Tom Flaten

• Flaten, Tom (2025). Saka som stoppa skolebarninnsamlingas nasjonale ambisjoner – om innsamlinga av stedsnavn i 1930-åra. I Devine, Josefin; Hedberg, Johan; Petrulevich, Alexandra & Solling, Daniel (Red.), Namn och konflikter: Handlingar från NORNA:s 50:e symposium i Uppsala den 14–16 november 2023. Norna. ISSN 9789150631203. s. 173–190. doi: 10.33063/5jwysr95. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article presents new insights into why the big project to collect place names with the help of school children in the 1930s in Norway failed to become a national project. The project was initiated and led by Professor Gustav Indrebø, who was a pioneer in place name research in Norway. With the help of school children, Indrebø wanted to collect place names all over Norway, but despite a promising start and a large amount of collected material, particularly from Western Norway and Southern Norway, the work stopped, and large parts of Norway never became part of the collection. Few have attempted to give explanations as to why this happened, and no one has directly investigated why the work halted. New findings are presented and can shed light on the question. Indrebø’s strong opinions and actions in the language dispute between Nynorsk and Bokmål is an important aspect. These findings are presented in detail, before finally discussing what they can tell us about possible reasons on the halt of the project.

• Flaten, Tom; Gunleifsen, Elin & Rambø, Gro-Renée (2025). Linguistic and semiotic landscapes in Finnmark, Norway: Historical multilingualism, language ideology, and policy. I Flaten, Tom; Gunleifsen, Elin & Rambø, Gro-Renée (Red.), Language Ideology, Policy, and Practice: Focus on Minoritized Languages Past and Present. Peter Lang Publishing Group. ISSN 9781803745572. s. 141–175. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book combines studies of a broad range of minority and minoritized languages from the past and present to examine the dynamics of changes in the status of language use and language perception. They address two fundamental questions of sociolinguistics, namely, A. How is linguistic variation at speaker and/or community level structured so that certain variants and varieties have a particular indexical value whereas others do not? and B. What language ideologies underpin our perceptions of the linguistic world, i.e. how do we perceive the way we speak, and/or the way other people speak, and what do we do with this perception? Chapters include discussions of a large number of languages, some of which have largely been ignored in much scholarly discussion, such as Californian Spanish, Maritime Sign Language, or Danish and Frisian in the Duchy of Schleswig, as well as marginalized varieties of bigger languages, such as Scots or Nynorsk. The chapters, many of which were presented at the 2022 HiSoN conference in Murcia, offer insights into processes of stigmatization and promotion and offer a comprehensive comparison between seemingly different case studies focused on a core set of research questions.

• Midtsundstad, Jorunn H.; Aanensen, Mariette; Barken, Monica Endresen; Dale, Trine Smiseth; Engtrø, Randi & Flaten, Tom [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2024). Regional kompetanseutvikling i barnehager og skoler – muligheter og utfordringer. I Midtsundstad, Jorunn H. (Red.), Samskaping av kunnskap og kompetanse. Et tverrfaglig bidrag til regional kompetanseutvikling i barnehagen, skolen og UH-sektoren. Universitetsforlaget. ISSN 9788215063331. s. 11–33. doi: 10.18261/9788215063348-24-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vi som skriver dette kapitlet, er alle ansatt ved Universitet i Agder og deltar i regional kompetanseutvikling i barnehage og skole. Her diskuterer vi spørsmålet: Hvilke muligheter og utfordringer gir ordningen for utvikling av kunnskap og kompetanse i praksisfeltet og på universitetet? Som svar beskriver vi ordningen som del av dagens utdanningspolitikk. Videre presenterer vi vårt kunnskapssyn og sentrale samskapingsprosesser, før vi diskuterer etiske dilemmaer knyttet til å forske på modellen for regional kompetanseutvikling.

• Flaten, Tom (2024). De som kunne og de som ville – om to ungdomsskolers arbeid med lesing i Ungdomstrinn i utvikling og veien videre i Dekomp. I Midtsundstad, Jorunn H. (Red.), Samskaping av kunnskap og kompetanse. Et tverrfaglig bidrag til regional kompetanseutvikling i barnehagen, skolen og UH-sektoren. Universitetsforlaget. ISSN 9788215063331. doi: 10.18261/9788215063348-24-05. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2021 ble tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæringen innført. Ordningen skal styrke den kollektive kompetansen i barnehager og skoler ut fra lokale behov gjennom partnerskap med universitet og høyskoler, samt styrke lærerutdanningene. Denne boken er skrevet av en tverrfaglig gruppe forskere ved Universitetet i Agder, som har fulgt utviklingen av ordningen lokalt. De har særlig vært opptatt av samskapingen av innholdet i kompetanseutviklingen og gjennomføringen i praksis. Boken starter med et kapittel som beskriver hvordan samskaping av kompetanseutvikling byr på utfordringer og muligheter for praksisfeltet og på universitetet. Kapittelet danner bakgrunnen for bokens tre deler. Del 1, «Perspektiver på å utvikle kunnskap og kompetanse sammen», består av tre kapitler som diskuterer samskaping som begrep og prosess. Del 2, «Forskning på Rekomp- og Dekompordningen », inneholder fem kapitler som presenterer forskning på hvordan kompetanseutviklingen foregår i barnehage og skole. Del 3, «Å forske sammen – praksis, lærerstudenter og UH-sektoren», består av to kapitler som viser hvordan samskaping av kompetanseutvikling kan foregå som et forskningsprosjekt der lærerstudenter er direkte involvert. Målgruppen for boken er alle som er involvert og interessert i arbeidet med tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling i barnehage og skole.

• Flaten, Tom; Birkeland, Nils Rune & Sørhaug, Jon Olav (2023). Fra «dørgende kjedelig» til «det forlokkende land»: Seks læreres perspektiver på språket som system og mulighet i videregående opplæring. ELLA – Education, Literature, Language – Utdanning, litteratur, språk. 1(1), s. 1–23. doi: 10.58215/ella.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen spør vi åssen seks norsklærere ser på si egen grammatikkundervisning i lys av kjerneelementet språket som system og mulighet i LK20. Vi undersøker åssen lærerne legitimerer grammatikkundervisning og hva slags syn de har på grammatikk i skolen. Lærernes syn på grammatikk er særlig aktuelt å kartlegge på dette tidspunktet ettersom LK20 er under innføring i skolen. Datamaterialet består av seks semistrukturerte kvalitative forskningsintervjuer. Vi unngikk bevisst å bruke begrepet «grammatikk» i forberedelsene til intervjua, for ikke å legge føringer på lærernes oppfatninger av innholdet i kjerneelementet. I sjølve kodinga ble empirien mer eksplisitt knytta til grammatikk. I anna forsking blir det pekt på at grammatikkundervisning i skolen ofte dreier seg om innlæring av normer, særlig knytta til skriving. Dette skiller skolegrammatikken fra grammatikken som deskriptivt vitenskapsfag på høgskoler og universitet. Sjøl om vi finner en stor spennvidde i lærernes syn på grammatikk i norskfaget i vårt materiale, er lærernes praksis likevel tett knytta til redskapsperspektivet, og de fleste gir uttrykk for et syn på grammatikk som (skrive)regler satt i system. Mange av lærerne vektlegger også mulighetene som ligger i det komparative perspektivet knytta til språklig mangfold. Samtidig forteller lærerne også om kreative og leikende sider ved grammatikkarbeidet, relatert til språket som mulighet. Dette er et funn som indikerer et anna perspektiv på grammatikkundervisning enn tidligere observert og er noe som kan undersøkes i videre studier.

• Birkeland, Nils Rune; Flaten, Tom & Sørhaug, Jon Olav (2022). Trøbbel med kjernen av norskfaget? En studie av norsklæreres møte med fagets kjerneelementer. Norsklæreren. ISSN 0332-7264. 3(3), s. 56–69. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studien undersøker åssen norsklærere i Agder opplever å være forberedt til undervisning i de nye kjerneelementa etter implementasjonen av læreplanen LK20 (Fagfornyinga). Resultata fra undersøkinga tyder på at det særlig er de lingvistisk orienterte kjerneelementa Språket som system og mulighet og Språklig mangfold som lærerne opplever seg minst forberedt til å undervise i. Studien drøfter mulige årsaker til dette, blant anna hvor vidt disse kjerneelementa er tilstrekkelig kopla på læreplanen for øvrig, og om norsklærere har tilstrekkelig kompetanse til å undervise i de grammatiske og språkvitenskaplige emna som kjerneelementa innbyr til.

• Flaten, Tom & Vollan, Magnhild (2021). Bokmål, nynorsk eller språklig nøytral? En studie av målvedtak og målformpraksis i kommunene. Maal og Minne. ISSN 0024-855X. 113(2), s. 75–113. doi: 10.52145/mom.v113i2.2000. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2021). Skolebarninnsamlinga av stedsnavn på 1930-tallet – i Norge og på Agder. I Jahr, Ernst Håkon & Rambø, Gro-Renée (Red.), Norsk språk i rom og tid. Novus Forlag. ISSN 9788283900682. s. 93–121. Fulltekst i vitenarkiv
• Vollan, Magnhild & Flaten, Tom (2018). Ukeprøva - en sentral, men uutforska teksttype i skolen. Sakprosa. ISSN 1502-6000. 10(2). doi: 10.5617/sakprosa.5968. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Flaten, Tom; Gunleifsen, Elin & Rambø, Gro-Renée (2025). Language Ideology, Policy, and Practice: Focus on Minoritized Languages Past and Present. Peter Lang Publishing Group. ISBN 9781803745572. 344 s. doi: https:/www.peterlang.com/document/1461644. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book combines studies of a broad range of minority and minoritized languages from the past and present to examine the dynamics of changes in the status of language use and language perception. They address two fundamental questions of sociolinguistics, namely, A. How is linguistic variation at speaker and/or community level structured so that certain variants and varieties have a particular indexical value whereas others do not? and B. What language ideologies underpin our perceptions of the linguistic world, i.e. how do we perceive the way we speak, and/or the way other people speak, and what do we do with this perception? Chapters include discussions of a large number of languages, some of which have largely been ignored in much scholarly discussion, such as Californian Spanish, Maritime Sign Language, or Danish and Frisian in the Duchy of Schleswig, as well as marginalized varieties of bigger languages, such as Scots or Nynorsk. The chapters, many of which were presented at the 2022 HiSoN conference in Murcia, offer insights into processes of stigmatization and promotion and offer a comprehensive comparison between seemingly different case studies focused on a core set of research questions.

• Flaten, Tom; Fosstveit, Bjørn & Haugland, Håkon (2025). Årbok 2025. Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand. 176 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom & Håkon, Haugland (2024). Årbok 2024. Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand. 203 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2022). Lærerinna og Lyngør. Olaug Åmots liv og virke. Bokhuset Forlag. ISBN 9788293895268. 150 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Flaten, Tom; Føreland, Line Reichelt & Sørhaug, Jon Olav (2026). Samisk og KI – bruk av chatbot i undervisning. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom & Bjørnsen, Gunn (2026). Kvensk språk skal endelig styrkes. doi: https:/www.fvn.no/mening/kronikk/i/16Vj6W/kvensk-spraak-skal-endelig-styrkes. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2026). Stedsnavn som overlever. Ei diakron undersøking av stedsnavn på Norges sørligst bebodde øy. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom & Føreland, Line Reichelt (2026). Insights from the Norwegian Truth and Reconciliation Commission's Report. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2026). Lørdagsuniversitetet i Flekkefjord: Et møte med Grønland – om folk, kultur og språk. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2026). Grønland får ikke sin frihet nå. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2026). Elevenes leseferdigheter – åssen går det egentlig? Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2026). Samiske språk – fra usynlige til synlige, men åssen er framtida? Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom; Føreland, Line Reichelt & Sørhaug, Jon Olav (2025). Samisk i norskfaget med kunstig intelligens. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2025). Lærerinne Olaug Åmots år i Lyngør. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2025). Lørdagsuniversitetet i Mandal: Et møte med Grønland – om folk, kultur og språk. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2025). Stedsnavn i skolebarninnsamlinga i 1930-åra som lokalhistorisk kilde og forskningsmulighet. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2025). Fra Lasken og Gumpen til Kua og Kaffihauen - stedsnavn rundt Mandal i skolebarninnsamlinga. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2025). Lørdagsuniversitetet i Kristiansand: Et møte med Grønland - om folk, kultur og språk. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2025). The changing linguistic landscape of Finnmark Norway – on how Sámi language is represented in public life. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2025). Å samle inn stedsnavn på bygdemålet. Om normering i stedsnavna samla inn i skolebarninnsamlinga. Fulltekst i vitenarkiv
• Gunleifsen, Elin; Flaten, Tom & Rambø, Gro-Renée (2024). The Language Situation in Finnmark, Norway, in light of the Norwegianization Policy. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2024). Linguistic landscape of Finnmark – and ways of language revitalization. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2024). Introduksjon om kvenene. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom & Føreland, Line Reichelt (2024). Giellavahkku – om forskning og undervisning i samiske tema. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora & Flaten, Tom (2024). Kvenene synliggjøres gjennom ny poesi. Fulltekst i vitenarkiv
• Føreland, Line Reichelt & Flaten, Tom (2024). Samiske perspektiver i utdanning – om å øke bevisstheten rundt det samiske og minoritetsspråk i skole og samfunn. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom; Føreland, Line Reichelt & Mustad, Jan Erik (2024). Forsoning med samene og nasjonale minoriteter er ikke nok. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2024). Sannhets- og forsoningskommisjonen. Hva betyr kommisjonens arbeid og rapport for lærerutdanningene? Fulltekst i vitenarkiv
• Rambø, Gro-Renée; Flaten, Tom & Gunleifsen, Elin (2023). Linguistic and Semiotic Practices in Public Spaces in Finnmark, Norway: identity, language politics and ideology. Fulltekst i vitenarkiv
• Føreland, Line Reichelt & Flaten, Tom (2023). Samiske perspektiver i lærerutdanningene. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2023). Konflikten som stoppa skolebarninnsamlingas nasjonale ambisjoner. Om stedsnavninnsamlinga i Norge på 1930-tallet. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom & Føreland, Line Reichelt (2023). Norsklærerstudenters møte med det samiske. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2023). Dypvåg-skolene og lærerinnene 1869-1960. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2023). Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport sin betydning for lærerutdanningene. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2023). Det samiske og det kvenske – fra undertrykking til stolthet og revitalisering. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2023). Olaug Åmot: Lærerinna som satte dype spor i Lyngør. Fulltekst i vitenarkiv
• Rambø, Gro-Renée; Flaten, Tom & Gunleifsen, Elin (2022). Linguistic and Semiotic Landscapes in Finnmark, Norway: historical multilingualism, language ideology and policy. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2022). Lærerinna fra Gausdal. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2022). Kvinnene satte standarden for Sørlandsk lærerstevne. 148(244), s. 37–37. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2022). Samisk i norskfaget. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2022). Olaug Åmot: legendarisk lærerinne og kvinnelig pioner. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2021). Det komparative perspektivet i norskfaget. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2021). Kommunenavn i endring - fra Dybvaag via Dyvåg til Dypvåg. Dengang - på våre kanter : årsskrift. ISSN 0802-2720. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2020). Ivar Aasen gjennom Holt, Tvedestrand og Dypvåg i 1861. Dengang - på våre kanter : årsskrift. ISSN 0802-2720. s. 96–101. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2019). Stedsnavn i Eidbo krets. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2019). Ukeprøva - hva testes i norskfaglige oppgaver? Fulltekst i vitenarkiv
• Vollan, Magnhild & Flaten, Tom (2019). Ukeprøva - en sentral, men uutforska teksttype i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2019). Hvorfor deltok ikke alle kommuner i skolebarninnsamlinga? Om en kommune på Agder som ikke bidro til stedsnavninnsamlinga på 1930-tallet. Fulltekst i vitenarkiv
• Vollan, Magnhild & Flaten, Tom (2019). Kommunenes målform. Hvilken målform bruker kommunene på sine nettsider? Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2017). Bokstaven Å i 100 år. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2017). Bokstaven Å er 100 år. s. 38–38. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2017). Lesing i alle fag. Fulltekst i vitenarkiv
• Flaten, Tom (2010). Sammensatte tekster og faglesing i klasserommet. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA