– Det har vær fint å være med i arbeidet. Kvinners arbeidshelse opptar mange, både i arbeidslivet, i politikken, i forskningen, blant den enkelte og i samfunnet forøvrig, sier Migle Helmersen ved Institutt for ernæring og folkehelse.
Og legger til:
– Slik den foreligger nå, danner utredningen et solid grunnlag for videre arbeid med å forbedre kvinners arbeidshelse. I tillegg til velbegrunnede forslag og anbefalinger, er jeg spesielt tilfreds med at vi har lykkes i å synliggjøre kvinners arbeidshelse uten å sykeliggjøre den.
- Se NOU-overrekkelsen her (tirsdag 1. april)
- Se pressemeldingen fra Regjeringen: Bedre kvinnearbeidshelse kan gi milliardgevinst
- Se hele utredningen her: NOU 2025:5 Kvinners arbeidshelse. Kunnskap og tiltak
Forskningsområde på UiA
Kvinnearbeidshelseutvalget ble oppnevnt av Regjeringen 8. mars 2024. Utvalgets oppdrag har vært å utarbeide et helhetlig kunnskapsgrunnlag om kvinners arbeidshelse.
I arbeidet har utvalget identifiserer flere betydelige utfordringer knyttet til kvinners arbeidshelse i Norge. Noen av de mest fremtredende har vært knyttet til sykefraværet, der høyere sykefravær blant kvinner enn menn – henholdsvis 8,4% og 5,1% i 2024 - står sentralt.
– Vi har unektelig en utfordring her i Norge. Mitt bidrag til kunnskapsgrunnlaget i denne sammenhengen har vært knyttet til temaområdene arbeidsmiljøutfordringer og kvinners biologiske helse, og hvordan disse har betydning for sykefravær og arbeidstilknytning, sier Helmersen.
– Dette er et forskningsområde vi også jobber med her ved UiA, og som berører mange livs- og samfunnsutfordringer vi står overfor i dag.
Menstruasjon, menopause og svangerskap
Konkret fremhever forskeren menstruasjon, overgangsalder og svangerskap som eksempler på biologiske faktorer som påvirker kvinner i arbeidslivet.
Noen kvinner, omtrent 10 prosent viser forskningen, opplever så sterke smerter ved menstruasjon at det påvirker deres daglige aktiviteter, også arbeidet.
Omtrent 30 % av kvinner i overgangsalderen opplever tidvis betydelige plager som påvirker arbeidsevnen, inkludert depresjon, muskel- og leddsmerter, søvnproblemer, hodepine, og generell trøtthet, nedsatt lungekapasitet og hetetokter.
Og over halvparten av alle gravide kvinner i Norge har minst ett sykefravær i løpet av svangerskapet på grunn av rygg- og bekkenplager, kvalme og andre svangerskapsrelaterte helseproblemer.
– Dette er biologiske helserelaterte utfordringer som kvinner opplever. Det som er viktig her i denne sammenhengen, er at det anerkjennes på arbeidsplassen og av arbeidsgiver, sier Helmersen.
Bedre tilrettelegging og forskning
I utredningen anbefales det at en iverksetter tiltak som fremmer kvinners helse - som fleksible arbeidstider, hensyn til emosjonelle krav og ergonomiske arbeidsforhold samtidig.
Dette gjelder spesielt i kvinnedominerte næringer som helsevesenet og utdanning. Forebyggende tiltak bør tilpasses de spesifikke utfordringene i arbeidsmiljøet, og iverksettes der og når det er nødvendig.
– Økt forskning på kvinners arbeidshelse og anvendelse av denne kunnskapen i praksis er avgjørende for å utvikle effektive tiltak. Det er viktig å betrakte helheten og ikke jobbe fragmentert med én enkelt faktor om gangen, da både vår helse og arbeidssituasjoner er komplekse og sammenhengende, sier Migle Helmersen.