Roar Solheim

• McCabe, Rebecca A.; Aarvak, Tomas; Aebischer, Adrian; Bates, Kirk; Bêty, Joël & Bollache, Loïc [Vis alle 39 forfattere av denne artikkelen] (2024). Status assessment and conservation priorities for a circumpolar raptor: the Snowy Owl Bubo scandiacus. Bird conservation international. ISSN 0959-2709. 34, s. 1–11. doi: 10.1017/S0959270924000248. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The global population and status of Snowy Owls Bubo scandiacus are particularly challenging to assess because individuals are irruptive and nomadic, and the breeding range is restricted to the remote circumpolar Arctic tundra. The International Union for Conservation of Nature (IUCN) uplisted the Snowy Owl to “Vulnerable” in 2017 because the suggested population estimates appeared considerably lower than historical estimates, and it recommended actions to clarify the population size, structure, and trends. Here we present a broad review and status assessment, an effort led by the International Snowy Owl Working Group (ISOWG) and researchers from around the world, to estimate population trends and the current global status of the Snowy Owl. We use long-term breeding data, genetic studies, satellite-GPS tracking, and survival estimates to assess current population trends at several monitoring sites in the Arctic and we review the ecology and threats throughout the Snowy Owl range. An assessment of the available data suggests that current estimates of a worldwide population of 14,000–28,000 breeding adults are plausible. Our assessment of population trends at five long-term monitoring sites suggests that breeding populations of Snowy Owls in the Arctic have decreased by more than 30% over the past three generations and the species should continue to be categorised as Vulnerable under the IUCN Red List Criterion A2. We offer research recommendations to improve our understanding of Snowy Owl biology and future population assessments in a changing world. Arctic; Bubo scandiacus; Irruptive; Monitoring; Population trends

• Solheim, Roar & Brenni, Sondre Englund (2023). Wolverine (Gulo gulo) Recorded as Predator of Nestling Great Gray Owls (Strix nebulosa) in Norway. The Journal of raptor research. ISSN 0892-1016. 57(1), s. 116–120. doi: 10.3356/JRR-22-36. Fulltekst i vitenarkiv
• McCabe, Rebecca A.; Therrien, Jean‑François; Wiebe, Karen; Gauthier, Gilles; Brinker, David & Weidensaul, Scott [Vis alle 18 forfattere av denne artikkelen] (2021). Density‑dependent winter survival of immatures in an irruptive raptor with pulsed breeding. Oecologia. ISSN 0029-8549. doi: 10.1007/s00442-021-05057-9. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Highly mobile predators can show strong numerical responses to pulsed resources, sometimes resulting in irruptions where large numbers of young invade landscapes at a continental scale. High production of young in irruption years may have a strong influence on the population dynamics unless immature survival is reduced compared to non-irruption years. This could occur if subordinate individuals (mainly immatures) are forced into suboptimal habitats due to density-dependent effects in irruption years. To test whether irruptive individuals had lower survival than non-irruptive ones, we combined necropsy results (N = 365) with telemetry (N = 185) from more than 20 years to record timing and causes of mortality in snowy owls (Bubo scandiacus), which irrupt into eastern North America during winter following high breeding output caused by lemming peaks in the Arctic. Mortality was more than four times higher in irruption years than non-irruption years, but only for immatures, and occurred disproportionately in early winter for immatures, but not adults. Mortality was also higher in eastern North America, where owl abundance fluctuates considerably between years, compared to core winter regions of the Arctic and Prairies where populations are more stable. Most mortality was not due to starvation, but rather associated with human activity, especially vehicle collisions. We conclude that immature snowy owls that irrupt into eastern North America are limited by density-dependent factors, such as increased competition forcing individuals to occupy risky human-altered habitats. For highly mobile, irruptive animals, resource pulses may have a limited impact on population dynamics due to low subsequent survival of breeding output during the nonbreeding season.

• Heggøy, Oddvar; Aarvak, Tomas; Ranke, Peter Sjolte; Solheim, Roar & Øien, Ingar Jostein (2021). Home Range and Excursive Post-Breeding Movements of Eurasian Eagle-Owls Revealed by GPS Satellite Transmitters. The Journal of raptor research. ISSN 0892-1016. 55(4), s. 619–626. doi: 10.3356/JRR-19-95. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Investigating space use of wild birds provides important knowledge of bird behavior and ecology, which is crucial in the management and conservation of threatened species. In the present study, we used GPS satellite telemetry to investigate space use and movements of seven adult Eurasian Eagle-Owls (Bubo bubo) in Norway during breeding and post-breeding seasons. Breeding adults had a mean home range size of 42.9 km2 (SD ± 35.1 km2; 95% kernel density estimation Had hoc), and five individuals performed long (>20 km) excursive movements away from their breeding territories during autumn. Such wide-ranging behavior has not previously been reported for adults of the nominate subspecies B. b. bubo. The study demonstrates the need to investigate seasonal movements of species, populations, and age groups even if they are considered residents, and provides valuable information for management and conservation of the Eurasian Eagle-Owl.

