Sverre Wiland

• Wiland, Sverre (2011). Dannelsestenkningen i norsk skole og norskfagets dannelsespotensial, Navigasjoner i barne- og ungdomslitteraturen : festskrift til Rolf Romøren. Portal forlag. ISSN 9788292712504. s. 121–136. Fulltekst i vitenarkiv
• Wiland, Sverre (2005). Imaginative rekontekstualiseringer. Behandlingen av religiøse erfaringer i Tarjei Vesaas' seinere prosatekster, Litteraturen og det hellige. Urtekst - Intertekst - Kontekst. Red. av Ole Davidsen, Acta Jutlandica LXXX: 1. Teologisk serie, Aarhus universitetsforlag. Aarhus Universitetsforlag. s. 264–279. Fulltekst i vitenarkiv
• Wiland, Sverre (2004). Diskurs, kriseopplevelse og håp i to typer krisetekster av Tarjei Vesaas, Fortællingen i Norden efter 1960. Aalborg Universitetsforlag. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen er en analyse av Paal-Helge Haugens roman 'Anne' (1968) med vekt på forholdet mellom tekst og bilde. Synspunktet i analysen er at romanen representerer en fenomenologisk poetikk idet den tar utgangspunkt i en avsøkning av det sanselige og erkjennbare i feltet mellom ting og tegn, virkelighet og representasjon.

• Wiland, Sverre (2002). Krisens rom. Innlevelse og perspektivering i Tarjei Vesaas' novelle "Det snør og snør". Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 89(2), s. 186–201. doi: 10.18261/ISSN1500-1989-2002-02-07. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tarjei Vesaas' novelle «Det snør og snør» er siste tekst i samlingen Ein vakker dag fra 1959. Novellen må oppfattes som særlig utfordrende med sin urovekkende og suggestive behandling av et av hovedmotivene i forfatterskapet: det mentale sammenbruddet. Samtidig fremstår teksten merkelig analytisk, perspektiverende og dermed terapeutisk for leseren. Talen om den alvorlige livskrisen og den demoniserte forståelse av tilværelsen synes sann og overveldende, men likevel virker den «[t]il mareritternes erkendelse og overvindelse», som Torben Brostrøm hevder om teksten i artikkelen «Det u­-mættelige mørke» (Brostrøm 1990:82). Leserens overvinnelse av marerittet kommer etter min mening av tre forhold. For det første gis leseren mulighet til innlevelse i en stedfortredende tenkt lidelse. Dette gir mulighet til katarsis med en avreagering i regulerte former og en større forståelse av seg selv slik tragisk kunst alltid har fungert. Videre peker teksten på forhold som forklarer årsakene til tilstanden, og som antyder muligheter for løsninger. Leseren får altså kognitive forutsetninger for å kunne analysere og overvinne krisen. Det tredje og viktigste for en litterær analyse av teksten er den rolle komposisjon og diskurs spiller for å perspektivere kriseopplevelsen. «Det snør og snør» blir for meg en sentral tekst i forfatterskapet fordi vi her får formgitt mange av de litterære grep det seinere forfatterskapet er preget av. Teksten er derfor en nøkkel til sentrale trekk ved Vesaas' estetiske praksis.

• Wiland, Sverre (1996). "Saa er da noko aafaatt med alle desse Ting" Aasens lyrikk og vurderinger av den. ?. s. 22–31. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Romøren, Rolf; Tønnessen, Elise Seip; Nilsen, Kaj Berseth & Wiland, Sverre (1998). Att möta texten. Litteraturteori och textanalys ur fyra perspektiv. Studentlitteratur. ISBN 9789144618012. 204 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Wiland, Sverre (1997). Om Fuglane av Tarjei Vesaas. Gyldendal Akademisk. ISBN 9788241708688. Fulltekst i vitenarkiv
• Romøren, Rolf; Tønnessen, Elise Seip; Nilsen, Kaj Berseth & Wiland, Sverre (1994). Veier til teksten. Litteraturteori og analysepraksis. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788245600056. 220 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Wiland, Sverre (2021). Barndomsskildringer i Gabriel Scotts voksenlitteratur Del 3. Treskoposten. ISSN 1504-730X. Fulltekst i vitenarkiv
• Wiland, Sverre (2020). Barndomsskildringer i Gabriel Scotts voksenlitteratur. Treskoposten. ISSN 1504-730X. Fulltekst i vitenarkiv
• Wiland, Sverre (2020). Barndomsskildringer i Gabriel Scotts voksenlitteratur, Del 2. Treskoposten. ISSN 1504-730X. Fulltekst i vitenarkiv
• Wiland, Sverre (2014). Litteraturfaget og skolens dannelsesideal. Fulltekst i vitenarkiv
• Wiland, Sverre (2014). Samvirket mellom kunstformene i den fremførte romansen. Arne Garborgs dikt “Det syng” tonesatt av Edvard Grieg. Fulltekst i vitenarkiv
• Wiland, Sverre (2013). Den lyriske produksjonen til Ivar Aasen. Fulltekst i vitenarkiv
• Wiland, Sverre (2011). Om redskapet, opphavet til og betegnelsen Sørlandsskuffa. [Radio]. NRK-Sørlandet . Fulltekst i vitenarkiv
• Wiland, Sverre (2011). Dannelsestenkningen i norsk skole og norskfagets dnnelsespotensial. Fulltekst i vitenarkiv
• Wiland, Sverre (2007). Haugtussa som tekst og sangsyklus. Litteratur- og lytteforedrag. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dobbeltforedraget plasserer først diktsyklusen Haugtussa (1895) og Haugtusa II (1901) i Garborgs forfatterskap og beskriver innhold og form i dette egenartede og viktige diktverket som viderefører visjonsdiktningen fra middelalderen og fra Draumkvedet. Deretter viser jeg hva Edvard Grieg gjør når han velger ut, tilpasser, tonesetter og transmedierer 8 av de beste diktene fra Haugtussa (1895) for sin sangsyklus Haugtussa fra 1898 som mange mener er den beste, mest varierte og mest krevende norskspråklige sangsyklusen og fullt på høyde med Schuberts sykluser. En rekke norske sangerinner har bidratt til at denne sangskatten stadig blir rikt og variert formidlet og jeg har valgt fire forskjellige utøvere med ulik timbre, ulikt tempo og ulik sanglig fortolkning av tekstene slik at både den tekstlige og musikalske egenarten i hver tekst og den store emosjonelle og musikalske variasjonen kan illusteres. Sangerne er Kirsten Flagstad 1940, Marianne Hirsti 1993, Solveig Kringlebotten 2003 og Åselinde Wiland i opptak fra en konsert i Sigurd Lie salen i Kristiansand i 2007.

• Wiland, Sverre (2007). Innledninger om Griegs tonesetting og bearbeiding av lyriske tekster fra Vilhelm Krags Digte (1891) i opus 60: Digte af Vilhelm Krag (1894) og fra Arne Garborgs Haugtussa (1895) i opus 67: Haugtussa. Sang-Cyclus av Arne Garborgs fortælling (1898). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne konserten med Griegs romanser med sopranen Åselinde Wiland og pianisten Solveig Refvik har to avdelinger der den førset er dominert av Griegs sangsyklus til dikt fra Garborgs Haugtussa og den andre av sangene til Wilhelm Krags Digte. I de to innledningene vil jeg vise at det er stort samsvar mellom kvaiteten på Griegs sanger og kvaliteten i de diktene han tonesetter. Tekstene som Grieg tar utgangspunkt i hører til de ypperste i norsk litteratur på 1800-tallet og Grieg skaper her noen av de fremste romansene i norsk sanglitteratur ved sitt utvalg, bearbeiding og tonesetting av disse diktene og ved sin sammensetning av enkeltsanger til egne varierte opus. Målet er å vise hvordan først tekstene og deretter Griegs gode tekslesninger gjør det mulig for Grieg å skape musikk som virker høyst veltilpasset og forløsende i forhold til diktenes nokså ulike stemningsregistre. Men som samtidig også er så originale musikalske fortolkninger at transmedieringene til sang blir vellykkede forsterkninger og forøkninger av enkelttekstenes estetiske potensiale. Dertil kommer at Griegs bevisste utvalg og komposisjon i sine sangverk gjør at helheten fremstår som en original og selvstendig musikalsk enhet, et kunstverk i seg selv. Tekstene, tonesettingene og sangverkene stiller følgelig store og varierte krav til musikernes tekstlige og musikalske lese- og fortolkningsevne og selvfølgelig også til deres formidlingevne når så gode, rike og utfordrende tekster og partitur skal transmedieres på ny og realiseres av sanger og pianist på deres måte i denne konserten.

• Wiland, Sverre (2006). Innskriving, overskriving og omskriving av interkulturelle mønstre i Tarjei Vesaas' novelle "Peparkorn" fra VIndane (1952). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Meningsproduksjonen i Tarjei Vesaas' seinere prosakunst er ofte svært ekspansiv og preget av et samspill med intertekster og andre kulturelle forståelsesmønstre. I analysen av "Peparkorn" er målet å vise hvordan et slikt ekspansivt meningsspill kan oppstå. Novellen handler om barnets opplevelser i et hemmelig og ulovlig forspill i julerommet der hum spiser en pepperkakemann. Tekstens meningsspill utvides fordi fortellingen er satt i den tekstlige og kulturelle sammenhengen som julefortellingen representerer, og fordi allmenne, sermonielle og kultiske mønstre for innvielse i det hemmelige tas i bruk. Dermed handler teksten også om innvielse i det hellige, i nytelse og i kjønnet bevissthet.

• Wiland, Sverre (2005). Agder som litteraturregion. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Agder nettportal vil registere den regionale litteraturen ut fra forfatterens og tekstens tilknytning til Agder. Forfatterens tilknytning er også viktig for Sørlandtes litteraturpris, men det er bare kvaitetsbøker som velges ut. Litterær kvalitet bygger på relevans, orginalitet og virkningsfullt formessig uttrykk. Gjennom hele littetraturhistorien har regionale emner vært fremme i diktningen, men regionalisme har bare vært program for heimstad-diktningen de første tiårene av 1900-tallet. Den sørlandske skolen bidrog sterkt til klisjeen om den treige, egne og nøysomme sørlendingen i norsk allmennhet, og den myten har neppe vært fruktbar. I den seinere diktningen er erfaringer med regional natur, kultur og verdier mer differensierte og de behandles nokså variert ut fra den enkelte forfatters interesser, holdninger og livsforståelse. Det lokale og det regionale utvikles, folk reiser mye og flytter oftere enn før. Svært mange av agderforfatterne er bare bosatt her noen år. Alt dette fører til at er erfaringsbakgrunnen er langt videre enn regionen og litteraturen preges av dette i stadig større grad.

• Wiland, Sverre (2004). Losen i norsk diktning. Fulltekst i vitenarkiv
• Wiland, Sverre (2003). "Språket og det hellige". Fulltekst i vitenarkiv
• Wiland, Sverre (2003). "Å innskrive kampen med det hellige. Den litterære behandlingen av Jesus og Jacobs kamp med himmelen i Tarjei Vesaas' prosa". Fulltekst i vitenarkiv
• Wiland, Sverre (2003). Sørlendingen i den sørlandske litteraturen. Fulltekst i vitenarkiv
• Wiland, Sverre (2002). Kjell Askildsen: "Kollisjonen". Tomheten utenfor og avgrunnen inni. Fulltekst i vitenarkiv
• Wiland, Sverre (2002). Kriseopplevelsen som fortelling og visjon. En analyse av Tarjei Vesaas' kortprosatekster: "Siglaren og speglane" og "Hjartet ligg nakent ved den store vegen i mørkret". Fulltekst i vitenarkiv
• Wiland, Sverre (2002). Øystein Lønn: "Det er så jævelig stille". Det påtrengende kaos. Fulltekst i vitenarkiv
• Wiland, Sverre (2002). Bjørnstjerne Bjørnsons "Faderen" - et oppgjør med nasjonalromatikken? Fulltekst i vitenarkiv
• Wiland, Sverre (2002). Tarjei Vesaas' "Pepparkorn" og "Det snør og snør". Fulltekst i vitenarkiv
• Wiland, Sverre (2002). Bjarte Breiteig: "Tåke requiem". Gjenkallelse og forløsning - kunst og overskridelse. Fulltekst i vitenarkiv
• Wiland, Sverre (2002). Et forsøk på å åpne beskrivelsen av noen diskursive elementer og religiøse modi i Tarjei Vesaas' "G for Gudny" fra "Ein Vakker dag" 1959. Fulltekst i vitenarkiv
• Wiland, Sverre (2002). Cora Sandel: "Barnet som elsket veier". Emansipasjon, motkrefter og den ironiske iscensettelse. Fulltekst i vitenarkiv
• Wiland, Sverre (2002). Jonas Lies "Andværs-Skarven": Inn i det gåtefulle underbevisste. Fulltekst i vitenarkiv
• Wiland, Sverre (2002). Den blyge religiøse talen i Tarjei Vesaas' prosa. Fulltekst i vitenarkiv
• Wiland, Sverre (2001). Konsertkåseri: Garborgs Haugtussa og Griegs sangsyklus Haugtussa. Fulltekst i vitenarkiv
• Wiland, Sverre (2001). Konsertkåseri: Vinjes lyrikk, og Griegs sanger til tekstene. Fulltekst i vitenarkiv
• Wiland, Sverre (2001). Krisens rom. En analyse av "Det snør og snør " av Tarjei Vesaas. Fulltekst i vitenarkiv
• Wiland, Sverre (2001). Alexander Kielland: "Ballstemning". Hvordan protestere uten tap av stil og priviligier? Fulltekst i vitenarkiv
• Wiland, Sverre (2001). "Å tale med sømd - eller ikkje? Kroppen hos Tarjei Vesaas. Fulltekst i vitenarkiv
• Wiland, Sverre (1999). Sagn og vandrehistorier. Fulltekst i vitenarkiv
• Wiland, Sverre & ukjent-for-m010926, ukjent-for-m010926 (1997). "Mellom bakkar og berg ut med havet" - Om Ivar Aasen som lyriker. Universitetet i Agder. ISSN 9788271173302. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA