Trond Bjerkås

• Bjerkås, Trond (2024). Identitetsdannelse og historiebruk i grensebygda Søgne. En undersøkelse av fortidsforståelser i kommuneinndelingsdebatten i Søgne, 2022-2024. I Bjerkås, Trond & Fjalsett, Georg Kristoffer (Red.), Sted og identitet – minne, markeringer og historiebruk i lokalsamfunn på Agder. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202855734. doi: 10.23865/noasp.230.ch1. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2022). «Efter een saa lang og besværlig Krig» Arbeidet med å sikre økonomien etter den store nordiske krig – intensjoner og konsekvenser. I Slettebø, Thomas Ewen Daltveit; Teige, Ola & Viken, Øystein Lydik Idsø (Red.), Fredsårene. Norge i fred 1720–1807. Dreyer Forlag A/S. ISSN 9788282656436. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond & Viitaniemi, Ella (2021). Den offentliga kyrkbackan. Politiskt deltagande i 1700-talets nordiska periferi. Historisk Tidskrift för Finland. ISSN 0046-7596. s. 249–270. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond; Hagen, Thomas Vidnes Hansen & Aaby, Gunhild (2021). Innledning. I Bjerkås, Trond; Hagen, Thomas Vidnes Hansen & Aaby, Gunhild (Red.), Tid for anerkjennelse. Andre verdenskrig i fortid og nåtid.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202748173. s. 9–12. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2021). Houses divided? The local churches as spaces of contention in 18th and early 19th Century Norway, Bringing the People back in. State Building from below in the Nordic Countries ca. 1500-1800. Routledge. ISSN 9780367686963. s. 252–273. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2019). En ensom radikaler: Hans Barliens visjon om folkestyre. Historisk tidsskrift. ISSN 0018-263X. 98(4), s. 323–339. doi: 10.18261/issn.1504-2944-2019-04-04. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2018). Legitimerende protester. Bondemotstandens rolle i eneveldets politiske kultur. I Seland, Bjørg (Red.), Opprør og opposisjon under enevelde og demokrati. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202626006. s. 43–65. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut & Bjerkås, Trond (2017). Bondemotstand og folkelig opposisjon. I Dørum, Knut & Bjerkås, Trond (Red.), Eneveldet før undergangen. Politisk kultur i Norge 1660-1814. Scandinavian Academic Press. ISSN 9788230402115. s. 469–504. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2017). "Christendom henhører ikke til udvortes Tvang" Kirketuktens avskaffelse og eneveldets styringsmentalitet. I Dørum, Knut & Bjerkås, Trond (Red.), Eneveldet før undergangen. Politisk kultur i Norge 1660-1814. Scandinavian Academic Press. ISSN 9788230402115. s. 218–245. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2017). From the Parish to the Public Realm. Changing terms of local government in Norway between absolutism and constitutional rule. Scandinavian Journal of History. ISSN 0346-8755. 42(5), s. 477–504. doi: 10.1080/03468755.2017.1381388. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut & Bjerkås, Trond (2017). Ut av eneveldet. I Dørum, Knut & Bjerkås, Trond (Red.), Eneveldet før undergangen. Politisk kultur i Norge 1660-1814. Scandinavian Academic Press. ISSN 9788230402115. s. 549–570. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut & Bjerkås, Trond (2017). En mangesidig politisk kultur. I Dørum, Knut & Bjerkås, Trond (Red.), Eneveldet før undergangen. Politisk kultur i Norge 1660-1814. Scandinavian Academic Press. ISSN 9788230402115. s. 13–47. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2016). Fellesskap, lederskap, utenforskap: Autoritet og fellesskapsnormer i kommunestyrene mellom 1837 og 1850. Historisk tidsskrift. ISSN 0018-263X. 95(1), s. 34–66. doi: 10.18261/issn.1504-2944-2016-01-03. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2015). Fra eneveldets scene mot representative forsamlinger: visitasen som offentlig arena i Norge, ca. 1750-1850. 1700-tal: Nordic Journal for Eighteenth-Century Studies. ISSN 1652-4772. 12, s. 183–211. doi: 10.7557/4.3531. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  From the Stage of State Power to Representative Assembly?: The Visitation as a Public Arena, 1750–1850 In the eighteenth century, the bishops’ visitations to dioceses constituted an important part of the control apparatus of the Church and the absolutist state. The article examines visitations in Norway in terms of public arenas, where the common people interacted with Church officials. During the period 1750 to 1850, the visitations were gradually transformed from arenas in which the state manifested its power towards a largely undifferentiated populace, to meeting places that resembled representative assemblies with both clerical and common lay members. Thus, it adapted to new forms of public participation established by the reforms of national and local government in the first half of the nineteenth century. At the same time, the process amounted to an elitization, because a few representatives replaced of the congregation as a whole. It is also argued that parish churches in the eighteenth century functioned as general public forums with a number of other functions in addition to worship, such as being places of trade and festivities. This seems to change in the nineteenth century, when churches became more exclusively religious arenas. The transition can be seen in the context of new forms of participation in Church matters. Many clerics wanted greater participation by sections of the commoners, in order to strengthen control in moral and religious matters.

• Bjerkås, Trond (2014). Revolusjonær tale?: Nye perspektiver på eidsvollsadressene. Historisk tidsskrift. ISSN 0018-263X. 93(1), s. 95–124. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2014). Et nytt blikk på befolkningen? Om 1723-matrikkelens konsekvenser og årsakene til dens fall. Heimen - Lokal og regional historie. ISSN 0017-9841. 51(2), s. 126–145. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2014). Grunnloven og lokaloffentligheten. En undersøkelse av Grunnlovens betydning for fattig- og skolekommisjonene, ca. 1790-1830. I Maliks, Jakob Mattias & Bull, Ida (Red.), Riket og regionene. Grunnlovens regionale forutsetninger og konsekvenser. Akademika forlag. ISSN 9788232103744. s. 97–133. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2014). Revolusjonær tale? Nye perspektiver på eidsvollsadressene. Historisk tidsskrift. ISSN 0018-263X. 93(1), s. 95–124. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Bjerkås, Trond & Fjalsett, Georg Kristoffer (2024). Sted og identitet – minne, markeringer og historiebruk i lokalsamfunn på Agder. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202855734. 190 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond & Stylegar, Frans-Arne Hedlund (2023). Søgnes historie, bind 1. Ca. 9000 f. kr.-1605. Mediegruppa/Søgne historielag. ISBN 9788292079133. 50 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2022). Søgnes historie, bind 2. 1605-2020. Mediegruppa/Søgne historielag. ISBN 9788292079126. 351 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond; Hagen, Thomas Vidnes Hansen & Aaby, Gunhild (2021). Tid for anerkjennelse. Andre verdenskrig i fortid og nåtid. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202748173. 201 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut; Hallenberg, Mats; Katajala, Kimmo; Braddick, Michael; Griesse, Malte & Rönnqvist, Miriam [Vis alle 21 forfattere av denne artikkelen] (2021). Bringing the People back in. State Building from below in the Nordic Countries ca. 1500-1800. Routledge. ISBN 9780367686963. 346 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Dørum, Knut & Bjerkås, Trond (2017). Eneveldet før undergangen. Politisk kultur i Norge 1660-1814. Scandinavian Academic Press. ISBN 9788230402115. 576 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Bjerkås, Trond & gundersen, Trygve Riiser (2023). Samtale om boka "Haugianerne" av Trygve Riiser Gundersen. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2023). Somewheres og anywheres i Agders grensebygder. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2023). Somewheres and anywheres i Agders grensebygder. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2023). Lokalhistorie mellom bygdebøker og internasjonal publisering. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2023). Med havet som fluktrute. kulturmøter og forsvinningsnumre på Agderkysten på 1700-tallet. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2022). Bøndenes motstand mot øvrigheten på Agder i enevoldstiden. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2022). Sjøfartsbyen Kristiansand på 1700-tallet. I Markussen, Bjarne; Quidding, Helge; Torjesen, Dag Olaf & Tronstad, Roger (Red.), Henrik Arnold Thaulow – en verdensmann i Christiansand. Vest-Agder-museet IKS. ISSN 9788291178905. s. 110–125. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2022). Boklansering av Søgnes historie. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond & Eikeland, Torgeir (2022). Krangelen som reddet Søgne gamle kirke. [Journal]. Fædrelandsvennen. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2022). Havet som ferdselsvei og fluktrute. Kulturmøter og forsvinningsnumre på Agderkysten på 1700-tallet. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2022). Banken og bygda. Søgne i tiden rundt og etter stiftelsen av Søgne og Greipstad sparebank. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2021). "En fremmed i bygda" - eller hvordan sognepresten mistet sin faderlige autoritet i kystbygda Søgne og hva det kan fortelle oss om endringer i bondepolitikken på midten av 1800-tallet. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2021). Med havet som fluktrute. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2021). Linjer i Vågsbygds historie. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2021). Mål og mening i Søgne. Foredrag til Søgne mållags hundreårfeiring. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2021). "Ja, nu er vi langt fra hjembygden". Søgnefolk emigrerer. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2020). Finn-Einar Eliassen, Peter Dahl. Et globalt liv i opplysningstiden. Sjuttonhundratal. Nordic Yearbook for Eighteenth-Century Studies. 17, s. 184–186. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2020). Koloni eller kolonist? Kronikk i Fædrelandsvennen 8.7.2020. [Journal]. Fædrelandsvennen. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2019). Fra bygd til "boom city" - Vågsbygd og byen på 1950- og 60-tallet. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2019). Da bilen endret Agder. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2019). Maktens forbindelser. Gamle og nye eliter i Søgne på 16- og 1700-tallet. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2019). Houses divided? Local churches as spaces of contention. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2019). Houses divided? The local churches as spaces of contention in 18th and early 19th century Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2018). Arbeidende kvinner. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2018). Pietismen og synet på kirkens myndighet. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2018). Spaces of contested influence – governing the parish churches in 18th century Norway between social disciplining and local politics. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2018). "Taxing our dear subjects" - tax protests and negotiations in the aftermath of the Great Northern War. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2017). Den kristne kulturarv-konstruksjonen. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2017). Legitimerende protester. Bondemotstandens rolle i eneveldets politiske kultur. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond & Østrem, Nils Olav (2016). Roald Berg og Svein Ivar Langhelle (red.): «Mod som en konge». Bøndene, makten og politikken 1800–1850. Bergen: Bodoni forlag 2015. Heimen - Lokal og regional historie. ISSN 0017-9841. 53(3-4), s. 347–349. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2016). Roald Berg og Svein Ivar Langhelle (red.): «Mod som en konge». Bøndene, makten og politikken 1800–1850 Bergen: Bodoni forlag 2015. Heimen - Lokal og regional historie. ISSN 0017-9841. s. 324–344. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2015). Bispevisitasene i Norge på 1700-tallet som arenaer for kunnskapsinnhenting. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2015). Pasi Ihalainen, Michael Bregnsbo, Karin Sennefelt, Patrik Winton (eds.): Scandinavia in the Age of Revolution: Nordic Political Cultures, 1740-1820. Historisk tidsskrift. ISSN 0018-263X. 94(1), s. 122–127. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2014). Vest-Agders første folkevalgte. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2014). Riksforsamlingsvalgene i Trøndelag. Fulltekst i vitenarkiv
• Christensen, Per & Bjerkås, Trond (2014). Guds ord og folkets stemme. [Journal]. Adresseavisen. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2014). Grunnlovens betydning for bygdekommisjonene. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2014). Allmuens politiske deltagelse før og etter 1814 - bygdekommisjonene i Trøndelag som politiske institusjoner. Trønderveven : årbok. ISSN 1890-5390. s. 26–42. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2014). Politisk deltagelse i Trøndelag før og etter 1814. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2013). Grunnloven og lokaloffentligheten 2. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2013). Grunnloven og lokaloffentligheten 3. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond (2013). Grunnloven og lokaloffentligheten. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkås, Trond; Bull, Ida & Njåstad, Magne (2016). FRA TILSKUER TIL DELTAGER? Offentlig deltagelse i Norge i overgangen mellom enevelde og konstitusjonelt styre. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. ISSN 9788232614011. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Summary of the thesis: Through four articles, the thesis discusses how local self-government in Norway in the 19th century grew out of practices and institutions rooted in absolutist society. At the center of the analysis is the concept of the local public sphere, understood as institutions, practices and norms that define governance and communication between government and population. By taking the local public sphere as a point of departure, the thesis challenges traditional center-oriented views such as the notion that Norway in the 19th century was a ”civil-servant state”, and that that the main axis of conflict in the 19th century was between this civil-servant state and the peasantry. Instead, the thesis outlines a development from a “manifesting” public sphere under absolutism, which highlighted a sharp distinction between the State on the one hand and the population on the other, to an “integrated” public sphere in the 19th century. Here peasants with voting rights participated on principally equal terms, while at the same time other groups within the agricultural society were excluded. As opposed to established interpretations, the thesis explains this development to a large degree by changes within the governmental practices of the absolutist regime. The regime itself drew elements of the population into local government in order to administer a growing “public sector”. This was accompanied by changes in the ideology of government, which gradually emphasized freedom and responsibility at the expense of discipline and admonishment. In this context, the relevance of the Constitution of 1814 was primarily to provide a new interpretative horizon. After 1814, ley elements in the local public sphere could be interpreted as representatives of the populace, in light of the concept of popular sovereignty. At the same time, the Constitution provided a new constitutional super-structure that highlighted the socio-economic differences within the agricultural society, and explicated who were included and who were excluded from the new political community. The four articles each explore different institutions of the local public sphere. As opposed to the main body of earlier research, the focus in the present thesis is on institutions connected to the church. This helps to remedy a lacuna in the existing literature, and points to an underexplored element in Norwegian history – the importance of the church in the development of the political culture in modern Norwegian society.

• Bjerkås, Trond; Bull, Ida & Njåstad, Magne (2016). Fra tilskuer til deltager? Offentlig deltagelse i Norge i overgangen mellom enevelde og konstitusjonelt styre. NTNU. ISSN 9788232614004. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA