Trond Bjørnenak

• Nyland, Kari; Bjørnenak, Trond; Liboriussen, Jakob Mathias & Kjenstad, Martine (2024). Hvordan kan økonomer bidra til bedre styring i sykehus? Praktisk Økonomi & Finans. ISSN 1501-0074. 40(2), s. 114–127. doi: 10.18261/POF.40.2.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En rekke studier finner at store, sentraliserte økonomiske styringssystemer i liten grad leder til faktiske endringer i klinisk praksis. Vi har studert en case der økonomer og klinikere har samarbeidet om bruken av sentraliserte systemer, som har ledet til opplevde forbedringer i prioriteringer og medisinsk praksis. Våre funn viser at det er ikke iboende egenskaper ved fakta, men hvordan fakta kommuniseres i samhandling med klinikere som er kritisk for å lykkes i forbedringsarbeidet. I tillegg finner vi at det er viktig at økonomene har tillit og legitimitet i samarbeidet med klinikere.

• Kjenstad, Martine; Nyland, Kari; Bjørnenak, Trond & Liboriussen, Jakob Mathias (2024). Bruk av styringsinformasjon i lokalt forbedringsarbeid i helseforetak. Praktisk Økonomi & Finans. ISSN 1501-0074. 40(2), s. 98–113. doi: 10.18261/POF.40.2.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sentrale systemer som nasjonale kalkylesystemer, finansierings- og budsjettmodeller ser ut til å dominere også i den interne styringen i helseforetak. I denne artikkelen retter vi søkelyset mot styringsinformasjon som samles inn lokalt og praksisnært. Vi presenterer funn fra en casestudie der vi analyserer bruken av styringsinformasjon i arbeidet med å effektivisere brokkoperasjoner ved et norsk sykehus og diskuterer hvordan egenskaper ved lokale, temporære systemer skiller seg fra egenskaper ved sentrale systemer. Vi argumenterer for at begge dimensjonene av styringssystem (sentrale og lokale) er viktige for styring av sykehus, og at lokale, temporære systemer har et stort potensiale. Løsningen ligger imidlertid ikke i å bygge lokale behov inn i de sentrale systemene, men å bygge kompetanse knyttet til hvordan ulike typer styringsinformasjon kan utnyttes for å forbedre lokal praksis.

• Bjørnenak, Trond & Liboriussen, Jakob Mathias (2022). Price decisions, values, and cost management: A pragmatic constructivist approach. Journal of Pragmatic Constructivism. 12(1), s. 142–151. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond & Valuckas, Danielius (2021). Individual characteristics and the value of budgeting. I Nesset, Erik; Solli-Sæther, Hans & Strand, Øivind (Red.), Bidrag innen kundeverdi og marked : Festskrift til Øyvind Helgesen. Universitetsforlaget. ISSN 9788215055602. s. 89–108. doi: 10.18261/9788215055596-2021-05. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond & Nyland, Kari (2021). Superprofitt i velferdssektoren - hva er det? Praktisk Økonomi & Finans. ISSN 1501-0074. 37(3), s. 192–206. doi: 10.18261/issn.1504-2871-2021-03-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De siste årene har debatten rundt lønnsomheten til private aktører i velferdssektoren blusset opp og det er rimelig å tro at det også blir et viktig tema i høstens valgkamp. Begreper som «velferdsprofitører» og uttak av «superprofitt» er hyppig brukt. Disse begrepene henger implisitt sammen. En velferdsprofitør er en aktør som tar ut høyere avkastning enn det aktøren normalt kan forvente, gitt risiko. Denne meravkastningen vises til som superprofitt. Men hva er egentlig superprofitt? Og hvordan kan vi måle hvor stor superprofitten egentlig er i velferdssektoren?

• Knardal, Per Ståle & Bjørnenak, Trond (2020). Managerial characteristics and budget use in festival organizations. Journal of Management Control. ISSN 2191-4761. doi: 10.1007/s00187-020-00305-0. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Festivals are an important part of popular culture and have increased in popularity in recent decades. However, they remain relatively unexplored in the accounting literature, and understanding of the use of management control tools in this context is low. This study aims to investigate the use of budgets in festivals. Informed by upper echelons theory, it investigates how individual and observable characteristics of festival managers are associated with variations in the use of budgets. The study is based on a survey of 61 festival managers from 40 festivals. The findings suggest that festival budgets are particularly important in the planning and coordination process but used less frequently for ex post evaluations. The findings also indicate a positive association between a business educational background and the use of budgets for most purposes, with the exceptions of performance evaluation and reward. This paper contributes to the literature on accounting in popular culture in general and in festivals specifically. Through its application of upper echelons theory, it also contributes to the management accounting and control literature, showing how individual characteristics of managers influence the use of budgets.

• Andreassen, Roy-Ivar & Bjørnenak, Trond (2018). Usikkerhet og teknologi - de viktigste driverne for endringer i økonomistyring. Magma forskning og viten. ISSN 1500-0788. 21(6), s. 27–34. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Organisasjoner har opp gjennom tidene tilpasset sin økonomistyring til endringer i omgivelsene. De senere årene har globalisering og økt usikkerhet vært viktige drivere for slike endringer. I dag er det utviklingen innenfor teknologi og digitalisering som medfører nye utfordringer og muligheter. Disse endringene gjenspeiles i liten grad i litteratur og forskning, og hvordan usikkerhet og teknologi påvirker utforming av styringssystemet, er heller ikke viet mye oppmerksomhet i lærebøker. I denne artikkelen går vi gjennom hva vi legger i begrepene usikkerhet og teknologi, før vi diskuterer noen sentrale styringsoppgaver (planlegging, prestasjonsmåling og strategiske lønnsomhetsanalyser) og hvordan de ulike oppgavene påvirkes av endringer i omgivelsene.

• Bjørnenak, Trond (2017). ABC-hva blir D? - om kalkyler og ny teknologi. Praktisk Økonomi & Finans. ISSN 1501-0074. 33 [i.e. 34](1), s. 5–16. doi: 10.18261/issn.1504-2871-2017-01-02. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaarbøe, Katarina; Meidell, Anita & Bjørnenak, Trond (2017). Seks lærdommer - mot en mer dynamisk virksomhetsstyring. I Nesheim, Torstein & Stensaker, Inger G. (Red.), Fokus på fremtidens foretaksløsninger. Fagbokforlaget. ISSN 9788245021271. s. 75–89. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond & Helgesen, Øyvind (2016). Bidrar kundelønnsomhetsanalyse med ny informasjon? I Bukh, Per Nikolaj & Kristensen, Thomas Borup (Red.), Produktion og styring - perspektiver på økonomistyring : Festskrift til Poul Israelsen. Jurist- og Økonomforbundets Forlag. ISSN 9788757435214. s. 243–257. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond (2013). Management accounting tools in banks: are banks without budgets more profitable? I Kaarbøe, Katarina; Gooderham, Paul N. & Nørreklit, Hanne (Red.), Managing in Dynamic Business Environments - between control and autonomy. Edward Elgar Publishing. ISSN 9781782544531. s. 51–68. doi: 10.4337/9781782544531.00010. Fulltekst i vitenarkiv
• Østergren, Katarina & Bjørnenak, Trond (2013). Beyond Budgeting - former, drivere og løsningar. I Fallan, Lars & Nyland, Kari (Red.), Perspektiver på økonomistyring. Fagbokforlaget. ISSN 9788245015034. s. 223–239. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond & Olsen, Tor-Eirik (2013). Budsjettets funksjoner: en kritisk diskusjon og erfaringer fra norske virksomheter, Bedriftsledelse. Ulike perspektiver og tilnærminger til ledelse, økonomistyring og samfunnsansvar. Akademika forlag. ISSN 9788232101672. s. 55–75. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond; Samuelson, Lars & Østergren, Katarina (2013). Ettårsstyrning. I Nilsson, Fredrik & Olve, Nils-Göran (Red.), Controllerhandboken. Liber. ISSN 9789147099085. s. 421–469. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond (2013). Styringssystemer og lønnsomhet : en studie av norske sparebanker. Magma forskning og viten. ISSN 1500-0788. 16(6), s. 31–36. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvorfor noen selskaper er mer lønnsomme enn andre er et vanskelig, men interessant spørsmål. I denne artikkelen ser vi på om utforming og bruk av ulike økonomiske styringsverktøy kan ha en slik betydning. Mange nye verktøy, som aktivitetsbasert kalkulasjon og balansert målstyring, har blitt introdusert de siste tiårene. En annen trend har vært kritikken av tradisjonell budsjettering. I denne studien finner vi at det er en samvariasjon mellom hvilke verktøy norske sparebanker bruker og ulike mål på prestasjoner. Selv om studien ikke gir klare svar på underliggende årsaksforhold er funnene konsistente med kritikken av budsjetter og forslaget til løsninger som ble fremmet av Jan Wallander for 30–40 år siden.

• Kaarbøe, Katarina & Bjørnenak, Trond (2012). The dynamics of management accounting and control systems. I Mitchell, Falconer; Nørreklit, Hanne & Jakobsen, Morten (Red.), The Routledge Companion to Cost Management. Routledge. ISSN 9780415592475. s. 163–173. Fulltekst i vitenarkiv
• Nørreklit, Hanne; Nørreklit, Lennart; Mitchell, Falconer & Bjørnenak, Trond (2012). The Rise of the Balanced Scorecard! Relevance Regained? Journal of Accounting and Organizational Change. ISSN 1832-5912. 8(4), s. 490–510. doi: 10.1108/18325911211273491. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond & Helgesen, Øyvind (2012). Customer relations and cost management. I Mitchell, Falconer; Nørreklit, Hanne & Jakobsen, Morten (Red.), The Routledge Companion to Cost Management. Routledge. ISSN 9780415592475. s. 250–266. doi: 10.4324/9780203101261.ch16. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond & Kaarbøe, Katarina (2011). Dynamiske styringssystemer - hva er det? Magma forskning og viten. ISSN 1500-0788. 14(5), s. 22–30. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De siste årene er det blitt rettet søkelyset mot styringssystemers manglende dynamiske egenskaper. I dette ligger at virksomheters omgivelser endres, og at man derfor har behov for å endre hvordan virksomheten styres. Hva man skal endre, og hva som legges i dynamiske styringssystemer, er imidlertid uklart. I denne artikkelen gir vi en oversikt over ulike former for dynamikk som har vært diskutert de siste årene, og hvordan disse kan settes sammen for å få bedre tilpasning mellom styringsinformasjon og virksomhetens utfordringer. Vi fokuserer også på behovet for en kunnskapsdreven dynamikk som har vært undervurdert i litteraturen så langt.

• Bjørnenak, Trond (2010). Økonomistyringens tapte relevans, del 1 og 2 eller fra ABC til Beyond Budgeting på 20 år. Magma forskning og viten. ISSN 1500-0788. 13(4), s. 49–54. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mange private virksomheter fokuserer i dag på å finne alternative løsninger til tradisjonell budsjettering. Disse kan deles i to hovedgrupper. Den første erstatter budsjetter med enkle, finansielt orienterte verktøy, den andre med mer avanserte og mer dynamiske løsninger. Løsningene er svært forskjellige og stiller helt ulike krav til styringssystemer og ledelse. Felles for retningene er at de er basert på en kritikk av det eksisterende styringssystemet. En tilsvarende kritikk, Relevance Lost-debatten, sto sterkt for 20 år siden. Det er mye å lære av å se helheten i disse ulike fremstillingene av problemer og løsninger.

• Bjørnenak, Trond (2010). Økonomistyringens tapte relevans, del 1 og 2 eller fra ABC til Beyond Budgeting på 20 år. Magma forskning og viten. ISSN 1500-0788. 13(4), s. 49–54. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond & Stensland, Vegar (2009). Prestasjonsmåling av leverandører. I Kalsaas, Bo Terje (Red.), Ledelse av Verdikjeder, Service og vedlikehold, risikobaserte metoder. Tapir Akademisk Forlag. ISSN 9788251923514. s. 117–128. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  kapitlet tar for seg risikobaserte metoder som verktøy for å planlegge et preventivt vedlikeholdsprogram for tekniske enheter. Metodene går i korthet ut på systematisk gransking av en utvalgt enhet for å forstå virkemåten og for å avsløre mulige feilingsmekanismer. Til hver feilingsmekanisme vurderer en både årsaken og sannsynligheten for at den opptrer, samt dens konsekvens. Dette innebærer følgelig en vurdering av risikoen som er knyttet til hver feilingsmekanisme. Formålet med analysen er å foreslå forbedringer i det valgte designet eller i det planlagte vedlikeholdsprogrammet som senker denne risikoen. Metodene ble opprinnelig utviklet for amerikansk luftfart, men har etter hvert fått stor anvendelse innenfor andre industriområder med høye krav til pålitelighet og sikkerhet. Kapitlet tar med et eksempel fra norsk offshoreindustri.

• Bjørnenak, Trond; Nyland, Kari; Nyland, Kari & Østergren, Katarina (2009). Kapitalkostnader i helseforetakene - relevant styringsinformasjon? Et helsevesen uten grenser. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202307165. s. 265–282. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond & Helgesen, Øyvind (2009). Kunderelasjoner og økonomisk styring. I Kalsaas, Bo Terje (Red.), Ledelse av Verdikjeder, Service og vedlikehold, risikobaserte metoder. Tapir Akademisk Forlag. ISSN 9788251923514. s. 99–116. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  kapitlet tar for seg risikobaserte metoder som verktøy for å planlegge et preventivt vedlikeholdsprogram for tekniske enheter. Metodene går i korthet ut på systematisk gransking av en utvalgt enhet for å forstå virkemåten og for å avsløre mulige feilingsmekanismer. Til hver feilingsmekanisme vurderer en både årsaken og sannsynligheten for at den opptrer, samt dens konsekvens. Dette innebærer følgelig en vurdering av risikoen som er knyttet til hver feilingsmekanisme. Formålet med analysen er å foreslå forbedringer i det valgte designet eller i det planlagte vedlikeholdsprogrammet som senker denne risikoen. Metodene ble opprinnelig utviklet for amerikansk luftfart, men har etter hvert fått stor anvendelse innenfor andre industriområder med høye krav til pålitelighet og sikkerhet. Kapitlet tar med et eksempel fra norsk offshoreindustri.

• Østergren, Katarina; Bjørnenak, Trond & Nyland, Kari (2009). Kapitalkostnader i helseforetak - relevant styringsinformasjon? Et helsevesen uten grenser. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202307165. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond & Ax, Christian (2007). Management accounting innovations: origins and diffusion, Issues in Management Accounting, Hopper, Northcott adn Scapens (ed). Prentice-Hall. s. 357–376. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond; Nyland, Kari & Nyland, Kari (2007). Moderne styringslitteraturs bidrag til produktivitetsmåling. I Pettersen, Inger Johanne (Red.), Aksjon og interaksjon : om forskerens roller i bedriftsøkonomien. Gyldendal Akademisk. s. 95–109. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kapitlet gir en beskrivelse av moderne styringslitteraturs bidrag til produktivitetsmåling og illustrasjoner på hvordan dette kan bidra til bedre produktivitetsmål i sykehus.

