, complex visuospatial processing, prolonged attention, and effective regulation of psychological stress under time pressure. Despite growing professionalization, research on nutritional strategies to support chess performance remains limited. Existing work has largely emphasized pharmacological cognitive enhancers, which offer limited ecological validity and raise ethical and regulatory concerns, while comparatively little attention has been paid to safe, non-prohibited interventions applicable to real-world competition. This paper synthesizes evidence on the neurocognitive and psychophysiological demands of competitive chess and identifies priorities for future nutrition and supplementation research. Drawing on mechanistic and translational insights from cognitive neuroscience and esports, we evaluate dietary supplements with potential to support cerebral bioenergetics, attentional stability, and stress modulation. Finally, we propose a structured, ecologically grounded research framework to guide evidence-based, ethically compliant performance optimization in chess.

Abstract As human microbiome research is globalizing, it raises ethical concerns regarding the European and North American dominance in the field, which may reproduce a colonial bias and perpetuate inequities in global health research and outcomes. We suggest disentangling this ethical quandary into three main concerns: 1) scientific bias toward European and North American populations; 2) limited meaningful community inclusion, participation, and ownership, and 3) scant significant inclusion of diverse global researchers. We then formulate three recommendations for their resolution, deploying co-laboration —joint labor of diverse partners in generating synergies between diverse disciplines, cultures, and knowledges around shared concerns—and co-laborative science —a form of citizen science based on such synergies between diverse partners—to guide meaningful inclusive, participatory, and ethical human microbiome research. To conclude, we promote a programmatic list for putting co-laborative ethical science into practice, benefiting global communities, individuals, and researchers alike and decolonizing and improving health worldwide.

The AnthroFood 2050 Manifesto: Anthropological Perspectives on the Future of Food presents a critical call to action and an intellectual framework for transforming global food systems by the year 2050. Developed through a multi-year collaborative effort by the European Association of Social Anthropologists (EASA) FoodNet—originating at a landmark international workshop at the Università Cattolica del Sacro Cuore in Milan—this volume demonstrates that technology and market mechanisms alone cannot resolve the compounding crises of climate disruption, supply chain fragility, and food insecurity. Moving beyond traditional academic critiques, the volume argues that food is not merely biological fuel, but a relational field embedded with emotion, identity, cultural memory, and power dynamics. It highlights how systemic food insecurity is structurally produced by financialization, corporate concentration, and the marginalization of non-Western epistemologies and informal care labor.

Background Although the positive effect of exercise on mental health is well known, its application in the treatment of mental health challenges among students has been limited and lacks systematic evaluation. The aim of this study was to investigate the effect of cardiorespiratory and muscular strength exercise on mental health among students in higher education facing mental health challenges. Methods Following PRISMA guidelines, a systematic search was conducted in six databases (Embase, Ovid MEDLINE, and APA PsycInfo via Ovid, CINAHL and SPORTDiscus via EBSCOhost, and Scopus) up to 8 April 2025. The search strategy included terms for the population (university students), intervention (exercise), and outcomes (mental health). Eligible studies included randomized controlled trials or quasi-experimental studies with a control group investigating the effect of cardiorespiratory and muscular strength exercise on mental health outcomes among students in higher education facing mental health challenges. Two independent reviewers performed screening and data extraction. Data were pooled in random-effects models, and standardized mean differences (SMDs) with 95% CI were calculated (SMDs: 0.2–0.4 = small, 0.5–0.7 = medium, and ≥0.8 = large effect sizes). Certainty of the evidence was evaluated according to the Grading of Recommendations Assessment, Development, and Evaluation (GRADE) approach. Results Of 6,173 records screened, 11 RCTs and four quasi-experimental trials were included, comprising a total of 659 students. There was low-certainty evidence for large effects of exercise on symptoms of depression [SMD=−1.05 (−1.49, −0.60), p  < 0.001] and anxiety [SMD=−0.78 (−1.25, −0.31), p  < 0.01]. There was very low-certainty evidence for the effect of exercise on anxiety sensitivity. Conclusion The results suggest medium to large effects of cardiorespiratory and muscular strength exercise on symptoms of depression and anxiety among students in higher education facing mental health challenges. These forms of exercise may be considered as potential treatment modalities for mental health challenges within the student health services.

Objectives Health literacy (HL) is an important determinant of health behaviors, including diet. In military populations, optimal nutrition is critical for physical performance, readiness, and long-term health. In Norway, first-time military service provides a unique opportunity to influence young conscripts’ health habits. This study investigates the relationship between HL and dietary patterns, body mass index (BMI), and meal adherence among Norwegian conscripts, with an emphasis on potential sex differences. Study Design A cross-sectional study. Methods This cross-sectional study included Norwegian conscripts completing first-time military service. HL was measured using the validated HLS-Q12 instrument. Dietary behaviors, meal patterns, and BMI were assessed using self-reported questionnaire data. A digital questionnaire was sent to Norwegian conscripts completing their first-time military service in 2022 (n=9,991). A total of 2,225 conscripts consented to participate in the study. The survey assessed dietary habits across different military settings, self-reported diet quality, and HL using the HLS-Q12 tool. BMI was calculated from self-reported height and weight. Statistical analyses included chi-square tests and Pearson correlation to explore associations between HL, diet, and BMI. Results Significant associations were observed between HL and several dietary variables; however, most associations were weak in magnitude. Higher HL was associated with more regular meal patterns and better self-reported diet quality. Additionally, differences between sexes were observed, but effect sizes were generally small. More than half of conscripts had an adequate HL, with males scoring significantly higher than females. Conscripts with adequate HL were more likely to rate their diet as good, follow meal recommendations, and maintain a normal BMI. However, no significant association between HL and BMI was found in the total population; differences appeared in sex-stratified analyses, among female conscripts. Independently of HL, unhealthy snacking and high-sugar drink consumption were more common during field training, whereas conscripts with inadequate HL (iHL) reporting higher sugary snack intake at home. Adequate HL was weakly but significantly correlated with higher self-reported diet quality, more frequent adherence to regular meals, and lower sugary snack consumption. This could mean that HL was associated with self-reported dietary intentions but not outcomes like BMI. Conclusions HL may be associated with dietary behaviors among conscripts. However, given the weak associations and study limitations, the findings should be interpreted with caution. Although more than half of the conscripts had adequate HL, iHL was prevalent among Norwegian conscripts. Poorer self-reported diet quality and lower adherence to regular meal patterns is associated with iHL, particularly during field training. No significant associations was found between HL and BMI. The findings suggest a need for tailored education to improve HL and behavior change, to promote healthier dietary habits during military service.

In the mid-2000s, Norway aimed to lead in entrepreneurship education, supported by significant political commitment and an action plan. Despite this initial momentum, the post-implementation period saw limited political activity. The new national curriculum, the Knowledge Promotion Reform (LK20) marked a shift, advocating exploration, interdisciplinary work, and deep learning, aligning with pedagogical entrepreneurship’s core. This study analyzes LK20’s expression of pedagogical entrepreneurship using the VECCI-criteria as an analysis framework: Value creation, Experiential learning, Creativity, Collaboration, and Interdisciplinarity. A quantitative content analysis reveals that all the criteria were visible, but Value creation and Experiential learning featured prominently, while Interdisciplinarity was less evident. Qualitative analysis indicates that pedagogical entrepreneurship can help schools meet the core curriculum's goals because its concepts can be applied in various ways. Although there are intentions to fully integrate pedagogical entrepreneurship into the education systems of Norway and Europe, these intentions are not clear in the core curriculum.

Deltakelse i podcast om kvinners arbeidshelse hos Kristiansand kommune

Kvinners arbeidshelse

Foredrag om kvinnehelse og arbeidsliv

Presentasjon om kvinnehelse og emosjonelt arbeid på konferanse i European Sociology Association (ESA)

Foredrag på fagdag om flerkulturell kvinnehelse i arbeidslivet

Digitalt foredrag på nettverksmøte for rådgivere innen personal- og organisasjon i UH-sektoren

Presentasjon på IA-konferanse Alstahaug kommune

Presentasjon for Nasjonalt fagråd for arbeid og helse, Helsedirektoratet

Foredrag om kvinners arbeidshelse og kvinnehelsens betydning for deltakelse i arbeidslivet.

Presentasjon i nettverket NOVEL (Nasjonalt nettverk for forskning på overgangsalder, kvinnehelse og samfunnsliv)

Foredrag på konferanse hos Sanitetskvinnene Oslo fylke

Presentasjon på klinisk emnekurs for fastleger i Kristiansandsregionen

Foredrag for Vy

Denne gamle middagsklassikeren koster lite, metter lenge og byr på både protein og fiber. - Bra, billig og næringsrik, fastslår ekspert.

Protein selger som aldri før, men ekspertene mener de fleste allerede får nok, og advarer mot at proteinmerking kan få produkter til å fremstå sunnere enn de er.

Proteinrike produkter er skikkelig i vinden for tiden. Spesielt salget av cottage cheese har tatt fullstendig av.

Forfatter Mette Nikoline Langeland har funnet sin metode på hvordan hun får sine to barn på henholdsvis 7 år og 11 måneder til å spise grønnsaker. Nylig skrev hun om dette i boken «Sunt og godt på barnebordet».

INTRODUCTION: Increased mental health issues among children and young people have led to the implementation of health promoting initiatives in Norwegian schools. Finding the right tools to evaluate these measures has been a challenge. The Norwegian Public Health Institute has pointed out that...

Uro hos barn kan være vanskelig å forstå, og årsakene kan være mange. To eksperter forklarer hva foreldre bør være oppmerksomme på, hvordan de kan møte uroen, og når det kan være grunn til å undersøke nærmere.

Sammendrag Prosjektets bakgrunn: Omtrent 50% av kvinner og 36% av menn opplever langvarig smerte, og dette er en av de største årsakene til ikke-dødelig helsetap i Norge. Frisklivssentralen tilbyr kurs for personer med langvarig smerte, men få studier har undersøkt utbytte av slike kurs. Formål: Undersøke utbyttet av et 12 ukers smertekurs ved Frisklivssentralen på smerte, helserelatert livskvalitet og fysisk aktivitetsnivå for personer med langvarige smertetilstander. Metode: En pre-poststudie med målinger av en gruppe. Smertekurset bestod av kognitiv funksjonell terapi og trening. Smerte og helserelatert livskvalitet ble målt med spørreskjemaene «Brief Pain Inventory» og «12 Item Short Form Survey», og fysisk aktivitetsnivå ble målt med akselerometer. Resultater: Av 18 rekrutterte deltakere, fullførte 15 deltakere (83%) posttest, hvorav 87% var kvinner. Det var en signifikant reduksjon i smerteintensitet på 17% (p=0.041) og i smertepåvirkning på 23% (p=0.038), samt en signifikant økning i helserelatert livskvalitet med 50% på den fysiske komponenten (p=0.026) og 30% på den mentale komponenten fra pre til posttest (p=0.016) Det var ingen endring i fysisk aktivitetsnivå fra pre til posttest. Konklusjon: Et 12 ukers smertekurs ved Frisklivssentralen resulterte i en forbedring i smerte og helserelatert livskvalitet hos personer med langvarige smerter. Kurset medførte ingen endring i fysisk aktivitetsnivå. Det er behov for en randomisert kontrollert studie med langtidsoppfølging som kan undersøke kursets effekt både på kort og lang sikt, og en kvalitativ studie for å undersøke deltakernes erfaringer. Nøkkelord: Frisklivssentral, langvarig smerte og smertekurs

Prosjektet har bidratt i programmet Flere i arbeid i Kristiansand kommune i utvikling av nye arbeidsformer basert på helsefremmende inkluderingskompetanse. Det er utviklet en ny styrings- og samhandlingsplattform for arbeidsinkludering som inkluderer kommune, fylkeskommune, Nav og næringsforeningen i Kristiansandsregionen som sikrer videreføring av samarbeid om arbeidsinkludering etter at programmet Flere i arbeid ble avsluttet. Prosjektet har bidratt til organisatorisk læring ved hjelp av aksjonsforskning og tjenesteinnovasjonsmetodikk og det er gjennomført en effektstudie som belyser virkningen av tiltak i programmet Flere i arbeid. Hovedelementer har vært å videreutvikle Hybridmodellen med særlig vekt på hvordan modellen bidrar til utvikling av helsefremmende inkluderingskompetanse på arbeidsplassen og i Nav. Hybridmodellen innebærer at Nav-veiledere arbeider direkte med arbeidsgivere og dedikerte mentorer på arbeidsplassen.

Prosjektets bakgrunn: Fler utsettes for støy i nærområdene der de bor og bygge og anleggsstøy kan gi anledning til det. Hensikt og problemstilling: Hensikten med masterprosjektet er å undersøke opplevelse av støy relatert til Anleggsprosjektet på E-39 Gartnerløkka/Kolsdalen og hvordan det påvirker hverdagen deres. Hvordan oppleves støy på E-39 Gartnerløkka/Kolsdalen av lokale innbyggere fra byggeprosjektet Metode: En kvalitativ case studie hvor 8 informanter er blitt intervjuet og 5 informanter i et oppfølgende intervju. Det er anvendt Refleksiv tematisk analyse til analysen. Resultater: Fem temaer med tilhørende undertema, hvorav 3 er fra til førstegangsintervjuene og 1 fra de oppfølgende intervjuer, danner grunnlag for resultatet. Temaene Veien til informasjon nabostrid, Alle veier fører til støy, Rystet i grunnvollen og Endring. Resultatene indikerer at god kommunikasjon og varsling gir innbyggene mulighet å treffe egne beslutninger når støynivået økes. Informantene påvirkes av både vibrasjon og støy fra anlegget og de oppfølgende intervjuer viser økt styrke i vibrasjon. Konklusjon: Hverdagen kan bli forstyrret av støy og vibrasjoner fra omfattende bygg og anlegg og vil kunne medføre helseplager. God og tilstrekkelig informasjon og varslinger kan gi lokale innbyggere større frihet til å ta individuelle beslutninger i forhold til støy. Nøkkelord: Støy, opplevelse, bygg og anlegg Project background: more people are experiencing noise where they live and noise from a construction site can be linked to that. Purpose: the purpose of this master thesis is to search for experience in pursued noise regarding the construction on How does local citiens experience noise from the construction site on E-39 Gartnerløkka/Kolsdalen Metode: a qualitative case study with 8 participants that has been interviewed and 5 participants in a follow up interview. Reflexive Thematic Analysis has been used to analyse data Results: Five themes with each one or more subthemes, whereas three are from the first interviews and one from the following up interviews, form the base of the results. The themes are The road to information, all roads led to noise, shaken at the core and change. The results indicates that good communication and alerts give the citizens the possibility to make their own decision when the noise level increases. The participants are affected by both vibration and noise do to the construction. The follow up inter interviews shows an increased in vibration. Conclusion: The everyday life can be affected by noise and vibration do to a large scaled construction and it can result in illness. Good and sufficient information and alerts kan give the local citizens more freedom to make individual decisions i relation to noise exposure. Key words: Noise, perception, construction

Formålet med denne studien var å undersøke om fysisk form korrelerer med søvn, stress, velvære og sosial støtte, samt å undersøke korrelasjonene mellom de psykososiale variablene hos karrierekvinner i Agder med hjemmeboende barn. Kvinner i leder- og ansvarsroller møter ofte betydelige belastninger knyttet til arbeid–familie balanse, stress, søvnproblemer og kjønnsrelaterte forventninger, til tross for høy grad av likestilling i Norge. Samtidig er kunnskapen om fysisk form og psykososial helse i denne gruppen begrenset, særlig når objektive målemetoder benyttes for å måle fysisk form. Studien benyttet et kvantitativt tverrsnittsdesign, hvor kunnskap forstås som sannsynlig og kontekstavhengig. Utvalget bestod av 101 kvinner bosatt i Agder, med en gjennomsnittsalder på 43 år, alle med leder- eller ansvarsroller og minst ett hjemmeboende barn. Fysisk form ble målt objektivt gjennom Andersen-testen for kondisjon, og styrke/bevegelighetstester fra KAN3 testbatteriet. De psykososiale variablene ble målt med spørreskjemaene PSQI (søvn), PSS 10 (stress), WHO 5 (velvære) og F SozU 6 (sosial støtte). Analysene omfattet korrelasjonsanalyse og nettverksanalyse. Resultatene viste signifikante korrelasjoner mellom kondisjon og de psykososiale variablene: høyere kondisjon korrelerte med bedre søvn, lavere stress, høyere velvære og høyere sosial støtte. Korrelasjonene mellom styrke/bevegelighet og de psykososiale variablene var svake og ikke signifikante. Det ble identifisert sterke positive og negative korrelasjoner mellom de psykososiale variablene, særlig mellom stress, søvn og velvære. Nettverksanalysen viste at søvn og kondisjon fremstod som de mest sentrale variablene i nettverket. Avslutningsvis peker studien på behovet for videre forskning, særlig longitudinelle studier og intervensjonsstudier som kan belyse årsakssammenhenger og gi dypere innsikt i mekanismene bak funnene. Nøkkelord: Fysisk form; Kvinnehelse; Sosial støtte; Stress; Søvn; Tverrsnittsdesign; Velvære

Bakgrunn: Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) har to mandater: tjenesten skal tilby behandling og forebygging på individnivå, samt drive helsefremmende og forebyggende folkehelsearbeid på gruppe-/befolkningsnivå. Selv om nasjonale føringer omtaler barnehagen som en samarbeidspartner for god tannhelse, mangler det systematisk kunnskap om hvordan DOT jobber overfor barnehager. Hensikt og problemstilling: For å tette dette kunnskapshullet belyser studien følgende problemstilling: Hvordan jobber den offentlige tannhelsetjenesten helsefremmende og forebyggende overfor barnehager? Metode: Studien har et kvalitativt design basert på semistrukturerte dybdeintervjuer med 13 administrative nøkkelpersoner fra 12 fylkeskommunale tannhelsetjenester. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av Braun og Clarkes refleksive tematiske analyse. Hovedfunn: DOTs barnehagerelaterte innsats består hovedsakelig av undervisning av barn, foreldre og barnehageansatte, samt tilvenning av barn til tannhelsetjenesten. Innsatsen og samarbeidet fremstår i stor grad som tilfeldig, etterspørselstyrt og personavhengig, fremfor å inngå i et systematisk folkehelsearbeid. Sosial ulikhet blir i liten grad adressert. Flere strukturelle barrierer hemmer en mer strukturert innsats: mangel på skriftlige samarbeidsavtaler, andre nasjonalt prioriterte innsatsområder, begrensede ressurser og kapasitet, og en overordnet prioritering av klinisk virksomhet fremfor folkehelsearbeid. Videre tolkes nasjonale føringer ulikt lokalt, og munnhelse fremstår generelt som lavt prioritert nasjonalt, noe som også gjenspeiles i mangelfull forskning. Hovedkonklusjon: DOTs usystematiske praksis overfor barnehager utfordrer nasjonale mål om likeverdig tilgang til helsetjenester, utjevning av sosiale helseforskjeller og strukturert folkehelsearbeid. For å kunne utnytte barnehagens helsefremmende og forebyggende potensial trengs mer kunnskap om effektive folkehelsetiltak, sterkere politisk forankring av munnhelse samt inngåelse av formelle samarbeidsavtaler. Nøkkelord: Den offentlige tannhelsetjenesten, barnehage, helsefremming, forebygging, folkehelsearbeid

Sammendrag Målet med dette masterprosjektet er å undersøke ansatte og lederes opplevelser av psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer i kommunal habiliteringstjeneste. Hensikten ved studien er en dypere innsikt i hvilken rolle balansen mellom jobbkrav og jobbressurser kan ha for hvordan arbeidsmiljøet oppleves. Dette undersøkes gjennom følgende problemstilling: Hvordan opplever ansatte og ledere innen habiliteringstjenesten psykososiale og organisatoriske utfordringer i arbeidsmiljøet? Studien er basert på en kvalitativ forskningstilnærming, hvor datamaterialet består av 15 semistrukturerte intervjuer av ansatte og ledere som jobber i habiliteringstjenesten. Gjennom å anvende refleksiv tematisk analyse fremkommer det gjennomgående mønstre i ansatte og lederes erfaringer i møte med jobbkrav og jobbressurser de står overfor i habiliteringsarbeidet. Funnene viser at ansatte og ledere opplever en rekke jobbkrav, som arbeidspress, emosjonelle krav, nedbemanninger og manglende oppfølgning. På samme tid fremkommer det flere ulike jobbressurser som kan bidra til å dempe effektene disse jobbkravene medfører, men også hvilken påvirkning det kan ha på arbeidsmiljøet dersom jobbressursene mangler. Blant disse er sosial støtte, innsats og belønning, og autonomi og medvirkning. Studien peker på hvilke utfall balanse eller ubalanse mellom jobbkrav og jobbressurser kan ha for den enkelte arbeidstaker, i form av risiko for utbrenthet eller økt arbeidsengasjement. Studien bidrar til økt forståelse for hvilken påvirkning ulike jobbkrav kan ha på den enkelte arbeider, og hvordan jobbressursene i arbeidet kan kompensere for disse. Studien belyser betydningen balansen eller ubalansen mellom jobbkrav og jobbressurser har for den enkeltes opplevelse av arbeidsmiljøet. Nøkkelord: Psykososialt arbeidsmiljø, organisatorisk arbeidsmiljø, habilitering, jobbkrav, jobbressurser

Sammendrag Målet med dette masterprosjektet er å undersøke ansatte og lederes opplevelser av psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer i kommunal habiliteringstjeneste. Hensikten ved studien er en dypere innsikt i hvilken rolle balansen mellom jobbkrav og jobbressurser kan ha for hvordan arbeidsmiljøet oppleves. Dette undersøkes gjennom følgende problemstilling: Hvordan opplever ansatte og ledere innen habiliteringstjenesten psykososiale og organisatoriske utfordringer i arbeidsmiljøet? Studien er basert på en kvalitativ forskningstilnærming, hvor datamaterialet består av 15 semistrukturerte intervjuer av ansatte og ledere som jobber i habiliteringstjenesten. Gjennom å anvende refleksiv tematisk analyse fremkommer det gjennomgående mønstre i ansatte og lederes erfaringer i møte med jobbkrav og jobbressurser de står overfor i habiliteringsarbeidet. Funnene viser at ansatte og ledere opplever en rekke jobbkrav, som arbeidspress, emosjonelle krav, nedbemanninger og manglende oppfølgning. På samme tid fremkommer det flere ulike jobbressurser som kan bidra til å dempe effektene disse jobbkravene medfører, men også hvilken påvirkning det kan ha på arbeidsmiljøet dersom jobbressursene mangler. Blant disse er sosial støtte, innsats og belønning, og autonomi og medvirkning. Studien peker på hvilke utfall balanse eller ubalanse mellom jobbkrav og jobbressurser kan ha for den enkelte arbeidstaker, i form av risiko for utbrenthet eller økt arbeidsengasjement. Studien bidrar til økt forståelse for hvilken påvirkning ulike jobbkrav kan ha på den enkelte arbeider, og hvordan jobbressursene i arbeidet kan kompensere for disse. Studien belyser betydningen balansen eller ubalansen mellom jobbkrav og jobbressurser har for den enkeltes opplevelse av arbeidsmiljøet. Nøkkelord: Psykososialt arbeidsmiljø, organisatorisk arbeidsmiljø, habilitering, jobbkrav, jobbressurser

Bakgrunn og formål: Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan skoleledere arbeider med tilrettelegging for religiøse matpreferanser i mat- og helsefaget, og hva som påvirker tilretteleggingen. Studien bygger på deskriptive analyser, korrelasjonsanalyser, krysstabeller og regresjonsanalyser av rektorers vurderinger og juridiske ansvar, læreplanforståelse og praksis knyttet til religiøs tilrettelegging. Funnene diskuteres i lys av teori om skoleledelse, profesjonelt skjønn, anerkjennelse og skolens verdigrunnlag (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 6; Riehl, 2000, s. 66; Tolo, 2014, s. 110; Aas, 2022, s. 94). Problemstilling: Hvordan arbeider skoleledere med tilrettelegging for religiøse matpreferanser i mat- og helsefaget, og hva påvirker tilretteleggingen? Metode: Studien baserer seg på kvantitativ metode gjennom en tverrsnittstudie. Datainnsamlingen ble gjort via et spørreskjema sendt ut til rektorer og fikk 72 respondenter. Dataene er analysert ved deskriptiv statistikk, korrelasjonsanalyser og regresjonsanalyser. Det ble også gjennomført krysstabellanalyser med tilhørende kjikvadrattest og forutsetningene om normalfordeling ble vurdert. Resultater: Juridisk kunnskap, profesjonelt skjønn og etablerte rutiner har størst betydning for tilretteleggingspraksisen. Det er stor variasjon mellom skolene og tilretteleggingen knyttes særlig opp mot læreplanens verdier om anerkjennelse og religionsfrihet. Konklusjon: Masterstudien viser at tilrettelegging for religiøse matpreferanser ikke kun kan forstås som et rent praktisk spørsmål, men som en del av skolens verdigrunnlag og progesjonelle skjønnsutøvelse. Gjennomføring av tilretteleggingen påvirkes av hvordan skoleleder fortolker juridiske føringer, religionsfrihet og hensynet til fellesskapet. Nøkkelord: Religionsfrihet, anerkjennelse, likestilling, inkludering, religiøse matpreferanser, muslimer, skoleleder. Background and purpose: The purpose of this study was to examine how school leaders facilitate religious dietary preferences in the subject of Food and Health, and to identify the factors influencing such facilitation. The study is based on descriptive analyses, correlation analyses, cross-tabulations and regression analyses of principal's assessments of legal responsibility, curriculum understanding, and practices related to religious accommodation. The results are discussing in light of theories on educational leadership, professional judgement, recognition and the school´s value foundation (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 6; Riehl, 2000, s. 66; Tolo, 2014, s. 110; Aas, 2022, s. 94). Research question: How does school leaders facilitate religious dietary preferences in the subject of Food and Health, and which factors influence this facilitation? Method: The study is based on a quantitative cross-sectional design. Data were collected through a questionnaire distributed to school principals, resulting in 72 respondents. The data were analyzed using descriptive statistics, correlation analyses and regression analyses. Cross- tabulation analyses with associated chi-square test were also conducted, and the assumption of normality was evaluated. Results: Legal knowledge, professional judgement, and established routines appear to have an influence on accommodation practices. The results show a variation between schools, and the accommodation practices are particularly associated with the curriculum values of recognition and freedom of religion. Conclusion: The master´s thesis demonstrates that accommodation of religious food preferences cannot be understood solely as a practical issue but must also be viewed as a part of the school´s value foundation and professional exercise of judgement. The implementation of accommodation practices is influenced by how school leaders interpret legal frameworks, freedom of religion, and considerations related to the school community. Keywords: Religious freedom, recognition, equality, inclusion, religious dietary preferences, Muslims, school leader.

Sammendrag: Bakgrunn og formål: Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan skoleledere arbeider med tilrettelegging for religiøse matpreferanser i mat- og helsefaget, og hva som påvirker tilretteleggingen. Studien bygger på deskriptive analyser, korrelasjonsanalyser, krysstabeller og regresjonsanalyser av rektorers vurderinger og juridiske ansvar, læreplanforståelse og praksis knyttet til religiøs tilrettelegging. Funnene diskuteres i lys av teori om skoleledelse, profesjonelt skjønn, anerkjennelse og skolens verdigrunnlag (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 6; Riehl, 2000, s. 66; Tolo, 2014, s. 110; Aas, 2022, s. 94). Problemstilling: Hvordan arbeider skoleledere med tilrettelegging for religiøse matpreferanser i mat- og helsefaget, og hva påvirker tilretteleggingen? Metode: Studien baserer seg på kvantitativ metode gjennom en tverrsnittstudie. Datainnsamlingen ble gjort via et spørreskjema sendt ut til rektorer og fikk 72 respondenter. Dataene er analysert ved deskriptiv statistikk, korrelasjonsanalyser og regresjonsanalyser. Det ble også gjennomført krysstabellanalyser med tilhørende kjikvadrattest og forutsetningene om normalfordeling ble vurdert. Resultater: Juridisk kunnskap, profesjonelt skjønn og etablerte rutiner har størst betydning for tilretteleggingspraksisen. Det er stor variasjon mellom skolene og tilretteleggingen knyttes særlig opp mot læreplanens verdier om anerkjennelse og religionsfrihet. Konklusjon: Masterstudien viser at tilrettelegging for religiøse matpreferanser ikke kun kan forstås som et rent praktisk spørsmål, men som en del av skolens verdigrunnlag og progesjonelle skjønnsutøvelse. Gjennomføring av tilretteleggingen påvirkes av hvordan skoleleder fortolker juridiske føringer, religionsfrihet og hensynet til fellesskapet. Nøkkelord: Religionsfrihet, anerkjennelse, likestilling, inkludering, religiøse matpreferanser, muslimer, skoleleder. Abstract Background and purpose: The purpose of this study was to examine how school leaders facilitate religious dietary preferences in the subject of Food and Health, and to identify the factors influencing such facilitation. The study is based on descriptive analyses, correlation analyses, cross-tabulations and regression analyses of principal's assessments of legal responsibility, curriculum understanding, and practices related to religious accommodation. The results are discussing in light of theories on educational leadership, professional judgement, recognition and the school´s value foundation (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 6; Riehl, 2000, s. 66; Tolo, 2014, s. 110; Aas, 2022, s. 94). Research question: How does school leaders facilitate religious dietary preferences in the subject of Food and Health, and which factors influence this facilitation? Method: The study is based on a quantitative cross-sectional design. Data were collected through a questionnaire distributed to school principals, resulting in 72 respondents. The data were analyzed using descriptive statistics, correlation analyses and regression analyses. Cross- tabulation analyses with associated chi-square test were also conducted, and the assumption of normality was evaluated. Results: Legal knowledge, professional judgement, and established routines appear to have an influence on accommodation practices. The results show a variation between schools, and the accommodation practices are particularly associated with the curriculum values of recognition and freedom of religion. Conclusion: The master´s thesis demonstrates that accommodation of religious food preferences cannot be understood solely as a practical issue but must also be viewed as a part of the school´s value foundation and professional exercise of judgement. The implementation of accommodation practices is influenced by how school leaders interpret legal frameworks, freedom of religion, and considerations related to the school community. Keywords: Religious freedom, recognition, equality, inclusion, religious dietary preferences, Muslims, school leader.

Bakgrunn og formål: Det finnes begrenset forskning på lek i skolen, og ingen forskning på lek i mat- og helsefaget. Samtidig nevnes ikke lek i fagplanen for mat og helse. I lys av økt oppmerksomhet rundt mer praktiske og varierte arbeidsmåter i skolen, aktualiseres behovet for kunnskap om hvordan lek kan anvendes i undervisningen. Derfor har denne studien som formål å undersøke hvordan lærere på barnetrinnet opplever bruk av rollelek i mat- og helseundervisningen? Metode: Studien har et kvalitativt forskningsdesign med elementer fra pedagogisk designforskning (design-based research), og er forankret i en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Et lekbasert undervisningsopplegg i mat og helse ble utviklet av oss og gjennomført av lærere i deres undervisning. Utvalget består av syv lærere som underviser i mat og helse, hvorav fire på 4. trinn og tre på 6. trinn. Empirien ble innsamlet gjennom semistrukturerte intervjuer, og analysert ved hjelp av tematisk analyse etter Braun og Clarke (2006). Resultater: Funnene viser at rollelek har et potensial i mat- og helsefaget. Undervisningsformen bidrar til økt motivasjon, engasjement og samarbeid, og legger til rette for elevaktive og autentiske læringssituasjoner. Betydningen av god planlegging, tydelig struktur og en aktiv lærerrolle fremheves for å lykkes. Forståelsen av lek varierer mellom lærerne, og enkelte organisatoriske rammefaktorer kan oppleves som utfordrende. Konklusjon: Rollelek fremstår som en undervisningsmetode med stort potensial i mat- og helsefaget. Samtidig forutsetter bruken bevisst planlegging. Studien gir et nyansert bilde av rollelek, samtidig som den viser at arbeidsformen samsvarer med føringene i overordnet del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) og læreplanen i mat og helse. Nøkkelord: lek, rollelek, lekbasert undervisning, mat og helse, undervisningsmetode, lærerens rolle

Sammendrag Bakgrunn: Det finnes en god del forskning på tverrfaglighet generelt, men ikke så mye på mat og helse og naturfag. Når man i tillegg tar med utforskende i kombinasjon med dette finner vi ikke så mye tidligere forskning. Hensikt: Hensikten med studien er å undersøke hvordan lærere og elver erfarer et nyutviklet undervisningsopplegg som er både utforskende og tverrfaglig på tvers av mat og helse og naturfag. Problemstilling: En kasusstudie av et tverrfaglig undervisningsopplegg i mat og helse og naturfag: Hvilke erfaringer gjør lærere og elever seg med utforskende arbeid om bærekraftig kosthold? Metode: Studien baserer seg på kvalitativ metode hvor empirien ble samlet inn ved hjelp av semistrukturerte dybdeintervjuer og anonyme skriftlige elevlogger. To intervjuer med mat og helse- og naturfagslærere ble gjennomført og 28 elevlogger ble samlet inn. Datamaterialet ble analysert med Braun og Clarkes sekstrinns tematiske analyse. Resultater: Det tverrfaglige og utforskende undervisningsopplegget knyttes til prosesser og aktiviteter som bidrar til forståelse for bærekraft i forskjellige ledd av matproduksjon. Tid og støtteressurser avdekkes som sentrale elementer for gjennomføring av denne typen undervisning. Konklusjon: Funnene indikerer et potensiale for tverrfaglige og utforskende undervisningsopplegg i mat og helse og naturfag som bidrar til en forståelse av bærekraftig kosthold. En helhetlig satsing på tverrfaglig arbeid, utforskende læring og de praktisk estetiske fagene vil være avgjørende for å gjennomføre slike undervisningsopplegg. Nøkkelord: Undervisning, grunnskole, mat og helse, tverrfaglig, utforskende, erfaringsbasert læring, tematisk analyse

Bakgrunn og formål: Det finnes begrenset forskning på lek i skolen, og ingen forskning på lek i mat- og helsefaget. Samtidig nevnes ikke lek i fagplanen for mat og helse. I lys av økt oppmerksomhet rundt mer praktiske og varierte arbeidsmåter i skolen, aktualiseres behovet for kunnskap om hvordan lek kan anvendes i undervisningen. Derfor har denne studien som formål å undersøke hvordan lærere på barnetrinnet opplever bruk av rollelek i mat- og helseundervisningen? Metode: Studien har et kvalitativt forskningsdesign med elementer fra pedagogisk designforskning (design-based research), og er forankret i en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Et lekbasert undervisningsopplegg i mat og helse ble utviklet av oss og gjennomført av lærere i deres undervisning. Utvalget består av syv lærere som underviser i mat og helse, hvorav fire på 4. trinn og tre på 6. trinn. Empirien ble innsamlet gjennom semistrukturerte intervjuer, og analysert ved hjelp av tematisk analyse etter Braun og Clarke (2006). Resultater: Funnene viser at rollelek har et potensial i mat- og helsefaget. Undervisningsformen bidrar til økt motivasjon, engasjement og samarbeid, og legger til rette for elevaktive og autentiske læringssituasjoner. Betydningen av god planlegging, tydelig struktur og en aktiv lærerrolle fremheves for å lykkes. Forståelsen av lek varierer mellom lærerne, og enkelte organisatoriske rammefaktorer kan oppleves som utfordrende. Konklusjon: Rollelek fremstår som en undervisningsmetode med stort potensial i mat- og helsefaget. Samtidig forutsetter bruken bevisst planlegging. Studien gir et nyansert bilde av rollelek, samtidig som den viser at arbeidsformen samsvarer med føringene i overordnet del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) og læreplanen i mat og helse. Nøkkelord: lek, rollelek, lekbasert undervisning, mat og helse, undervisningsmetode, lærerens rolle

Bakgrunn: Proporsjonal universalisme anses som en av de mest ideelle folkehelsestrategiene for å utjevne sosiale helseforskjeller. Det er sparsomt med forskning på dette prinsippet i norsk praksis og i kommunal setting. Studiens hensikt er derfor å undersøke hvordan Kristiansand og Stavanger arbeider etter prinsippet i overordnet planarbeid og i praksis. Problemstilling: Problemstillingen som skal besvares er som følgende: «Hvordan arbeider norske kommuner med proporsjonal universalisme for å utjevne sosiale helseforskjeller?» Metode: Studien baserer seg på et kvalitativ design med et pragmatisk ståsted. Det er en casestudie av to kommuner. Metodene for innhenting av data har vært gjennom dokumentanalyse og semi-strukturerte intervju. Systematisk tekstkondensering ble benyttet for analyse av intervjuene, samt at de to analytiske innfallsvinklene dokumentsak og dokumentverktøy ble anvendt i forbindelse med dokumentanalysen. Resultat: Begrepet proporsjonal universalisme er ikke forankret i kommunalt daglig virke hos disse to kommunene. Føringene bak prinsippet finnes i arbeidsmetodikk i praksis, samt indirekte i noe av det kommunale planarbeidet. Den samlede innsatsen kan være preget av en proporsjonal universalistisk tilnærming, men ikke i tilsiktet forstand. Strukturelle hindringer knyttet til økonomi, politikk og organisering setter begrensninger for å prioritere et proporsjonalt universalistisk rammeverk i praksis. Konklusjon: Proporsjonal universalisme anvendes ikke med bevisst intensjon for utjevning av sosiale helseforskjeller. Det er imidlertid tilstedeværelse av sentrale kjernetrekk ved prinsippet som gjenspeiler seg gjennom arbeidsmetodikk og tankegang i plan og praksis. Nøkkelord: Proporsjonal universalisme, Sosiale helseforskjeller, Kommunalt folkehelsearbeid, Sosiale helsedeterminanter, Dokumentanalyse, Semi-strukturerte intervju.

Bakgrunn og formål: Det er lite kunnskap om hvordan undervisningen i mat- og helsefaget blir gjennomført på de laveste skoletrinnene. Det er få timer satt av på timeplanen til mat- og helsefaget på 1. - 4. trinn, og faget har ingen egen lærebok på disse trinnene. Å halvere matsvinn innen 2030 er en av bærekratmål som er viktig og berører elevenes hverdag. Formålet med denne studien var å undersøke elevenes forståelse for matsvinn og handlingskompetanse etter et undervisningsopplegg med tørt brød. Problemstilling: Hvordan påvirker undervisningsopplegget Å redde tørt brød elevenes forståelse av matsvinn og deres opplevde handlingskompetanse, slik dette kommer til uttrykk i intervjuer før og etter? Metode og utvalg: Studien forankret i et kvalitativt forskningsdesign med en fenomenologisk og konstruktivistisk tilnærming. Datamaterialet ble samlet inn gjennom fokusgruppeintervjuer før- og etter undervisningsopplegget hvor elevene deltok i vaffel laging med tørt brød. Studiens utvalg var 31 elever fra tre barneskoler i Agder. Intervjuene ble transkribert, anonymisert, kodet og analysert med tematisk analyse metode. Resultater: Funnene viser at undervisningsopplegget bidro til at elevene utviklet en mer konkret og handlingsorientert forståelse for matsvinn. Flere elever begynte å se tørt brød som en ressurs. Den praktiske undervisningsdel inspirert elevene hvordan mat kan brukes på nytt. Konklusjon: Praktisk kjøkkenundervisning bidrar til å gjøre bærekraft og matsvinn mer konkret og meningsfullt for elevene. Gjennom erfaringer og refleksjoner viste elevene tegn til begynnende handlingskompetanse og opplevde læring som nyttig videre. Nøkkelord: Bærekraftig utvikling, bærekraftmål, matsvinn, handlingskompetanse, mat og- helse fag, 4. trinn og praktisk undervisning

Utvikling i offentlig styring i Norge har endret forståelsen av kommuners og innbyggeres rolle, hvor idealet er en kommune som skaper tjenester sammen med innbyggere, såkalt samskaping. Parallelt har folkehelsearbeid fått betydelig større plass i kommunalt arbeid enn tidligere, og mål om helsefremming henger høyt. Studiens problemstilling: Hvordan kan samskaping ha betydning for folkehelsen i et område med levekårsutfordringer? Erfaringer fra områdesatsingen Kvadraturen NØ og Eg i Kristiansand kommune. Forskningsområdet studeres gjennom tre spørsmål som bidrar til å forstå det helsefremmende mulighetsrommet i samskaping: Hvordan samskaping oppleves, hvilke barrierer og muligheter som foreligger, og hvilken betydning spenningsfeltet mellom kommune og innbygger kan påvirke befolkningens opplevelse av å være myndiggjort. Dybdeintervjuer er utgangspunktet for vår kvalitative studie. Individuelle intervjuer med 10 informanter fordelt på to erfaringskontekster utgjør det primære empiriske grunnlaget, supplert med observasjon, tilstedeværelse og innsikt i relevante dokumenter. Innbyggerinformantene utgjør en gruppe som i utgangspunktet deltar lite i samskapende aktivitet, såkalte stille stemmer. Gjennom en refleksiv tematisk analysemetode søker vi meningsmønstre og erfaringer som kan bidra til å besvare problemstillingen. Vi finner at samskaping oppleves fra begge perspektiver som krevende, og samskaping av kvalitet er vanskelig å oppnå. Forventninger til samskaping som ikke samsvarer, organisatoriske barrierer og relasjonelle utfordringer bidrar til dette. Sistnevnte har dimensjoner ved seg som påvirker om lokalbefolkningen opplever seg som myndiggjort. Overordnet viser studien at en mer situasjonsbestemt og behovssensitiv tilnærming, samt målrettet relasjonsbygging mellom kommune og stille stemmer, kan bidra til at samskaping forstås som helsefremmende. Nøkkelord: Samskaping, områdesatsing, folkehelse, kommune, salutogenese, lokalsamfunn.

Utvikling i offentlig styring i Norge har endret forståelsen av kommuners og innbyggeres rolle, hvor idealet er en kommune som skaper tjenester sammen med innbyggere, såkalt samskaping. Parallelt har folkehelsearbeid fått betydelig større plass i kommunalt arbeid enn tidligere, og mål om helsefremming henger høyt. Studiens problemstilling: Hvordan kan samskaping ha betydning for folkehelsen i et område med levekårsutfordringer? Erfaringer fra områdesatsingen Kvadraturen NØ og Eg i Kristiansand kommune. Forskningsområdet studeres gjennom tre spørsmål som bidrar til å forstå det helsefremmende mulighetsrommet i samskaping: Hvordan samskaping oppleves, hvilke barrierer og muligheter som foreligger, og hvilken betydning spenningsfeltet mellom kommune og innbygger kan påvirke befolkningens opplevelse av å være myndiggjort. Dybdeintervjuer er utgangspunktet for vår kvalitative studie. Individuelle intervjuer med 10 informanter fordelt på to erfaringskontekster utgjør det primære empiriske grunnlaget, supplert med observasjon, tilstedeværelse og innsikt i relevante dokumenter. Innbyggerinformantene utgjør en gruppe som i utgangspunktet deltar lite i samskapende aktivitet, såkalte stille stemmer. Gjennom en refleksiv tematisk analysemetode søker vi meningsmønstre og erfaringer som kan bidra til å besvare problemstillingen. Vi finner at samskaping oppleves fra begge perspektiver som krevende, og samskaping av kvalitet er vanskelig å oppnå. Forventninger til samskaping som ikke samsvarer, organisatoriske barrierer og relasjonelle utfordringer bidrar til dette. Sistnevnte har dimensjoner ved seg som påvirker om lokalbefolkningen opplever seg som myndiggjort. Overordnet viser studien at en mer situasjonsbestemt og behovssensitiv tilnærming, samt målrettet relasjonsbygging mellom kommune og stille stemmer, kan bidra til at samskaping forstås som helsefremmende.

Bakgrunn: Et økende antall universitetsstudenter opplever psykiske helseutfordringer. Trening er positivt for psykisk helse, og motivasjon for trening er avgjørende for å utvikle og opprettholde treningsvaner. Hensikt: Å undersøke hvordan studenter med psykiske helseutfordringer som har deltatt på tilrettelagt trening i gruppe erfarer motivasjon og eventuelle barrierer for å delta på trening. Metode: Det ble benyttet et kvalitativt studiedesign med individuelle dybdeintervjuer. 10 studenter (20 til 32 år) med psykiske helseutfordringer som hadde deltatt på tilrettelagt gruppetrening. Systematisk tekstkondensering ble brukt som analysemetode. Resultater: Analysen resulterte i 11 temaer som beskriver erfaringer rundt motivasjon og barrierer for trening både før under og etter deltakelse på gruppetreningen: 1) Det sosiale er viktig, 2) Betydningen av forpliktelse, 3) Det er gøy, 4) Helsegevinster, 5) Rådgiveren sa jeg burde, 6) Instruktøren som motivator, 7) Det ga meg et boost, 8) Emosjonelle barrierer, 9) Har ikke tid, orker ikke, 10) Sykdom og skade og 11) Mangel på forpliktelse og treningspartner. Konklusjon: Funnene indikerer at deltakelse på tilrettelagt gruppetrening styrker studentenes motivasjon for trening gjennom sosial deltakelse og forpliktelse, samtidig som barrierene blir senket. Funnene kan gi innsikt i hvordan treningstilbud for studenter med psykiske helseutfordringer bør designes og hva som kan motivere til opprettholdelse av trening for denne gruppen. Nøkkelord: treningsmotivasjon, barrierer, studenter, psykiske helseutfordringer, tilrettelagt gruppetrening.

Background: Digital media use has increased substantially among adolescents, raising concerns about public health and well-being. Still, the relation between different types of digital media and adolescents’ satisfaction with life (SWL) remains insufficiently explored. Aims: Describe and compare use of different types of digital media and SWL among adolescents in Agder County and a national level sample, investigate associations between use of different types of digital media and SWL in Agder County Agder, compared with a national sample. Methods: This cross-sectional study used data from the Norwegian Ungdata survey, collected in 2025. Adolescents aged 13 to 19 were included from Agder County (n=17,767) and from a national sample (n=103,515). Data were collected through an electronic survey administered during school hours. Results: Overall, 45.4% of girls and 25% of boys reported using social media more than the national recommendation of maximum 3 hours per day. Boys reported higher SWL scores (7.63 ± 1.76 points) than girls (6.96 ± 1.80 points) in Agder, with matching findings nationally. Regressions revealed negative associations between social media use and SWL in Agder (B = -0.098, 95% CI [-0.12 to -0.08]) and nationally (B = -0.066, 95% CI [-0.08 to -0.06]), whereas positive associations were found between TV viewing and SWL in both samples. Conclusion: In this population-based sample of Norwegian adolescents, findings suggest that associations depend more on the type of media use than overall screen time, underscoring the importance of distinguishing between media types in public health research and policy development. Keywords: Adolescents, Digital media use, Satisfaction with life, Well-being.

