Samarbeid for fremtidens helsesykepleiere

UiA var vertskap for årets nasjonale samarbeidsmøte – en strategisk arena for faglig styrking og samordning i helsesykepleierutdanningen.

tverrfaglig samarbeid, samskaping og innovasjon

Deltakere kom fra Høgskolen i Molde, Høgskolen på Vestlandet, Norsk Sykepleierforbund, NTNU Trondheim, Oslo Met, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Agder, Universitetet i Innlandet, Universitetet i Stavanger, USN Universitetet i Sørøst-Norge og VID.

Av Karen Klausen
Publisert 1. apr. 2025 - Sist endret 1. apr. 2025

Denne uken samlet representanter fra alle de 11 helsesykepleierutdanningene i Norge ved Universitetet i Agder (UiA) for det årlige nasjonale samarbeidsmøtet. I løpet av to dager ble det diskutert faglig innhold i utdanningen, pedagogiske metoder, fremtidige satsinger – alt med mål om å styrke utdanningen og helsesykepleierprofesjonen nasjonalt. 

Særlig viktig for UiA

Som den nyeste helsesykepleierutdanningen i landet er dette møtet ekstra viktig for Universitetet i Agder. Det gir fagmiljøet en anledning til å utveksle erfaringer, hente inspirasjon, og bygge videre på nasjonalt samarbeid.

– Dette styrker kvaliteten utdanningen, sier Haraldstad.

En felles stemme for fremtiden

Samarbeidsmøtet fungerer som en viktig arena for å samordne utdanningene i tråd med nasjonale føringer og helsepolitiske prioriteringer. Møtet gir rom for erfaringsutveksling og diskusjon. Det gir utdanningsinstitusjonene en felles stemme i dialog med aktører som Helsedirektoratet og KS, og gjør det lettere å videreutvikle utdanningene i takt med praksisfeltets behov og fremtidens kompetansebehov 

– Et nasjonalt samarbeidsmøte er viktig for oss på UiA. Det er mer enn et forum for dialog – det er en strategisk og faglig viktig arena som styrker både utdanningene og helsesykepleierprofesjonen, sier Kristin Haraldstad, studieprogramleder for helsesykepleie ved UiA.

Faglig deling og felles utvikling

Møtet ga rom for å diskutere både faglig-pedagogiske og faglig-administrative spørsmål, som masteroppgaven, veiledning vurderingsformer og praksismodeller. Et viktig punkt var ønsket om økt samordning og deling av undervisningsopplegg. I tillegg ble det presentert eksempler på forskning og digitale læringsverktøy – blant annet et innlegg om e-læring i seksuell helse og undervisning i kommunikasjon.

Se mer om 

Kontaktpersoner i saken

Bilde av Kristin Haraldstad
Professor