Når kunstig intelligens blir en stadig større del av hverdagen i høyere utdanning, reiser det også nye spørsmål om læring, vurdering og profesjonsansvar.
For Fakultet for helse- og idrettsvitenskap er dette særlig aktuelt. Fakultetet utdanner blant annet sykepleiere, vernepleiere og psykologer, samt kandidater innen folkehelsearbeid, samfunnsrettet ernæringsarbeid og idrettsfag, som alle skal ut i yrker med stort ansvar for mennesker.
Derfor har fakultetet etablert en egen tenketank som skal bidra med faglige perspektiver, løfte aktuelle problemstillinger og gi råd om hvordan kunstig intelligens kan brukes på en måte som styrker kvaliteten i utdanningene.
– Våre kandidater skal ut i yrker med stort ansvar for mennesker. Derfor må vi både lære studentene å bruke kunstig intelligens på en god måte og samtidig kunne dokumentere hva de faktisk kan selv, sier studieprogramleder Jan Georg Friesinger.
Et faglig verksted for framtidens utdanninger
Hvordan skal universitetet vurdere studentenes kompetanse i en tid der kunstig intelligens kan bidra til alt fra idéutvikling og litteratursøk til språkvask og tekstproduksjon? Og hvordan kan teknologien tas i bruk på en måte som styrker læring uten å gå på bekostning av faglig forståelse og refleksjon?
Dette er noen av spørsmålene den nye KI-tenketanken ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap skal arbeide med.
Tenketanken er ikke et besluttende organ, men et faglig verksted der ansatte og studenter sammen utforsker muligheter, dilemmaer og utfordringer knyttet til kunstig intelligens i utdanningene.
Gruppen samler representanter fra alle instituttene ved fakultetet, i tillegg til studentrepresentanter og ansatte med ulike faglige perspektiver. Ambisjonen er å skape en arena for refleksjon, kunnskapsdeling og faglige diskusjoner på tvers av studieprogrammer og fagmiljøer.
Studieprogramleder Jan Georg Friesinger leder arbeidet, mens rådgiver Rebecca Christiansen er sekretær for tenketanken.
Tenketanken skal gi fakultetsledelsen faglige råd og innspill i en tid der teknologiutviklingen går raskt og påvirker både undervisning, vurdering og studentenes læringsprosesser. Samtidig skal gruppen løfte fram spørsmål som krever både faglig, pedagogisk og etisk oppmerksomhet.
Når KI utfordrer masteroppgaven
Et av de første temaene tenketanken har arbeidet med er hvordan kunstig intelligens påvirker større skriftlige arbeider som bachelor- og masteroppgaver.
Gruppen har blant annet diskutert hvordan fakultetet kan dokumentere at studentene har oppnådd læringsutbyttet, samtidig som kunstig intelligens blir en naturlig del av arbeidsprosessene i både studier og arbeidsliv.
I diskusjonene har det vært bred enighet om at den skriftlige oppgaven fortsatt skal ha en sentral plass. Samtidig peker tenketanken på at det kan bli nødvendig å supplere skriftlige arbeider med andre vurderingsformer som i større grad synliggjør studentenes forståelse, refleksjon og faglige modning.
Muntlig høring er ett av tiltakene som er diskutert.
Tenketanken understreker samtidig at muntlige elementer ikke først og fremst handler om kontroll av studentene.
Målet er å få bedre innsikt i studentenes faglige resonnementer, arbeidsprosess og refleksjoner, slik at vurderingen i større grad omfatter hele læringsprosessen og ikke bare det ferdige produktet.
Mer enn et spørsmål om teknologi
Diskusjonene i tenketanken handler ikke først og fremst om teknologi, men om læring.
Medlemmene er opptatt av hvordan studentene kan utvikle faglig forståelse, kritisk refleksjon og profesjonell dømmekraft i en tid der avanserte språkmodeller kan bidra i stadig flere deler av studiearbeidet.
For profesjonsutdanningene er dette særlig viktig.
Studentene skal ikke bare gjennomføre et studium. De skal også være forberedt på å møte mennesker, ta faglige beslutninger og utøve yrker som stiller høye krav til kunnskap, etikk og ansvar.
Studentrepresentant på panelet, Johanne Eline Johnsen påpeker at «mange studenter bruker allerede KI-verktøy i studiehverdagen. Derfor er det viktig at studentenes erfaringer og perspektiver blir en del av diskusjonen om hvordan teknologien skal brukes i utdanningene.»
Skal ruste studentene for arbeidslivet
Tenketanken er opptatt av at kunstig intelligens ikke bare skaper utfordringer, men også åpner nye muligheter.
Målet er ikke å begrense teknologiutviklingen, men å bidra til at studenter og ansatte bruker verktøyene på en faglig, kritisk og ansvarlig måte.
Arbeidet handler derfor både om hvordan kunstig intelligens påvirker vurderingsformer og oppgaver, og om hvordan studentene kan utvikle kompetansen de trenger i profesjoner og arbeidsliv som allerede er i endring.
Friesinger sier, «Muntlige elementer bør ikke først og fremst forstås som en kontrollmekanisme. Det handler om å få fram studentenes faglige refleksjoner og forståelse, og om å kunne vurdere kompetansen deres på flere måter enn gjennom et skriftlig produkt alene.»
En del av UiAs satsing
Etableringen av tenketanken støtter opp under UiAs strategi om å gå foran i effektiv, bærekraftig og ansvarlig bruk av ny teknologi og nye arbeidsmåter.
Universitetet har de siste årene utviklet retningslinjer for bruk av kunstig intelligens, etablert et tverrfaglig KI-kjerneteam og styrket tilbudet om kompetanseheving for både ansatte og studenter.
– Kunstig intelligens påvirker hele universitetssektoren. Ved å samle fagmiljøer og studenter i en egen tenketank ønsker vi å ta eierskap til utviklingen, og styrke fakultetets muligheter til en konstruktiv tilnærming til bruk av kunstig intelligens i både utdanning og forskning, sier dekan Anders Johan Wickstrøm Andersen.
Skal bidra til framtidens utdanninger
Tenketanken er opprettet for en periode på to år, men spørsmålene den arbeider med vil prege høyere utdanning i lang tid framover.
Kunstig intelligens utvikler seg raskt, og både studenter, undervisere og framtidige arbeidsgivere må forholde seg til nye muligheter og utfordringer.
Gjennom faglige diskusjoner, råd og anbefalinger skal tenketanken bidra til at Fakultet for helse- og idrettsvitenskap er godt rustet til å møte utviklingen – samtidig som kvalitet, profesjonsansvar og studentenes læring står fast.
KI-tenketanken ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap
- Etablert i 2026
- Skal bidra med råd, refleksjon og faglige innspill om kunstig intelligens
- Består av ansatte fra alle instituttene ved fakultetet, representanter fra andre fagmiljøer ved UiA og studentrepresentanter
- Ledes av studieprogramleder Jan Georg Friesinger
- Skal blant annet arbeide med problemstillinger knyttet til læring, vurdering, profesjonsutdanninger og ansvarlig bruk av kunstig intelligens