SAMMENDRAG Bakgrunn: Langvarige muskel- og skjelettplager er assosiert med redusert helse, livskvalitet og store samfunnskostnader. Tidligere forskning har hovedsakelig undersøkt sammenhengen med fysisk aktivitet, mens fysisk form er mindre utforsket og viser motstridende funn. Hensikt: Å undersøke forekomsten av langvarige muskel- og skjelettplager blant voksne (20-64 år) og eldre (> 65 år), og sammenhengen med helserelatert fysisk form. Metode: Denne tverrsnittstudien benyttet data fra Kan3-undersøkelsen. Muskel- og skjelettplager ble kartlagt ved spørreskjema og analysert for overekstremiteter, underekstremiteter, skulder/øvre rygg og nedre rygg. Fysisk form ble målt ved VO2-max, gripestyrke og KMI. Forskjeller og sammenhenger ble analysert med uavhengige t-tester, enveis-ANOVA og logistiske regresjonsanalyser justert for alder, kjønn og utdanningsnivå. Resultater: Totalt ble 1 072 deltakere (20-99 år) inkludert. Langvarige muskel- og skjelettplager ble rapportert av 32,8 %, med høyest forekomst i underekstremiteter (24 %). Forekomsten var høyere blant kvinner og eldre, og flerlokaliserte plager mer utbredt enn isolerte plager. Blant voksne var høyere KMI assosiert med plager i underekstremiteter (p = 0,010), skulder/øvre rygg (p = 0,005) og nedre rygg (p = 0,028), mens lavere VO2-max var assosiert med plager i overekstremiteter (p = 0,032). Høyere KMI var assosiert med plager i samtlige kroppsregioner blant eldre (p < 0,05). Det ble ikke funnet konsistente sammenhenger mellom langvarige muskel- og skjelettplager, VO2-max og gripestyrke etter justering. Konklusjon: Langvarige muskel- og skjelettplager var utbredt i et stort norsk befolkningsutvalg, særlig blant kvinner og eldre. Høyere KMI fremstod som den mest konsistente komponenten av fysisk form som var assosiert med muskel- og skjelettplager. Nøkkelord: Muskel- og skjelettplager, fysisk form, voksne, eldre

Abstract Background: Digital media use has increased substantially among adolescents, raising concerns about public health and well-being. Still, the relation between different types of digital media and adolescents’ satisfaction with life (SWL) remains insufficiently explored. Aims: Describe and compare use of different types of digital media and SWL among adolescents in Agder County and a national level sample, investigate associations between use of different types of digital media and SWL in Agder County Agder, compared with a national sample. Methods: This cross-sectional study used data from the Norwegian Ungdata survey, collected in 2025. Adolescents aged 13 to 19 were included from Agder County (n=17,767) and from a national sample (n=103,515). Data were collected through an electronic survey administered during school hours. Results: Overall, 45.4% of girls and 25% of boys reported using social media more than the national recommendation of maximum 3 hours per day. Boys reported higher SWL scores (7.63 ± 1.76 points) than girls (6.96 ± 1.80 points) in Agder, with matching findings nationally. Regressions revealed negative associations between social media use and SWL in Agder (B = -0.098, 95% CI [-0.12 to -0.08]) and nationally (B = -0.066, 95% CI [-0.08 to 0.06]), whereas positive associations were found between TV viewing and SWL in both samples. Conclusion: In this population-based sample of Norwegian adolescents, findings suggest that associations depend more on the type of media use than overall screen time, underscoring the importance of distinguishing between media types in public health research and policy development. Keywords: Adolescents, Digital media use, Satisfaction with life, Well-being.

Bakgrunn: Det finnes per dags dato lite forskning knyttet opp mot Geitmyra matkultursenter og hvordan deres undervisningsmetode kan inspirere og overføres til læreres egen undervisningspraksis. Hensikt: Studien har som hensikt å undersøke om lærere henter inspirasjon etter besøk ved Geitmyra og overføringspotensialet i Geitmyrametoden. Problemstilling: Hvordan vurderer lærere Geitmyras undervisningsmetode som inspirasjon for egen undervisning i mat og helse, og hvilke forhold fremmer eller begrenser overførbarhet til egen ordinær undervisning. Metode: Masteroppgaven baserer seg på et kvalitativt studiedesign med semistrukturerte dybdeintervjuer som datainnsamlingsmetode. Totalt fire intervjuer ble avholdt hvor to ble avholdt fysisk og to digital. Intervjuene ble ikke verbatim transkribert før datamaterialet ble analysert ved bruk av Braun & Clarke sin sekstrinnsmodell i refleksiv tematisk analyse. Resultater: Geitmyra underviser på en helhetlig og elevaktiv måte. Respondentene trekker videre frem koblingen mellom teori og praksis i resultatene. Det kommer frem at metoden er inspirerende og at det potensielt finnes en overføringsverdi. Respondentene poengterer derimot at det er ulike rammefaktorer som kan være en begrensende faktor. Konklusjon: Geitmyrametoden fremstår som inspirerende og delvis overførbar til egen undervisning, men forskjell i rammefaktorer viser seg å være en hindring for overføring i egen undervisning. Nøkkelord: Geitmyra, metode, teori-praksis, rammefaktorer, alternativ læringsarena, kvalitativ studiedesign, mat og helse.

Sammendrag Bakgrunn: Organisering av skolemåltidet er blitt er mer aktuelt tema i forhold til hvordan det gjennomføres og hva slags betydning dette har for elevene, men det er fortsatt lite forskning på dette. Fokuset ligger i større grad på hva elevene har i matboksen sin, en hvordan hele denne organiseringen er med på å påvirke elevene. Hensikt: Hensikten med studien var å finne ut av hvordan skolemåltidet organiseres og om dette har en påvirkning på elevenes sosiale utvikling, læring og helse. Problemstilling: Hvordan organiseres skolemåltidet, og har dette en betydning på elevenes sosiale utvikling, læring og helse? Metode: Studien baserer seg på kvalitativ metode der empirien ble samlet inn ved hjelp av semistrukturerte dybdeintervjuer. Tre intervjuer med lærere som har ansvar for skolemåltidet med barn i grunnskolen, ble gjennomført. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av Braun og Clarks (2006) sekstrinnsprosess for tematisk analyse. Resultater: Skolemåltidet kan organiseres på ulike måter, enten sosialt eller ved skjerm. Betydningen skolemåltider har for elevene kan ses i lys av det faglige, sosiale altså hvordan utviklingen er for elvene, helse og bidra til å danningen av elevene. Konklusjon: Det har vært stor endring rundt skolemåltidet den siste tiden hvor flere og flere klasser går bort fra skjerm og heller ser betydningen av det sosiale aspektet. Nøkkelord: Grunnskole, organisering, skolemåltid, retningslinjer, danning, sosial læring og tematisk analyse

Sammendrag Kvinner med ADHD har lenge vært underrepresentert i forskning, og kunnskapen om hvordan denne gruppen erfarer arbeidslivet er begrenset. Antallet kvinner som diagnostiseres med ADHD har økt de siste årene, og det er behov for kvalitative studier som kan gi innsikt i hvordan ADHD påvirker arbeidshverdagen. Denne studien utforsker hvordan kvinner med ADHD opplever funksjon og mestring i arbeidslivet. Den har et kvalitativt design med en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Åtte kvinner med ADHD-diagnose og arbeidserfaring ble rekruttert gjennom lukkede Facebook-grupper. Data ble samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer og analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse. Funnene er drøftet i lys av Salutogenese og Opplevelse av Sammenheng (OAS). Analysen resulterte i tre hovedtemaer: arbeidsevne og arbeidsmiljø, sårbarhet i relasjoner og selvforståelse og mestring. Arbeidsevne ble i stor grad påvirket av tydelighet, forutsigbarhet og tilrettelegging i arbeidsmiljøet. Belastning over tid trekkes frem som en utfordring. Relasjoner på arbeidsplassen kan oppleves som krevende, men støtte fra ledere bidrar til mestring. For flere av kvinnene bidro det å få en diagnose til økt selvforståelse, og gjorde det lettere å regulere egen arbeidsinnsats og bruke mestringsstrategier. På tvers av temaene beskrives en sterk drivkraft, som både kan fremme mestring og bidra til overbelastning. Studien konkluderer med at funksjon og mestring hos kvinner med ADHD i arbeidslivet formes i samspill mellom selvforståelse, støttende relasjoner og tilpassede ytre rammer. Nøkkelord: ADHD, kvinner, arbeidsliv, funksjon, mestring, tilrettelegging, salutogenese

Bakgrunn: Det finnes betydelige sosiale forskjeller i kosthold og levevaner. Skolen er en sentral arena for helsefremmende arbeid, og tiltak som gratis skolemat kan bidra til å nå elever på tvers av sosioøkonomiske grupper. Samtidig er det begrenset kunnskap om hvordan deltakelse i skolematordninger og lunsjvaner varierer mellom elevgrupper. Hensikt og problemstilling: Hensikten var å undersøke sosioøkonomiske forskjeller i deltakelse i Oslo kommunes skolematprogram, samt hvordan lunsjvaner (niste, kantine og kjøp utenfor skolen) varierte mellom elevgrupper. Metode: Studien er en kvantitativ tverrsnittsstudie basert på en spørreundersøkelse blant ungdomsskoleelever i Oslo. Utvalget bestod av 29 ungdomsskoler og 3 924 elever. Sosioøkonomisk status (SØS) ble målt ved kulturell kapital, Family Affluence Scale (FAS) og opplevd økonomi. Analysene omfattet kji-kvadrattest og enveis ANOVA. Resultater: Resultatene viste at 70,3 prosent av elevene hadde benyttet skolematprogrammet minst én gang. Andelen var høyere blant elever med høy kulturell kapital (74,9 % vs. 66,7 %, p=0,003), mens elever med lavere SØS benyttet tilbudet hyppigere. Det var også sosioøkonomiske forskjeller i andre lunsjvaner: Elever med høyere SØS hadde oftere med niste, mens kantinekjøp forekom oftere blant elever med lav FAS og lav kulturell kapital, og kjøp utenfor skolen forekom oftere blant elever med lav kulturell kapital og bedre opplevd økonomi. Konklusjon: Det er sosioøkonomiske forskjeller i elevers lunsjvaner, inkludert bruk av skolematprogrammet. Gratis skolemat kan ha særlig betydning for elever fra familier med lavere sosioøkonomisk status, og kan dermed ha potensial til å bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Nøkkelord: Skolemat, sosioøkonomisk status, sosial ulikhet, ungdom, kosthold, folkehelse, skole.

Bakgrunn og formål: Det er forventet en økning i andelen eldre i befolkningen i fremtiden og forekomsten av fallhendelser vil antakelig øke. Å forebygge falltendens vil være veldig avgjørende for at eldre kan bo lenger hjemme og fungere bedre i hverdagen sin. Formålet med studien er å kartlegge falltendens, fysisk funksjon og fysisk aktivitetsnivå blant eldre ved Aktiv senior Kristiansand, og å undersøke om deltakelse i treningsprogrammet Sterk og Stødig (S&S) er assosiert med forskjeller i disse utfallene. Problemstilling: Er det forskjeller i fysisk funksjon og fysisk aktivitetsnivå blant deltakere på treningstilbudet S&S og ikke trenings-deltakere på Aktiv senior Kristiansand, og finnes det en sammenheng mellom fysisk funksjon og falltendens i de to gruppene. Metode: En sammenliknende tversnittstudie med en S&S-treningsgruppe og ikke-treningsgruppe. Datainnsamlingen omfatter spørreskjema, akselerometer og Short Physical Performance Battery (SPPB). Det ble inkludert 38 deltakere i studien Anvendt analysemetode er regresjonsanalyser Resultat: Utvalget (n=38) besto av friske eldre med middels til god fysisk funksjon (FF). Det var få menn med i studien (15%). Gjennomsnittlig fysisk aktivitetsnivå for: Lett FA (1082(303), Moderat FA (181(167)) & høyt FA (3(3)). Studien fant en signifikant assosiasjon mellom alder og FA (p: 0,04, 95% CI: -7,56, -0,113, b: 3,8), alder og FF (p:0,025, 95% CI: -0,32, -0,23, b: -0,167), FF og FA (p < 0,01, 95% CI: 3,701, 20,035, b: 11,868), og FA og FF (p <0,01, 95% CI: 0,01, 0,03: b:0,019). Manglende deltakelse på S&S var assosiert med økt sannsynlighet for fall (p: 0,034, 95% CI: 1,201, 97,031, OR: 10,79). Konklusjon: Manglende deltakelse på S&S er assosiert med økt sannsynlighet for fall, og tilbudet fungerer etter sin hensikt med å forebygge fall i aldersgruppen 70-90 år. Funnene må derimot tolkes med varsomhet og burde undersøkes videre for faktisk effektstørrelse og årsakssammenheng. Nøkkelord: eldre, kosthold, fysisk aktivitet, fysisk funksjon, falltendens, fallforebygging

I min masteroppgave har jeg tatt sikte på å utforske hvordan erfaringer med tradisjonelle konserveringsmetoder kan fungeres om en ressurs for elevers refleksjon omkring dagens og fremtidens matberedskap. Jeg som lærer ønsket å undersøke hvordan undervisning i matberedskap kunne utvikles for å fremme elevers læring og refleksjon. Formålet med studien var todelt. For det første ville jeg utvikle et undervisningsopplegg i mat og helse i tråd med gjeldende styringsdokumenter. For det andre ville jeg undersøke hvordan både elever og jeg som lærer erfarte deltakelsen i et nyutviklet undervisningsopplegg gjennom aksjonsforskning.

Bakgrunn: Skolefritidsordningen (SFO) er en viktig arena for helsefremmende arbeid, hvor mat og måltider kan bidra til gode matvaner, trivsel og læring hos barn. Prosjektet «Læringsrik mat på SFO» utarbeidet av Geitmyra matkultursenter har hatt som mål å styrke dette arbeidet, men det er behov for mer kunnskap om hvilke faktorer som påvirker videreføring etter prosjektslutt. Hensikt og problemstilling: Hensikten med studien er å undersøke hvilke faktorer som påvirker muligheten for varig endring i mat- og måltidspraksis i SFO-er som har deltatt i «Læringsrik mat på SFO». Problemstillingen er derfor: Hvilke faktorer påvirker muligheten for varig endring i mat- og måltidspraksis i SFO-er som har deltatt i «Læringsrik mat på SFO»? Metode: Studien har et kvalitativt forskningsdesign og bygger på semistrukturerte individuelle intervjuer. En refleksiv tematisk analyse inspirert av Braun & Clarke er blitt brukt til å analysere datamaterialet. Resultater: Funnene viser at varig endring ikke oppstår som følge av enkeltstående tiltak, men utvikles gjennom et samspill mellom flere faktorer. Organisatoriske rammer, ansattes engasjement, barns deltakelse og gradvis utvikling av praksis fremstår som sentrale faktorer for videreføring i mat- og måltdisarbeidet. Konklusjon: Varig endring i mat- og måltidspraksis i SFO forutsetter tiltak som er realistiske innenfor eksisterende rammer, forankret i organisasjonen og integrert i den daglige praksisen. Studien peker på at både organisatoriske forhold og menneskelige faktorer har betydning for om helsefremmede tiltak videreføres etter prosjektslutt. Nøkkelord: Skolefritidsordning, helsefremmende arbeid, mat og måltider, implementering, varig endring og barns medvirkning.

Vurdering i mat og helse på ungdomstrinnet er et krevende praksisfelt, og forskning viser at det er et tydelig gap mellom læreplanens intensjoner og den faktiske undervisnings- og vurderingspraksisen i faget. Pedagogisk entreprenørskap er en tilnærming som potensielt kan bidra til å utvide vurderingsgrunnlaget, men det er lite kunnskap om hvilken plass slike arbeidsformer faktisk har i vurderingen av faget. Hensikten med studien var å få et innblikk i hvordan mat og helselærere gjennomfører helhetlig vurdering, og hvilken plass pedagogisk entreprenørskap har i vurderingen av mat- og helsefaget på ungdomstrinnet. Problemstillingen var som følger: Hvordan gjennomføres helhetlig vurdering på ungdomstrinnet i mat og helse, og hvilken plass har pedagogisk entreprenørskap i vurderingen av faget? Studien er basert på en kvalitativ tilnærming der empirien ble samlet inn via fire semi-strukturerte dybdeintervjuer med mat- og helselærere på ungdomstrinnet. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av tematisk analyse etter Braun og Clarke (2006). Resultatene viser at informantene i studien forstår helhetlig vurdering som en løpende og bred vurdering av elevenes kompetanse over tid. Observasjon vises å være den mest sentrale vurderingsformen, kombinert med individuell dokumentasjon og fagsamtaler. Pedagogisk entreprenørskap er i liten grad kjent som begrep, og koblingen mellom utforskende arbeidsformer og den formelle vurderingen er begrenset. Strukturelle rammefaktorer som timeantall og manglende kollegialt samarbeid beskrives som sentrale hindringer. Studien konkluderer med at god vurderingspraksis i mat og helse forutsetter felles strukturer, engasjert skoleledelse og faglig fellesskap. Nøkkelord: helhetlig vurdering, pedagogisk entreprenørskap, entreprenørielle arbeidsformer, mat og helse, vurderingspraksis

Prosjektets bakgrunn: Norske myndigheter anbefaler amming gjennom det første leveåret eller lenger ved gjensidig trivsel. Til tross for dette ammer færre enn halvparten av mødrene ved 12 måneder. Amming gir helsegevinster både på individuelt nivå, for mor og barn, og på samfunnsnivå, for folkehelsen. Praksis rundt lovfestet ammefri ser ut til å variere mellom arbeidsplasser og sektorer. Kvinners deltakelse i arbeidslivet i den reproduktive fasen er lavere enn gjennomsnittet, og hensyn til kvinners livsfaser i arbeidslivet er ofte underprioritert. Hensikt: Studien hadde som mål å undersøke mødres erfaringer med tilrettelegging og muligheter for ammefri gjennom en systematisk innsamling og syntetisering av sammenlignbare kvalitative studier Metode: Metasyntesen fulgte Sandelowski og Barrosos tilnærming. Utvalget besto av 12 kvalitative studier fra vestlige kontekster, publisert fra 2014 og framover, med deltakelse av yrkesaktive mødre. Dataanalysen fulgte Lindseth og Norbergs tretrinnsmodell: 1) naiv forståelse, 2) strukturell analyse, og 3) omfattende forståelse. Resultater: Syntesen viste at arbeidets tidsstruktur, svak implementering av rettigheter lokalt og utilstrekkelige fasiliteter skapte tidspress og stress, og i noen tilfeller førte til redusert ammepraksis. Konkret støtte fra ledere og kolleger og reell implementering av formelle rettigheter, motiverte mødre til å kombinere amming med arbeid. Konklusjon: For å skape et virkelig inkluderende arbeidsliv støtter studien behovet for nasjonalt, kontekstspesifikt veiledningsmateriell og lettere tilgang til ekspertbistand for å sikre bedre tilrettelegging for ammefri. Samtidig må likestillingsperspektivet ta høyde for biologiske forskjeller mellom kjønnene og reflekteres i utforming av arbeidslivet. Nøkkelord: Ammefri, amming, arbeid, arbeidsmiljø, kvinnehelse, folkehelse

Bakgrunn og formål: Søvnproblemer og psykiske helseplager er to av de mest omtalte folkehelseutfordringene blant ungdom i Norge. Denne studien undersøker sammenhengen mellom søvn og selvrapporterte psykiske helseplager blant ungdom på videregående skole i Agder, og vurderer i hvilken grad sosioøkonomisk status kan forklare denne sammenhengen. Metode: Studien benytter tverrsnittsdata fra Ungdata-undersøkelsen gjennomført i Agder i 2022 (N = 7 136). Søvn ble operasjonalisert gjennom selvrapportert søvnlengde og en søvnkvalitetsindeks basert på to ledd fra spørreskjemaet. Psykiske helseplager ble målt ved hjelp av egenkonstruerte indekser for angst og depresjon, begge med høy intern konsistens (Cronbachs alfa a = 0,901 og a = 0,898). Sosioøkonomisk status ble inkludert som kontrollvariabel. Det ble gjennomført deskriptive analyser, korrelasjonsanalyser (Pearsons r og Spearmans rho) samt lineære regresjonsanalyser. Resultater: Gjennomsnittlig selvrapportert søvnlengde var 6,92 timer, noe som er betydelig lavere enn anbefalt søvnlengde for aldersgruppen. Både kortere søvnlengde og dårligere søvnkvalitet var signifikant assosiert med høyere nivåer av angst og depresjon. Søvnkvalitet viste en sterkere sammenheng med psykiske helseplager enn søvnlengde (r = −0,551 mot r = −0,239 for angst; r = −0,623 mot r = −0,276 for depresjon). Depresjon var sterkere assosiert med søvnvariablene enn angst. Jenter rapporterte signifikant høyere nivåer av både angst og depresjon enn gutter. Sosioøkonomisk status hadde liten forklaringskraft på forholdet mellom søvn og psykisk helse, og sammenhengene forble i stor grad uendret etter kontroll for SØS. Konklusjon: Studien gir støtte til at søvn, særlig søvnkvalitet, er assosiert med selvrapporterte psykiske helseplager blant ungdom på videregående skole i Agder. Sammenhengen fremstår som relativt robust på tvers av ulike statistiske tilnærminger og etter kontroll for sosioøkonomisk status. Funnene understreker behovet for økt oppmerksomhet rettet mot ungdoms søvnvaner i et folkehelseperspektiv, og peker på behovet for longitudinelle studier som kan belyse årsaksretning og de underliggende mekanismene i sammenhengen mellom søvn og psykisk helse. Nøkkelord: søvn, psykisk helse, angst, depresjon, ungdom, sosioøkonomisk status, Ungdata.

Sammendrag Bakgrunn: Regjeringens «Bo trygt hjemme reform» fra 2023 har til hensikt å gjøre Norge mer aldersvennlig. Hvordan ligger norske kommuner an i dag? Hensikten er å samle et landsdekkende øyeblikksbilde over norske eldreråds vurderinger. Problemstillingen: Hvordan vurderer norske eldreråd kommunens tilbud og tilgjengelighet innen transport og sosiale møteplasser for eldre, og hvilke barrierer finnes i tilknytning til dette. Metoden er et kvantitativt digitalt spørreskjema. Designet er tverrsnittstudie. Utvalget er norske kommuners eldreråd. Analyser som krysstabeller og Kruskal-Wallis H- tester ble gjort i dataprogrammet SPSS. Resultater 55,2% vurderte kommunenes transporttilbud til å dekke eldre sine behov dårlig, 27,2% nøytralt, og 16,9% godt. 121 av 136 eldreråd opplever transporttilbudet som et hinder. Sentrale eldreråd var mer nøytrale til kommunens tilgjengeliggjøring av transporttilbudet for eldre, mens distriktskommunene var mer misfornøyde. Barriere: 1.Tilgjengelighet, 97 eldreråd Sosiale møteplasser: 1.Transport til og fra 90,4% Tilbudsvariasjonen i sosiale møteplasser tilbudt av kommunen, ble vurdert til delvis fornøyd 41,9%, 33,1% verken eller. Tilgjengelighet, sosiale møteplasser: flest eldreråd har stilt seg nøytrale 39% på Verken eller, nest flest delvis god 35,3% og 18,4% delvis dårlig. Konklusjon Norske eldreråd vurderte transporttilbudet de opplever i dag som dårlig, både når det kommer til å dekke eldre sine behov, men også når det kommer til å tilgjengeliggjøre det. Transporttilbudet opplevdes som dårligere og til større hinder for sosial deltakelse, jo mer usentraltilhørighet. Eldrerådene var delvis fornøyd med tilbudet innen sosiale møteplasser, nøytrale til tilgjengeliggjøring av dem og størst barriere transport til og fra. Nøkkelord: Eldreråd, transport, sosial og barrierer.

Arbeid i hjemmetjenesten innebærer daglige møter med mennesker i sårbare livssituasjoner, der ansatte forventes å håndtere høye emosjonelle krav over tid. Det er behov for økt kunnskap om hvordan slike belastninger oppleves og håndteres i praksis. Formålet med studien er å utforske hvordan kvinnelige ansatte i hjemmetjenesten opplever emosjonelle belastninger, og hvilke strategier de bruker for å ivareta seg selv og bevare arbeidsglede. Studien har et kvalitativt design med en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming. Datamaterialet består av semistrukturerte intervjuer med ti kvinner ansatt i hjemmetjenesten i to kommuner i Agder. Analysen er gjennomført ved hjelp av refleksiv tematisk analyse. Funnene viser at emosjonsarbeid er en sentral og gjennomgående del av arbeidshverdagen. Deltakerne beskriver hvordan de kontinuerlig regulerer egne følelser for å fremstå profesjonelle, samtidig som denne reguleringen oppleves som både meningsfull og belastende. Opplevelsen av mening, særlig knyttet til relasjoner og det å gjøre en forskjell, fremstår som avgjørende for å kunne stå i arbeidet over tid. Samtidig viser studien at strategier for selvivaretakelse i stor grad er individualiserte, og i begrenset grad støttes av organisatoriske strukturer. Studien synliggjør hvordan emosjonelle krav i hjemmetjenesten ikke bare er et individuelt ansvar, men også et organisatorisk og folkehelsemessig anliggende. Funnene understreker behovet for økt anerkjennelse av emosjonsarbeid som en sentral del av yrkesrollen, og for utvikling av arbeidsforhold som bedre ivaretar ansattes selvivaretakelse, arbeidsglede og bærekraft i tjenestene. Nøkkelord: Kvinnelige ansatte, hjemmetjenesten, emosjonsarbeid, emosjonelle belastninger, mestringsstrategier, selvivaretakelse, kvalitativ studie

Sammendrag Bakgrunn: Studien ser på frokostvaner hos elever ved en videregående skole på bakgrunn av deres opplevelser i skolehverdagen. Tidligere studier har sett på betydning av frokost for blant annet helsefremming og kognitive utfall. Denne studien ser nærmere på hvordan frokost, eller mangel på frokost, oppleves for elevene gjennom skoledagen. Studiens hensikt: Studien vil undersøke elevers opplevelser om hva frokost betyr for dem i hverdagen deres med skolegang og undervisning. Problemstilling: Hvordan opplever elever ved videregående skole sine frokostvaner og frokostens betydning for skolehverdagen deres? Metode: Studien har et kvalitativt design. Det er gjennomført semi-strukturerte dybdeintervjuer med 15 ungdommer i alderen 16-19 år som alle er elever ved en videregående skole. For å behandle data ble det brukt tematisk analyse. Resultater: Funn i studien er tidspress som handler om elever som har lite tid om morgenen. Videre er det frokost som drivstoff som peker på at elever opplever at frokost er viktig for å fungere kognitivt og sosialt. Elever er stort sett fornøyd med skolens frokosttilbud og rapporterer om god trivsel generelt. Konklusjon: Studien konkluderer med at elever på videregående skole opplever frokost som betydningsfullt for dem i deres hverdag som elever. Funn tyder på at skolens tilbud om gratis frokost kan redusere barrierer for å spise, og som et alternativ for elever som ikke rekker noe annet om morgenen. Nøkkelord: Ungdom, videregående skole, frokostvaner, skolehverdag, tematisk analyse

Bakgrunn: Bolig og nærmiljø er grunnleggende forutsetninger for velferd, og anses som sentrale sosiale helsedeterminanter, med betydning for barnefamiliers livskvalitet. For husholdninger som ikke selv klarer å skaffe eller opprettholde egnet bolig, er kommunal bolig et sentralt boligsosialt virkemiddel. I 2019 bodde om lag 39 000 barn og unge i husholdninger med vedvarende boligvansker. Forskning viser at barnefamilier i kommunale boliger oftere lever under mer krevende boforhold enn befolkningen ellers. Formål og problemstilling: Formålet med studien var å undersøke hvordan saksbehandlere og familiekoordinatorer erfarer at kommunal praksis påvirker bokvalitet og livskvalitet for barnefamilier i kommunale boliger i Kristiansand kommune. Metode og materiale: Studien har et kvalitativt design med fenomenologisk tilnærming. Datamaterialet består av ti semistrukturerte individuelle intervjuer med saksbehandlere og familiekoordinatorer i Kristiansand Kommune. Analysen er gjennomført ved bruk av Systematisk Tekstkondensering. Hovedfunn: Funnene viser at utfordrende bokvalitet kan begrense barns utfoldelse og påvirke familienes livskvalitet. Nærmiljøets kvaliteter fremstår som både en ressurs og en risikofaktor. Midlertidighet og begrenset medvirkning oppleves å skape uforutsigbarhet, mens stabilitet og tett oppfølging beskrives som beskyttende faktorer. Kommunal praksis innebærer en kontinuerlig balansering av regelverk, ressursforvaltning og individuelle behov, der skjønnsmessige vurderinger og hensynet til barnets beste inngår som sentrale elementer i beslutningsprosessen. Konklusjon: Kommunal boligpraksis beskrives av saksbehandlere og familiekoordinatorer å påvirke barnefamiliens livskvalitet utover den fysiske boligen. Boligforvaltning fremstår som en viktig del av det strukturelle folkehelsearbeidet, hvor beslutninger om bolig, nærmiljø og stabilitet får konsekvenser for barnefamiliens bo- og livskvalitet. Nøkkelord: Livskvalitet, kommunal bolig, bokvalitet, folkehelse, barnefamilier