• Solheim, Roar; Sonerud, Geir Andreas & Strøm, Hallvard (2021). Home range, perching height and reaction to approaching humans by radio-tagged Ural Owls. AIRO. ISSN 0871-6595. 29(1), s. 442–450. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Four breeding Ural Owls (Strix uralensis) (one pair, one female and one male) were radiotagged at the nest and tracked on foot with portable equipment in Hedmark county in SE Norway. The owls´ positions were determined by cross-triangulating or by direct observations. A total of 105 plotted locations were obtained. The mated male and female were located 58 and 22 times on 30 and 17 separate days, respectively, in 1989, while the other female was located 18 times on 15 separate days in 1989, and the other male 7 times on 4 separate days in 1990. From October 1989 on, presumably after the young became independent, the first male moved out of his summer range and eastwards into Sweden. Home range areas were treated as summer areas until this date, and winter areas thereafter. Calculated as 100% minimum convex polygon, the summer (May - September) home range for this male was 11 km2, while his winter (October - December) home range was 63 km2. The corresponding home ranges for his mate were 7 km2 and 20 km2, while for the other female they were 27 km2 and 32 km2. Overall home range for the whole tracking period was 112 km2 for the mated male and 42 km2 for his mate, and 40 km2 for the other female. There was negligible overlap between the home ranges of the two females nesting 8 km apart. A kernel analysis of the male´s summer range data showed that he spent half his activity within an area of 5 km2 around his nest. The owls perched 2.3 - 8 m above ground, with an average of 5.0 m, usually in the lower half of the perch tree. The owls often took off before they were spotted. On the occasions when the owls were seen and flushed, the flight initiation distance ranged 8-35 m, with an average of 20 m. No pellets were found below the perches, and only once was an owl located when ingesting a prey.

• Solheim, Roar & Sokolov, Aleksandr (2021). Age and sex of Snowy Owls (Bubo scandiacus) during summer irruption on Beliy Island, Yamal in 2015. AIRO. ISSN 0871-6595. 29(1), s. 432–441. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In early summer 2015 a super peak of lemmings (Lemmus sibiricus) appeared on Beliy Island north of Yamal peninsula, Russia (73o19’N, 70o15’E). Considerable numbers of Snowy Owls (Bubo scandiacus) were present, possibly as a result of the abundance of lemmings. On 7, 9, 13, and 15 July a total of 69.7 km was covered on foot. Snowy owls were approached and 344 images of perching and flying birds were captured. At most 89 individual Snowy Owls were seen from one vantage point. Images were sorted by number, time and date recorded on the image files. Images suitable to sex and age the owls were treated in Photoshop to enhance details of molt and bar patterns in wings. The birds were aged analyzing molt patterns, and individuals were recognized by bar and molt patterns in their wings. Eleven males and 14 females were aged, of which 14 (56%) were second calendar year (2CY) birds hatched in 2014. Six owls were in their second or third wing feather molt, thus classified as 3CY-4CY birds, while only five were birds with no juvenile flight feathers left (5CY+). Several individuals only photographed perching on the ground appeared to be juvenile 2CY birds, but these were not included in the sample due to lower certainty of identifying individuals and aging perched birds from images. Although two nesting pairs were recorded, the majority of the Snowy Owls on Beliy Island in July 2015 were young, presumably non-breeding birds. This study shows that photographying as many Snowy Owls as possible during an irruption may reveal the age and sex distribution of the birds present.

• Solheim, Roar (2021). Snowy Owl hunting behaviour and prey spotting distances revealed by vole lures. AIRO. ISSN 0871-6595. 29(1), s. 460–466. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  When Snowy Owls (Bubo scandiacus) turned up in Finnmark, northern Norway in summer 1993, a vole lure on a line was used to test if the owls would detect, approach and attack the lure in the same way that Great Grey Owls (Strix nebulosa) do (Nero 1980). When a Snowy Owl was spotted more than 100 m away the lure was placed on the ground some 5-10 m away from me. When the owl looked towards me, the line was pulled to make the lure move. The reaction of the owl was observed through a telescope, and noted as positive if the owl stretched and bobbed its head or negative if no obvious reaction could be seen. I was sitting on the ground (n=4) or in a car (n=7) when pulling the lure. A total of 11 tests were carried out between 11-15 July, on nine different individuals (six males, two females, one owl not sexed). All males reacted to the lures from distances up to at least 1 km. The two females did not show any detectable reaction to the lures. Two males approached from at least 500 m and more than 100 m distance and attacked the lure, while another approached from at least 350 m distance to ca 100 m away. A male which sat just over 1 km away detected the lure but did not attack. Movement distances (n=29) were noted for eight undisturbed owls hunting natural prey. These owls most often flew 50-200 m between vantage points (mean 158 m, median 100 m). Short flights of 10-40 m were linked to predation attempts, presumably on lemmings or voles.

