Siri Hempel Lindøe

• Böhnisch, Siemke; Gjelsvik, Anne & Lindøe, Siri Hempel (2025). Recent Norwegian World War ii Film, Television, and Theater Productions. I Gudmundsdóttir, Gunnthórunn & Savolainen, Ulla (Red.), Memory Studies in the Nordic Countries: A Handbook. Brill | Fink. ISSN 9789004532755. doi: 10.1163/9789004736283_013. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The chapter examines how cultural memories of World War ii and the implied collective identities have been performed, (re)enacted, and negotiated by recent Norwegian film, tv, and theater productions. By applying a descriptive approach that aims at understanding, not judging, the collective memory dynamics, the aim is to exemplify and shed light on ongoing dynamics in Norwegian memory culture, as well as to further develop and discuss the issue of aesthetic agency in collective mnemonic processes.

• Lindøe, Siri Hempel (2024). Personlig berørt. Etterkommere av krigsforbrytere i TV-serien De siste dødsdømte. I Langås, Unni & Torjusen, Henrik Martin Hansen (Red.), Krigsforbrytere i dagens estetiske minnekultur. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202855666. s. 117–135. doi: 10.23865/cdf.232.ch6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Krigsforbrytere har siden krigens slutt vært et vanskelig tema, og interessen har i vår tid ikke avtatt. Betegnelsen «krigsforbryter» har juridisk forankring, men blir også brukt mindre formelt, og ord som «landssviker», «landsforræder», «gjerningsperson» og «overgriper» hører med i diskusjonene som føres. Som bidragene i denne boka viser, er forestillingene om fortidens krigsforbrytere fortsatt levende, og deres gjerninger blir både vanemessig repetert og stadig tolket på nytt. I sentrum for mange tematiseringer av krigsforbrytere står dobbeltheten mellom vanlig menneske og brutal overgriper. Ikke minst gjennomsyrer den vurderinger av hvordan krigsforbrytere og deres handlinger bør og kan framstilles i estetiske uttrykksformer. I møte med fortidens ugjerninger må tilskueren forholde seg til en spenningsladet skala av gråtoner mellom dokumentariske tegn og tydelige fiksjonaliseringer. De kunstneriske uttrykkene vi undersøker i denne boka – litteratur, film, teater, tv-produksjoner og utstillinger, gir ulike tolkninger av krigsforbrytere og deres etterliv i den kollektive minnekulturen. En viktig tendens er at krigsforbryteren som estetisk figur er mindre karikert og mer sammensatt enn det som ofte har vært tilfelle. Målet for de aktuelle representasjonene er gjerne å forstå uten å tilgi, og samtidig relatere fortidens erfaringer til dagens verdidiskusjoner og politiske utfordringer. Krigsforbrytere i dagens estetiske minnekultur retter seg mot forskere, studenter og alle med en interesse for den fortsatte betydningen av andre verdenskrig.

• Lindøe, Siri Hempel (2023). Lidelse og frigjøring: TV som minneaktør i 70- og 75-årsmarkeringene av den siste krigsvinteren i Nord-Norge. Scandinavistica Vilnensis. ISSN 2029-2112. 17(3), s. 465–485. doi: 10.15388/ScandinavisticaVilnensis.2023.23. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, I compare two tv-programs about the ending of WWII in northern Norway, aired by the Norwegian Public Broadcaster (NRK). The first one was sent from Tromsø October 31st 2014, with the title, “The Autumn they lost everything,” and marked the 70 years anniversary of the forced evacuation of the people, as almost all houses in Finnmark and Northern Troms were burnt down when the Nazis retreated from the area after being defeated by the Red Army. The second was aired from Kirkenes five years later, in 2019, marking the 75 years anniversary. The title was “Saved by the Russians,” as the celebration of the heroism of the soldiers and the relationship between Russia and Norway were the main topics. The structure of the analysis concentrates on three aspects of the programs. First, I look at the ways tv-resources are being used in each of them, focusing on the host style and the aesthetics of the live studio. Secondly, I show how the programs express a northern identity by addressing critical perspectives on the main national story of WWII and the lack of support from Norwegian authorities for the people in the north during the autumn and winter of 1944/45. The third aspect concerns the ways memories of the war are being connected to contemporary issues. In 2014 this is the refugee situation in Europe, whereas the program in 2019 discusses the value of memory culture in relation to political controversies about Norway’s defence strategy in the north vis á vis Russia. By following these three aspects of the tv-programs, the analysis sheds light on their functions as memory agents situated in a particular media context, in which the regional perspective on WWII is being negotiated within the framework of national public television.

• Lindøe, Siri Hempel (2020). Den norske TV-aksjonen i historisk perspektiv. Mediehistorisk tidsskrift. 17(33), s. 13–30. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2017). Den døde gutten på stranden. Etiske og estetiske aspekter ved fremstilling av lidelse i mediene. I Hamm, Christine; Lindøe, Siri Hempel & Markussen, Bjarne (Red.), Lidelsens estetikk: Sår, sorg og smerte i litteratur, film og medier. Alvheim og Eide Akademisk forlag. ISSN 9788290359954. s. 183–200. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2014). Døden og feelgood-fjernsyn. Død, dødsfrykt og reaksjoner på død i NRK TV-aksjonen, Krafttak mot kreft,1997. I Nielsen, May-Brith Ohman (Red.), Å selge liv og død. Kommersielle strategier og kulturuttrykk i markedsføringen av død og dødsfrykt. University of Eastern Press of Eastern Finland. ISSN 9789525934618. s. 176–197. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2010). Billedspørsmålet i reformasjonen - fronten mellom Wittenberg og Sveits. DIN - Tidsskrift for religion og kultur. ISSN 1501-9934. s. 100–116. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Å fjerne, eller å ødelegge et bilde endrer rommet eller stedet hvor bildet befinner seg. Det er en synlig handling som umiddelbart skaper forandring, og som politisk virkemiddel er den svært effektiv. Det var også tilfellet på 1500-tallet, da reformasjonen endret kirkelandskapet i Europa. Ikonoklasme, eller billedstorm som det også kalles, fant sted mange steder hvor reformasjonen vant frem. Samtidig ble det klart at meningene om det å fjerne bilder var svært forskjellige blant reformatorene. En av de sterke frontene i det såkalte billedspørsmålet etablerte seg mellom reformasjonsmiljøet i Wittenberg og den sveitsiske grenen av reformasjonen, den som omtales som de reformerte. Mens Luther utviklet et anti-ikonoklastisk synspunkt, etablerte Zwingli og Calvin et radikalt billedfiendtlig standpunkt med en gudstjenesteform som krevde at kirkerommet ble tømt for bilder.

• Lindøe, Siri Hempel (2010). En verdig fremstilling? Bruken av stemme og dokumentariske bilder i tv-fortellinger om menneskers lidelse. I Engebretsen, Martin (Red.), Skrift/Bilde/Lyd: Analyse av sammensatte tekster. Cappelen Damm Høyskoleforlaget. ISSN 9788276348583. s. 185–204. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan skal man gå frem for å undersøke spørsmålet om verdighet for fremstilling av menneskelig lidelse i tv-mediet? Å analysere et tv-program kan fort bli svært omfattende ettersom det dreier seg om en tekstype hvor mange meningsressurser spiller sammen. I dette kapitlet er bruken dokumentariske bilder og bruken av stemme valgt som fokus for analysen. Begrunnelsen er at dette er aspekter ved tv-teksten som er godt egnet til drøfte etiske problemstillinger knyttet til verdighet i forbindelse med lidelse på tv.

• Lindøe, Siri Hempel (2005). Ytre og indre ikonoklasme. Billedknusing i religion og pedagogikk på 1500-tallet i Europa. Artikler om høgskolepedagogikk. Universitetet i Agder. s. 81–93. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen ser jeg nærmere på noen forskjeller mellom Norge og Australia med tanke på boktilbud og bruk av barnelitteratur for førskolebarn. Jeg fokuserer spesielt på i hvilken grad barnebøker blir brukt til læring, underholdning eller estetisk objekt/som utgangspunkt for opplevelse.

Se alle arbeider i NVA

• Lindøe, Siri Hempel (2019). Lidelse på TV. En kritisk analyse av fremstillinger og fortellinger i TV-aksjonen. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202566623. Fulltekst i vitenarkiv
• Hamm, Christine; Lindøe, Siri Hempel & Markussen, Bjarne (2017). Lidelsens estetikk: Sår, sorg og smerte i litteratur, film og medier. Alvheim og Eide Akademisk forlag. ISBN 9788290359954. 224 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Bjorvand, Agnes-Margrethe; Mustad, Jan Erik & Lindøe, Siri Hempel (2025). Medienes bilder av menneskelig smerte - kan lidelse fremstilles med verdighet? Colletts kafé. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Agnes-Margrethe Bjorvand og Erik Mustad i samtale med forsker Siri Hempel Lindøe.

• Lindøe, Siri Hempel (2025). Kulturmøte Japan-Norge i Valdres 2025. doi: https:/www.youtube.com/watch?v=BX7d7SwCrug. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2025). Medias makt - våre minner? Hvordan har bildene fra frigjøringen i 1945 preget oppfatningen av andre verdenskrig i Norge? Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2025). 80-årsfeiring på lavbudsjett. doi: https:/www.vl.no/meninger/80-arsfeiring-pa-lavbudsjett/9624252. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2024). Celebrating peace in times of war. Controversies and shifting memory practices of World War II in Northern Norway after the Russian attack on Ukraine. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2024). Hvordan minnes freden når krigen raser? Endringer i minnepraksiser for slutten på andre verdenskrig i Nord-Norge etter Russlands angrep på Ukraina. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2023). Krigsforbrytere i minnekulturen. Innledning til og ledelse av seminar på Nasjonalbiblioteket. Fulltekst i vitenarkiv
• Böhnisch, Siemke; Lindøe, Siri Hempel & Røst, Andreas (2023). Stemmer - bilder - forhandlinger: Andre verdenskrig i samtidens estetiske minnekultur. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2023). Personlig berørt. Hvilken funksjon har nålevende slektninger av krigsforbrytere i NRK-serien, «De siste dødsdømte», og hva bidrar de med for å skape engasjement hos TV-seeren? Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2023). The post-memory generations in contemporary tv-documentary about the Holocaust in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2022). Memories from the wrong side. Norwegian stories from the Eastern Front in WWII in two documentary film projects about the front sisters and the front fighters. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2022). Lidelse og frigjøring. Minner, identitet og konflikter i NRKs 70- og 75-årsmarkeringer av den siste krigsvinteren i Nord-Norge. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I anledning 70- og 75-årsmarkeringen av den siste krigsvinteren i Nord-Norge, produserte Norsk Rikskringkasting (NRK) to helaftens direktesendinger på TV. Den 31.oktober 2014 ble fire timer satt av til å fortelle historien om tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms, høsten 1944. Programmet gikk som live-sending på NRK1 fra Tromsø med tittelen "Høsten de mistet alt". Temmelig nøyaktig fem år senere, 25.oktober 2019, sendte NRK enda et minneprogram. Denne gangen var det 75-årsmarkeringen som var utgangspunkt, og sendingen gikk fra Kirkenes med tittelen "Reddet av russerne". I det første er det sivilbefolkningenens tap og lidelse knyttet til tvangsevakueringen som er innfallsvinkel til markeringen, mens det i det andre er Den røde armés store innsats for Norge. "Høsten de mistet alt" (2014) og "Reddet av russerne" (2019) hadde begge som målsetting å fremme det nord-norske perspektivet på fortellingen om andre verdenskrig i Norge. Jeg sammenligner tre aspekter ved programmenes egenskaper som minneaktører. Det ene er anvendelsen av tv-mediets ressurser, hvor jeg legger vekt på to elementer ved talkshowet, henholdsvis programlederrollen og utformingen av studiosettingen. Det andre handler om hvordan nord-norsk identitet kommer til uttrykk gjennom et kritisk perspektiv, både på sørnorsk dominans i historieskrivingen etter krigen og på norske myndigheters handlinger i 1944/45. Det tredje dreier seg om hvordan minnene om andre verdenskrig kobles til samtidsutfordringer. Med disse tre aspektene belyser jeg hvordan to nasjonale TV-sendinger, med en klar regional profil, opererer som minneaktører i fremstillingen av andre verdenskrig i Norge.

• Skogli, Nina Helene & Lindøe, Siri Hempel (2022). Nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms på scene og skjerm. Fulltekst i vitenarkiv
• Langås, Unni; Lindøe, Siri Hempel; Røst, Andreas; Skogli, Nina Helene; Storeide, Anette Homlong & Wulfsberg, Marius (2022). Krigen i dagens minnekultur. Om estetiske fremstillinger av Norge under annen verdenskrig. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er over åtti år siden Norge ble okkupert. Et slående trekk ved dagens interesse for annen verdenskrig, er det brede innslaget av estetiske uttrykksformer. Litteratur, TV-produksjoner, teaterforestillinger, utstillinger og minnesteder handler på ulikt vis om krigen. Deres bidrag får stor oppmerksomhet og skaper debatt, ofte på måter som fører til nye tanker og forestillinger om fortiden. Forskningsprosjektet Uferdig fortid har som mål å undersøke disse trendene. I dette seminaret presenterer vi analyser og refleksjoner og legger frem aktuelle problemstillinger til diskusjon.

• Langås, Unni & Lindøe, Siri Hempel (2022). Estetiske artikulasjonar av andre verdskrig i Noreg. [Radio]. Podkast. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette er en podkast i serien Colletts Cafe, der Gunhild Kvåle samtaler med Unni Langås og Siri Hempel Lindøe om forskningsprosjektet Making Memories (på norsk: Uferdig fortid. Norge og andre verdenskrig i samtidens estetiske minnekultur).

• Böhnisch, Siemke & Lindøe, Siri Hempel (2022). Teater og TV som minneprodusenter. En tverrfaglig dialog og komparative perspektiver på fremstillinger av tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark høsten 1944. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forskningsprosjektet Making Memories – Contemporary Aesthetic Articulations of Norway in the Second World War (UiA, 2022–2026) arbeider vi med komparative perspektiver på samtidskulturelle fremstillinger av andre verdenskrig i Norge. Vi analyserer og fortolker verk og produksjoner fra det siste årtiet innen TV, teater, litteratur, film og visuell kultur og sammenligner disse både innen hvert medium og på tvers av mediene og kunstarter. En flerfaglig tilgang og tverrfaglig dialog er derfor vesentlig for forskningsdesignet. I dette paperet ønsker vi å eksperimentere med den tverrfaglige dialogen mellom medie(TV)- og teatervitenskap for å utvikle flerfaglige komparative perspektiver på henholdsvis teater og TV som minneprodusenter. I denne dialogen skal vi drøfte likheter, sammenhenger og forskjeller mellom fremstillingene av tvangsevakueringen og nedbrenning av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944 i NRK TVs 70- og 75-årsmarkeringer i form av helaftens live-sendinger (2014 og 2019), samt i Hålogaland teaters forestilling Ødeland (2021).

• Langås, Unni & Lindøe, Siri Hempel (2022). Nytt prosjekt går i dybden på fortellinger om 2. verdenskrig. [Internet]. UiAs nettside. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2021). Satoru Nakanishi: "Village Holiday". Flerkamera filmformidling av kunstmusikk, livefremføring på Oscarsborg festning. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2021). TV som erindringsrom. NRK Fjernsynets 70 - og 75-årsmarkeringer for slutten av 2.verdenskrig i Finnmark og Nord-Troms høsten 1944. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2021). The Story of the End of WWII in Northern Norway. A comparative analysis of the NRK TV-Shows on the 70th and 75th anniverisaries. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2021). Krigen er ikke hva den engang var, så hvorfor hisser vi oss opp over fremstillinger av den? Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2020). Da sultedøden kom inn i stuene våre. [Journal]. Vårt Land. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2019). Jonas Dahlberg’s “Memory Wound” as iconoclasm? An attempt to understand the potential and the problems with breakage and engraving of the landscape as a way to remember the victims of 22 July. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2019). Fortellinger om fattigdom. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2019). Paper: "Sincerity, criticism and irony. Changes in expressions of solidarity in the Norwegian annual fundraiser, “The NRK TV-Campaign” during the years 1974 – 2017.". Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2019). Fortellinger om eksistensiell søken møter moderne medier. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2018). Synlighet og sårbarhet. Bruken av blikk, ansikt og kameraposisjon i tre norske TV-dokumentarer om psykiske lidelser. Fulltekst i vitenarkiv
• Markussen, Bjarne; Hamm, Christine & Lindøe, Siri Hempel (2017). Forord. Unni Langås 60 år. I Hamm, Christine; Lindøe, Siri Hempel & Markussen, Bjarne (Red.), Lidelsens estetikk: Sår, sorg og smerte i litteratur, film og medier. Alvheim og Eide Akademisk forlag. ISSN 9788290359954. s. 7–10. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2016). Vi må tørre å kritisere TV-aksjonen. Intervju om phd-arbeid i avisen Vårt Land. [Journal]. Vårt Land. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2016). NRK TV, Sørlandssendinga. Intervju om NRK TV- aksjonen. [TV]. Sørlandssendinga, NRK 1 1845-sendingen. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2016). Givernes selvbilde i endring. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2016). Ytre angrep på det indre – Fantes det ikonoklasme i Norge? Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2016). NRK Sørlandssendinga, direkteintervju om NRK TV-aksjonen. [Radio]. NRK Radio, Sørlandsseninga. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2016). Charity media events and ‘post-humanitarianism'. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2014). Forskerintervju i programmet "NRK TV-aksjonen 40 år: Den store dugnaden. [TV]. NRK Fjernsynet. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2014). 11 bidrag om sorg, ritualer og minnemarkeringer etter 22.juli. Norsk medietidsskrift (NMT). ISSN 0804-8452. s. 176–178. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2014). Frodig utprøving av ikonoklasmebegrepet. Arr - Idéhistorisk tidsskrift. ISSN 0802-7005. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2012). The NRK TV-Campaign and post-humanitarianism. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2011). Suffering and Entertainment - Aesthetic Strategies in the Norwegian Humanitarian Television Fundraiser, “The NRK TV-Campaign". Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2011). The Sufferers and Us: Historical and Ethical Perspectives on Humanitarian Television Fundraising in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2011). On Voice-Over: Word and Image in TV-Reports on Human Suffering. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2011). Å fortelle om andres lidelse. Etikk og estetikk i "Gazas tårer". Vagant. ISSN 0802-0736. 1(1). Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2011). Lidelse og underholdning i NRK TV-aksjonen. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindøe, Siri Hempel (2010). Lidelsens ansikter. s. 1–1. doi: https:/www.dagsavisen.no/kultur/lidelsens-ansikter/6640573. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Debatten om Vibeke Løkkebergs film «Gazas tårer» burde handle om lidelsesfortellingens offer- og tilskuerrolle. Og ikke henfalle til framvisning av forutsigbare standpunkt i Midtøsten-konflikten.Medieomtalen har hatt lite fokus på de problematiske sidene ved filmen Å stilles overfor andres lidelse er krevende, både psykologisk og moralsk. Et annet problem dreier seg om verdighet. Å vise fram ødelagte kropper bringer med seg en spenning. Jo mer av menneskekroppen som går i oppløsning, jo mindre av det menneskelige er tilbake. Denne asymmetrien setter den lidende i en sårbar posisjon med hensyn til spørsmålet om verdighet.

• Lindøe, Siri Hempel (2010). Emotion and investigative TV-journalism. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The empirical basis of this paper will be a TV-program under the genre of investigative journalism. The focus will be put on how the audiovisual text invite the viewer to respond and relate emotionally to the different persons or agents who populate the program. Investigative journalism is a genre whose rhetoric orchestration is structured as a trial seen from the view of the prosecutor: A crime, or an act that can be judge as not morally acceptable, has been committed. Following Peter Harms Larsen in his "De levende billeders dramaturgi"(2002) (eng. translation: Dramaturgy of moving Images), the narrative scheme of these kind of programs has four types of agents: the victim, the persecutor, the witness and the prosecutor (in most cases the prosecution is done by the journalist). The emotions addressed in these kind of stories are compassion on behalf of the victim and indignation towards the persecutor or the evil doer. The role of both the prosecutor and the witness is to build up the tension between these emotions by showing evidence of the critiqueworthy act. In this paper I will analyze the audiovisual text to show how the spectator is invited to respond emotionally. As a theoretical background I will also use perspectives from Luc Boltanskis Distant Suffering. Morality, Media and Politics (1999). In this book, Boltanski asks for the forms or genres that can be used to speak about other persons suffering in a morally acceptable way. He argues for the existence of three different genres, which he describes as three topics of suffering, all three introduced in western public life in the 18h century. Using the term topic , he refers to a ?form suitable for feeding the imagination and the preconventions which enframe the emotional coordination between the sender and the receiver of a distant suffering?. One of these topics is the topic of denunciation, a form where ?Pity [towards the sufferer] is transformed by indignation [towards the persecutor] (?) and acquires the weapons of anger.? In the paper I will discuss if the genre of investigative TV-journalism can be said to be television?s version of this form of public speech about suffering.

• Lindøe, Siri Hempel (2009). Moving Images and the Mediation of Pain: The Implied Audience Position in Non-Fiction Stories About Human Suffering. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A presentation of aesthetical strategies and ethical values in the representation and presentation of human suffering in non-fictional audio-visual stories.

• Lindøe, Siri Hempel & Nyjordet, Bjørg Marit (2009). Gud+Sørlandet=sant? [TV]. TV2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tv-dokumentar som en del av formidlinga fra forskningsprosjektet Gud på Sørlandet - mer venn og mindre allmektig?, ledet av professor Pål Repstad ved Institutt for religion, filosofi og historie, UiA. I dette programmet møter vi ungdom som bruker deler av sommerferien sin til p bli mer kjent med Gud på Skjærgårds Music and Misson Festival, og forskere som har prøvd å finne ut av hvilke religiøse endringer som skjer i Norges mest kristne landsdel.

• Lindøe, Siri Hempel (2008). TV- journalistikk og fremstilling av menneskelig lidelse. En undersøkelse av begrepene "the moral spectator" og "the topics of suffering" hos Luc Boltanski. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Paperet inngår i arbeidet med teorigrunnlaget for mitt phd-prosjekt som handler om fremstillingen av menneskelig lidelse i audiovisuelle faktafortellinger. Det er en viderføring av et paper levert på den nordiske medieforskerkonferansen i Helsinki august 2007, og et kortpaper levert på forskerskolen Tekst Bilde Lyd Rom, i Bergen november 2007.

• Lindøe, Siri Hempel & Langås, Unni (2016). Lidelse på TV : En undersøkelse av audiovisuelle fortellergrep og narrative strukturer i NRK TV-aksjonen. Universitetet i Agder. ISSN 9788271178192. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA