Unni Langås

• Langås, Unni (2025). Postmemory Interpretations of Second World War Love Affairs in Twenty-First-Century Norwegian Literature. Humanities. 14 (7). doi: 10.3390/h14070135. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Love and intimate relations between German men and Norwegian women were a widespread phenomenon during WWII. Like in many other European countries, these women were stigmatized and humiliated both by the authorities and by the civilian population. In this article, I discuss four postmemory literary works that address this issue: Edvard Hoem’s novel Mors og fars historie (The Story of My Mother and Father, 2005), Lene Ask’s graphic novel Hitler, Jesus og farfar (Hitler, Jesus, and Grandfather, 2006), Randi Crott and Lillian Crott Berthung’s autobiography Ikke si det til noen! (Don’t tell anyone!, 2013), and Atle Næss’s novel Blindgjengere (Duds, 2019). I explore how the narratives create a living connection between then and now and how they deal with unresolved questions and knowledge gaps. Furthermore, I discuss common themes such as the fate and identity of war children, national responsibilities versus individual choice, and norms connected to gender and sexuality. I argue that these postmemory interpretations of wartime love affairs not only aim to retell the past but to investigate the normative frameworks within which these relationships took place. My contention is that the postmemory gaze pays primary attention to the power of cultural constructions—of nationality, identity, and gender—as well as their context-related historical changes.

• Langås, Unni (2025). Two Stops on the Itinerary of Anne Frank's Diary. I Laanes, Eneken; Ortner, Jessica & Sindbæk-Andersen, Tea (Red.), Literature and Mnemonic Migration. Remediation, Translation, Reception. De Gruyter Brill. ISSN 9783111544748. s. 59–78. doi: 10.1515/9783111544748-005. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  One of the most prominent books in the canon of Holocaust remembrance literature is Anne Frank’s Diary. Since its publication in Dutch in 1947, it has been translated into more than 70 languages and has been remediated into numerous theater productions and movies. The vast number of intertextual references to the young girl’s astonishing text is probably impossible to sufficiently map, and its influence in postmemory culture is formidable and takes ever new directions. This monumental position makes it a unique case in the methodological discussions addressing mnemonic memories. With this book as an eloquent example, my paper aims to offer some reflections on the agency work of literature in such processes. I have selected two cases from what we could refer to as the “itinerary” of Anne Frank’s Diary. Firstly, I will look at Philip Roth’s novel The Ghost Writer from 1979. In this highly renowned first volume of a trilogy about Nathan Zuckerman, Roth plays with the idea that Anne Frank survives the concentration camp and reappears in an American setting in the 1950’s. She becomes an object of desire, both from the first-person narrator, Nathan, and from his idealized author and host, E. I. Lonoff. Her destiny as a Jewish victim is certainly part of the story, but her most important function is as a role model for eminent writing. My second case is the 2019 novel Anne F. by Norwegian author Kristian Klausen, which stages the Frank family in Drammen, a city familiar to the author. In this thought experiment, Klausen places his focus on the space where life is lived, now and then, and on the conditions around writing, producing, and distributing a book. Frank’s Jewishness is tuned down, as are her post-writing sufferings, leaving her father’s point of view as the story’s survivor perspective. Both novels challenge the idea that fictional literature in its travelling capacity purports an experience or a remembrance as a pure or authentic phenomenon. It keeps the past alive, no doubt, but not without including it in other and different intentions.

• Langås, Unni (2025). Linking Contemporary and Historical Terror: July 22 in the Context of World War II, Terrorism in memory culture : Investigating the aftermath of July 22 in Norway. Palgrave Macmillan. ISSN 9783031825194. s. 311–328. doi: 10.1007/978-3-031-82520-0_16. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Memories of World War II reverberate through many reactions to the 2011 terrorist attack, not only as explicit references but also implicitly as patterns of silent imagination. This chapter analyses examples from Norwegian post-July 22nd fiction—Karl Ove Knausgård and Kjartan Fløgstad—and discuss their different approaches to the complexity of public memory in politically charged situations. My readings show, first, that the question of nationalism and its implied Norwegian master narrative intensifies in moments of crisis, and second, that the authors engage with the current terrorist threat as a political ideology with links to the past. I argue that these are essential concerns in both authors’ literary works on the July 22 terrorism, although with different accentuation.

• Langås, Unni; Torjusen, Henrik Martin Hansen & Kofod-Jensen, Alexander (2024). Nazifantasier. Anden Verdenskrigs forbrydere i nyere dansk litteratur. I Langås, Unni & Torjusen, Henrik Martin Hansen (Red.), Krigsforbrytere i dagens estetiske minnekultur. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202855666. s. 53–75. doi: 10.23865/cdf.232.ch3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Despite Denmark’s peripheral role in the Second World War, this his- torical period occupies a significant place in Danish historiography as well as in popular history and in the arts. Certain contemporary Danish novelists have set out to go against the Danish mainstream narratives centered around the victims of Nazi atrocities or resistance heroes, and instead focus on Nazi war criminals and other morally ambiguous figures. It is a type of novel defined in this chapter as Nazi fantasy. The chapter examines two examples of Nazi fantasy, Simon Pasternak’s Dødszoner (2013) and Nils Schou’s Bordtennis i Auschwitz (2011). Both authors experiment with the potential of literature to probe the con- sciousness of Nazi war criminals, exploring aspects of psychology, emotional life, and moral stance. The chapter’s analyses are based on two overarching tensions in the two novels: first, the relationship between narrative history and cultural history, which simultaneously evokes recognition and alienation in the reader, and, second, the tension between monstrosity and normality in the characteri- zation of the Nazi war criminal, which simultaneously calls for and denies reader identification.

• Langås, Unni (2024). Krigsforbryter i familien. Litterære oppgjør fra etterkommernes perspektiv. I Langås, Unni & Torjusen, Henrik Martin Hansen (Red.), Krigsforbrytere i dagens estetiske minnekultur. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202855666. s. 77–96. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I litteratur skrevet av krigsgenerasjonens etterkommere kan vi lese om familiemedlemmers nazifortid og krigsforbrytelser, noe som utløser både spørsmål, etterforskning og refleksjon. Fortidens synder er i mange tilfeller blitt holdt hemmelige, og avsløringen kan skje både med og mot tidsvitnenes vilje. Noen av dem forsøker å ta med seg sin stumme skyld i graven, mens andre legger den igjen som en posthum bekjennelse til sine etterkommere. Uansett kan oppdagelsen gi anstøt til både smertefulle selvransakelser og brutale revurderinger av personer man har slektskap til. Etterkommerne får også en bør å bære i form av familiære og sosiale identiteter som ikke bare kan utløse sinne og skam, men også skape skyld og en alvorlig bekymring om å likne på slektningen. Av og til finner vi sågar en merkbar angst for at volden og ekstremismen kan være arvelig. De bøkene jeg undersøker i dette kapittelet, skal belyses av trekk fra både den tyske og den mer sparsomme norske etterkommertradisjonen, og de er skrevet av forfattere fra tre forskjellige generasjoner. De skriver om henholdsvis en fars, en morfars og en oldefars ugjerninger som nazister, og til tross for at sjangerbetegnelsene er ulike, har alle tekstene et selvbiografisk preg. Den første er en roman av Wencke Mühleisen: Kanskje det ennå finnes en åpen plass i verden (2015). Hun forteller om hvordan hun søker kunnskap om sin tysk-østerrikske far, Ernst Lothar Mühleisen, som kjempet på østfronten, og som ikke fortalte noe om dette i hennes oppvekst. Den andre er en sakprosabok av Ida Jackson: Morfar, Hitler og jeg (2014). Hun oppdager som voksen at hennes morfar, Per Pedersen Tjøstland, hadde vært frontkjemper og redaktør for den nasjonalsosialistiske ukeavisen Germaneren. Etter krigen ble morfaren dømt til fem års tvangsarbeid for landssvik. Den tredje er den litterære sjangerhybriden Sankthans (2019) av Erlend Wichne. Han er oldebarn av Hermann Weiss, som var en fremstående nazist i Mandal. Etter den tyske kapitulasjonen ble Weiss fengslet, men før det kom til rettssak, begikk han selvmord. Spørsmål som står i sentrum for analysene, er hvordan etterkommerne vurderer forfedrenes ugjerninger når disse nå ligger langt tilbake i tid, hvordan deres egen identitet er preget av relasjonen, og hvordan den litterære formen fungerer i erindringsprosessen. Ut fra det riktignok begrensede materialet jeg ser på, men med sideblikk til andre tekster, vil jeg argumentere for at det tyske mønsteret (Assmann 2007; Ganeva 2007; Luhmann 2011; Pettitt 2011) med relativt klare generasjonsforskjeller ikke er like utpreget i den norske 2010-tallslitteraturen, og at både alder og skrivetidspunkt kan se ut til å løse opp den kronologiske generasjonsinndelingen. Samtidig drives alle tre skriveprosjektene av både en trang til og en frykt for å få vite hva forfedrene faktisk har gjort, og ikke minst hva dette har å si for deres egen identitet. Denne spenningen opprettholdes og svarer til en ofte ubestemmelig relasjon mellom litterært og dokumentarisk språk, og dessuten til en gjennomgående metarefleksjon.

• Langås, Unni (2023). Hva kan arves? Om skyld, vold og seksualitet i to nordiske krigsminneromaner. Scandinavistica Vilnensis. ISSN 2029-2112. 17(3), s. 405–422. doi: 10.15388/ScandinavisticaVilnensis.2023.20. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  During the last two decades, an increasing focus on perpetrators has emerged in Scandinavian literature. This so called perpetrator fiction, with an explicit intention of understanding evil, has portrayed the Nazis and their henchmen in detail. These are frequently described in familial relationships, and their stories are told from a second or third generational point of view. Interestingly, the perpetrators are regularly depicted as perverse persons and their deviant sexuality as part of the problem. In this article, I discuss two Scandinavian novels with the family as a narrative structure and the perpetrator as its main character. The novels Jeg har arvet en mørk skog (2012) by Morten Borgersen and Stormen. En berättelse (2016) by Steve Sem-Sandberg deal with wartime events seen from a present-day I-narrator’s point of view. Both novels incorporate mythology and perverse sexuality, and they ask provocative questions about the causes of wartime violence.

• Langås, Unni (2023). Bjørnson, Skram, kristendommen og patriarkatet. I Gröger, Angelika; Schiedermair, Joachim & Schlichtkrull, Franziska (Red.), Säkularisierung erzählen. Entwürfe skandinavischer Literatur um 1900. Rombach Druck- und Verlagshaus. ISSN 9783968219455. s. 259–278. doi: 10.5771/9783968219462-259. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bjørnstjerne Bjørnson og Amalie Skram var begge opptatt av kristendommens plass i samfunnet, og flere av deres litterære verker må leses som aktive bidrag til sekulariseringstendensene i Norge på slutten av 1800-tallet. Da de innledet en brevveksling i 1878, hadde Bjørnsons roman Magnhild (1877), om en kvinne som krever skilsmisse, gjort sterkt inntrykk på Skram. Hun kjempet selv for å få oppløst ekteskapet og ikke miste foreldreretten til de to sønnene, og hun opplevde kirken som en steil motpart. Bjørnsons økende frisinn og polemikk med teologene ble til inspirasjon i hennes refleksjoner rundt den kristne troen. På hans initiativ oversatte hun utdrag fra fritenkeren Charles B. Waites History of the Christian Religion to the Year Two Hundred, som kom ut i Kristiania i desember 1882, men uten at hennes navn er nevnt, bare Bjørnsons. Prestesønnen Bjørnsons økende skepsis mot den kristne lære er synlig i diktet «Salme II» (1880), i fortellingen «Støv» (1882), og ikke minst i dramaet Over ævne. Første stykke (1883). Her iscenesetter han en pastor som tilsynelatende gjør underverker, men som ikke klarer å helbrede sin kone Klara. At mannens tro og makt skal testes på hans syke kone, kan leses som et interessant tegn på den dype sammenfiltringen av kristendom og patriarkat. Men dette forstår Skram bedre enn Bjørnson. Hennes debutroman Constance Ring (1885), som Bjørnson ikke leste, og ikke likte at hun hadde gitt ut, har en kritisk framstilling av en pastor som er alt annet enn støttende når Constance ønsker seg ut av ekteskapet. I Fru Inés (1888) er det de katolske forestillingene om idealisert jomfruelighet som skaper problemer for en kvinne med et ambivalent forhold til kroppen. Den aseksuelle madonnaen blir umulig å identifisere seg med, og hun speiler et verdensbilde som for Fru Inés blir destruktivt. I denne artikkelen ser jeg nærmere på hvordan Bjørnson og Skram tematiserer kristendommen som et ideologisk og strukturelt trekk ved det patriarkalske samfunnet. Deres bidrag til sekulariseringsprosessen er tett forbundet med en diskusjon og kritikk av kjønnsnormer som de ser kristendommen som en forsvarer og utøver av.

• Langås, Unni (2021). Krigsminner i nye norske romaner. I Bjerkås, Trond; Hagen, Thomas Vidnes Hansen & Aaby, Gunhild (Red.), Tid for anerkjennelse. Andre verdenskrig i fortid og nåtid.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202748173. s. 169–192. doi: 10.23865/noasp.148. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, I analyze three novelistic projects from the last decade, i.e., Jon Michelet’s six-volume work En sjøens helt (2012-2018), Simon Stranger’s Leksikon om lys og mørke (2018), and Kjartan Fløgstad’s Due og drone (2019). The novels address events during the war but have different agendas in contemporary public debate. Michelet’s errand is to draw attention to the war sailors’ achievements, Stranger’s to remind us of the sufferings of the Jews, as well as to try to understand a Norwegian Nazi, and Fløgstad’s to underpin a thesis about capitalism’s corruptive workings and today’s terrorism’s roots in the past. I show how Michelet uses the suspense genre, and how he writes engaging about his seamen, but recirculates an old-fashioned gender matrix. Stranger involves the reader in the questions he asks and tries to evoke empathy and promote insight but tends to use clichés and a pathologizing discourse to understand the perpetrator. Fløgstad has a deconstructive strategy in his plot development since the novel’s generational pattern, its hero narratives and its subject constitutions are consistently questioned and dissolved. His style is more self-reflective than the other two’s due to a saturating ironic rhetoric and a playful attitude to conventions. Finally, I discuss the noteworthy phenomenon, that they all use sexuality to further their conceptualizations of the past in the present.

• Langås, Unni (2021). Terrorens historiske røtter. 22. juli Kjartan Fløgstads roman Due og drone, 30 Years of Norwegian Language and Literature in Romania at Babeş-Bolyai University. Presa Universitară Clujeană. ISSN 9786063712227. s. 135–146. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen analyserer jeg Kjartan Fløgstads roman Due og drone (2019) med særlig henblikk på terrormotivet. Argumentet er at romanen konstruerer en sammenheng mellom nåtidens terror, med klare referanser til 22. juli-terroristen Anders Behring Breivik, og norske kapitalister som profitterte på samarbeid med nazistene under krigen. Den resultatløse jakten på terroristen, som i åpningskapitlet har rømt, kan dessuten leses som en ironisk framstilling av maktesløse myndigheter, en ukritisk medieoffentlighet og en sløv befolkning. De vil alle helst dekke over og glemme at terroren ikke fant sted i et ideologifritt rom, men tvert om var et politisk motivert angrep fra en “marxofobisk” høyreekstremisme. I artikkelen diskuterer jeg også begrepene “postmemory” og “multidirectional memory”, som gir mulighet for å spesifisere romanens kjennetegn som krigsminnelitteratur.

• Langås, Unni (2020). Terrorizing Images and Traumatic Anticipation in Michael Cunningham’s The Hours. I Armstrong, Charles Ivan & Langås, Unni (Red.), Terrorizing Images. Trauma and Ekphrasis in Contemporary Literature. De Gruyter Brill. ISSN 9783110694031. s. 67–84. doi: 10.1515/9783110693959. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Unni Langås’s chapter is a reading of The Hours (1998), which echoes not only Virginia Woolf’s Mrs. Dalloway (1925), but also Sigmund Freud’s Beyond the Pleasure Principle (1920). From Woolf’s post-WWI novel, Cunningham picks up the motif of trauma-ridden suicide and re-inscribes it into the character of an HIV-positive author at the end of the twentieth century. Cunningham repeats the idea of trauma as a return of images in individuals, but his novel is also a repetition of images, understood as ekphrastic descriptions and intertextual dialogue with literary references. Langås’s reading emphasizes how the acute crisis of the novel’s AIDS context turns the haunting images of the past into terrorizing anticipations of the future.

• Langås, Unni (2020). 'To assume oneself already dead?' Fototekstuell selviscenesettelse i Alix Cléo Roubauds Alix's Journal. I Gardfors, Johan; Jansson, Mats & Olsson, Nils (Red.), Att skriva med ljus. 13 essäer om litteratur och fotografi.. Makadam Förlag. ISSN 9789170613111. s. 191–212. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette essayet ser jeg nærmere på Alix Cleo Roubauds eksperimentelle bilder slik de fungerer innenfor den fototekstuelle helheten som notatene utgjør, og som altså er komponert til en bok av hennes mann. Jeg kommenterer også ett av hans dikt, som belyser hvordan fotografiene hennes er integrert som ekfraser og allusjoner i hans poetiske verk. Argumentet er at døden formuleres intensivt og variert hos begge kunstnerne, i en spenning mellom ord og bilde, men at den først og fremst er fremtidig forestilling i hennes perspektiv og erindret erfaring i hans. Hennes bildeserie, Si quelque chose noir, som er delvis inkludert i dagboka, heter nettopp si [hvis] fordi den peker fremover mot noe som kanskje, eventuelt, kan komme til å skje. Hans bok, Quelque chose noir, står uten dette ‘hvis’. Den handler om noe som ikke lenger kan skje, men har skjedd. De to perspektivene kan fanges opp av begrepsparet ‘spøkelse’ og ‘fantom’, som begge tilhører samtidens epistemologiske repertoar, og som betegner temporale kontraster i konstellasjonen mellom forestilt død og erindret død. En drøfting av den kunstneriske (og til dels posthume) dialogen mellom henne og han i lys av disse begrepene vil avrunde tolkningen. Først tar jeg imidlertid et tilbakeblikk på Sontags og Barthes’ fototeoretiske refleksjoner med spesielt henblikk på deres tanker om døden.

• Langås, Unni (2020). (Miss-)Verstanden? Camilla Colletts Amtmandens Døtre in Literaturkritik, Literaturgeschichte und Literaturwissenschaft. I Eglinger, Hanna (Red.), Literarische Irrtümer. Figurationen des Irrtums in der skandinavischen Literatur.. Rombach Druck- und Verlagshaus. ISSN 9783968216386. s. 23–46. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Der Aufsatz widmet sich einer zentralen Szene in Camilla Colletts Roman Amtmandens Døtre (1854/55), die die meisten Kritiker als 'Missverständnis' oder 'Zufall' bezeichnen. Die Standpunkte bewegen sich dabei zwischen der Einschätzung der Szene als technischem Fehler oder Ausrutscher und der Tendenz, ihr grosse ideologische Bedeutung beizumessen. In der Frage jedoch, worin diese Bedeutung besteht und was sich aus ihr folgern lässt, gehen die Auffassungen auseinander. Der Aufsatz beleuchtet die engen Verknüpfungen der unterschiedlichen Interpretationen des Missverständnisses mit historischen, ästhetischen und ideologischen Positionen und analysiert die wichtigsten Beiträge zur Wirkungsgeschichte des Romans, um anhand von dieser Diskussion eine Art Genealogie des Irrtums aufzuzeichnen.

Se alle arbeider i NVA

• Langås, Unni & Torjusen, Henrik Martin Hansen (2024). Krigsforbrytere i dagens estetiske minnekultur. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202855666. 312 s. doi: 10.23865/cdf.232. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Krigsforbrytere har siden krigens slutt vært et vanskelig tema, og interessen har i vår tid ikke avtatt. Betegnelsen «krigsforbryter» har juridisk forankring, men blir også brukt mindre formelt, og ord som «landssviker», «landsforræder», «gjerningsperson» og «overgriper» hører med i diskusjonene som føres. Som bidragene i denne boka viser, er forestillingene om fortidens krigsforbrytere fortsatt levende, og deres gjerninger blir både vanemessig repetert og stadig tolket på nytt. I sentrum for mange tematiseringer av krigsforbrytere står dobbeltheten mellom vanlig menneske og brutal overgriper. Ikke minst gjennomsyrer den vurderinger av hvordan krigsforbrytere og deres handlinger bør og kan framstilles i estetiske uttrykksformer. I møte med fortidens ugjerninger må tilskueren forholde seg til en spenningsladet skala av gråtoner mellom dokumentariske tegn og tydelige fiksjonaliseringer. De kunstneriske uttrykkene vi undersøker i denne boka – litteratur, film, teater, tv-produksjoner og utstillinger, gir ulike tolkninger av krigsforbrytere og deres etterliv i den kollektive minnekulturen. En viktig tendens er at krigsforbryteren som estetisk figur er mindre karikert og mer sammensatt enn det som ofte har vært tilfelle. Målet for de aktuelle representasjonene er gjerne å forstå uten å tilgi, og samtidig relatere fortidens erfaringer til dagens verdidiskusjoner og politiske utfordringer. Krigsforbrytere i dagens estetiske minnekultur retter seg mot forskere, studenter og alle med en interesse for den fortsatte betydningen av andre verdenskrig.

• Langås, Unni (2023). Krigsminner i samtidslitteraturen. Fagbokforlaget. ISBN 9788245044126. 292 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan behandles minner fra andre verdenskrig i den norske samtiddslitteraturen? I denne boka tar Unni Langås for seg et utvalg tekster, skrevet mellom 2001 og 2021, som alle handler om Norge under krigen. De er hentet fra sjangrene fortelling, erindring, essay, roman og tegneserie og har både barn, ungdom og voksne som målgruppe. Tekstene blir behandlet som litterære minner, det vil si at de viser til virkelige hendelser i fortiden og bidrar til å huske dem for framtiden. Dette betyr langt fra at fortiden gjenoppstår uendret i en litterær verden, eller at litteraturen er et gjennomsiktig vindu mot den gang da. Litteraturen er preget av tiden den blir til i, og i sine måter å gjenskape fortiden på, har den både etablerte mønstre og dristige normbrudd til rådighet. Boka innledes med en grundig innføring i litterære minnestudier. Dette er et teoretisk rammeverk for å forstå hvilke mekanismer som styrer hva som blir husket og hva som blir glemt, og det gir oss forklaringer på hvorfor mennesker og medier reagerer som de gjør i kritiske situasjoner. Arbeidet med litterære minner lærer oss hvor vanskelig det er å sette ord på urett og overgrep, men også hvor viktig det er for individet at en kollektiv minnekultur fins rundt ens eget liv. I et perspektiv på stoffet drøfter Langås hvilke bekymringer og forventninger som får særlig stor oppmerksomhet i dagens litteratur om krigen. Krigsminner i samtidslitteraturen henvender seg til studenter og lærere, først og fremst i norskfaget, men den er også relevant for fagene historie og samfunnskunnskap. I analysekapitlene er det lagt inn tentative forslag til diskusjonstemaer, og et avsluttende kapittel består av fagdidaktiske refleksjoner. De tar utgangspunkt i de overordnede formuleringene av verdier og tverrfaglige temaer i læreplanen for grunnopplæringen og peker på problemstillinger som krigsminnelitteraturen er særlig egnet til å behandle.

• Armstrong, Charles Ivan & Langås, Unni (2020). Terrorizing Images: Trauma and Ekphrasis in Contemporary Literature. De Gruyter Brill. ISBN 9783110692907. doi: 10.1515/9783110693959. Fulltekst i vitenarkiv
• Armstrong, Charles Ivan & Langås, Unni (2020). Terrorizing Images. Trauma and Ekphrasis in Contemporary Literature. De Gruyter Brill. ISBN 9783110694031. 204 s. doi: 10.1515/9783110693959. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book combines two focal points: trauma and ekphrasis. It responds to the recognition of how terrorizing images permeate the public sphere in connection with traumatic experiences and confl icts and emphasizes the ways in which such images are described and interpreted by words. Contributors analyze the use of verbally represented images in a variety of literary texts in several different languages.

Se alle arbeider i NVA

• Langås, Unni (2026). En problematisk unnskyldning. Kontroversen rundt Den norske Forfatterforenings æresrett. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I november 2018 holdt Den norske Forfatterforening sitt 125-års jubileumsmøte, og der valgte lederen, Heidi Marie Kriznik, å si unnskyld til 17 medlemmer som hadde blitt dømt av foreningens æresrett i 1945. Kriznik sa at denne æresretten gjorde «avgjørelser på svært sviktende grunnlag». Hun sa videre at «Forfatterforeningen gjorde urett, både ved den tvilsomme prosessen som Forfatterforeningen bega seg inn på ved å opprette æresretten, og ved å ta avgjørelser basert på feilaktige opplysninger». Deretter leste hun opp navnene på de 17 personene som beklagelsen gjaldt. Disse hadde ikke blitt ekskludert på grunn av medlemskap i Nasjonal Samling (det norske nazipartiet), slik 14 andre personer var, men fikk tidsavgrenset eksklusjon eller andre typer sanksjoner på grunn av «unasjonalt sinnelag». Denne beklagelsen ble svært omdiskutert og mye kritisert. Blant annet valgte forfatteren Kjartan Fløgstad å melde seg ut av foreningen på dens årlige møte i mars 2019. Senere publiserte han sammen med forskerne Tore Rem og Espen Søbye boka På æren løs. Krigen, litteraturen og Æresretten (2020), som argumenterer mot beklagelsen. Æresrettens dommer i 1945 må forstås i lys av den utbredte oppfatningen av at det nye demokratiske regimet måtte distansere seg fra det nazistiske diktaturet og dets norske medløpere. I etterkrigstidens Norge har det skjedd en jevn oppmyking og problematisering av den harde linjen som rettsapparatet og foreningslivet fulgte, og flere regjeringer på 2010-tallet har utstedt unnskyldninger til grupper som ble utsatt for myndighetenes overgrep eller forsømmelser. Internasjonalt har det også vært forsoningskommisjoner i arbeid med å reparere fortidig urett, og spørsmålet om juridiske rettigheter har blitt møtt med ønsket om moralsk forsoning. Den norske Forfatterforeningens unnskyldning inngår i denne selvransakende prosessen og er uttrykk for at nye generasjoner ønsker en mer nyansert og rettferdig tilnærming til det som skjedde under krigen. De statlige unnskyldningene har høstet bred tilslutning, og hvis de ikke har gjort det, er det fordi de ikke har gått langt nok. I motsetning til disse går innvendingene mot Forfatterforeningens unnskyldning ut på at den aldri burde vært gitt. Ingen andre kunstnerorganisasjoner har vedtatt noen liknende unnskyldning, så dette tilfellet er i norsk sammenheng unikt. I innlegget vil jeg gjøre rede for de ulike partenes argumentasjon og belyse det springende punktet om hvorfor noen måtte dømmes den gangen, og hvorfor synet på deres nazi-sympatier – for noen – er annerledes nå. Her kan Michael Rothbergs begrep «implicated subject» være nyttig, for det handler både om forfatternes forhold til nazistenes styre den gangen, og om vår tids behov for å revurdere samtidens dom. Teorien om det impliserte subjektet tilbyr et historiserende og kontrastivt blikk på spørsmålet om synkront og diakront medansvar og kan belyse de divergerende synene på rett og urett da og nå.

• Langås, Unni (2026). Ellen Hartmann: Ibsen's Motherless Women: An Empathetic-Psychological Reading. Ibsen Studies. ISSN 1502-1866. 26(1), s. 88–91. doi: 10.1080/15021866.2026.2663609. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2026). Nasjonens kropp. I Lerø, Magne (Red.), Tilværelsens krav og kriser – en artikkelsamling om nederlag, strev og lykke i livene våre. Samtiden. ISSN 9788293963264. s. 34–40. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2026). Interdisciplinary Approaches to Trauma. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 113(2), s. 95–102. doi: 10.18261/edda.113.2.5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The article is a review of Anders Juhl Rasmussen and Morten Sodemann (eds.): Narrative Medicine. Trauma and Ethics

• Langås, Unni (2026). The war at sea. Scandinavian biographies on war sailors. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Scandinavian war sailors were civilian merchant mariners who played a crucial role in the Allied effort during World War II, transporting vital supplies globally under constant threat from enemy attacks. Although they represented the most significant contribution to the Allied victory, their efforts were not fully acknowledged as an important part of national WWII memory in Norway, Denmark or Sweden. In this paper, I discuss the different memory cultures in the three countries, before taking a closer look at one Danish and two Norwegian biographies on war sailors. From their postmemory perspective, the authors address the dramatic stories of their characters and the injustices they experienced and, not least, shed a critical light on the national memory cultures from which the war sailors were largely excluded.

• Langås, Unni (2025). Memories of World War II in Norwegian Fiction and Life Writing. doi: https:/www.mdpi.com/journal/humanities/special_issues/XFY8VKP3ZQ. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This Special Issue addresses representations of WW II memories in contemporary Norwegian literature, doing so with a comparative glance at tendencies occurring in the entire post-war era. Today, the primary witnesses are mostly gone, and new generations are facing a past they feel an urgent need to thematize. In fiction and life writing, new voices approach this critical phase in Norwegian history and its inherited master narrative from fresh angles and current interests. Informed by family experiences, national and international memory culture, as well as recent historiographic research, literary contributions offer new interpretations of war-time concerns and their post-war afterlife. Fiction which addresses historical experience is conventionally complete with references to real events and persons, thus implying a certain realism or trustworthiness. An important question is how this tension between the historical credibility and its aesthetical framing is shaped, and how the critics and readers respond to it. Another question concerns the changing norms that a comparative study of attitudes and opinions between past and present reveals. During times of occupation, unconventional relationships occur, and belongings (national, ethnic, gender) become powerful, even existentially decisive. The Special Issue will address these questions and offer comprehensive analyses of selected Norwegian WWII literature.

• Langås, Unni (2025). Nasjonens kropp. Samtiden. ISSN 0036-3928. 6, s. 48–55. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I artikkelen drøfter jeg måter å konstruere kropper på i en kontekst av krig. Jeg trekker inn Judith Butlers begrep "co-construction" og analyserer to romaner som i særlig grad synliggjør krigens og nasjonens betydning for denne dynamikken, nemlig Eirik Ingebrigtsens "Kvit bok, mørk vinter" og Kjersti Ericssons "Den hjelpsomme okkupanten".

• Langås, Unni (2025). Krigsseilere i norsk litteratur. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det har skjedd store endringer i måten krigsseilerne fra andre verdenskrig blir husket på. Fra å være tilsidesatt og nedvurdert i mange år etter krigen, inntar de nå en viktig og ærerik posisjon i den nasjonale hukommelsen. I dette foredraget vil jeg kommentere sakprosa og skjønnlitteratur som markerer – og har bidratt til – denne utviklingen.

• Langås, Unni (2025). Krigsminner i norsk samtidslitteratur. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2025). Efter-erindring og litterære krigsforbryderfiktioner. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2025). Litterære oppgjør fra nazistenes etterkommere. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2025). Jon Fosse og angstens repetitive språk. Prosopopeia. Litterært tidsskrift. s. 92–105. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2025). Vendepunkt eller kontinuitet? Norske forfatteres svar på terrorangrepet 22. juli 2011. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Når krisen inntreffer, som den i Oslo og på Utøya den 22. juli 2011, kan dens sjokkartede virkning få mennesker til å oppleve hendelsen som et brudd i historien. For noen blir det et før og etter fordi de personlig er så tett på angrepet at deres eget liv blir forandret; for andre blir det et før og etter fordi de ser angrepet som en kulturell endring av et nasjonalt narrativ med fred, tillit og samhold som hovedelementer. I begge tilfeller blir terroraksjonen betraktet som et vendepunkt fordi den rystet oppfatningene av Norge som en nasjon fremmed for terror – i alle fall en terror utført av ens egne. Denne vinklingen på terrorangrepet kan vi finne i beretninger skrevet av terrorismens ofre, samt dessuten forfattere som formidler sine refleksjoner i kort avstand til begivenhetene. En annen tilnærming vil heller betrakte terrorangrepet som en bekreftelse på en lenge observert utvikling der høyreekstrem vold oppfattes som en konsekvens av en historie med røtter tilbake til andre verdenskrig. I dette tilfellet blir 22. juli vurdert som et forutsigbart resultat av et manglende oppgjør med krigsprofitører og en blindhet for terrorens ideologiske tilknytning. I innlegget vil jeg belyse denne kontrasten ved hjelp av tekster av Karl Ove Knausgård og Kjartan Fløgstad.

• Slotnes, Oda Sagebakken; Vatne, Helle Marie & Langås, Unni (2024). Litteraturens mønstre: Krigsminner i litteraturen med Unni Langås. doi: https:/player.captivate.fm/episode/0ab752cd-1ad6-47a9-9d9e-a25cc49144bf/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Episode 2: Samtidslitteraturen spiller en nøkkelrolle i å nyansere hvordan vi minnes andre verdenskrig. I løpet av de siste tiårene har litteraturen begynt å utfordre den etablerte nasjonale grunnfortellingen om krigen. I kontrast til fokuset på heltemot og motstandskamp, åpner litteraturen nå for nye perspektiver i "minnekulturen", og blir en arena for kritisk refleksjon og bearbeidelse av fortiden. Samtidslitteraturen utforsker også overgriperens perspektiv, og det er kanskje den tidsmessige distansen til krigen som har gjort dette mulig. Oda og Helle snakker med professor Unni Langås om etterkommerlitteratur og krigsminner, med eksempler fra Erlend Wichne, Ida Jackson og Wenche Mühleisen.

• Langås, Unni & Torjusen, Henrik Martin Hansen (2024). Kapittel 1: Innledning. I Langås, Unni & Torjusen, Henrik Martin Hansen (Red.), Krigsforbrytere i dagens estetiske minnekultur. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202855666. s. 9–27. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kapittelet er en introduksjon til de 13 artiklene i boka. Vi drøfter begrepet "krigsforbryter", gir en oversikt over rettsoppgjøret etter krigen, drøfter begrepet "gråsone", begrepet "etterminne", sjangeren "forbryterfiksjoner" og hva som ligger i formuleringen "estetisk formidling".

• Langås, Unni (2024). Jon Fosse og angstens språk. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2024). Krigsminner i norsk samtidslitteratur. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni; Markussen, Bjarne & Slettan, Svein (2024). Tekstar på tur. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 111(2), s. 65–67. doi: 10.18261/edda.111.2.1. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2024). Images of a haunted past. Holocaust Memory in Contemporary Fiction and Life Writing. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Beginning around 2010, there has been a formidable boom in the general interest in Holocaust memory in Norway. This tendency applies to research contributions as well as to aesthetic articulations in various media (film, exhibitions, theatre, TV documentaries, and literature). Although new insights emerge and new stories are told, the past is irretrievably lost, and historians as well as film directors, authors, and other artists are continuously facing knowledge gaps. These gaps concern events and actions, but not least human experiences and mental processes. Aesthetic articulations are characterized by an emphasis on senses, perceptions, and imaginations, and the ways in which people feel haunted by the past, have taken central stage in important parts of literary Holocaust studies. In this paper, I will examine two literary texts that address Holocaust memories and use various types of written images, or tropes, to feature feelings and fantasies of being haunted by the past. I suggest that these images function as ghostly revenants by which the author aims to reanimate lost experiences and reconnect generational detachment. My first example is Merethe Lindstrøm’s novel Dager i stillhetens historie (2011). It features the elderly couple Simon and Eva, who have kept the knowledge of his Holocaust experience secret from their three daughters. In the present, their Latvian housekeeper shockingly reveals antisemitic attitudes, which forces them to dismiss her. These motifs are connected to Holocaust memories, but most significantly, the novel is framed by an intruder, who appears in a flashback from Eva’s past. The ghostly remembrance of him reverberates through the novel as a tightly composed image of prevailing anguish. My second example is Monica Csango’s autobiographical account Fortielser. Min jødiske familiehistorie (2011), in which her Hungarian grandmother plays the central role. She loses her husband in the war and starts worshipping the memories of him in ways that make him a living yet dead presence in the family. Although she probably knows that he has survived and established a new life in India, she continues playing the role of a victim and widow in infinite grief. Csango, as author, describes her strong feelings of being haunted by Holocaust memories because of her grandmother’s behavior, rituals, and told and untold accounts.

• Langås, Unni (2024). Jon Fosses forfatterskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Markussen, Bjarne; Slettan, Svein & Langås, Unni (2024). Litteraturvitenskapens forskningsobjekter. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 111(3), s. 103–105. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2024). Jon Fosse og angstens språk. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2024). Jon Fosse og angstens språk. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2024). Hvordan skildre en krigsforbryter? Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2024). Ledelse av arbeidsgruppa "Anden Verdenskrig i den kulturelle erindring i de nordiske lande". Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2024). Amalie Skrams roman "Professor Hieronimus". Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2024). Krigsseilerne i dagens minnekultur. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hendelsene under andre verdenskrig blir i dag fortalt av nye generasjoner. Vi finner dem framstilt og fortolket på museer, på filmer, på teater og tv, og i litteratur. Til sammen utgjør disse erindringsformene det vi kaller dagens minnekultur om krigen. I dette foredraget vil Unni Langås se nærmere på skjønnlitteratur og erindringslitteratur som tegner ulike bilder av krigsseilerne og deres etterkommeres erfaringer. Jon Michelets romanserie En sjøens helt (2012-2018) er skrevet av en skjønnlitterær forfatter som skaper et fiktivt univers basert på historiske opplysninger. Berit Rickhards to dokumentariske bøker, Fra sjømann til soldat - krigen som aldri tok slutt (2017) og Det var hjem vi sjøfolk skulle (2020), er basert på hennes egne erindringer som etterkommer og på intervjuer med andre krigsseilerbarn. Begge forfatterne bestreber seg på sannferdig gjengivelse av historiske hendelser, men når de velger ulike sjangrer og synsvinkler, blir resultatet forskjellig. Vi kan bruke eksemplene til å reflektere over hvordan en minnekultur ikke bare preger vår forståelse av fortiden, men også hva den sier om den tiden vi lever i her og nå.

• Slettan, Svein; Markussen, Bjarne & Langås, Unni (2024). Kropp og litteratur. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 111(4), s. 177–179. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2024). Slik forvandlar Jon Fosse angst til litterær kunst. [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2024). Krigsminner i litteraturen med Unni Langås. [Radio]. Litteraturens mønstre. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2024). Samtale om prosjektet Uferdig fortid. [Internet]. Nasjonalbiblioteket. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2023). Krigsforbryter i familien. Litterære oppgjør fra etterkommernes perspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2023). Krigens lange ettertid. [Journal]. Morgenbladet. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2023). Hva vil det si å arve en krig? Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2023). Krigsforbryter i familien. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2023). Nations and emotions. Wartime love affairs in contemporary fiction. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  What does it mean to belong to a nation when it comes to times of war? In this paper, I will discuss some of the conflicts and problems that occur when a person’s different identities and belongings collide and even irreversibly change because of war related politics. The cases in question are the love affairs between German men and Norwegian women during WWII; the focus on memory is represented by contemporary Norwegian fiction and life writing, which encourages reflection on legal, political, and emotional dilemmas evoked by wartime relationships; and finally, the theoretical perspective that I tentatively address, relates to the concept of dispossession.

• Langås, Unni (2023). Angsten for arven. Om krigsforbrytere og deres etterkommere. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2023). Haunting Legacies. Perpetrator Fictions in Post-War Norwegian Memory Culture. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  War experiences tend to survive the experiencing generation and travel on to the next, either as an internal family transmittance or as an affiliative national and cultural correlation. Descendants from the war generation describe the postmemory situation in diverse manners, but they share a feeling of being marked by their ancestors’ war in ways they can neither control nor overlook; the war is an integrated part of their own identity. In this paper, I will address contemporary Norwegian fiction and life writing about perpetrators during WWII, written from the perspective of their descendants: children and grandchildren. Formally, these texts regularly appear as hybrids, hovering between autobiography and fiction. A common thematic concern are the ways in which the war crimes have been kept secret. Some of the perpetrators try to take their hidden past with them in the grave, while others leave a posthumous testimony of guilt to their successors. In either case, the disclosure will trigger painful self-examinations and harsh reassessments of their close relatives. Feelings of shame and regret occur together with anger and reproach, and without exception the writers reveal a strong urge to learn more about the past. We can even observe an anxiety of having inherited a tendency to favor extremist ideologies and behaviors.

• Markussen, Bjarne; Slettan, Svein & Langås, Unni (2023). Litteraturen og det minneverdige. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. Fulltekst i vitenarkiv
• Markussen, Bjarne; Slettan, Svein & Langås, Unni (2023). Nobelprisen til Jon Fosse. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. Fulltekst i vitenarkiv
• Böhnisch, Siemke & Langås, Unni (2023). Individet og kollektivet. Andre verdenskrig i litteratur og scenekunst. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni; Markussen, Bjarne & Slettan, Svein (2023). Festlige forbindelser. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 110(1), s. 5–7. doi: 10.18261/edda.110.1.1. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2023). Jon Fosse vant Nobelprisen i litteratur. [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni; Markussen, Bjarne & Slettan, Svein (2023). Kritisk lesning. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 110(3), s. 151–153. doi: 10.18261/issn.1500-1989. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni; Wulfsberg, Marius; Storeide, Anette Homlong; Kjørholt, Ingvild Hagen & Torjusen, Henrik Martin Hansen (2023). Krigsforbrytere i minnekulturen. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2023). "Var du ikkje redd." Aspekter av angst i Jon Fosses forfatterskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2022). Fortellingens fascinasjon. Jødiske krigserfaringer i litteraturen. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni; Böhnisch, Siemke; Røst, Andreas & Skogli, Nina Helene (2022). Hvordan kan krigsminner skape demokratisk bevissthet? Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2022). Haunted by the Colonial Past: Trauma and Recovery in Abdulrazak Gurnah's Afterlives. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2022). Introduksjon til arbeidsgruppe. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2022). Uferdig fortid. Framtidsforestillinger i nordisk krigsminnelitteratur. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2022). Leservennlig og lærerik introduksjon. Anmeldelse av Peter Stein Larsen: Ledestjerner. Ti digtere fra hundrede år. Aktualitet. Litteratur, kultur og medier. ISSN 2446-1296. 16(1), s. 49–52. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni; Lindøe, Siri Hempel; Røst, Andreas; Skogli, Nina Helene; Storeide, Anette Homlong & Wulfsberg, Marius (2022). Krigen i dagens minnekultur. Om estetiske fremstillinger av Norge under annen verdenskrig. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er over åtti år siden Norge ble okkupert. Et slående trekk ved dagens interesse for annen verdenskrig, er det brede innslaget av estetiske uttrykksformer. Litteratur, TV-produksjoner, teaterforestillinger, utstillinger og minnesteder handler på ulikt vis om krigen. Deres bidrag får stor oppmerksomhet og skaper debatt, ofte på måter som fører til nye tanker og forestillinger om fortiden. Forskningsprosjektet Uferdig fortid har som mål å undersøke disse trendene. I dette seminaret presenterer vi analyser og refleksjoner og legger frem aktuelle problemstillinger til diskusjon.

• Slettan, Svein; Markussen, Bjarne & Langås, Unni (2022). Overgangar. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2022). Skal forske på hva som driver dagens krigsfortellinger. [Journal]. Morgenbladet. Fulltekst i vitenarkiv
• Slettan, Svein; Markussen, Bjarne & Langås, Unni (2022). Spor av historie. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 109(2), s. 93–94. doi: 10.18261/edda.109.2.1. Fulltekst i vitenarkiv
• Markussen, Bjarne; Langås, Unni & Slettan, Svein (2022). Den produktive uenigheten. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 109(1), s. 5–7. doi: 10.18261/edda.109.1.1. Fulltekst i vitenarkiv
• Markussen, Bjarne; Langås, Unni & Slettan, Svein (2022). Litteratur og splittelse. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 109(3), s. 153–155. doi: 10.18261/edda.109.3.1. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2022). Bjørnson, Skram, kristendommen og patriarkatet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bjørnstjerne Bjørnson og Amalie Skram var begge opptatt av kristendommens plass i samfunnet, og flere av deres litterære verker må leses som aktive bidrag til sekulariseringstendensene i Norge på slutten av 1800-tallet. Da de innledet en brevveksling i 1878, hadde Bjørnsons roman Magnhild (1877), om en kvinne som krever skilsmisse, gjort sterkt inntrykk på Skram. Hun kjempet selv for å få oppløst ekteskapet og ikke miste foreldreretten til de to sønnene, og hun opplevde kirken som en steil motpart. Bjørnsons økende frisinn og polemikk med teologene ble til inspirasjon i hennes refleksjoner rundt den kristne troen. På hans initiativ oversatte hun utdrag fra fritenkeren Charles B. Waites History of the Christian Religion to the Year Two Hundred, som kom ut i Kristiania i desember 1882, men uten at hennes navn er nevnt, bare Bjørnsons. Prestesønnen Bjørnsons økende skepsis mot den kristne lære er synlig i diktet «Salme II» (1880), i fortellingen «Støv» (1882), og ikke minst i dramaet Over Ævne. Første stykke (1883). Her iscenesetter han en pastor som tilsynelatende gjør underverker, men som ikke klarer å helbrede sin kone Klara. At mannens tro og makt skal testes på hans syke kone, kan leses som et interessant tegn på den dype sammenfiltringen av kristendom og patriarkat. Men dette forstår Skram bedre enn Bjørnson. Hennes debutroman Constance Ring (1885), som Bjørnson ikke leste, og ikke likte at hun hadde gitt ut, har en kritisk framstilling av en pastor som er alt annet enn støttende når Constance ønsker seg ut av ekteskapet. I Fru Inés (1888) er det de katolske forestillingene om idealisert jomfruelighet som skaper problemer for en kvinne med et ambivalent forhold til kroppen. Den aseksuelle madonnaen blir umulig å identifisere seg med, og hun speiler et verdensbilde som for Fru Inés blir destruktivt. I dette foredraget ser jeg nærmere på hvordan Bjørnson og Skram tematiserer kristendommen som et ideologisk og strukturelt trekk ved det patriarkalske samfunnet. Deres bidrag til sekulariseringsprosessen er tett forbundet med en diskusjon og kritikk av kjønnsnormer som de ser kristendommen som en forsvarer og utøver av.

• Langås, Unni (2022). Krigsminner i samtidslitteraturen. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni & Lindøe, Siri Hempel (2022). Estetiske artikulasjonar av andre verdskrig i Noreg. [Radio]. Podkast. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette er en podkast i serien Colletts Cafe, der Gunhild Kvåle samtaler med Unni Langås og Siri Hempel Lindøe om forskningsprosjektet Making Memories (på norsk: Uferdig fortid. Norge og andre verdenskrig i samtidens estetiske minnekultur).

• Langås, Unni & Lindøe, Siri Hempel (2022). Nytt prosjekt går i dybden på fortellinger om 2. verdenskrig. [Internet]. UiAs nettside. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2022). Counter-narratives and the reproduction of heroism. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this paper, I will take the Norwegian national master narrative of WWII (Eriksen 1995, Corell 2011, Lenz 2011, Stugu 2021) as my point of departure. It was established and consolidated by historians during the three decades after 1945 and is still a prolific narrative in blockbuster movies and TV productions. But it has been increasingly challenged by counter-narratives with other perspectives and new ways of interpreting the past. My specific concern is the hero (usually a man), who is a powerful figure with a main role in the national master narrative. Interestingly, this notion of heroism influences and saturates many counter-narratives, as well, and we can identify the hero in both adult and young adult fiction about WWII today. This type of storytelling has ancient roots and is closely connected to myths and their explanatory and stabilizing functions (Campbell 1949; Bakhtin 1981). I will examine the notion of heroism in contemporary literature addressing WWII in Norway and discuss the implications that this reproduction of heroism may have.

• Langås, Unni (2022). Two stops on the itinerary of Anne Frank's diary. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2021). Refleksjon over seminarets opplegg. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2021). Hvorfor skaper fortellinger om krigen debatt? s. 18–18. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni; Slettan, Svein & Markussen, Bjarne (2021). Fra redaksjonen. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 108(3). Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2021). Litteraturvitenskap og likestilling. I Nielsen, May-Brith Ohman & Høeg, Ida Marie (Red.), Agder Vitenskapsakademi - Årbok 2020. Novus Forlag. ISSN 9788283900774. s. 40–47. Fulltekst i vitenarkiv
• Slettan, Svein; Markussen, Bjarne & Langås, Unni (2021). Frå redaksjonen. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 108(2), s. 81–83. doi: 10.18261/issn.1500-1989-2021-02-01. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2021). Hva har krigen med 22. juli å gjøre? Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2021). Familier, forbrytelser, perversiteter. Krigsminner i nordiske samtidsromaner. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Andre verdenskrig inntar fremdeles en dominerende plass i den nordiske minnekulturen, og det kommer stadig ut en mengde sakprosa, fiksjonslitteratur, filmer og tv-serier med tema fra krigen. Med få personer som fortsatt er direkte berørt, og desto flere som har fått krigen overlevert som fortelling, er vi nå inne i en historisk fase som Marianne Hirsch kaller ‘postmemory’. Begrepet innebærer at erindringer ikke nødvendigvis består i det å ha egne opplevelser, men i det å bli inkludert i et erindringsunivers. Dette gjelder i første omgang personer med familierelasjon til de primære vitnene (familial postmemory), og i andre omgang også formidlere og fortolkere av krigshendelser (affilitative postmemory). Familie- og generasjonsbegrepet har derfor fått en viktig funksjon i forskning som tar for seg minnekulturen rundt krigen, og studier av hvordan fortellinger blir overført i inter- og transgenerasjonelle prosesser, har stått sentralt (Sigrid Weigel, Astrid Erll). Karakteristisk for mange romaner med et slikt utgangspunkt, er at familie- og generasjonsforhold utgjør både et narrativt mønster og et tematisk omdreiningspunkt for refleksjoner rundt identitet, arv, ansvar og skyld. Men dessuten, viser det seg, blir generasjonsstrukturen ikke bare en modell for å forankre minnene i fortidige begivenheter, men også for å mystifisere dem. Jo lengre bakover i tid en fortelling strekker seg, jo bedre blir anledningen til å skape mystikk rundt spørsmålet om opphav og årsaker. En trend som de siste par desenniene har fått en stor utbredelse, og som supplerer vitnefortellinger fra heltenes og ofrenes synsvinkel, er bøker med søkelys på overgriperen. Såkalt ‘perpetrator fiction’ har med mer eller mindre uttalt intensjon om å forstå gjerningsmannen og ondskapens beveggrunner, framstilt nazister og deres håndlangere med til dels stor detaljrikdom (Jonathan Littells De velvillige, Steve Sem-Sandbergs De fattiga i Łódź, Karl Ove Knausgårds Min kamp, bind 6). Noen av disse gjerningsmennene inngår nettopp i familie- og generasjonsstrukturer, og historiene deres er ofte fortalt fra et andre eller tredje generasjons perspektiv. Interessant nok er de nazistiske forbryterne og deres medsammensvorne ofte framstilt som seksuelt perverse personligheter, og deres forhold til kvinner og seksualitet framstår som en problematisk del av forklaringen på deres ondskap (Robert Eaglestone). I dette foredraget vil jeg se nærmere på tre nordiske samtidsromaner som gjør familien til en narrativ grunnstruktur og gjerningsmannen til et sentralt motiv, og som spiller både på mytologi og patologisk seksualitet. Det gjelder for det første Steve Sem-Sandbergs roman Stormen. En berättelse (2016), som blander søskenparet Andreas og Minnas historier om en oppvekst på ei øy i Oslofjorden, sammen med historien om den nazistiske godseieren på øya. For det andre gjelder det Simon Strangers roman Leksikon om lys og mørke (2018), som blander den jødiske familiehistorien sammen med historien om bandelederen Henry Rinnans barndom og nazikarriere. Og for det tredje gjelder det Kjartan Fløgstads roman Due og drone (2019), som blander to familiehistorier med linjer fra krigen og fram til dagens post-terror-Norge sammen med historien om terroristen som forsvant fra fengslet. Jeg vil rette et kritisk blikk på hvilke spørsmål som motiverer fortellingene, hvilke temaer krigsminnene i disse romanene blir brukt til å belyse, og hvilke ulike anliggender i samtiden de uttrykker.

• Langås, Unni (2021). Terrorens historiske røtter. 22. juli i Kjartan Fløgstads roman Due og drone. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni; Markussen, Bjarne & Slettan, Svein (2021). Frå redaksjonen. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 108(4), s. 235–237. doi: 10.18261/issn.1500-1989-2021-04-01. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2021). Hvorfor skaper fortellinger om krigen debatt? Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2021). Poetenes svar på terrorangrepene. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2021). Jødiske krigserfaringer i norsk samtidslitteratur. I Øverland, Fartein Thorsen; Dreve, Roxana-Ema; Pop, Raluca & Duinea, Raluca-Daniela (Red.), A Lifetime Dedicated to Norwegian Language and Literature. Presa Universitară Clujeană. ISSN 9786063710278. s. 222–230. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Jødiske krigserfaringer er de siste ti årene blitt et stort tema i norsk litteratur. Både for barn, ungdom og voksne er det kommet mange bøker som tar for seg holocaust og jødenes situasjon i Norge under andre verdenskrig. Hvilke historier fortelles, og hvordan framstilles fortiden? I denne artikkelen ser jeg nærmere på barneboka Over grensen (2012) av Maja Lunde, ungdomsboka Jenta i veggen. I skjul for nazistene (2019) av Lena Lindahl og voksenromanen Dager i stillhetens historie (2011) av Merethe Lindstrøm. Som litteratur om historiske minner inngår de i den løpende diskusjonen om hvordan fortiden skal forstås, og hva de traumatiske hendelsene betyr for oss i dag. Et felles anliggende er å skape empati og forståelse for krigens ofre, samt å bidra til vår tids diskusjoner om kjønn, etikk og etnisitet. Bøkene legger ulik vekt på relasjonen mellom fortid og nåtid, og de har forskjellig pedagogisk stil, men de benytter alle, mer eller mindre synlig, velkjente motiver og fortellemønstre fra krigsminner og annen litteratur. I artikkelen diskuterer jeg effekten av dette og argumenterer for nødvendigheten av å lese medieringens mekanismer med et kritisk blikk.

• Armstrong, Charles Ivan & Langås, Unni (2020). Introduction: Encounters between Trauma and Ekphrasis, Words and Images. I Armstrong, Charles Ivan & Langås, Unni (Red.), Terrorizing Images. Trauma and Ekphrasis in Contemporary Literature. De Gruyter Brill. ISSN 9783110694031. s. 1–12. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book combines two focal points: trauma and ekphrasis. It responds to the recognition of how terrorizing images permeate the public sphere in connection with traumatic experiences and confl icts and emphasizes the ways in which such images are described and interpreted by words. Contributors analyze the use of verbally represented images in a variety of literary texts in several different languages.

• Langås, Unni (2020). Krigsminner i nye norske romaner. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2020). Å sammenligne kriser. s. 23–23. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2020). Doktorgradsopposisjon. Ann-Kristin S. Nielsen: Hjemsøgt af krig.En hauntologisk undersøgelse af veteranfiguren i danske medier og samtidskunst fra 1992 til 2020. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2020). Grunnleggende kunnskap om representasjoner av kjønn – fundamentalt for tenkning om likestilling. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2019). Hun tror ikke på absolutte sannheter. [Journal]. Fædrelandsvennen. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni (2019). Doktorgradsopposisjon over Ingrid Skjerdal: "Modernistenes gamle folkeviser. Dialoger med balladen hos J.P. Jacobsen, Obstfelder, Strindberg og Kinck.". Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni; Armstrong, Charles Ivan & Pitronova, Eva (2023). «Jeg skaper meg en ny klode». Fiktive verdener og Ellen Einans lyrikk. Universitetet i Agder. ISSN 9788284271149. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis examines the fictional potential of lyric poetry and demonstrates a fiction-based analysis on writings of the Norwegian poet Ellen Einan. In addition to the theoretical discussion of fictional worlds of lyric poetry, this monograph also introduces a previously unknown part of Einan’s writing, explores the visual dimension of her poems and presents the complexity of her works in an entirely new manner. The works of Ellen Einan have lots of world-building elements that help to establish a fictional universe. These elements work best when all her poems er merged into a bigger narrative. This is also how I conduct my analysis, where Einan’s entire writing production is explored as a lyric counterpart to large, fantastic narratives with one assembled fictional world. The first part of the thesis consists of two relatively different theoretical chapters. The first one establishes a concept of the lyric fictional world, which is in my perspective a fusion between the theoretical concept of possible worlds (established by Thomas Pavel, Lubomír Doležel and Marie-Laure Ryan), and the idea of different subjects in poetry described by the Czech structuralists (Miroslav Červenka). At the same time, several narrative orientated viewpoints on the analysis of lyric poetry are presented and incorporated into the theoretical framework. The second chapter focuses on the genetic investigation of literary manuscripts, the creation of different versions and variations, and the process of literary rewritings. These two concepts – the idea of the lyric fictional world and the genetic approach to the manuscripts – create analytical tools for the text analysis and interpretation. The analytical part of the thesis is divided into eleven shorter chapters which identify four fictionalizing elements in Einan’s poetic universe (the sense of logic and modal design, the poems’ internal chronology and fictional time, the sense of place, and the existence of fictional entities), as well as problematise different topics that shape her poetry (dance, death and burial, letters, and motherhood). The empirical basis is comprised of Einan’s published poems and her private archive that consists of hundreds of handwritten poem manuscripts (with or without drawings) and poem transcriptions written on a typewriter. The point of intersection between the reading strategies mentioned before and the primary research material is the construction of the fictional world of the poems through repetition of thematic structures and creation of an underlying narrative. Through this network of references the reader is able to discover and reconstruct a specific fictional world with a different, otherworldly ontology. This process creates a virtual community and landscape through short glimpses – represented in the poems – and in each poem directs another aspect of the fictional universe. The core of this world and this community is embodied in the entity of the nameless I, the lyric subject, which initiates almost all the poems and is presented here as a main character and a narrator simultaneously. The exploration of the lyric subject’s evolvement and relation to its fictional environment is at the centre of most of the poem analyses. In addition, the thesis tracks changes and reworkings in the manuscripts and scrutinizes their meaning for the fictional world of the poems. This dissertation focuses specifically on the character of the lyric fictional world, but it also considers the interconnections between the poetical form and the fictional dimension of the poems – even if only to a lesser extent. Furthermore, the thesis challenges the traditional definition of lyric poetry, promotes the benefits of its fictional potential – which has generally been downplayed – and in this way brings new insight into the rethinking of the lyric genre.

Se alle arbeider i NVA