• Solheim, Roar; Øien, Ingar Jostein; Aarvak, Tomas & Jacobsen, Karl-Otto (2021). Snowy Owl (Bubo scandiacus) males select the highest vantage points around nests. AIRO. ISSN 0871-6595. 29(1), s. 451–459. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In July 2007 we collected a total of 309 Snowy Owl (Bubo scandiacus) pellets from 35 vantage points in an area where we located four Snowy Owl territories in northern Norway. The number of pellets found at each vantage point ranged from 1 to 39 (mean: 8.8, median: 6, SD + 1.8). While the four nests were situated 513, 522, 524 and 529 m asl respectively (mean 522 m, SD + 4.1), the vantage points with pellets were situated from 515 to 590 m asl (mean: 550.2 m, median: 548 m, SD + 16.3). We found the highest number of pellets at the highest vantage points. The increase of pellets with higher elevation above the nest site indicates that Snowy Owls spent more time on the highest vantage points in the territory. Although some pellets may have been cast by the females before they started incubating, the majority of pellets were most likely cast by males. We hypothesise that the presence of elevated mounds, rocks or heights around the nest site of Snowy Owls may be an important feature for the Snowy Owls when selecting the breeding territory, increasing the male´s ability to scrutinize his territory for both prey and possible threats to the nest and himself. breeding, Bubo scandiacus, hunting behaviour, pellets, vantage points

• Rye, Simon; Ree, Viggo & Solheim, Roar (2021). Per Ole Syvertsen (1958-2020) til minne. Vår Fuglefauna. ISSN 0332-5601. 44(1), s. 36–37. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Solheim, Roar (2025). Vis meg dine fjær og jeg skal si deg hvem du er. Våre Rovdyr. ISSN 0801-4728. 39(1), s. 44–51. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Under studier av mytemønster hos lappugle (Solheim 2011a), hubro (Solheim 2011b) og snøugle (Solheim 2012) ble jeg klar over at mønstre i disse store uglenes vinge og stjertfjær er svært særegne, og like individuelle som våre fingeravtrykk. Ved hjelp av bilder av vingene på lappugler og snøugler innfanget under ringmerking, og fluktbilder av disse store uglene, har jeg beskrevet hvordan slike karakterer kan brukes for å gjenkjenne individene når de ikke er fanget eller merket (Solheim 2016). Jeg har også anvendt denne metodikken i ulike feltstudier av lappugle (Solheim 2014) og snøugle (Solheim og Sokolov 2021). For å vise hvor effektivt dette kan brukes som verktøy har jeg tatt fram to interessante tilfeller av lappuglers opptreden i 2019.

• Solheim, Roar (2024). Hoppemus og bjørkemus - små gnagere som ligger i dvale. [Radio]. NRK P1+. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2024). Farger i grått. Lappuglas historie i Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar & Flor, Arne (2024). Sammen er vi varme! Gjerdesmetter overnatter i samme kasse. Vår Fuglefauna. ISSN 0332-5601. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2024). : Linnea – lappugla som var «nåla i høystakken». Kornkråka. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2024). Spillegale storfugler - adferd og opptreden. [Radio]. NRK radio P1 Sørlandssendingen. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2024). Hagefugltelling og folkeforskning. [Radio]. NRK P1+. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2024). Fuglelivet i Extremadura - et spansk korkeiklandskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2024). Skinnlegging av fugl og pattedyr til vitenskapelige museumssamlinger. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2023). Uglefestival i Minnesota. [Radio]. NRK radio P1+. Fulltekst i vitenarkiv
• Lien, Anne; Nygård, Malene Østreng; Laugen, Ane Timenes; Lie, Asbjørn; Slettan, Audun & Johansen, Beate Strøm [Vis alle 33 forfattere av denne artikkelen] (2023). Utbygging vil ødelegge for biologisk mangfold på campus Gimlemoen. NB! 34 forfattere totalt. s. 19–19. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2023). Hva gjør en zoolog på Naturmuseet? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  200 skoleelever fikk høre litt om ulike fugler og pattedyr, og hva en zoolog gjør på Naturmuseet. To grupper á 100 elever.

• Solheim, Roar (2023). Der truethet tas på alvor. Våre Rovdyr. ISSN 0801-4728. 37(1), s. 4–11. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2023). Spillegale røyer - hvorfor oppsøker de folk? [Radio]. NRK P1 Sørnytt. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2023). Piggsvin i hagen. [Internet]. NRK nettsider. Fulltekst i vitenarkiv
• Jacobsen, Karl-Otto; Øien, Ingar Jostein; Aarvak, Tomas & Solheim, Roar (2023). Snøugla trenger stabile snøvintre. Vår Fuglefauna. ISSN 0332-5601. 46(4), s. 224–227. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2023). Der truethet tas på alvor. Våre Rovdyr. ISSN 0801-4728. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar & Berg, Trond (2023). Do owls of a feather molt together? Molt and aging of Great Grey Owls (Strix nebulosa) in Scandinavia. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2023). Utslipp av matolje i Øra naturreservat - problemer for vannfugl. [Radio]. NRK P1+. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2023). Comment on the plans for new facilities for the international owl center. [TV]. KTTC television news Minnesota. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2023). Hedwig - a real Snowy Owl Story. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2023). Høstlige funn av tussmørkesvermere i Norge. [Radio]. NRK radio P1+. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2023). Flaggermusnatt med presentasjon av flaggermusenes biologi. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2023). Insekter og småkryp, bygning og levevis. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2023). Spekkhoggere på Sørlandet - hvordan bør folk oppføre seg. [TV]. NRK TV Sørlandet Distriktsnyheter 19.45 Direktesending. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2023). Over dammen. Møter med ugler og uglefolk i Nord-Amerika. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2023). Trekkfuglenes reaksjon på vårlig snøfall. [Radio]. NRK radio P1+. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2023). Spekkhoggere sett langs Agderkysten. [TV]. NRK P1 Sørlandssendinga, + NRK Sørnytt TV. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2023). Krabber utsettes for dyremishandling når folk river av dem klørne. [TV]. NRK TV 1: Dagsrevyen. Fulltekst i vitenarkiv
• Jacobsen, Karl-Otto; Solheim, Roar; Kleven, Oddmund; Øien, Ingar Jostein & Aarvak, Tomas (2023). Some breeding-side fidelity in Snowy Owls (Bubo scandiacus) in Fennoscandia documented by genetic analyses. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2023). Flaggermusnatt. Flaggermusenes biologi og levevis. Norske flaggermus. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2023). Hvorfor spiser ikke fugler sopp og multer? [Radio]. NRK radio P1+. Fulltekst i vitenarkiv
• Nygaard, Malene; Solheim, Roar; Johansen, Beate Strøm; Ramirez, Raul; Jøssang, Ida & Fiskvatn, Kari [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Natur- og klimaendringer. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Midlertidig utstilling med grafiske illustrasjoner og tilhørende tekst produsert av Curating Tomorrow. Illustrasjonene er satt i en større kontekst og supplert med oversatte tekster, egne tekster og objekter fra egne og private samlinger. Tema for utstillingen er natur og klima i endring og hvordan naturen, dyr og planter responderer på disse endringene med konkrete eksempler.

• Solheim, Roar (2023). Norges utfordring med å følge opp Montreal-avtalen om bevaring av biodiversitet. [Radio]. NRK radio P1+. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2023). An overseas adventure. Meeting owls and owl people in North America. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2023). Når de døde ugler tuter! Hva døde ugler og ugler i museumssamlinger kan fortelle, og bruken av dem i forskning på levende ugler. Langtidsstudier av snøugler, lappugler og kattugler. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2023). Økt mengde henvendelser om hoggorm til Giftinformasjonssentralen - menneskers og hoggormers adferd, flere mulige forklaringer. [Radio]. NRK P1 Sørnytt, + nasjonal nyhetssending. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2023). Mus og andre smågnagere. Hva styrer forekomstene? [Radio]. NRK Sørnytt. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar; Foyn, Bjørn; Blestad, Ole Petter & Sonerud, Geir A. (2022). Long-term Monitoring of Eurasian Kestrel (Falco tinnunculus) Nesting Success by Collecting Unhatched Eggs.-A study in progress. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2022). Tidlig fuglesang, og hagefugltellingen. [Radio]. NRK Sørlandssendingen. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2022). Owl encounters of the third kind. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2022). Langsiktige studier av biologi og bestandsutvikling og forhold mellom arter er viktige for å sikre artene. I Nielsen, May-Brith Ohman & Høeg, Ida Marie (Red.), Årbok for Agder Vitenskapsakademi 2021. Novus Forlag. ISSN 9788283901023. s. 79–87. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2022). Uglemøter. Erfaringer med ugler i Norge, Nord-Amerika og India. Fulltekst i vitenarkiv
• Nygaard, Malene; Solheim, Roar; Jøssang, Ida; Bargeman, Handrik Jan & Enoksen, Solveig (2022). Biologisk mangfold og fremmedarter. Fulltekst i vitenarkiv
• Stronach, Peter & Solheim, Roar (2022). Ageing and sexing of a Snowy Owl on Ben MacDui in the Cairngorms. Scottish Birds. ISSN 0036-9144. 42(1), s. 17–20. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Snowy Owl Bubo scandiacus is a scarce but almost annual migrant to Scotland and they have been recorded in the Cairngorms since 1940 (Nethersole-Thompson et al. 1974). This article details the ageing and sexing of an individual seen in the Ben MacDui area from the 2 September 2021 in the Moray and North-East Scotland recording areas.

• Solheim, Roar (2022). Fuglenes betydning som opplevelses- og trivselsfaktor for folk flest. 20 minutter direktesendt morgensending. [Radio]. NRK Sørnytt Radio. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2022). Havørn langs Agder-kysten. Nordisk Kongeørnsymposium. s. 33–33. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2022). Farger i grått - lappuglas biologi og utvikling i Norden. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2022). Havørn langs Agder-kysten. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2022). Lappuglas levevis og biologi - et feltstudie. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2022). Fugl og fugleforing - hvordan fore småfuglene? [Radio]. NRK P1 Opptur. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2022). Fugler og intelligens. Nye data om fuglehjernen. [Radio]. NRK radio P1+. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2022). Flaggermus - en innføring i arter og levevis. Nattlig flaggermusekskursjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2022). Trekkfuglenes Dag - hvorfor trekker fuglene? [Radio]. NRK radio P1+. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2022). Fugler i nærmiljøet - om fuglefóring og fuglekasser. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2022). Nytt fra Birdlife-prosjektene på snøugle og lappugle. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2022). Hagefugltellingen siste helg i januar. Hva den går ut på, hvordan du kan delta. [Radio]. NRK radio P1+. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2022). Fuglesang og vårstemning. Viktige opplevelser i hverdagen. [Radio]. NRK radio P1+. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2022). Ugler, biologi og levevis. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2021). Ugler i Aust-Agder. Fugler og Fuglefolk i Aust-Agder.. NOF Avdeling Aust-Agder. ISSN 9788230349328. s. 176–189. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2021). Trekkfugler, gjess og troster, og bærhøst. [Radio]. NRK P1+ direktesending. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2021). Rovfugler og ugler i Agder. Foredrag. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2021). Kommentarer til jakt på troster; beslag av skutte troster fra italienske jegere, Kristiansand Tollsted. [TV]. NRK TV; Sørlandssendinga og Dagsrevyen. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2021). Om hjelp til skadde fugler. [Radio]. NRK P1 Sørlandet. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2021). Om tårnseilere. Direktesending morgen. [Radio]. NRK P1 Sørlandet. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2021). Aggressivitet og forsvarsadferd hos knoppsvaner. [TV]. VG-TV. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  https://www.vgtv.no/video/197071/utrolig-aperedning-fanget-paa-film

• Solheim, Roar (2021). Hvordan hjelpe fuglene om våren? Om fugleforing. [Radio]. NRK P1+ radio, direktesending. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2021). Rognebærhøst - bruk av rognebær og bærenes betydning for fuglene. 10 min. direktesending. [Radio]. NRK Sørnytt. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2021). Fuglesang, ugler og spetter. [Radio]. NRK P1+, direktesending. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2021). Direktesending om trekkfugler. [Radio]. NRK P1 Sørlandet, direktesending morgen. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2021). Fjærsamling og rekonstruksjon av lappuglehannen «Trond´s» vinger. Kornkråka. 51(2), s. 67–73. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette nummeret av Kornkråka har jeg beskrevet hvordan fjær kan samles og behandles hvis de blir funnet etter å ha ligget ute i naturen (Solheim 2021). I 2019 ble dette aktualisert da lappuglehannen «Trond» ble funnet igjen død sør for Siljansjøen i Sverige. Her følger en beskrivelse av hvordan jeg rekonstruerte hans vinger for å kunne kartlegge hans fjærskifte fra 2018 til 2019.

• Solheim, Roar (2021). Fuglesang og dialekter hos fugler. [TV]. VG-TV. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  https://www.vgtv.no/video/220216/hoer-fuglens-dialekt

• Solheim, Roar (2021). Måker i by. Direktesending. [Radio]. NRK P1 Sørlandet. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2021). Fjær og fugleinteresse – hvorfor samle på fjær og hvordan? Kornkråka. 51(2), s. 57–66. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fuglenes fjær har fascinert mennesker gjennom tusenvis av år. Fuglefjær har blitt brukt både som pynt og som statussymboler blant mange folkeslag. Amerikanske indianerstammer har brukt ørnefjær og papegøyefjær, mens ulike folkegrupper på Papua Ny-Guinea pyntet seg med paradisfuglenes ekstravagante fjærdrakter. Men fuglenes fjær er også en nøkkel til å forstå en av de viktigste og grunnleggende sidene ved fuglenes biologi. Her gir jeg en innføring i hvordan du kan ivareta og samle på fuglefjær.

• Solheim, Roar (2021). P1 - Opptur. Direkteintervju om trekkfuglbiologi og trekkfuglforskning. [Radio]. NRK P1 Opptur. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2021). Når de døde taler: verdier av døde dyr i museale samlinger. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2021). Også døde ugler kan tute. Fra skinnlagte ugler til forskning på to musespesialister i tundra- og taigabeltet. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2021). Monitoring owl populations. Forelesning under kurs for PhD-studenter (AE 9115 Adaptive ecological monitoring). Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2021). Fotografering som metode for å gjenkjenne individer av apollosommerfugl. Insektnytt. ISSN 0800-1804. 46(2), s. 17–23. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2021). Colours of Grey. Om lappuglas biologi og ekspansjon i NV-Europa 1 1/2 t forelesning med etterfølgende spørsmålsesjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2021). Great Grey Owl - a case study (monitoring owl populations). Forelesning under kurs for PhD-studenter (AE 9115 Adaptive ecological monitoring). Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2021). Spissmus og smågnagere, et liv under snøen. [Radio]. NRK radio P1+. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar & Flor, Arne (2021). Nattravnerfaringer i Aust-Agder. Fugler i Aust-Agder. ISSN 1503-6170. 50(1), s. 8–15. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Roar (2021). Bevaring av arter (punkt 15 av FNs bærekraftsmål) krever langsiktig overvåking av nøkkelarter i økosystemene for å dokumentere endringer i bestander, utbredelse og vandringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Jacobsen, Karl-Otto; Baalsrud, Helle Tessand; Enevoldsen, Emily Louise Gilbert; Solheim, Roar; Øien, Ingar Jostein & Aarvak, Tomas (2025). Snøuglas økologi, genetikk og forekomst i Norge. Årsrapport 2025. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242655462. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Jacobsen, K.-O., Baalsrud, H.T., Enevoldsen, E.L.G., Solheim, R., Øien, I.J. & Aarvak, T. 2025. Snøuglas økologi, genetikk og forekomst i Norge. Årsrapport 2025. NINA Rapport 2715. Norsk institutt for naturforskning Lemensyklusen er styrende for om snøugla går til hekking eller ikke, og i 2025 ble det ikke dokumentert noen hekkinger i Norge eller Fennoskandia. I Norge var det åtte observasjoner av snøugler i 2025 som er vurdert som sikre. I tillegg er det henholdsvis to og seks antatt sikre observasjo-ner i Sverige og Finland. I 2022 ble referansegenomet til snøugla ferdig sekvensert, dette er offentlig tilgjengelig på Europena Nucleotide Archive og vil bli publisert i en artikkel som er i siste runde med revisjon. Dette refereansegenomet danner grunnlaget for sammenlikningen av 68 helgenom-sekvenserte snøugler fra ulike bestander. Basert på dette datasettet med helgenomdata og over en million markører, finner vi ingen antydning til populasjonsstruktur, på tross av den vidstrakte utbredelsen til snøugla (individene fra de ulike områdene er blandet). Dette mønsteret stemmer overens med funn i to tidligere studier. Antydningen er dermed at snøugla har en høy mobilitet, og at den globale populasjonen er tett sammenkoblet. Vi har estimert den effektive populasjonsstørrelsen til snøugla de siste 1600 årene, og ser at det har vært flere perioder med vekst og nedgang, med en tydelig nedgang de siste 100 årene. Basert på resultatene i denne analysen ligger dagens globale populasjonsstørrelse på rundt 15 000 individer. Raptor Research Foundation hadde lagt sin årlige konferanse til Costa Rica i oktober 2025. På denne konferansen deltok snøugleprosjektet, og vi presenterte resultatene fra vårt arbeid med satellitt telemetri på arten i Norge. Vi fikk også gjennomført et møte med de ti ISOWG-medlemmene som deltok på konferansen. Fokus var en statusoppdatering og prioritering for videre arbeid i arbeidsgruppa.

• Jacobsen, Karl-Otto; Baalsrud, Helle Tessand; Enevoldsen, Emily Louise Gilbert; Solheim, Roar; Øien, Ingar Jostein & Aarvak, Tomas (2024). Snøuglas økologi, genetikk og forekomst i Norge. Årsrapport 2024. Norsk institutt for naturforskning (NINA). Fulltekst i vitenarkiv
• Jacobsen, Karl-Otto; Baalsrud, Helle Tessand; Enevoldsen, Emily Louise Gilbert; Solheim, Roar; Øien, Ingar Jostein & Aarvak, Tomas (2024). Snøuglas økologi, genetikk & forekomst i Norge. Årsrapport 2024. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242653598. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lemensyklusen er styrende for om snøugla går til hekking eller ikke, og i 2024 ble det ikke dokumentert noen hekkinger i Norge eller Fennoskandia. I Norge var det 26 observasjoner av snøugler i 2024 som er vurdert som sikre. I tillegg er det henholdsvis åtte og seks antatt sikre observasjoner i Sverige og Finland. I 2022 ble referansegenomet til snøugla ferdig sekvensert. Dette er nesten komplett og danner grunnlaget for senere analyser. Vi reanalyserte det fullstendige datasettet i 2024, som består av 68 helgenomsekvenserte snøugler fra ulike bestander. Basert på dette datasettet med helgenomdata og over en million markører, finner vi ingen antydning til populasjonsstruktur, på tross av den vidstrakte utbredelsen til snøugla (individene fra de ulike områdene er blandet). Dette mønsteret stemmer overens med funn i to tidligere studier. Antydningen er dermed at snøugla har en høy mobilitet, og at den globale populasjonen er tett sammenkoblet. Vi har estimert den effektive populasjonsstørrelsen til snøugla de siste 1600 årene, og ser at det har vært flere perioder med vekst og nedgang, med en tydelig nedgang de siste 100 årene. Basert på resultatene i denne analysen ligger dagens globale populasjonsstørrelse på rundt bare 25 000 individer.

