Sivert Skålvoll Urstad

• Cragun, Ryan T.; Rabbia, Hugo H.; Urstad, Sivert Skålvoll & Beyer, Peter (2025). Measuring Nonreligion as Absence: Testing Various Approaches. Secularism and Nonreligion. 14(1), s. 1–12. doi: 10.5334/snr.212. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We examine the strengths and weaknesses of different “absence measures” scholars use to classify individuals as religious or nonreligious. Drawing on a novel dataset with data from eight countries (Argentina, Australia, Brazil, Canada, Finland, Norway, the UK, and the USA), we analyze how many people would be considered nonreligious based on four common measures: religious affiliation, religious service attendance, belief in a monotheistic god, and self-reported religiosity. We find that different measures lead to substantially different estimates of the number of nonreligious people in a country. The single measure that identifies the highest percentage of nonreligious people is never attending religious services, while the measure that identified the lowest percentage was those who report they are not at all religious. We also show that self-reported religiosity is a stronger predictor of attitudes toward religion than the other measures. Our findings suggest that scholars need to consider carefully the implications of using different measures of nonreligion, as this decision can have a meaningful impact on research findings.

• Gaudette, Dana; Cragun, Ryan T. & Urstad, Sivert Skålvoll (2025). A Disparity in Soul and Afterlife Beliefs: Exploring Cultural Perspectives and Predictors in Nordic Countries. Nordic Journal of Religion and Society. ISSN 0809-7291. 38(1), s. 17–34. doi: 10.18261/njrs.38.1.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Drawing on data from Norway and Finland, we explore three questions in this paper. First, do nonreligious individuals in these two countries report believing in a soul? Second, do those same individuals report believing in an afterlife? And third, what factors predict believing in a soul? We find that 65.2% of unaffiliated individuals in Norway and 58.3% of unaffiliated individuals in Finland report believing in a soul, but much smaller percentages – 24.7% and 24.1%, respectively – report believing in an afterlife. We find that religiosity and spirituality do not predict belief in a soul, but that believing in an afterlife, reincarnation, and universal energy do. This leads us to believe that many of the nonreligious individuals who report believing in a soul in these two countries likely do not believe in a supernatural soul but rather use the word “soul” in a naturalistic sense to describe one’s personality or individual identity.

• Furseth, Inger & Urstad, Sivert Skålvoll (2024). Religion i Norden. I Brottveit, Ånund & Rafoss, Tore Witsø (Red.), Folkekirke i et livssynsåpent samfunn - Perspektiver på Den norske kirke 2019–2023. Stiftelsen Kirkeforskning. ISSN 9788292972670. Fulltekst i vitenarkiv
• Jerstad, Ingrid Marie; Urstad, Sivert Skålvoll & Skarpenes, Ove (2024). Gud, gluten og Gates. Mistillitens logikk blant vaksineskeptikere på Sørlandet. Kirke og kultur. ISSN 0023-186X. 129(4), s. 349–367. doi: 10.18261/kok.129.4.4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I artikkelen diskuterer vi tillit og mistillit blant vaksineskeptikerne i Norge. Et hovedfunn i studien er at vaksineskeptikerne har mistillit til samfunnets sentrale institusjoner, men tillit til religion, naturen og kroppens renhet. Studien er basert på kvalitative intervjuer, og den er informert av teorier om tillit og ekspertise i det seinmoderne samfunnet.

• Dahle, Dag Yngve & Urstad, Sivert Skålvoll (2023). Judge and fury: instrumentality, feedback formats and turnover intention in schools. Evidence-based HRM: a Global Forum for Empirical Scholarship. ISSN 2049-3983. doi: 10.1108/EBHRM-01-2022-0026. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Purpose In the deregulated public sector upper secondary school field in Oslo, Norway, turnover among teachers is found to be high. The purpose is to examine whether instrumental practices like control-oriented HRM, performance appraisal and heteronomy directly or indirectly lead to turnover intention, as a crucial pre-stage to turnover. Another purpose is to examine whether this varies with feedback format. Design/methodology/approach The present study is based on a survey (N = 1,055) carried out among upper secondary school teachers in Norway. Data were analyzed with path analysis, and mediation and moderation analyses were performed. Findings The study shows that control-oriented HRM, PA dissatisfaction and heteronomy are antecedents to turnover intention for teachers receiving feedback in three different feedback formats. The effect of control-oriented HRM and PA dissatisfaction on turnover intention was generally not stronger among numerically rated than among those rated otherwise. For most feedback format groups, leader–member exchange mediated between turnover intention and PA dissatisfaction and heteronomy, respectively, but not between turnover intention and control-oriented HRM. For teachers rated with text, figures or colors, LMX moderated between control-oriented HRM and turnover intention. Research limitations/implications The paper advances that introduction of instrumental practices will be seen as breaches of the psychological contract, but this does not apply to all feedback format groups, for example those receiving numerically rating. Limitations involve self-reported measures, direction of causality issues and a relatively low sample size for some groups. Practical implications Practitioners should note that both control-oriented HRM, performance appraisal and little autonomy may cause teachers to consider leaving their jobs. Practitioners should also be aware of the importance of the relationship between employee and leader, as negative responses to instrumentality may work through the leader–employee relationship, leading to turnover intention and, possibly, turnover. Originality/value The present study is among the first to examine whether and how antecedents to turnover intention vary with feedback format. A rare interaction between HRM and LMX is uncovered. Few other studies have analyzed the relationship between instrumental practices and turnover intention in light of psychological contract theory.

• Urstad, Sivert Skålvoll (2023). Hvordan kan spørreundersøkelser gi svar på hvorfor kvinner er mer religiøse enn menn? I Hestholm, Roger Ivan & Skarpenes, Ove (Red.), Sosiologisk analyse. Fagbokforlaget. ISSN 9788245045932. s. 235–250. Fulltekst i vitenarkiv
• Rapisarda, Daniela Lucia; Steen-Johnsen, Tale & Urstad, Sivert Skålvoll (2021). Lived religion and nonreligion among humanitarians in South Sudan. Nordic Journal of Religion and Society. ISSN 0809-7291. 34(1), s. 17–28. doi: 10.18261/ISSN.1890-7008-2021-01-02. Fulltekst i vitenarkiv
• Dahle, Dag Yngve & Urstad, Sivert Skålvoll (2021). Mind anchors and heart grips: the role of HRM and LMX in internal branding. International Journal of Human Resource Management. ISSN 0958-5192. doi: 10.1080/09585192.2021.1931407. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Internal branding strategies, as in"selling" an organization’s brand to employees so that they will "sell" it to external stakeholders, is a common way for practitioners to get employees to actively support organizational branding efforts. Scholars investigating how organizations best can facilitate such an employee brand support have largely ignored the role of HRM and leader-member exchange (LMX). To test for this data from a survey among Norwegian hospital employees were analyzed. As hypothesized, we found positive relationships between high-commitment HRM and LMX and three manifestations of employee brand support, namely reputation strategy embeddedness, brand-congruent behaviour, and brand development participation. Organizational commitment mediated all the relationships. Examining HRM and LMX simultaneously, we found that LMX moderated the relationship between high-commitment HRM and reputation strategy embeddedness. Theoretical and practical implications and directions for future research are discussed.

• Furseth, Inger; Ahlin, Lars; Ketola, Kimmo; Leis-Peters, Annette Rose; Repstad, Pål Steinar & Sigurvinsson, Bjarni Randver [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2018). Faith and Worldview Communities and Their Leaders - Inward or Outward Looking? I Furseth, Inger (Red.), Religious Complexity in the Public Sphere. Comparing Nordic Countries. Palgrave Macmillan. ISSN 9783319556772. s. 251–289. doi: 10.1007/978-3-319-55678-9_6. Fulltekst i vitenarkiv
• Urstad, Sivert Skålvoll (2017). Tro og tilhørighet - Tilnærminger til religion blant sekulære unge voksne. I Høeg, Ida Marie (Red.), Religion og ungdom. Universitetsforlaget. ISSN 9788215029375. s. 179–198. Fulltekst i vitenarkiv
• Urstad, Sivert Skålvoll (2017). The Religiously Unaffiliated in Norway. Nordic Journal of Religion and Society. ISSN 0809-7291. 30(1-2017), s. 61–81. doi: 10.18261/issn.1890-7008-2017-01-04. Fulltekst i vitenarkiv
• Furseth, Inger; Repstad, Pål Steinar; Urstad, Sivert Skålvoll & Utaker, Ole Edvin (2015). Tros- og livssynssamfunnene og deres ledere - innadvendte eller utadvendte? I Furseth, Inger (Red.), Religionens tilbakekomst i offentligheten? Religion, politikk, medier, stat og sivilsamfunn i Norge siden 1980-tallet. Universitetsforlaget. ISSN 9788215024431. s. 139–168. Fulltekst i vitenarkiv
• Furseth, Inger & Urstad, Sivert Skålvoll (2013). Stedets symbolske betydning. Religiøse minoriteters minnemarkeringer. I Aagedal, Olaf; Botvar, Pål Ketil & Høeg, Ida Marie (Red.), Den offentlige sorgen : markeringer, ritualer og religion etter 22. juli. Universitetsforlaget. ISSN 9788215020815. s. 112–135. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnussen, May-Linda; Repstad, Pål Steinar & Urstad, Sivert Skålvoll (2012). Skepsis til likestilling på Sørlandet – et resultat av religion? Tidsskrift for kjønnsforskning. ISSN 0809-6341. 34(3/4), s. 204–222. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Strand, Marit Elisabeth & Urstad, Sivert Skålvoll (2026). Marsjerer i protest mot abort. [Journal]. fvn.no. doi: https:/www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/vrwrpl/marsjerer-i-protest-mot-abort. Fulltekst i vitenarkiv
• Urstad, Sivert Skålvoll & Kosalka, Aleksandra (2026). Stadig flere konverterer. Andreas og Randi Marlene er blant dem. [Journal]. Fædrelandsvennen. doi: https:/www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/j0amOz/stadig-flere-konverterer-andreas-og-randi-marlene-er-blant-dem. Fulltekst i vitenarkiv
• Urstad, Sivert Skålvoll (2025). The NCF-survey. Fulltekst i vitenarkiv
• Urstad, Sivert Skålvoll (2025). Ikke-religiøsitet i Norden. Fulltekst i vitenarkiv
• Dæhlen, Marte & Urstad, Sivert Skålvoll (2025). Et flertall i Norge tror vi har en sjel. [Internet]. forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Urstad, Sivert Skålvoll (2024). Results from the Nonreligion survey in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Nilsen, Ann Christin Eklund & Urstad, Sivert Skålvoll (2023). Skammen på Sørlandet. sosiologen.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Urstad, Sivert Skålvoll (2015). The religiously unaffiliated in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Urstad, Sivert Skålvoll (2014). Exploring the irreligious/non-religious in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Repstad, Pål Steinar; Magnussen, May-Linda & Urstad, Sivert Skålvoll (2012). Likestilling og religion i Vest-Agder. Kronikk 21.11.2012. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En sammenfatning av hovedresultater i en kvantitativ studie av sammenheng mellom religion og holdning til likestilling, basert på en vitenskapelig artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning nr 3-4, 2012.

• Furseth, Inger; Repstad, Pål Steinar & Urstad, Sivert Skålvoll (2012). Building bridges or protecting islands? A study of national religious leaders in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Urstad, Sivert Skålvoll; Repstad, Pål Steinar & Lyngstad, Torkild Hovde (2018). Ikke-religiøse i Norge. Sosiologiske analyser av individer uten religion. Universitetet i Agder. ISSN 9788271178888. Fulltekst i vitenarkiv
• Stifoss-Hanssen, Hans; Angell, Olav Helge; Askeland, Harald; Schmidt, Ulla; Urstad, Sivert Skålvoll & Kinserdal, Frode (2013). Ny organisering av prestetjenesten («Prostereformen»)- evaluering. VID vitenskapelige høgskole. ISSN 9788280481269. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I hvilken utstrekning er prostereformens målsettinger nådd, og hvilke faktorer har hatt betydning for realisering eller uteblitt realisering av disse målsettingene? Prestene har ganske gode arbeidsvilkår, men det oppleves å være relativt uavhengig av reformen og dens tiltak. Reformtiltakene ser ut til å ha ulik virkning: Avhengig av hvilket nivå i den kirkelige strukturen en undersøker: på bispedømmenivå og prostenivå er man langt mer positiv enn blant prestene. Avhengig av geografi og demografi: Reformtiltakene fungerer bedre i tettbygde og sentrale områder og de større byene enn på mindre steder og i mer spredtbygde områder. Samtidig var prester i byene mest tilfreds med sin arbeidssituasjon i utgangspunktet; reformen treffer ikke nødvendigvis best der behovet er størst. Reformen har virket bedre med ordninger rettet inn mot individuell oppfølging og utvikling, enn strukturelle og organisatoriske ordninger som skulle gi mer fleksibel arbeidsorganisering, styrke samarbeid, utjevne arbeidsfordeling og ressurser. For eksempel har reformen gitt gode muligheter til kompetanseutvikling, men denne er styrt av prestenes ønske snarere enn prostiets og bispedømmets behov, og den økte kompetansen er i liten grad etterspurt av arbeidsgiver. Det er en opplevelse især på lokalplan av at reformen har sammenfalt med en ressursinnstramning i kirken som det ikke er kompensert for. Det er en tydelig forskjell på hvordan prostene opplever sin ledelsessituasjon innen reformen, og hvordan prestene opplever prostenes ledelse i reformen, for eksempel når det gjelder tidsbruk: prostenes opplevelse av hva de bruker mest tid på (personalledelse og arbeidsfordeling) er ikke det prestene opplever at prostene bruker mest tid på (nemlig samarbeid med kirkeverge/råd og økonomisk+administrative oppgaver). kompetanseheving: prostene vurderer sin egen kompetanseheving gjennom reformen mer positivt enn prestene vurderer den. Hvorvidt reformen har styrket prostens lederrolle avhenger av hvem en spør: bispedømmeledelsen sier ja, og syns dette er positivt; prostene svarer nærmest både ʹ og; prestene svarer ja, men er uenige om hvorvidt dette positivt. Hvordan en forstår «prostens lederrolle» og spenningen mellom pastoral ledelse, personalledelse, og administrativ ledelse: Det er en utbredt oppfatning at det er som administrativ ledelse mer enn som personalledelse at prostens lederrolle er styrket, og at dimensjonen av pastoral ledelse er svekket. Prostens relasjon til de kirkelige rådene og kirkevergene gis moderat til høy viktighet av respondentene, men det er ikke noe i materialet som tyder på at denne dimensjonen er sentral. Prostiet som tjenestedistrikt har muliggjort tjeneste på tvers av soknegrenser, men dette har likevel bare forekommet i begrenset grad. Faktorer kan være : Forestillingen om at båndene mellom «et sokn og dets prest» ikke bør brytes . Geografiske forhold : Prestene opplever ikke at prostiet som tjenestedistrikt har hatt positiv innvirkning på rekrutteringssituasjon. Flertallet mener at prostiet er tjenlig som tjenestedistrikt. Derimot er det ikke noe klart votum verken for eller mot en fremtidig nøkkelrolle for prostiet som ledende organ i kirken.

Se alle arbeider i NVA