- Prøveforelesning starter kl. 10.15
- Disputas starter kl. 12.00
Tema for prøveforelesningen er "How can ambitions for a Just transition supercede polarization of job/environment dilemmas?"
Bedømmelseskomite:
- Professor Mikaela Vasstrøm, UiA
- Professor Simone Abram, Durham University
- Professor Annette Kamp, Roskilde Universitet
Veiledere i doktorgradsarbeidet:
Sammendrag
Denne avhandlingen tar for seg diskusjonene som oppstår i et lokalsamfunn når hensynet til arbeidsplasser og hensynet til naturen kolliderer. I etableringen av nye industriprosjekter fristes kommunepolitikere og innbyggere av løfter om flere arbeidsplasser. Samtidig kan slike prosjekter også ha negativ innvirkning på naturen i området i form av inngrep og utslipp. Mens en konsekvensutredning håndterer slike prosjekter som en avveining mellom positive og negative virkninger på samfunn og miljø, utforsker denne avhandlingen det dilemmaet lokalbefolkningen står i, som må ta stilling til hva som skaper en god fremtid og hva som er viktig å ta vare på.
Målet med avhandlingen er å undersøke hvordan legitimering og motstand kommer til uttrykk i lokalsamfunnet. Særlig diskuterer avhandlingen hvordan ulike og uforenlige forståelser av arbeid og natur trer frem. I nyere tid tilføres slike diskusjoner nye lag, ettersom enkelte industriprosjekter fremstilles som nødvendige for å gjennomføre det grønne skiftet. Uttrykk som ‘grønne’ og ‘bærekraftige’ arbeidsplasser blir i økende grad brukt for å legitimere prosjektene, mens lokal motstand øker.
For å undersøke hvordan slike diskusjoner foregår, tar studien utgangspunkt i gruveprosjektet Nussir i Kvalsund i Finnmark. Kobbergruven er antatt å bringe 150 jobber, økonomiske ringvirkninger og befolkningsvekst til Kvalsund. Samtidig har gruveselskapet tillatelse til å deponere gruveavgang i et sjødeponi på bunnen av Repparfjorden. Gruveselskapet berører også områdene til reinbeitedistriktene 22 Fiettar og 20 Fálá. Prosjektet har støtte lokalt, men har også forårsaket protester og aktivisme.
Studien bygger på tidligere studier av miljøkonflikter og miljødiskurser. I avhandlingen brukes begreper og verktøy hentet fra argumentativ diskursanalyse for å synliggjøre og fortolke ulike tilnærminger i debatten. Undersøkelsen viser at fire temaer er sentrale: utvikling og trivsel, arbeid og identitet, bærekraft, og kunnskap og tillit, er viktige anliggender for både tilhengere og motstandere av gruven. Samtidig er det konflikt og uenighet om alle temaene. Uenighetene bunner i fundamentalt motsatte syn på hva som er viktig for å sikre det gode liv i Kvalsund. Motsetningene spores til ulike oppfatninger av relasjonen mellom menneske, arbeid og natur.
Tre konsepter bringes inn i fortolkningen av gruvediskusjonen. Mens økomodernistiske tilnærminger til Nussir-saken dominerer i den offentlige debatten, viser forskningssamtaler med innbyggere at følelsesmessig tilknytning til sted og natur er sentralt. Særlig gir motstandere, skeptikere og samiske reineiere uttrykk for økosorg. Den planlagte forringelsen av fjorden og andre naturområder fører til frykt for at viktige verdier skal gå tapt, og til skuffelse og fortvilelse over myndigheter, gruveselskap og sambygdinger. I protest mot en økende posisjonering av gruveprosjektet som et grønt prosjekt, mobiliserer samiske aktører ved å fremme tradisjonelle, samiske praksiser og natursyn som bærekraftige. Birgejupmi, et samisk begrep som betyr ‘å berges’, og som viser til måtehold og respekt for naturens evne til å reprodusere, løftes frem som et akademisk konsept som kan beskrive en slik diskurs.
For bedre å forstå hvorfor dominerende økomoderne tilnærminger møter motstand i deler av lokalbefolkningen og hvorfra ulike forståelser av relasjonen mellom arbeid og natur kan ha opphav, bringer avhandlingen inn en teoretisk diskusjon av konstruktivisme. Avhandlingen fremmer en posisjon der også naturomgivelser kan påvirke mennesker direkte og dermed bidra til meningsdannelse. Diskusjonen har utspring i en kritikk av at studier av miljødiskurser i for liten grad forholder seg til naturen selv og den betydning møtet med naturen har for motstand og uenighet i miljøkonflikter. I stedet foreslås et relasjonelt perspektiv på mening, hvor både språklige og ikke-språklige møter bidrar til hvordan mennesker forholder seg til diskurser, blir påvirket av dem, og deltar i diskusjoner om naturmiljøet.
Undersøkelsen finner at dype uenigheter har skapt sår i lokalsamfunnet som verken storsamfunn eller innbyggere selv har anerkjent. Den viser også at måten diskusjonen foregår på ikke evner å forløse den variasjonen av underliggende forståelser som finnes i lokalsamfunnet. Avhandlingen danner slik grunnlag for å stille videre spørsmål rundt vurderinger av samfunnsmessig nytte og samfunnsmessige konsekvenser i planleggingen av industriprosjekter med negative virkninger for natur. Den kan også ses som et innspill til diskusjoner om bærekraft og bærekraftig arbeid.
Slik følger du disputasen digitalt
Disputasen er åpen for alle. Meld deg på via Zoom.
Du logger deg på tidligst 10 minutter før oppgitt tid. Etter dette kan du når som helst forlate og komme inn igjen i disputasen.
Opponent ex auditorio:
Tidsfrist for å stille spørsmål er senest i løpet av pausen mellom opponentene. Spørsmål ex auditorio fra publikum kan sendes til gunvor.guttormsen@uia.no.
Spørsmål?
- E-post
- gunvor.guttormsen@uia.no
- Telefon
- +47 38 14 16 48