• Jacobsen, Karl-Otto; Solheim, Roar; Øien, Ingar Jostein; Aarvak, Tomas & Baalsrud, Helle Tessand (2023). Snøuglas økologi og forekomst i Norge. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242650283. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Snøugleprosjektet er et samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA), Naturmuseum og Botanisk hage ved Universitetet i Agder (NMB-UIA) og BirdLife Norge (tidligere Norsk Ornitologisk Forening) som startet opp i 2005. Prosjektet innledet i 2021 et samarbeid med postdoktor Helle Tessand Baalsrud ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hun har et forskningsprosjekt hvor hun ønsker å gjennomføre helgenomsekvensering av snøugler fra ulike deler av artens utbredelsesområde. Det har ikke vært rapportert om noen hekkinger av snøugler i Norge og Fennoskandia i 2022. Forrige hekkesesong var i 2015, og den forventede hekkesesongen i 2019 ble spolert da lemenbestanden kollapset pga. ising vinteren 2018/19. Lemen har en 3-5 års syklus, og det var forventet at bestanden skulle begynne å øke igjen i løpet av 2022. I løpet av denne høsten har vi fått inn meldinger fra ulike steder i det nordlige Fennoskandia om at det observeres lemen. Hvis det blir gunstige snøforhold for lemen i løpet av denne vinteren, er det sannsynlig at det blir hekkinger av snøugler i Norge i 2023. Hvor mange par og i hvilke geografiske områder de i tilfelle vil kunne hekke i er ikke mulig å forutsi, da det er avhengig av hvor mange ugler som evt. kommer trekkende vestover fra Russland, og om og hvor det vil være tilstrekkelige mengder mat i egnede hekkehabitater. Det har imidlertid vært relativt mange meldinger om mulige observasjoner av snøugler i Norge i 2022, men kun fem av disse ble godkjent av oss under kvalitetssikringen. Fire av disse var i Finnmark (4/4, 2/9, 28/9 og 11/10), og én i Troms (24/8). I tillegg er det fem sikre observasjoner i Finland. Vi har ingen sikre observasjoner fra Sverige.

• Lien, Anne; Nygård, Malene Østreng; Bjørnestøl, Katharina Reionn; Gjelsvik, Torill; Lie, Asbjørn & Enoksen, Solveig [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Rapport BIOMANG. Tiltak for å bevare og fremme biologisk mangfold på campus Gimlemoen UiA. Universitetet i Agder. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tap av biologisk mangfold er en global krise (Ceballos et al. 2020, Hallmann et al. 2017) som truer samtlige av FNs bærekraftsmål, og UiA har som organisasjon forpliktet seg til å bidra til å nå disse målene. I tillegg til at alt liv har en egenverdi, gir også biologisk mangfold oss økonomiske og helsemessige fordeler. På campus har biologisk mangfold ytterligere en stor verdi innenfor formidling og undervisning, samt en verdi for universitetets omdømme. Mange utenlandske universiteter har utarbeidet planer for å sikre biologisk mangfold på sine campusområder. For eksempel har Kings College ved University of Cambridge erstattet kortklipt plen med blomstereng på sin campus. Dette har ikke bare ført til dokumentert positiv effekt på biologisk mangfold, men også lavere driftskostnader og økt trivsel og velvære blant studenter og ansatte (Marshall et al., 2023). Etter vår kunnskap har ingen universiteter i Norge presentert slike planer for sine campusarealer, selv om biologisk mangfold inngår i undervisningen. Ved å lage og implementere en biomangfoldsplan for universitetsområdet, har UiA muligheter til å være et foregangsuniversitet i Norge på dette området. Denne rapporten beskriver initiativet BIOMANG, iverksatt av Institutt for Naturvitenskaplige fag og Naturmuseet ved universitetet i Agder. Hensikten med initiativet er å bevare og fremme biologisk mangfold på campus Gimlemoen som en grunnleggende ressurs for fremtiden. I tillegg ønsker vi å legge til rette for kartlegging og formidling av kunnskap om biologisk mangfold. BIOMANG berører hele samfunnsoppdraget til UiA, både undervisning, forsknings- og utviklingsarbeid og samfunnskontakt og nyskaping (se figur 1). Initiativet vil også ha betydning for både de ansattes og studentenes arbeids- og læringsmiljø. BIOMANG handler om å bidra til det tverrfaglige satsningsområde Det grønne skiftet i UiAs strategiplan 2021-2024, men kan også ha betydning for alle de andre tverrfaglige satsingsområder: Teknologi og samfunnsendringer, Demokrati og medborgerskap, Helse og levekår, Læring og dannelse, og Kunst i samfunn. Formålet med denne rapporten er å synliggjøre hvordan biologisk mangfold inngår i UiAs samfunnsoppdrag og de ulike tverrfaglige satsingsområdene, samt komme med konkrete forslag til tiltak på ulike nivåer. I de neste avsnittene vil vi gå gjennom BIOMANGs involvering i undervisning, forsknings- og utviklingsarbeid, samfunnskontakt og arbeids- og læringsmiljø, før vi beskriver de ulike arbeidspakkene mer konkret. Vi er en prosjektgruppe som består av ansatte på Institutt for naturvitenskapelige fag og Naturmuseet, i tillegg til representanter fra drift og administrasjon. De som har vært med å utarbeide denne rapporten er: Anne Lien, Malene Østreng Nygård, Katharina Reionn Bjørnestøl, Solveig Enoksen, Torill Gjelsvik, Asbjørn Lie, Marte Sodeland og Roar Solheim. Beate Strøm Johansen har supplert prosjektgruppa med tekst. Anne Lien og Malene Østreng Nygård har vært prosjektledere og redaktører for rapporten.

• Jacobsen, Karl-Otto; Øien, Ingar Jostein; Aarvak, Tomas; Solheim, Roar; Baalsrud, Helle Tessand & Enevoldsen, Emily Louise Gilbert (2023). Snøuglas økologi og forekomst i Norge. Årsrapport 2023. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242652089. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lemensyklusen er styrende for om snøugla går til hekking eller ikke, og sommeren 2023 skulle etter forventingene ha en lementopp. Det ble i 2023 kun dokumentert én hekking av snøugle i Norge – den eneste kjente hekkingen i Fennoskandia. Forrige hekkesesong var i 2015. Den forventede hekkesesongen i år ble stort sett spolert da lemenbestanden kollapset pga. ising vinteren 2022/2023, noe som også skjedde vinteren 2018/19. I Norge har vi 24 observasjoner av snøugler i 2023 som vi har vurdert som sikre. I tillegg ble det gjort 21 sikre observasjoner i Finland, og kun tre sikre snøugleobservasjoner i Sverige. Dette er langt færre enn i de gode hekkeårene 2011 og 2015. Det var også færre enn i 2019, da det ikke var noen kjente hekkinger. I 2023 er det ferdigstilt datasett for populasjonsgenomikk, som nå består av 68 helgenomsekvenserte snøugler fra ulike bestander. Vi har gjort en del foreløpige analyser basert på deler av datasettet, og finner ingen antydning til populasjonsstruktur eller genetiske forskjeller mellom individer fra ulike geografiske regioner. I 2024 vil vi undersøke den demografiske historien til snøuglene for å få innblikk i hvordan populasjonsstørrelsen har endret seg over tid, samt genetisk diversitet hos denne arten. Dette vil kunne gi en pekepinn på om snøugla kan tilpasse seg endringer i miljøet.

• Jacobsen, Karl-Otto; Solheim, Roar; Øien, Ingar Jostein & Aarvak, Tomas (2021). Snøuglas økologi og forekomst i Norge. Årsrapport 2021. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242648587. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Jacobsen, K.-O., Solheim, R., Øien, I.J. & Aarvak, T. 2021. Snøuglas økologi og forekomst i Norge. Årsrapport 2021. NINA Rapport 2073. Norsk institutt for naturforskning Snøugleprosjektet er et samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA), Naturmuseum og Botanisk hage, Universitetet i Agder (NMB-UIA) og BirdLife Norge (tidligere Norsk Norsk Ornitologisk Forening). Den forventede hekkesesongen i 2019 ble spolert da lemenbestanden kollapset på grunn av kraftig regn med påfølgende ising vinteren 2018/2019. Lemen har en 3-5 års syklus, så neste lementopp er forventet først i 2022/2023. Det ble derfor som forventet ikke rapportert noen hekkinger av snøugle i Norge i 2021. Det har imidlertid vært mange meldinger om mulige observasjoner av snøugler i år, men kun seks av disse ble kvalitetssikret av oss. Disse var fra Finnmark, Troms, Nordland og Oslo og Viken. Vi har fått inn opplysninger om fem observasjoner i Finland, men ingen fra Sverige. Det ble heller ikke rapportert noen hekkinger i disse to nabolandene. Vi hadde ingen snøugler med aktive satellittsendere i Europa i 2021. Prosjektet har i løpet av året innledet et samarbeid med postdoktor Helle Tessand Baalsrud ved Universitetet i Oslo. Hun har et forskningsprosjekt hvor hun ønsker å gjennomføre helgenomsekvensering av snøugler fra ulike deler av artens utbredelsesområde.

Se alle arbeider i NVA