• Bjørnenak, Trond & Olsen, Trond E. (2006). På like vilkår? En analyse av konkurranse mellom offentlige og private foretak. Økonomisk forum. ISSN 1502-6108. 1. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond; Dalen, Dag Morten; Fehr, Nils-Henrik M. von der; Olsen, Trond E. & Torsvik, Gaute (2006). På like vilkår? En analyse av konkurranse mellom offentlig og privat virksomhet. Økonomisk forum. ISSN 1502-6108. 60(1), s. 7–15. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond (2005). Zimmermans argumenter for å fordele kostnader. Magma forskning og viten. ISSN 1500-0788. 8(Årg. 8, nr 6), s. 81–83. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond; Bjørndal, Endre & Bjørndal, Mette (2005). Effektiviseringskrav og kostnadsgruppering for regulering av nettselskaper. ?. s. 37–46. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond & Ax, Christian (2005). The Bundling and Diffusion of Management Accounting Innovations - The Case of Balanced Scorecard in Scandinavia. Management Accounting Research. ISSN 1044-5005. s. 1–20. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørndal, Endre; Bjørndal, Mette & Bjørnenak, Trond (2005). Effektivitetskrav og kostnadsgruppering for regulering avnettselskaper. Magma forskning og viten. ISSN 1500-0788. 8(6), s. 37–46. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Et sentralt moment ved inntektsregulering av monopolvirksomheter er fastsettelse av effektivitetsnormer. Valget av slike normer må gjøres i flere dimensjoner. For eksempel kan en effektivitetsnorm fastsettes på grunnlag av kostnadsdata fra alle regulerte aktører eller basert på enkeltobservasjoner, den kan settes til en aggregert størrelse for hele virksomheten eller til ulike krav for ulike deler av virksomheten, til enkelte innsatsfaktorer eller til et samlet mål for alle innsatsfaktorer.

• Røste, Line Sveberg; Taubøll, Erik; Mørkrid, Lars; Bjørnenak, Trond; Sætre, E.R. & Mørland, T [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2005). Antiepileptic drugs alter reproductive endocrine hormones in men with epilepsy. European Journal of Neurology. ISSN 1351-5101. 12, s. 118–124. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond (2002). The development of activity-based costing journal literature 1987-2000. European Accounting Review. ISSN 0963-8180. 11(3), s. 481–508. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond & Gjesdal, Frøystein (2001). Økonomisk styring av sykehus (Managing hospitals), Askildsen, J.E.; Haug, Kjell: Helse, økonomi og politikk: Utfordringer for det norske helsevesen. Cappelen Damm Akademisk. s. 152–179. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond; Gjesdal, Frøystein & Nyland, Kari (2001). Økonomisk styring av sykehus. I Askildsen, Jan Erik & Haug, Kjell (Red.), Helse, økonomi og politikk: Utfordringer for det norske helsevesenet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202212476. s. 159–172. Fulltekst i vitenarkiv
• Gjesdal, Frøystein; Bjørnenak, Trond & Mellemvik, Frode (2000). Pris/fortjeneste versus pris/bok. Hva kan en lære av å sammenligne dem? I Mellemvik, Frode & Bjørnenak, Trond (Red.), Styringssystemer i endring: Festskrift til Olov Olsons 50 årsdag. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202198053. s. 149–162. Fulltekst i vitenarkiv
• Kinserdal, Arne; Bjørnenak, Trond & Mellemvik, Frode (2000). Regnskapet i jussens tjeneste - Caset Erik Penser (Yggdrasil)/Nordbanken. I Mellemvik, Frode & Bjørnenak, Trond (Red.), Styringssystemer i endring: Festskrift til Olov Olsons 50 årsdag. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202198053. s. 127–147. Fulltekst i vitenarkiv
• Stemsrudhagen, Jan Ivar; Bjørnenak, Trond & Mellemvik, Frode (2000). Er ISO-sertifisering lønnsomt? En studie av kvalitetskostnadene i norsk industri, Styringssystemer i endring. Festskrift til Olov Olsons 50 årsdag. Cappelen Damm Akademisk. s. 101–116. Fulltekst i vitenarkiv
• Jörnsten, Kurt; Bjørnenak, Trond & Mellemvik, Frode (2000). Internredovisning och matematisk programmering vill "throughput accounting" leda till ett förnyat intresse? Styringssystemer i endring. Festskrift til Olov Olsons 50-årsdag. Cappelen Damm Akademisk. s. 163–174. Fulltekst i vitenarkiv
• Grønhaug, Kjell; Bjørnenak, Trond & Mellemvik, Frode (2000). Regnskap og bedriftens strategi, Styringssystemer i endring. J.W. Cappelens Forlag AS. s. 175–190. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond (2000). Understanding Cost Differences in the Public Sector - a cost driver approach. Management Accounting Research. ISSN 1044-5005. 11, s. 193–211. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond; Groot, Tom & Lukka, Kari (2000). ABC in Norwgian State Railway's passenger transport, Cases in Mangement Accounting. Pearson Education Limited. s. 43–53. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond; Ax, Christian & Mellemvik, Frode (2000). Pakking og diffusjon av regnskapsinnovasjoner - Tilfellet "Balanced Scorcard i Skandinavia", Festskrift til Olov Olson. Cappelen Damm Akademisk. s. 99–999. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond & Olson, Olov (1999). Unbundling management accounting innovations. Management Accounting Research. ISSN 1044-5005. 10(4), s. 325–338. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  During the last two decades there has been a rich supply of management accounting innovations in the literature. The innovations are mainly presented in terms of management accounting models often labelled by acronyms like ABC or SMA. However, different suppliers of the models design them differently and the models are better described as packages of elements. The purpose of this paper is to identify and discuss some of these elements by unbundling a subset of the new models. A generic framework for analysing elements is developed for this purpose. Influences on design-characteristics, and implications for future research are discussed.

• Bjørnenak, Trond & Boye, Knut (1999). Økonomisk styring av store foretak: Sykehusenes kostnadsstruktur og finansiering, Festskrift til Terje Hansens 60 årsdag. Cappelen Damm Akademisk. s. 119–131. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Bjørnenak, Trond (2019). Strategiske lønnsomhetsanalyser. Fagbokforlaget. ISBN 9788245026924. 174 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Hoff, Kjell Gunnar; Helbæk, Morten & Bjørnenak, Trond (2015). Økonomistyring 2 : driftsregnskap og budsjettering, 6. utg. Universitetsforlaget. ISBN 9788215025568. 472 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Hoff, Kjell Gunnar & Bjørnenak, Trond (2010). Driftsregnskap og budsjettering, 5. utgave. Universitetsforlaget. ISBN 9788215017211. 1 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Pettersen, Inger Johanne; Pettersen, Inger Johanne; Magnussen, Jon; Nyland, Kari; Nyland, Kari & Nyland, Kari [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2008). Økonomi og helse: perspektiver på styring. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202263324. 267 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Boken reflekterer de store omveltningene som har preget spesialhelsetjenesten i Norge de siste årene, viser hvordan sykehus blir finansiert, og hvordan helsetjenester evalueres. Utfordringer mht økonomistyring gis en bred plass, og de store reformene drøftes grundig for å gi sammenhenger mellom finansiering, produktivitetsmålinger, kalkyler og driftsbetingelser.

• Pettersen, Inger Johanne; Magnussen, Jon; Nyland, Kari & Bjørnenak, Trond (2008). Økonomi og helse: Perspektiv på styring. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202263324. 280 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond; Dalen, Dag Morten; Dalen, Dag Morten; Fehr, Nils-H. M. Von der; Olsen, Trond E. & Torsvik, Gaute (2005). På like vilkår? Analyse av konkurranse mellom offentlige og private foretak. Konkurransetilsynet. Fulltekst i vitenarkiv
• Pettersen, Inger Johanne; Pettersen, Inger Johanne & Bjørnenak, Trond (2005). Helse i hver krone? : om økonomisk styring i helsesektoren. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202198534. 1 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Pettersen, Inger Johanne; Pettersen, Inger Johanne & Bjørnenak, Trond (2003). Helse i hver krone? Om økonomisk styring i helsesektoren. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202198534. Fulltekst i vitenarkiv
• Mellemvik, Frode & Bjørnenak, Trond (2000). Styringssystemer i endring: Festskrift til Olov Olsons 50 årsdag. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202198053. 200 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Boye, Knut; Bjørnenak, Trond & Bergstrand, Jan (1999). Budsjettering. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788245600797. 222 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond; Boye, Knut & Bergstrand, Jan (1999). Budsjettering. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788245600797. 222 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Bjørnenak, Trond (2025). ABC – hvor ble det av D? Praktisk økonomi & ledelse. ISSN 3084-1305. 41(1), s. 61–69. doi: 10.18261/pof.41.1.6. Fulltekst i vitenarkiv
• Fjell, Kenneth & Bjørnenak, Trond (2025). What is the cost of the next pizza? Estimation of marginal labor costs in the presence of minimum staff and long notice periods. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond (2024). Prosjektvettregler for grønne investeringer. Praktisk Økonomi & Finans. ISSN 1501-0074. 40(1), s. 40–49. doi: 10.18261/POF.40.1.4. Fulltekst i vitenarkiv
• Liboriussen, Jakob Mathias; Bjørnenak, Trond; Nyland, Kari & Kjenstad, Martine (2023). A practice-oriented literature review on Activity-Based Costing in healthcare. Fulltekst i vitenarkiv
• Liboriussen, Jakob Mathias; Bjørnenak, Trond; Nyland, Kari & Kjenstad, Martine (2022). A practice-oriented integrative literature review approach to management accounting: The case of ABC in healthcare. Fulltekst i vitenarkiv
• Andreassen, Roy-Ivar & Bjørnenak, Trond (2022). Digital technologies and centralisation of power: A case study of decision-making and management control. Fulltekst i vitenarkiv
• Fjell, Kenneth & Bjørnenak, Trond (2021). What is the cost of the next pizza? A multiple method approach to estimating marginal cost. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond (2019). INDIVIDUAL CHARACTERISTICS AND BUDGET VALUE. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond & Fjell, Kenneth (2019). What is the cost of the next pizza? A multiple-method approach to estimating marginal cost. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond (2018). Økonomisk styring, tillit og digitalisering. Magma forskning og viten. ISSN 1500-0788. 21(6), s. 14–15. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond (2014). Hva var nå problemet? : om å utvikle tilpassede styringssystemer. Magma forskning og viten. ISSN 1500-0788. 17(4), s. 18–21. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond & Fehr, Nils-Henrik M. von der (2013). Konkurranse på ulike vilkår. Dagens næringsliv. ISSN 0803-9372. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond (2013). Helhetlige styringsmodeller :. Magma forskning og viten. ISSN 1500-0788. 16(6), s. 16–17. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond (2011). Beyond Budgeting. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond (2011). Økonomisk styring i FOCUS. Magma forskning og viten. ISSN 1500-0788. 14(5), s. 20–21. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørndal, Endre; Bjørndal, Mette; Bjørnenak, Trond & Johnsen, Thore (2005). Regulation of Electricity Distribution: Issues for Implementing a Norm Model. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond; Bjørndal, Endre & Bjørndal, Mette (2005). Measurement errors and cost pool aggregation - ABC vs. DEA in the regulation of electricity distributors. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørndal, Mette; Bjørndal, Endre; Bjørnenak, Trond & Johnsen, Thore (2005). Regulating electricity networks. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond (2002). Do Customer Profitability Analyses Provide New Information to Customers? Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond (2001). The economics of complexity. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond (2001). Bundling and diffusion of management accounting innovations. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond (2001). Kompleksitetens økonomi. Fulltekst i vitenarkiv
• Ax, Christian & Bjørnenak, Trond (2000). The Bundling and Diffusion of Management Accounting Innovations. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond & Mitchell, Falconer (2000). A review of the ABC literature 1987-1998. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond & Pettersen, Inger Johanne (2000). Cost drivers and funding systems in hospitals. Fulltekst i vitenarkiv
• Espegren, Finn Erik; Gilhus, Kaare; Lindem, Kaja; Nestegard, Snorre & Bjørnenak, Trond (2026). Utslippsfrie byggeplasser - er det verdt det? Merkostnader og klimaeffekt ved utslippsfrie byggeplasser i Oslo. Norges Handelshøyskole. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fra 1. januar 2025 har Oslo kommune stilt absolutte krav om utslippsfri drift i alle kommunale bygge- og anleggsprosjekter. Kravet er blant de mest ambisiøse implementeringene internasjonalt, men kunnskapsgrunnlaget om hva overgangen koster og hvilken klimaeffekt den gir, er fortsatt overveiende modellbasert. Denne studien undersøker i hvilken grad merkostnadene står i et rimelig forhold til oppnådd reduksjon i klimagassutslipp, og hvilke faktorer som forklarer kostnadsnivået. Studien bygger på en kvalitativ casestudie av Økern skole som er et av de første større prosjektene gjennomført under det nye regelverket. I tillegg er studien supplert med tolv semistrukturerte intervjuer med aktører fra hele verdikjeden. Caset viser at det er teknisk gjennomførbart å drive et stort og maskinintensivt prosjekt med vesentlig reduksjon i direkte utslipp. For Økern skole finner vi en reduksjon i direkte utslipp på over 90 prosent, sammenlignet med konvensjonell byggedrift basert på diesel og propan. Den samlede merkostnaden for Økern skole som utslippsfritt prosjekt virker samtidig å overstige de modellbaserte anslagene fra tidligere utredninger. Oslo Economics & Hafslund Rådgivning (2024) estimerer merkostnaden for sammenlignbare prosjekter til rundt 3 prosent av total kontraktsverdi. Til sammenligning anslår prosjektleder for Veidekke den reelle merkostnaden på Økern skole til nærmere 5 prosent. Kostnadstallene er beheftet med usikkerhet. Funnenes overførbarhet til andre prosjekter begrenses dessuten av casestudiets egenart, og av at datagrunnlaget delvis hviler på enkeltstående vurderinger fra prosjektleder på Økern. Intervjuene med aktører fra byggherre-, myndighets- og rådgiverside utdyper funnene fra caset. Fra det private byggherre- og entreprenørperspektivet fremheves kravet om utslippsfrie byggeplasser primært som et styringsverktøy som skaper forutsigbarhet i anskaffelsesprosessen, snarere enn et kostnadseffektivt klimatiltak. Fra myndighetssiden understrekes det at kravet er utformet som et absolutt krav nettopp for å unngå de insentivproblemene som erfaringsmessig oppstår ved mer fleksible og insentivbaserte modeller. Studien identifiserer tre vesentlige funn, forklart i lys av et rammeverk som skiller mellom strukturelle og operasjonelle kostnadsdrivere, og mellom kostnadseffektivitet sett fra ulike aktørers systemgrenser. For det første er økt tidsbruk den mest undervurderte kostnadskonsekvensen ved utslippsfrie byggeplasser. Det er en konsekvens som i liten grad er kvantifisert i tidligere modellbaserte utredninger. For det andre er tiltakskostnaden høy, og estimatene er usikre både i kostnadsanslagene og i beregningen av faktisk utslippsreduksjon. Merkostnaden varierer betydelig avhengig av hvilke kostnadskomponenter som inkluderes. Sammenholdt med den oppnådde utslippsreduksjonen gir dette en indikativ tiltakskostnad i størrelsesorden 11 000 – 22 000 kroner per tonn CO₂e. Dette er vesentlig høyere enn Miljødirektoratets anslag på samfunnsøkonomisk tiltakskostnad på 1 500–2 500 kroner per tonn CO₂e, men de to tallene er ikke direkte sammenlignbare. Scope 1-utslippene, som kravet retter seg mot, utgjør typisk bare 1–4 prosent av prosjektets totale klimaregnskap. Kostnadseffektiviteten avhenger dermed av hvilket perspektiv man har. Tiltaket treffer godt sett fra et lokalt forvaltningsståsted, men fremstår som mindre kostnadseffektivt enn tiltak rettet mot de indirekte utslippene som dominerer totalregnskapet. Til sist er kontraktsmodellen en undervurdert kostnadsdriver. Samspill med tidlig risikoavklaring reduserte merkostnaden på Økern skole merkbart. Funksjonskrav kan likevel gi entreprenøren økt handlingsrom, noe som kan gå på bekostning av byggherrens kontroll over at klimamålene faktisk nås. Studiens bidrag er en empirisk forankring i et felt dominert av modellbaserte estimater. Funnenes eksterne validitet begrenses av det kvalitative enkeltcasedesignet, men flere informanter på tvers av verdikjeden bekrefter at økt tidsbruk og kontraktsmodellen er undervurderte kostnadsfaktorer også utenfor Økern skole. Dette styrker overførbarheten av nettopp disse to funnene. Funnene illustrerer også hvordan ulike kontraktsmodellene fordeler risiko og insentiver ulikt mellom byggherre og entreprenør, i tråd med prinsipal-agent-teorien. Spørsmålet om utslippsfrie byggeplasser er verdt det har ikke ett svar, men avhenger av perspektiv og sammenligningsgrunnlag.

• Kaltenborn, Cecilie Rosenløv; Jeppesen, Line; Karlsen, Marius Tuva & Bjørnenak, Trond (2026). Er det offentlige beste eier av omsorgsbygg? En studie om eierskap av omsorgsbygg i norske kommuner. Norges Handelshøyskole. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker om det offentlige er best egnet som eier av omsorgsbygg. Studien tar utgangspunkt i skillet mellom eierskap til bygg, FDV/eiendomsdrift og tjenesteproduksjon, med hovedvekt på eierskap og FDV. Bakgrunnen er at kommunene står overfor økende behov for heldøgns omsorgstilbud, samtidig som økonomisk handlingsrom, investeringskapasitet og tilgang på kompetanse varierer betydelig. For å belyse problemstillingen bygger studien på en breddekartlegging av de tolv ASSS-kommunene og en kvalitativ komparativ casestudie av Bærum, Fredrikstad og Oslo. Datagrunnlaget består av offentlige data, kommunale dokumenter og intervjuer med administrative, politiske og private aktører. Det teoretiske rammeverket har vært sentralt for å tolke hvorfor kommunene velger ulike eiermodeller. Ressursbasert teori bidrar til å forklare betydningen av kapital og eiendomsfaglig kompetanse, mens prinsipal-agent-teori og transaksjonskostnadsteori tydeliggjør hvordan kontraktstyring, kontrollbehov og risiko påvirker valget mellom offentlig eierskap, leie og hybride løsninger. Studien viser at valg av eiermodell i stor grad påvirkes av kommunens økonomiske stilling, eiendomsfaglig kompetanse og evne til å styre gjennom kontrakter. Kommuner med økonomisk handlingsrom og profesjonell eiendomsforvaltning har bedre forutsetninger for å eie omsorgsbygg selv. Samtidig viser analysen at mangel på kapital kan utvikle seg til en varig strategisk svakhet dersom kommunen tvinges inn i langsiktige leieforhold som reduserer fleksibiliteten og svekker muligheten til å bygge opp egen investeringskapasitet. Studien viser videre at fordelene ved offentlig eierskap forutsetter kompetanse til å forvalte og drifte eiendommene, mens leiemodeller krever sterk bestiller- og kontraktskompetanse for å håndtere styring, risiko og agentkostnader. Studien viser at spørsmålet om offentlig eierskap ikke kan besvares generelt, men må vurderes ut fra kommunens økonomiske og organisatoriske forutsetninger. Offentlig eierskap er mest hensiktsmessig når kommunen har tilstrekkelig kapital, profesjonell eiendomsdrifts-kompetanse og behov for langsiktig kontroll. Private eller hybride modeller kan være gode alternativer ved kapitalmangel eller behov for rask kapasitetsutbygging, men stiller samtidig høyere krav til kontraktsstyring. Det avgjørende er derfor ikke om eierskapet er offentlig eller privat, men hvilken modell kommunen har best forutsetninger for å lykkes med over tid.

• Andreassen, Roy-Ivar; Bjørnenak, Trond & Nyland, Kari (2022). Digital technologies and control in organisations: Studies from the Nordic finance sector. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. ISSN 9788232655359. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Summary Digital technologies have facilitated changes in business processes and work organising over the last decades. The expanding use of digital technologies has been predicted to influence how managers exercise control, and how decisions are made in organisations. The advent of big data and machine learning have sparked discussions on how organizations manage control, and even of the future of the accounting profession. Through a detailed exploration of how digital technologies influence managers configurations of controls and their control practices in day to day management, this thesis contributes to the debate by empirical investigation. In its design the thesis takes an interpretive position, and builds on two case studies, to investigate how digital technologies facilitate changes in management accountants’ roles, power structures and the configuration of management controls. The cases; one insurance company and one regional savings bank, are selected from the digitally advanced financial service industry. The analysis of the two selected cases illustrates how the particular organisational context of an organisation contributes to shape the design and use of both digital technologies and management controls. The first article finds that the digital technologies can contribute to changes in the roles and jurisdiction of management accountants. The second paper finds that digital technologies can facilitate centralisation of power, and that there is an interplay between digital technologies and organisational power structures. The third paper argues that collectively shared beliefs and values shape the design of both digital technologies and management controls. Synthesizing the findings from the studies I argue that digital technologies contribute to changes in how organisations keep accounts of events. As a consequence, the digital technologies facilitate changes in different forms of management controls. Finally, the studies illuminate how this potential for change is handled different in different organisational and social contexts, allowing me to conclude that context strongly influence the configuration and use of digital technologies and management controls in their daily practice. The same digital technology can lead to different changes, depending on the context of the organisation.

• Valuckas, Danielius; Bjørnenak, Trond & Golyagina, Alena (2016). The Rise and Fall of Budget Initiatives. Norges Handelshøyskole. ISSN 9788240503512. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond; Fehr, Nils-Henrik M. von der; Moen, Espen R & Riis, Christian (2013). Plan eller marked? Om reguleringsregimet for markedet for videreforedling av melk. Hovedorganisasjonen Virke. ISSN 9788277700601. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond & Fehr, Nils-Henrik M. von der (2011). Betaling for distribusjon av TV2 i kabelnettene - prinsipielle og praktiske betraktninger. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond; Nyland, Kari; Nyland, Kari & Kaarbøe, Oddvar M. (2007). Høye underskudd og høy produktivitet er det mulig? En analyse av Helse Sør RHFs regnskapsmessige resultat og kostnadseffektivitet. Samfunns- og næringslivsforskning (SNF). ISSN 9788249105120. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I følge sammenlignende data for de regionale helseforetakene (SAMDATA) har Helse Sør et relativt høyt utgiftsnivå pr innbygger. Dette virker konsistent med at Helse Sør har relativt sett store underskudd, totalt og for sine helseforetak (HF). På den annen side rapporterer SAMDATA at HFene i Helse Sør har gjennomgående høy kostnadseffektivitet. Formålet med denne rapporten er å belyse dette tilsynelatende paradokset.

• Fjell, Kenneth & Bjørnenak, Trond (2005). Taking ABC to court - A research note on cost oriented access prices in Telecom. Samfunns- og næringslivsforskning (SNF). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper investigates how and why Activity Based Costing (ABC) has been introduced to the cost based price regulation regime in the telecommunication sector. The study draws on empirical insight from a recent court case between NetCom and the incumbent, Telenor, to identify problems related to cost orientated pricing and how these are attempted solved in the directives. We then explore the relevance of regulator’s argumentation for adopting ABC. It is argued that ABC does not solve the problems faced by the regulator and later on, the court. We then attempt to answer why ABC has still been adopted.

• Bjørnenak, Trond & Olsen, Trond E. (2005). På like vilkår? En analyse av konkurranse mellom offentlige og private foretak. Fulltekst i vitenarkiv
• Torsvik, Gaute; fehr, Nils-henrik Von der; Olsen, Trond E.; Bjørnenak, Trond & Dalen, Dag morten (2005). på like vilkår? en analyse av konkurranse mellom offentlige og private foretak. Konkurransetilsynet. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond; Johnsen, T.; Moen, E. & Riis, C. (2005). Fastsettelse av målpris og noteringspris for melk. Betraktninger rundt konkurranse på like vilkår med vekt på Tines kapitalkostnader. Rapport for Næringsmiddelbedriftenes Landsforbund. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond; Dalen, Dag Morten; Fehr, Nils-Henrik M. von der; Olsen, Trond E. & Torsvik, Gaute (2005). På like vilkår? En analyse av konkurranse mellom offentlige og private foretak. Konkurransetilsynet. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørndal, Endre; Bjørndal, Mette & Bjørnenak, Trond (2004). Nettregulering DEL 1: Effektivitetskrav og kostnadsgruppering. Samfunns- og næringslivsforskning AS, SNF. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørndal, Mette; Bjørnenak, Trond & Johnsen, Thore (2003). Aktivitetsbasert kalkulasjon for regulerte tjenester. Erfaringer, prinsipielle retningslinjer og mulig anvendelse for nettvirksomhet i kraftsektoren. Samfunns- og næringslivsforskning (SNF). ISSN 9788249102914. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten diskuterer bruk av normkostnadsmodeller for inntektsregulering av distribusjonsnett i kraftsektoren. Vi er spesielt opptatt av muligheten for å benytte aktivitetsbaserte kostnadskalkyler (”Activity Based Costing” / ABC), men vi diskuterer også mer generelt bruk av strukturelle kostnadsmodeller i inntektsreguleringen. I rapporten presenteres erfaringer med ABC-metoder i ulike regulerte tjenesteytende virksomheter. For regulering av inntekt i nettvirksomheten er relevansen av ABC-baserte systemer i første rekke relatert til aktiviteter drevet av antall kunder. Analyser av kostnader i bransjen viser store variasjoner i disse kostnadene, noe som kan indikere et potensial for denne type reguleringsmodell. Rapporten diskuterer avslutningsvis håndtering av kapitalkostnader i reguleringsmodellen. Dette er av stor betyding uansett valg av reguleringsregime.

• Bjørnenak, Trond; Hagen, Terje P.; Iversen, Tor & Magnussen, Jon (2000). En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon. Helseøkonomisk forskningsprogram, Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond (2000). Hvorfor er produktiviteten ved Aker Sykehus lav - eller er den det? Universitetet i Bergen. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørnenak, Trond; Hagen, Terje P; Iversen, Tor & Magnussen, Jon (2000). En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon. Senter for helseadministrasjon. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA