Ove Skarpenes

• Horrigmo, Kirsten Johansen & Skarpenes, Ove (2026). Place and education: How socioeconomic similar rural communities shape dissimilar school communities. Acta Sociologica. ISSN 0001-6993. doi: 10.1177/00016993261442011. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article explores the potential connection between place and school performance. We conducted a statistical analysis of school results encompassing 420 of Norway's 429 municipalities. Based on this regression model, two socioeconomic similar municipalities were selected for qualitative comparison. In Sunplace, students scored considerably higher than expected; in Woodland, students scored considerably lower than expected. Subsequently, we analysed data from two schools’ catchment areas, conducted fieldwork, and interviewed local experts, students and teachers. Following the most similar case design, we sought differences between the two cases. The study is theoretically informed by Laurent Thévenot's pragmatic sociology, which provides a detailed conceptual framework for capturing people's diverse forms of engagement. Our findings suggest that Sunplace is a tightly integrated, egalitarian community whose residents take pride in their place. We propose that this pride and what we call confident collectivism extends into the school, which is characterised by discipline, a strong academic-pedagogical framing and confident students and staff. In contrast, Woodland is more loosely integrated and socially and culturally divided. Our interpretation is that there is an absence of pride, and what we call indecisive individualism might influence the school culture which is marked by a weak academic-pedagogical framing and uncertainty among students and teachers.

• Skarpenes, Ove & Nilsen, Ann Christin Eklund (2025). Utfordringer med utenforskap. I Nilsen, Ann Christin Eklund & Skarpenes, Ove (Red.), Det samfunnsskapte utenforskapet. Fagbokforlaget. ISSN 9788245058932. s. 185–196. doi: https:/fagbokforlaget.no/produkt/9788245058932-det-samfunnsskapte-utenforskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove & Nilsen, Ann Christin Eklund (2025). Et kunnskapssosiologisk perspektiv på utenforskap. I Nilsen, Ann Christin Eklund & Skarpenes, Ove (Red.), Det samfunnsskapte utenforskapet. Fagbokforlaget. ISSN 9788245058932. s. 37–52. doi: https:/fagbokforlaget.no/produkt/9788245058932-det-samfunnsskapte-utenforskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Nilsen, Ann Christin Eklund & Skarpenes, Ove (2025). Utenforskap som samfunnsproblem. Hva er problemet med problemet? I Nilsen, Ann Christin Eklund & Skarpenes, Ove (Red.), Det samfunnsskapte utenforskapet. Fagbokforlaget. ISSN 9788245058932. s. 11–35. doi: https:/fagbokforlaget.no/produkt/9788245058932-det-samfunnsskapte-utenforskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove & Hidle, Kari-Mette Walmann (2025). Elever i krysspress og deres motstand mot det. I Nilsen, Ann Christin Eklund & Skarpenes, Ove (Red.), Det samfunnsskapte utenforskapet. Fagbokforlaget. ISSN 9788245058932. s. 85–99. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette kapitlet i boka "Det samfunnsskapte utenforskapet" tar vi utgangspunkt i tidligere forskning om hvordan elevene i norsk skole, etter de siste reformene, blir utsatt for motstridende press fra en intern individualiseringstendens og en ekstern standardiseringstendens (Skarpenes & Hidle 2024). Vi søker å synliggjøre hva dette krysspresset er, og argumenterer for at det bidrar til å gjøre rommet for «innenforskap» i skolen for trangt. Vår antakelse er altså at det kan være gode grunner til at elever mistrives i skolen. Vi spør hvilke handlingsalternativer elevene har for å håndtere en slik situasjon. Er de stengt inne i systemet eller har de muligheter for å gjøre motstand? For å drøfte ulike individuelle tilnærminger til motstand elevene kan bruke, tar vi utgangspunkt i Albert Hirschman (1970) sine begreper «exit, voice og loyalty». Vi bruker lojalitet om elever som samarbeider lojalt og klarer å finne strategier for å opprettholde balansen. Voice bruker vi om de som gir fysisk uttrykk for sin mistrivsel i form av muntlig eller kroppslig protest. Den siste strategien, exit, bruker vi om å trekke seg tilbake fra skolen. Det ufrivillige fraværet i skolen øker nå kraftig, og de unges trivsel er redusert. Dette tyder på at skolen slik den nå er, passer dårlig for mange av elevene. Et viktig spørsmål er derfor hvordan skolen møter de strategiene elever som mistrives har til rådighet. Vi løfter frem vår bekymring for at disse strategiene blir møtt på måter som forsterker presset som skapte mistrivselen, og dermed for at elevene kanaliseres inn i performative praksiser der de tvinges til å bidra til konstruksjonen av seg selv som avvikere.

• Hidle, Kari-Mette Walmann & Skarpenes, Ove (2025). Pedosentrismens utvikling og påvirkning på samfunnsfaget. I Børhaug, Kjetil & Helsvig, Kim Gunnar (Red.), Kampen om samfunnsfaget. Pax Forlag. ISSN 9788253045085. s. 52–74. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Pedosentrisme beskriver en elevsentrering som har både en pedagogisk og en faglig komponent: Læreren blir mer tilrettelegger enn formidler, og skolekunnskap blir løsere knyttet til vitenskapsfagene. I Norge har læreplanreformer de siste 50-årene vært preget av pedosentrisme, og i dette kapitlet i boken Kampen om samfunnsfaget undersøker vi om det samme er tilfelle for samfunnsfaget i grunnskolen under LK20. Vi finner at elevsentrering, individualisering og en utydeliggjøring av forholdet mellom skolefag og vitenskapsfag videreføres. I vektingen av hensynet til elev, samfunn og vitenskapsfag, er tyngdepunktet på aksen mellom elev og samfunn. Faget ser ut til å ville skape et autentisk og selvrealiserende individ som skal løse egne problemer og et lydig og ansvarlig individ som skal løse verdens problemer på en gang. Det skjer altså en individualisering av samfunnsmessige problem i læreplanen. Et spørsmål er om samfunnsfagsopplæringen vil gi eleven den fagkunnskapen hun trenger i møte med samfunnsutviklingen eller gjøre henne til redskap for samfunnet og arbeidslivets behov.

• Skarpenes, Ove (2025). Kunnskapens performativitet Mertons selvoppfyllende profeti, Hackings tilbakeføringssløyfer og Barnes og Bloors selvreferensielle modell. Norsk sosiologisk tidsskrift. 9(2). doi: 10.18261/nost.9.2.1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The article discusses the relation between the creation of knowledge and the performativity of this knowledge. Ihave chosen to discuss this connection based on three theories: Robert Merton’s work on self-fulfilling prophecies,Ian Hacking’s theory of feedback loops and Barry Barnes and David Bloor’s self-referential model. I have usedexamples and presented the logical structure of the different examples in a formal way.

• Skarpenes, Ove & Hidle, Kari-Mette Walmann (2024). The clash of cultures: Individualization and standardization in education. Policy Futures in Education. doi: 10.1177/14782103241226526. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this essay, we argue that pupils in compulsory school education seem to be exposed to conflicting pressures from an (internal) tendency towards individualisation and an (external) tendency towards standardisation. Drawing on Luc Bolanski and Laurent Thévenot’s pragmatic sociology of orders of worth, we develop a theoretical framework to discuss the two conflicting cultures. In the first part of the analysis, we present the broad and enhanced tendency towards individualisation in terms of methods and content in Norwegian compulsory education – the construction of an inspirational pupil – and in the second part of the analysis, we present the development of standards for assessment – the construction of an industrial pupil. In the final section we discuss two forms of processes – individualisation and standardisation – rooted in two incompatible orders of worth, the inspirational and industrial order, respectively, and argue that these processes represent a major challenge in schools, a conflicting pressure

• Jerstad, Ingrid Marie; Urstad, Sivert Skålvoll & Skarpenes, Ove (2024). Gud, gluten og Gates. Mistillitens logikk blant vaksineskeptikere på Sørlandet. Kirke og kultur. ISSN 0023-186X. 129(4), s. 349–367. doi: 10.18261/kok.129.4.4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I artikkelen diskuterer vi tillit og mistillit blant vaksineskeptikerne i Norge. Et hovedfunn i studien er at vaksineskeptikerne har mistillit til samfunnets sentrale institusjoner, men tillit til religion, naturen og kroppens renhet. Studien er basert på kvalitative intervjuer, og den er informert av teorier om tillit og ekspertise i det seinmoderne samfunnet.

• Skarpenes, Ove (2023). Oppfinnelsen av Pearsons r. I Hestholm, Roger Ivan & Skarpenes, Ove (Red.), Sosiologisk analyse. Fagbokforlaget. ISSN 9788245045932. Fulltekst i vitenarkiv
• Hestholm, Roger Ivan & Skarpenes, Ove (2023). Sammenbinding av ideer og evidens: en samling eksempler. I Hestholm, Roger Ivan & Skarpenes, Ove (Red.), Sosiologisk analyse. Fagbokforlaget. ISSN 9788245045932. s. 17–33. Fulltekst i vitenarkiv
• Furnes, Bjarte Reidar; Norman, Elisabeth & Skarpenes, Ove (2022). "Mer enn bare fine ord?" Pedagogen, psykologen og sosiologen drøfter moteord i skolen. I Almås, Aslaug Grov; Bjørkelo, Brita; Roness, Dag & Ulvik, Marit (Red.), Betydningen av å møtes: Relasjoner som grunnlag for læring og undervisning. Fagbokforlaget. ISSN 9788245037999. s. 35–57. Fulltekst i vitenarkiv
• Karlsen, Maria Louise; Skarpenes, Ove & Borgen, Jorunn Spord (2022). Standardisering av WHO-anbefalingen for fysisk aktivitet for barn og unge og konsekvenser for praksis i norske skoler. Acta Didactica Norden (ADNO). 16(1). doi: 10.5617/adno.8983. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen tar forfatterne opp til diskusjon Verdens helseorganisasjon (WHO) sin anbefaling for barn og unge om 60 minutter fysisk aktivt daglig, og et eksempel på hvordan denne helsebaserte anbefalingen blir innført som tiltak i norske skoler. Ved hjelp av sosiologiske begreper analyserer forfatterne hvordan fenomener, som for eksempel manglende fysisk aktivitet blant barn og unge, blir formulert som et samfunnsmessig problem og knyttes til handlinger og sosiale grupper. Deretter hvordan slike problemer og løsninger trekkes inn i skolen. Artikkelen analyserer hvilke konsekvenser det kan få for undervisningen og for elevene når det helsebaserte konseptet om fysisk aktivitet blir transformert og operasjonalisert i skolen gjennom det fylkeskommunale eksemplet «Liv og røre». Resultatene viser at det medisinske helseaspektet ved fysisk aktivitet for barn og unge som WHO formidler, også knyttes opp mot kognitive ferdigheter og akademiske prestasjoner og skolens samfunnsmessige mandat. På bakgrunn av analyser og resultater diskuteres mulige fremtidige utfordringer ved at helsebasert fysisk aktivitet får plass i fagene i skolen.

• Skarpenes, Ove (2021). DE UNGES PROBLEM – individualisering og kvantifiseringskultur i skolen. Nytt Norsk Tidsskrift (NNT). ISSN 0800-336X. 38(1-2), s. 139–153. doi: 10.18261/issn.1504-3053-2021-01-02-12. Fulltekst i vitenarkiv
• Leonsen, Maria & Skarpenes, Ove (2021). Den sakrale og den profane fotballen - om forskjeller i medias dekning av kvinne- og herrefotball på Sørlandet. Tidsskrift for kjønnsforskning. ISSN 0809-6341. 45(1), s. 6–20. doi: 10.18261/issn.1891-1781-2021-01-02. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove (2021). Defending the Nordic model: Understanding the moral universe of the Norwegian working class. European Journal of Cultural and Political Sociology. ISSN 2325-4823. 8(2), s. 151–174. doi: 10.1080/23254823.2021.1895857. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In recent years, much attention has been paid to the white working class’ concern with their declining position in the neoliberal era. The hypothesis that social and economic insecurity provoke anger and xenophobia are unable to account for the Norwegian case. The Nordic model still acts as a buffer against neoliberal capitalism, making the white Norwegian working class less vulnerable than in comparable countries. This paper will argue that the Norwegian working class has defended the Nordic model by utilising a range of moral values. I use 56 qualitative interviews to examine the morality of the white Norwegian working class. The study is theoretically and methodologically inspired by Boltanski and Thévenot’s work on ranking and legitimisation. The cultural configuration observed here deviates in certain ways from previous accounts in the USA, the UK, and France. The substance of Norwegian working-class morality emerges as different cultural repertoires which can be represented by three moral ideal types: the Good Samaritan, the socially responsible citizen, and the hardworking person. Furthermore, this paper suggests elements of cultural–historical continuity to explain the patterns observed.

• Hidle, Kari-Mette Walmann & Skarpenes, Ove (2021). ”Formalistisk obskurantisme”? Forsøk på dechiffrering av læreplanen i samfunnsfag. Nordidactica. ISSN 2000-9879. 11(3), s. 24–50. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2020 trådte det nye læreplanverket, Kunnskapsløftet 2020, i kraft i norsk skole. I artikkelen har vi valgt samfunnsfaget i ungdomsskolen som eksempelstudium. Vi presenterer en detaljert, empirinær analyse av forholdet mellom kompetansemål, kjerneelementer og tverrfaglige tema i læreplanstrukturen for skolefag, samt forholdet mellom disse og overordnet del. Eksempelet er avgrenset til samfunnsfaget på ungdomsskolen, og basert på det forskriftsfestede planverket og den digitale støttemodulen. Funnene i denne delen av analysen gir praktisk kunnskap om læreplanene som er helt sentral for lærerutdannere og lærere, og som har overføringsverdi (og relevans) for fagdidaktikk for andre skolefag. I artikkelens andre del diskuteres implikasjonene av disse funnene, og vi artikulerer et kunnskapsteoretisk behov for en langt større diskusjon av (1) hvordan det kan styres etter læreplanene, (2) forholdet mellom skolefag og kompetanser som organiserende i opplæringen, og (3) hvilke typer kunnskap lærernes profesjonalitet skal forankres i. Vi konkluderer med at læreplanstrukturen er usedvanlig kompleks, og den mangler den logiske og faglige integritet som er nødvendig for at det kan fungere hensiktsmessig som styringsverktøy. Dette tilsløres, snarere enn å oppklares, ved hjelp av den digitale støttemodulen – noe som gjør at læreplanverket fremstår som «formalistisk obskurantisme».

• Skarpenes, Ove (2021). Identity and Class: Boundary Drawing in Norway. I Machin, Amanda & Meidert, Nadine (Red.), Political Identification in Europe. Emerald Group Publishing Limited. ISSN 9781839821257. Fulltekst i vitenarkiv
• Nilsen, Ann Christin Eklund & Skarpenes, Ove (2021). Quantification and classification in education: What is at stake? Policy Futures in Education. 20(1). doi: 10.1177/14782103211032049. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Histories of statistics and quantification have demonstrated that systems of statistical knowledge participate in the construction of the objects that are measured. However, the pace, purpose, and scope of quantification in state bureaucracy have expanded greatly over the past decades, fuelled by (neoliberal) societal trends that have given the social phenomenon of quantification a central place in political discussions and in the public sphere. This is particularly the case in the field of education. In this article, we ask what is at stake in state bureaucracy, professional practice, and individual pupils as quantification increasingly permeates the education field. We call for a theoretical renewal in order to understand quantification as a social phenomenon in education. We propose a sociology-of-knowledge approach to the phenomenon, drawing on different theoretical traditions in the sociology of knowledge in France (Alain Desrosi eres and Laurent Th evenot), England (Barry Barnes and Donald MacKenzie), and Canada (Ian Hacking), and argue that the ongoing quantification practice at different levels of the education system can be understood as cultural processes of self-fulfilling prophecies.

• Nilsen, Ann Christin Eklund & Skarpenes, Ove (2020). Coping with Covid-19. Dugnad: A case of the moral premise of the Norwegian welfare state. International journal of sociology and social policy. ISSN 0144-333X. 42(3/4), s. 1–14. doi: 10.1108/ijssp-07-2020-0263. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Purpose This paper provides an analysis of the notion of dugnad (collective effort) in the context of the first weeks of the outbreak of COVID-19 in Norway. By appealing to people's sense of collective effort (dugnadsånd) Norwegian leaders successfully managed to coordinate the actions of the population and beat the outbreak. Design/methodology/approach The argument builds on the pragmatic sociology associated with Boltanski and Thévenot and their “orders of worth”. Building on qualitative interview studies of the Norwegian middle and working classes a moral ideal type labelled “the socially responsible citizen” is identified. Findings The authors argue that dugnad is embedded in a moral repertoire of the socially responsible citizen that is indicative of a specific Norwegian welfare mentality and that is imperative for the sustainability and resilience of the Norwegian welfare model. This repertoire is found across social classes and has to be understood in light of the Norwegian welfare model and the role of civil society. Social implications The analysis explains the societal impact of the appeal and endorsement of the notion of dugnad in the context of the outbreak of COVID-19. Originality/value The paper explores the roots and impact of a social phenomenon that has not been a matter for much sociological analysis.

• Skarpenes, Ove & Sakslind, Rune (2019). Educational experiences and perceptions of occupational hierarchies: The case of the Norwegian working class. Scandinavian Journal of Educational Research. ISSN 0031-3831. 64(6), s. 1–16. doi: 10.1080/00313831.2019.1639814. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article we present the experiences of members of the Norwegian working class in the educational system and show that the findings contradict established theories in the sociology of education in a way that calls for a re-examination of the function of societal hierarchies in such studies. Secondly, we report how working-class individuals comprehend society’s valuation of their work and whether these experiences affect their own judgments and evaluations of work. The findings reveal an enlightened working class when it comes to conventional occupational hierarchies, but also show that members of the working class classify status in their own, distinctive way. The egalitarian cultural configuration we observe deviates in certain ways from what is reported in comparable studies for Britain, the United States (USA), and France. We argue that the key to the understanding of such variability is knowledge about how education is penetrated by social hierarchies in different social formations.

• Skarpenes, Ove & Sæverot, Ane Malene (2018). Symmetry and equality: Bringing Rancière into the classroom. Contemporary Issues in Early Childhood. 19(1), s. 63–71. doi: 10.1177/1463949118762159. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove (2018). Klassiske klassekonflikter? Grensedragninger i den norske arbeiderklassen. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). ISSN 0040-716X. 59(4), s. 349–372. doi: 10.18261/issn.1504-291X-2018-04-02. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove & Sakslind, Rune (2018). Pride, paternalism, prejudice-images of the working class. Social Sciences. 7:10(1), s. 1–13. doi: 10.3390/socsci7010010. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Sakslind, Rune Smith; Hestholm, Roger Ivan & Skarpenes, Ove (2026). Controversy and the Construction of Methodological Puzzles in Sociology. Scandinavian University Press (SCUP). ISBN 9788294167050. 90 s. doi: 10.18261/9788294167081-26. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  When the achievements of the social sciences are described, they are often treated as the results of the endeavor of solitary researchers. But the agency in this process is not only an individual researcher, but the community of scientists. An important but often ignored element in this society is the quality of the communication between its members. We have observed a gap in this field in terms of critical judgment and evaluation of the results coming from independent projects, particularly when they pursue divergent research approaches in the study of similar topics. In this book, we attempt to clarify such controversies and contribute to their solution or dissolution. By reviewing, reconstructing, and extending the essential literature on the subject, we propose a framework for the study of such controversies and apply it to a case of disagreement in Norway. We examine the theoretical and methodological elements at work in this meeting of specific, situated research practices to demonstrate the need for, and the possibility of, heightened methodological reflection and innovation to improve scientific communication.

• Nilsen, Ann Christin Eklund & Skarpenes, Ove (2025). Det samfunnsskapte utenforskapet. Fagbokforlaget. ISBN 9788245058932. 230 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Hestholm, Roger Ivan & Skarpenes, Ove (2023). Sosiologisk analyse. Fagbokforlaget. ISBN 9788245045932. 322 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Sakslind, Rune; Skarpenes, Ove & Hestholm, Roger (2018). Middelklassekulturen i Norge: En komparativ sosiologisk studie. Scandinavian Academic Press. ISBN 9788230402184. 280 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Nilsen, Ann Christin Eklund & Skarpenes, Ove (2026). Vårt kollektive selvbedrag. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Samtidig som PISA-undersøkelsene viser dårligere resultater enn noensinne stiger karakternivået i skolen. Hvordan kan dette paradokset forstås?

• Skarpenes, Ove & Horrigmo, Kirsten Johansen (2026). (+) Stad og skulesuksess. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Stadstoltheit, stadtilhøyrsle og sosiale fellesarenaer betyr noko for elevar sine skuleprestasjonar.

• Skarpenes, Ove & Hidle, Kari-Mette Walmann (2026). Possible benefits of a Pragmatic Sociology of Educational Knowledge in the analyses of contemporary Nordic curricular reform. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The purpose of this paper is to demonstrate how a pragmatic sociology of educational knowledge, building on French pragmatic sociology, can be employed to disclose and discuss important aspects of curricular reform. The paper is a draft to a theoretical article, and does therefore not follow the IMRaD-structure, which is assumed in the submission form. Changes in curriculum and syllabi across national borders, arenas and educational levels can be studied employing different sociological approaches (Imdorf & Leemann 2023). Traditional educational sociology often focuses on the reproduction of inequality (Boudon, Bourdieu, Willis, Lareau, Coleman). Since educational reforms also negotiate the relationship between liberation and discipline and the role of knowledge in schools, an approach catering to these features is also warranted. We start the paper with some examples and argue that attention to these features is pertinent in ongoing curricular reforms in the Nordics. Subsequently, we introduce a pragmatic sociology of educational knowledge, which is suited to disclose how the relationship between liberation and discipline is balanced in reforms, and uncover how such reforms, in terms of crises, can be analysed to disclose societies’ deeper cultural values. This is a fruitful supplement to traditional educational sociology, and in the following section the theoretical framework of pragmatic sociology of knowledge is described with emphasis on the role of the works of Luc Boltanski and Laurent Thévenot (Boltanski & Thévenot 2006), upon which it is developed. Ultimately, we demonstrate how this sociological trajectory may inform discussions of knowledge changes in school reforms and school subjects and exemplify by extracts from studies which have applied this perspective to contemporary changes in Norwegian schools and discuss its possible benefits (Hidle & Skarpenes 2025; Skarpenes & Hidle 2024).

• Skarpenes, Ove & Nilsen, Ann Christin Eklund (2026). Utenforskap. doi: https:/dkg.org/. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove & Nilsen, Ann Christin Eklund (2026). Hva skaper utenforskap?  - Universitetet i Agder. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Januarutgaven av Eilerts salong handler om hvordan vi forstår utenforskap i det offentlige ordskiftet.

• Skarpenes, Ove & Nilsen, Ann Christin Eklund (2026). – Kan tiltak forsterke utenforskap? [Internet]. Kilden . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette paradokset er utgangspunktet for en ny bok om temaet: – Vi ønsker å røske opp i samfunnsdebatten om utenforskap, sier redaktørene. 

• Skarpenes, Ove (2025). Det samfunnsskapte utenforskapet Del 1. Fulltekst i vitenarkiv
• Nilsen, Ann Christin Eklund & Skarpenes, Ove (2025). Når tiltakene kun rettes mot individet, kan de paradoksalt nok skape mer utenforskap | Fontene.no. doi: https:/fontene.no/debatt/nar-tiltakene-kun-rettes-mot-individet-kan-de-paradoksalt-nok-skape-mer-utenforskap-6.631.1175315.494d1b8864. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det snakkes stadig om at flere faller utenfor, de blir dropouts, navere eller ungdomskriminelle. Men kan det være at det er blitt for trangt å være innenfor?

• Skarpenes, Ove; Nilsen, Ann Christin Eklund & Djupedal, Elise Farstad (2025). Boksamtale om utenforskap. doi: https:/www.facebook.com/events/skiboli/sosiologifestival/1258589242708628/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bokbad med Ann Christin Eklund Nilsen og Ove Skarpenes om boka "Det samfunnsskapte utenforskapet".

• Hidle, Kari-Mette Walmann; Horrigmo, Kirsten Johansen; Skarpenes, Ove; Jøsok, Evy & Borge, Julie Ane Ødegaard (2025). (+) Samfunnsfaget må styrkes, ikke strykes. s. 32–32. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kunnskapsministeren vil kutte ut samfunnsfag fra småtrinnet. Det vil true sammenhengen i utdanningsløpet, og elevene går glipp av viktige erfaringer.

• Nilsen, Ann Christin Eklund & Skarpenes, Ove (2025). Når tiltakene kun rettes mot individet, kan de paradoksalt nok skape mer utenforskap | Fontene.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det snakkes stadig om at flere faller utenfor, de blir dropouts, navere eller ungdomskriminelle. Men kan det være at det er blitt for trangt å være innenfor?

• Skarpenes, Ove (2025). UngLløft. Fulltekst i vitenarkiv
• Nilsen, Ann Christin Eklund & Skarpenes, Ove (2025). Tiltak mot utenforskap kan forsterke problemet. [Journal]. forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Nilsen, Ann Christin Eklund & Skarpenes, Ove (2025). Forskere i ny bok: Måten vi snakker om utenforskapet, kan skape det. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove & Nilsen, Ann Christin Eklund (2025). Utenforskap. [Radio]. Nrk. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove & Nilsen, Ann Christin Eklund (2025). Seminar og lansering av bok. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove & Nilsen, Ann Christin Eklund (2025). Presentasjon av boka Det samfunnsskapte utenforskapet. Fulltekst i vitenarkiv
• Nilsen, Ann Christin Eklund; Skarpenes, Ove; Neumann, Cecilie Elisabeth Basberg; Magnussen, May-Linda & Steen-Johnsen, Tale (2025). (+) Er foreldrene problemet? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forebyggende tiltak som settes inn mot familier, kan bidra til at utenforskapet forsterkes.

• Skarpenes, Ove & Nilsen, Ann Christin Eklund (2025). Boklansering. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove & Nilsen, Ann Christin Eklund (2025). Bokbad om Det samfunnsskapte utenforskapet. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove & Nilsen, Ann Christin Eklund (2025). Utenforskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove (2025). Sociology as a critical discipline. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove & Nilsen, Ann Christin Eklund (2025). Problemet med utenforskapsproblemet. sosiologen.no. doi: https:/sosiologen.no/aktuelt/nytt-fra-forskningsfronten/problemet-med-utenforskapsproblemet/. Fulltekst i vitenarkiv
• Hidle, Kari-Mette Walmann & Skarpenes, Ove (2024). «Hvis Udir ikke fantes». Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove (2024). Frigjøring og kritikk. sosiologen.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Hidle, Kari-Mette Walmann & Skarpenes, Ove (2024). Kulturkollisjoner: Individualisering og standardisering i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove; Hestholm, Roger Ivan & Sakslind, Rune (2024). De mange klassereisene – hvem, hva, hvor, hvordan og når? sosiologen.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove (2024). Kronglete klassereiser. [Journal]. Klassekampen. Fulltekst i vitenarkiv
• Hestholm, Roger Ivan; Sakslind, Rune & Skarpenes, Ove (2024). De mange klassereisene. sosiologen.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Hestholm, Roger Ivan; Sakslind, Rune & Skarpenes, Ove (2024). Meir om dei mange klassereisene. sosiologen.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove (2024). Elever i et krysspress: Må navigere mot et ukjent mål. [Journal]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove; Syltevik, Liv Johanne & Byrkjeflot, Haldor (2024). A Conversation on: Work, Gender, and Class Alliances? Haldor Byrkjeflot, UiO, Liv Johanne Syltevik, UiB, Ove Skarpenes, UiA. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove & Horrigmo, Kirsten Johansen (2024). Places of engagement and engagement in places: How similar rural communities construct dissimilar school communities. Fulltekst i vitenarkiv
• Hidle, Kari-Mette Walmann & Skarpenes, Ove (2023). Pedosentrismens utvikling og betydning for forståelsen av samfunnsfaget. Fulltekst i vitenarkiv
• Hidle, Kari-Mette Walmann & Skarpenes, Ove (2023). A backlash? Individualization and standardization in education. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove (2023). Teori og metode i middelklassestudien. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove (2023). Presentasjon av bok og kapittelet: Oppfinnelsen av Pearsons r. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove (2023). Boklansering: Sosiologisk analyse. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove (2023). Discussion - Nordic Network for New Social Pragmatism. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove (2023). French pragmatism - short introduction. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove (2023). Forholdet mellom kunnskap og verdier i vitenskapssosiologi. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove (2023). Discussion in Nordic Network for New Social Pragmatism. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove (2023). Middelklassen i Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Nilsen, Ann Christin Eklund & Skarpenes, Ove (2022). Dugnadens forfall. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove (2022). Livsmestring og skolevegring. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove (2022). Quantification, classification and individualisation in education. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove (2022). Individualisering og standardisering i utdanning. Fulltekst i vitenarkiv
• Nepstad, Christian & Skarpenes, Ove (2021). Kroppslig og sosial stedstilhørighet. Bygdegutters forankring og framtidsperspektiver. Plan. 53(3), s. 48–55. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove (2021). Den franske pragmatikken. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove (2021). Debattinnlegg, Arendalsuka. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene; Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel; Vasstrøm, Mikaela; Skarpenes, Ove; Goldschmidt-Gjerløw, Beate & Tømte, Cathrine Edelhard [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Kroken på døra for den allmenndannende enhetsskolen? Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene; Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel; Skarpenes, Ove; Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen; Goldschmidt-Gjerløw, Beate & Jore, Mari Kristine [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Kroken på døra for den allmenndannende enhetsskolen? Fulltekst i vitenarkiv
• Nilsen, Ann Christin Eklund; Steen-Johnsen, Tale; Magnussen, May-Linda & Skarpenes, Ove (2020). (Smitte)skammens funksjoner. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove; Hestholm, Roger Ivan; Mangset, Marte & Gulliksen, Geir (2019). Middelklassen i Norge – likhetsbejaende eller maktkåt? Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove (2019). Norsk middelklasse er ikkje oppteken av høgkultur. Dei vil berre vere som folk flest. [Journal]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove & Hestholm, Roger (2019). Boklansering og diskusjon: Middelklassekulturen i Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Nilsen, Ann Christin Eklund & Skarpenes, Ove (2019). Nei, undervisning er ikke en tidstyv. Khrono.no. ISSN 1894-8995. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove & Nilsen, Ann Christin Eklund (2019). Tidstyver i akademia. Hva gjør viten­skapelig ansatte egentlig. Khrono.no. ISSN 1894-8995. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove & Isaksen, Lise Widding (2019). Debatt Sosiologisalongen: Arbeiderklassen. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove (2019). Betre å være moralsk anstendig enn god på skulen. [Journal]. Fædrelandsvennen. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove; Hestholm, Roger & Vassenden, Anders (2019). Den store middelklassesamtalen. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove (2019). Sociology of Scientific Knowledge and French Pragmatic Theory: Some Commonalities". Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove & Hestholm, Roger (2019). Bokpresentasjon - Den norske middelklassen. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove & Hestholm, Roger (2019). Den norske middelklassen i et historisk og komparativ perspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove (2019). Heller fjelltur enn finkultur for den øvre middelklasse. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove (2019). Typisk middelklasse: Å være moralsk god. [Journal]. Vårt land. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove (2018). Education and the working class. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove (2018). Han vet hvorfor nordmenn ikke elsker opera. [Journal]. Fædrelandsvennen. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove (2018). Educational Experiences and Perceptions of Occupational Hierarchies: The Case of the Norwegian Working Class. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove (2018). Foredrag og debatt: Klasseanalyse- brennaktuell eller uvitenskapelig og utdatert? Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove (2018). Hvorfor engasjerer kunstsiloen så voldsomt? [Journal]. Fædrelandsvennen. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarpenes, Ove (2018). Historiske perspektiver i sosiologisk forskning. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA