Bakgrunn og erfaring
Tirill Fjellhaugen har en ph.d. i utviklingspsykologi fra Aarhus Universitet i Danmark, der hun var tilknyttet Center on Autobiographical Memory Research. Forskningen hennes retter seg mot utviklingen av autobiografisk hukommelse, framtidsforestillinger, narrativ identitet og psykisk helse hos barn og unge. Et gjennomgående spørsmål i arbeidet er hvordan mennesker skaper mening i det de har opplevd, og hvordan disse fortellingene former hvem de blir, hva de håper på, og hvordan de ser for seg framtiden.
Metodisk arbeider hun særlig med longitudinelle design, narrative mål og utvikling, oversettelse og validering av spørreskjema. Under koronapandemien undersøkte hun hvordan barn og ungdom husket nedstengningene, og hvordan disse minnene hang sammen med psykisk helse og trivsel. Forskningen hennes viser at måten unge mennesker husker vanskelige perioder på, kan påvirke hvordan de opplever seg selv og framtiden.
Tirill samarbeider for tiden med kolleger ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Aarhus Universitetshospital i Danmark. Her forsker hun på psykiske helseutfordringer blant ungdom, med særlig vekt på psykose og ADHD.
I tillegg leder hun PULS(E) – Psychology University students' Longitudinal Study of Emergence – et longitudinelt forskningsprosjekt ved Universitetet i Agder som følger psykologistudenter gjennom studieløpet og i de første årene som utdannet psykolog. Prosjektet undersøker hvordan faglig, personlig og sosial utvikling henger sammen over tid, med særlig vekt på profesjonell identitet, selvforståelse, og trivsel.
Utdanningsbakgrunn
Ph.d. i utviklingspsykologi | Center on Autobiographical Memory Research (CON AMORE) | Aarhus Universitet, Danmark
Mastergrad (cand.psych.) i psykologi | Aarhus Universitet, Danmark
Bachelorgrad i psykologi | Aarhus Universitet, Danmark
Ansvarsområder
Tirill begynte ved Universitetet i Agder i august 2025 som en del av fagmiljøet i psykologi. Hennes hovedansvar omfatter forskning og undervisning innen utviklingspsykologi, samt å bidra til videre utvikling av psykologi som fagområde ved UiA. Hun er emneansvarlig for følgende fag på psykologi utdannelsen: 1) Introduksjon til psykologi: Vitenskapsteori, basalfag og klinisk psykologi; 2) Personlighets-, sosial- og utviklingspsykologi; 3) Kognitiv psykologi; og 4) Utviklingspsykologisk fordypning og praksis i et livsløpsperspektiv.
Undervisning
Tirill har bred erfaring med undervisning, veiledning og opplæring i både akademiske og kliniske sammenhenger, på bachelor-, master- og profesjonsnivå. Hennes undervisnings- og veiledningsarbeid har blant annet omfattet:
Universitetsundervisning: Forelesning og fagansvar innen utviklingspsykologi, forskningsmetode og autobiografisk hukommelse. Dette inkluderer planlegging av undervisning, seminarledelse samt oppfølging av skriftlige arbeider og eksamener.
Veiledning: Veiledning av bachelor- og masteroppgaver.
Klinisk undervisning og opplæring: Opplæring av klinisk personale i bruk av mål- og kartleggingsverktøy som PANSS-6 og SNAPSI for barn og ungdom med psykose, samt trening i koding av pasientfortellinger og oversettelse av kvalitative data til kvantitative mål.
Forskningsopplæring: Ledelse og koordinering av kodeteam i forskning på barns og ungdoms minner og framtidsforestillinger, inkludert opplæring av forskningsassistenter i standardiserte kodingsprosedyrer.
Profesjonell utvikling: Deltakelse i kurs om pedagogiske metoder, vitenskapelig kommunikasjon og forskningsetikk i arbeid med barn, med mål om å styrke undervisningsferdigheter og forskningsveiledning.
I all undervisning legger Tirill vekt på å integrere aktuell forskning med praksis, stimulere til kritisk refleksjon og støtte studenter og ansatte i utviklingen av både faglige og profesjonelle ferdigheter.
Forskning
I doktorgradsarbeidet undersøkte Tirill forskjellen mellom spontane minner og strategisk gjenkalling hos førskolebarn ved hjelp av både eksperimentelle design og dagbokstudier. Funnene fra denne forskningen har særlig relevans for rettspsykologi, ettersom de gir innsikt i hvordan små barn husker og formidler tidligere opplevelser.
De siste årene har forskningen hennes hovedsakelig vært rettet mot skolebarn og ungdom. Interessen for ungdoms psykiske helse ble ytterligere styrket under koronapandemien, da hun undersøkte hvordan pandemien og nedstengningene påvirket unges autobiografiske hukommelse, framtidstenkning og psykiske helse. Forskningen bidrar til økt forståelse av hvordan krevende livshendelser kan påvirke hukommelse og psykisk helse hos ungdom, og belyser både sårbarhets- og beskyttelsesfaktorer som påvirker mestring.
Tirills nåværende forskning er først og fremst utviklingspsykologisk og retter seg mot hvordan hukommelse, framtidstenkning og narrativ identitet henger sammen med psykisk helse, håp og trivsel gjennom ungdomstid og tidlig voksenliv. Hun leder PULS(E) – Psychology University students' Longitudinal Study of Emergence – et longitudinelt prosjekt ved Universitetet i Agder som følger psykologistudenter gjennom studieløpet og undersøker hvordan faglig, personlig og sosial utvikling utfolder seg over tid, med særlig vekt på profesjonell identitet, selvforståelse og psykisk helse.
I forlengelsen av dette videreutvikler hun Resilient Futures Memory Model, et rammeverk som knytter barn og unges erfaringer med samfunnsomveltninger til hukommelse, framtidsforestillinger og langsiktig tilpasning, samt en studie av autobiografisk hukommelse, framtidsprojeksjon og fungering hos ungdom med ADHD.
I tillegg deltar hun i klinisk forskningssamarbeid innen barne- og ungdomspsykiatri, med prosjekter om pasientstyrte innleggelser, elektrokonvulsiv behandling (ECT) hos ungdomspasienter og validering av PANSS-6-skalaen for oppfølging av psykosesymptomer over tid. Denne delen av arbeidet utgjør et mindre, men klinisk relevant supplement til den utviklingspsykologiske forskningsprofilen.
Gjennom sin forskning har Tirill ledet flere prosjekter og samarbeidet med skoler, sykehus og klinikker. Hun formidler regelmessig forskningsresultater gjennom media, foredrag og samfunnsrettede arrangementer. Arbeidet hennes kobler forskningsbasert kunnskap med utfordringer unge mennesker møter i hverdagen, særlig i perioder preget av stress og omstilling.