Sammen om videreutvikling av utdanning i psykisk helse og rus

Universitetet i Agder har i vår 2025 fullført sitt første kull i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid etter ny forskrift. Utdanningen kan tas enten som videreutdanning eller masterspesialisering, og det foreligger både gode søkertall og økt kandidatgjennomstrømning.

Mandag var fagmiljøet ved UiA på Campus Grimstad til workshop sammen med representanter fra praksisfeltet (både fra spesialisthelsetjenester og kommuner), bruker- og pårørendeorganisasjoner. Målet er å bruke erfaringene fra første gjennomføring aktivt i videre utvikling av utdanningen.

– Vi har nå gjennomført første runde etter ny forskrift, og da er det helt avgjørende å lytte til dem som står i tjenestene til daglig og til dem mottar tjeneneste. Skal utdanningen være relevant, må den utvikles i tett dialog med praksisfeltet og dem tjenestene er til for, sier studieprogramleder Jan Georg Friesinger.

Medvirkning for å sikre kvalitet

Workshopen er initiert av fagmiljøet og studieprogramledelsen ved UiA, og er en del av en pågående prosess for kvalitetssikring og videreutvikling av utdanningen. Gjennom gruppearbeid og felles diskusjoner skal deltakerne gi konkrete innspill til hva som fungerer godt i utdanningen, og hvilken kompetanse det er behov for framover innen psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.

Blant deltakerne er representanter fra kommuner i Agder, Sørlandet sykehus, tverrfaglig spesialisert rusbehandling, samt aktører som Blå Kors og A-larm. Også bruker- og pårørenderepresentanter deltar.

– Erfaringene fra praksisfeltet og brukererfaringene gir oss verdifulle innspill for å forbedre studietilbudet. De hjelper oss å se hvor utdanningen treffer godt, og hvor vi må justere innhold og prioriteringer for å møte faktiske behov i tjenestene, sier Friesinger.

Praksisnær kompetanse er avgjørende

For Joyce Pigao som er avdelingssjef ved Østre Agder DPS (distriktspsykiatrisk senter), er det avgjørende at utdanningen er tett koblet til hverdagen i tjenestene.

– Som leder er jeg opptatt av at praksis er integrert gjennom hele utdanningen, slik at kompetansen studentene får faktisk kan brukes i arbeidsplassen, sier Pigao.

Hun mener utdanningen treffer godt på behovene i praksisfeltet.

– Vi står hele tiden i en balanse mellom behov og ressurser, og må gjøre prioriteringer i praksis. Da trenger vi fagpersoner som forstår disse dilemmaene og har evne til å se saker fra flere perspektiver. Det perspektivmangfoldet opplever jeg at studentene utvikler gjennom denne utdanningen, sier hun.

Videreutvikles i takt med tjenestene

Utdanningen i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid er tverrfaglig og rettet mot arbeid i kommunale tjenester, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Ifølge studieprogramlederen er det avgjørende at utdanningen utvikles i takt med endringer i tjenestene.

– Dette er ikke et engangstiltak, men en del av et langsiktig arbeid for å sikre høy kvalitet og god sammenheng mellom utdanning og praksis. Innspillene vi får her, vil bli brukt aktivt i videre utvikling av studiet, sier Friesinger.

Åpent for nye søkere

Videreutdanningen i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid er et deltidsstudium på 60 studiepoeng og man kan også tar det som del av masterspesialiseringen i psykososial helse. Studiene har oppstart høsten 2026.

Det åpnes for søknader 1. februar, med ordinær søknadsfrist 15. april. Lenke til studiene finner du i faktaboks.