Nora Simonhjell

• Simonhjell, Nora (2026). Kan ein springe frå alt, og kor kjem ein da? Om anerkjenning, lesing og springing i erna Oslands Spring! 7 forteljingar om nye og gamle hjarte. I Bjorvand, Agnes-Margrethe & Slettan, Svein (Red.), Nye barneboklesninger. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202874599. s. 155–172. doi: 10.23865/cdf.287.ch9. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The illustrated easy to read book Spring! by Erna Osland is about the boy Arild who struggles with reading. He is so annoyed by this that he runs away from school when he is required to read aloud. Arild is good at running and master it to the fullest. He is also a very attentive and sensitive boy, with close relationships with older people. In safe contexts, he lets his imagination “run wild” and writes freely when he is “reading”. These are qualities that prove to be decisive in a crisis. Reading should be a component of all subjects in the Norwegian education (LK20). This chapter concentrates on different forms of recognition that are important in a school context, and how this is made visible in the work. Arild’s mastery competence lies in running and meeting people. Insights into how attention has been paid to recognition in physical education may be relevant to basic reading instruction.

• Simonhjell, Nora & Søraa, Roger Andre (2026). Exploring cyborg-body embodiments of care: An analysis of the puppet film Servant-Talk. Journal of Applied Arts & Health. ISSN 2040-2457. doi: 10.1386/jaah_00228_1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The 2022 Norwegian art exhibition Caring Futures focused on how technology can illuminate contemporary care challenges, how cultural ‘texts’ can contribute to contemporary debates in the Nordic welfare states, and questioned care, vulnerability and happiness. In the puppet theatre film Servant-Talk, we meet an old woman with dementia whose morning routine is supported by an artificial intelligence-generated voice assistant. This mediated assistance intentionally raises ethical questions about the use of technology in care and highlights the potential risks and downsides of relying too heavily on technology, such as the loss of human interaction and connection, while exploring the rationale behind such techno-futures. Through an interdisciplinary approach of humanities, care and art research, the article explores how sustainable ageing in one’s own home with technology-mediated assistance can lead to a cyborgification of the ageing body and of the individual’s personal well-being.

• Simonhjell, Nora (2026). «fingertuppene brenner» Om å berøre og berøres i Synnøve Persens poesi. I Nyhus, Svein Henrik; Skjerdal, Ingrid Beate Hestvik & Sandberg, Kristian Lødemel (Red.), Nordisk samtidspoesi: Synnøve Persens forfatterskap. Novus Forlag. ISSN 9788283901856. s. 69–89. doi: https:/omp.novus.no/index.php/novus/catalog/book/43. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Synnøve Persen var festivalpoet under Nordisk poesifestival Rolf Jacobsen-dagene på Hamar i 2025. Lyriker og bildekunstner Synnøve Persen har med en overskridende tilnærming til kunst og praksis, bilde, musikk og ord bidratt sterkt til etableringen av en samisk moderne kunst. Hun var med på å danne den viktige Masi-gruppen som stilte seg kritisk til at det skulle være en motsetning mellom samisk kunst og samtidskunst. Å utvide, omdefinere og flytte grenser både i det etablerte, norske kunstfeltet og i tradisjonell samisk kunstforståelse er noe som har stått sentralt i hennes virke. Den blå fargen som er så sentral i bildene hennes, blir også et startpunkt for forfatterskapet, med debutsamlingen alit lottit girdilit (1981), gjen-diktet som blå fugler flyr (1983). Helt fra begynnelsen står det visuelle sterkt, både i diktenes verdensskaping og i samlingenes utforming. Hun lar ofte desentrerte og flytende subjekter ferdes i elementære og noen ganger mytiske landskap der rommet spenner vidt, og det presente og det som har vært, flyter sammen. Berøring og smerte finner uttrykk i et landskap der naturen representerer en levende henvendelse og et sterkt samspill.

• Simonhjell, Nora (2025). ‘Og du er husets hjerte som banker meg rundt’. Om omsorgs- og pårørendedilemmaer i Lina Undrum Mariussens Finne deg der inne og hente deg ut (2011). Norsk litterær årbok (NLÅ). ISSN 0078-1266. s. 127–147. doi: https:/ojs.novus.no/index.php/NLAA/article/view/2508. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lina Undrum Mariussens debutsamling Finne deg her inne og hente deg ut (2011) er et sjeldent innblikk i hvordan en kan tenke rundt komplekse og krevende omsorgs- og pårørendesituasjoner i lyrisk form. Det lyriske jeget observerer, reflekteer og sørger over hvordan søsteren som er rammet av en kronisk sykdom, gradvis svinner hen. Dette får følge for hele familiens liv, og de prøver alle å yte omsorg for henne. I lys av nyere humanistisk omsorgsforsking drøfter artikkelen hvordan den oppmerksomme nærlesingen av poetiske tekster, også kan gi innsikt i komplekse og krevende omsorgssituasjoner.

• Simonhjell, Nora (2025). «Det som hender, er forvirrende, men jeg skal prøve å skrive det ned». Omsorgens språk i Cecilie Engers Ett minutts stillhet (2023). Tidsskrift for omsorgsforskning. ISSN 2387-5976. 11(2), s. 20–31. doi: 10.18261/tfo.11.2.4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hovedpersonen og førstepersonsfortelleren i Cecilie Engers roman Ett minutt stillhet (2023), er en kvinne i 70-årene som blir rammet av hjerneslag. Sammen med sin engelske ektemann har hun brukt engelsk som sitt hverdagsspråk hele sitt voksne liv, men slaget gjør at hun mister dette språket. I stedet begynner hun å skrive på sitt morsmål ved hjelp av en pc. Romanens styrke er at den fremstiller de relasjonelle spenningene som oppstår når kommunikasjonsevne hennes er blitt svekket av afasi. Ved hjelp av Rita Felskis forståelse av resonans og dissonans, argumenterer artikkelen for skjønnlitteraturens evne til å belyse komplekse relasjonelle spenninger og omsorgssituasjoner. Teoretiske perspektiver fra de humanistiske omsorgsforskerne Jeffery Berman og Maurice Hamington står sentralt i den litteraturvitenskapelige nærlesingen av romanen.

• Hellstrand, Ingvil; Tapio, Hege; Simonhjell, Nora & Søraa, Roger Andre (2025). 'What will take care of me?' Imaginaries of Robots that Care. I Ramvi, Ellen & Gjerstad, Brita (Red.), Caring futures : Rethinking technology and care ethic. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788215071404. s. 132–151. doi: 10.18261/9788215071398-25-06. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The future of care is paved with good intentions of robotic support—but imaginaries of robotic care prompts an important grounding question: Should robots care? This question is the starting point for this chapter, as we explore the notion of robots that care as a widespread imaginary in technical, theoretical, socio-cultural, political, and ethical debates concerning the rapid implementations of technology in care work today. Here, we explore various imaginaries of robots that care, from public imaginaries expressed in the Caring Futures Art Exhibition (Hellstrand & Tapio, 2022), to science fiction poetry in “Solaris Korrigert” (Rimbereid, 2004) to contemporary design ideas for developing social robotics. With this range of imaginaries, we seek to demonstrate how imaginaries of robots that care are complex articulations that travel and connect across public imagination, speculative works of art and fiction, and robot design. An analysis of these imaginaries invites a discussion about how to navigate a need for technologies in future care work alongside a need to discuss the future of relational care.

• Simonhjell, Nora & Nesby, Linda Hamrin (2025). “...to be pulled between two such different stories”: Vigdis Hjorth’s Will and Testament (Arv og miljø 2016) as a curography. Tidsskrift for forskning i sygdom og samfund. ISSN 1604-3405. 24(42), s. 36–56. doi: 10.7146/tfss.v24i42.143726. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Arv og miljø (2016) av Vigdis Hjorth er en av de mest omtalte samtidsromanene i Norge. Denne artikkelen tilbyr et nytt perspektiv. Vi leser den som en roman hvor autoriteten til familiefortellingen er direkte knyttet til forståelsen og praksisen av hvordan man er pårørende. Vi argumenterer for at romanen er en curografi; en kompleks fortelling basert på konflikten mellom forskjellige fortellinger. Slik blir Arv og miljø en roman som introduserer en motfortelling til et rådende privat og kulturelt narrativ om pårørerenderollen. Hovedpersonen og førstepersonsfortelleren Bergljot har en fortelling som avviker fra resten av familiens fortelling(er). Som lesere må vi velge om vi oppfatter Bergljot som en troverdig forteller eller ikke. Curografier synliggjør flere pårørendedilemmaer. Hvordan skal en forskjellige personlige historier vektlegges? Og hva skjer med pårørenderollen dersom en har divergerende historier?

• Hellstrand, Ingvil; Koistinen, Aino-Kaisa; Simonhjell, Nora; Søraa, Roger Andre & Tapio, Hege (2024). “Emotion is Another Kind of Information” (Re)imagining Care Through Art Explorations. Art/Research International. 9(1), s. 337–358. doi: 10.18432/ari29776. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This review explores entanglements of the theoretical and affective impacts of an art exhibition called Caring Futures which was part of an interdisciplinary research project. The review is a qualitative analysis of the exhibition, and is interspersed with our experiential, affective, and creative reflections and responses to the exhibition. Creative and imaginative approaches inspire us as researchers and supported our interactions with this exhibition in ways that opened new spaces for knowledge production. Our experiences highlight the value of arts-based methodologies for exploring questions of vulnerability and care. Foregrounding subjective and affective responses is risky in scientific work and confronts conventional boundaries for academic knowledge production. Honoring meetings between art and research(ers) can productively challenge taken-for-granted norms involved in undertaking academic research.

• Nesby, Linda Christin Hamrin; Ramberg, Ingri Løkholm & Simonhjell, Nora (2024). Humanistisk pårørendeforskning – en introduksjon. I Nesby, Linda Hamrin; Ramberg, Ingri Løkholm & Simonhjell, Nora (Red.), I skyggen av sykdom. Skandinaviske pårørendefortellinger i vår tid. Scandinavian Academic Press. ISSN 9788230403600. s. 11–46. doi: 10.62342/SAP.OA.2015. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I skyggen av sykdom. Skandinaviske pårørendefortellinger i vår tid er den første vitenskapelige antologien som belyser pårørendefortellinger i skandinavisk samtidslitteratur og medier. Boken er en kulminasjon av lengre tids arbeid.

• Simonhjell, Nora (2024). «for første gang på lenge er det ikke noen skygge bak gleden». En erindringsfilosofisk lesning av omsorgs- og pårørendedilemmaene i Åsne Maria Gundersen Hvis jeg skulle bli borte en gang (2021). I Nesby, Linda Hamrin; Ramberg, Ingri Løkholm & Simonhjell, Nora (Red.), I skyggen av sykdom. Skandinaviske pårørendefortellinger i vår tid. Scandinavian Academic Press. ISSN 9788230403600. s. 111–136. doi: 10.62342/SAP.OA.2018. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Pårørende har en sentral rolle i utøvelsen av samfunnets helse- og sosialtjenester, og deres ulønnede innsats utgjør om lag 136.000 årsverk i Norge. I tillegg kommer at barns pårørenderolle er vesentlig, men vanskelig å tallfeste. Til tross for at de aller fleste av oss blir pårørende i løpet av livet, har dette historisk sett vært en usynlig gruppe. Pårørende er likevel blitt omtalt som «velferdsstatens bærebjelke». Det er en vakker, men ominøs metafor. Den peker sympatisk på den avgjørende betydningen av de pårørendes arbeid og om tyngden de pårørende bærer. <p> <p><i>I skyggen av sykdom. Skandinaviske pårørendefortellinger i vår tid</i> vil bidra til å styrke et så langt beskjedent humanistisk perspektiv innen pårørendeforskning. Gjennom analyser av romaner, noveller, dikt, filmer og serier som skildrer opplevelsen av å leve nært og å måtte ta ansvar for syke partnere, familiemedlemmer og venner, rettes søkelyset mot personlige pårørendeerfaringer. Antologien er et nybrottsarbeid hvor litteraturvitere fra Norge, Sverige og Danmark analyserer ulike former for pårørendefortellinger fra skandinavisk litteratur, kultur og medier. Antologien retter seg mot studenter, vitenskapelige ansatte og aktører innen helse- og omsorgsvesenet som er opptatt av pårørendeperspektivet. Boken er også myntet på alle pårørende som ønsker å finne egne opplevelser gjenspeilt, drøftet og satt i perspektiv.

• Simonhjell, Nora (2024). Traumatic Family Memories, Questions of Care, and the Role of Next of Kin in Contemporary Norwegian Fiction. I Rasmussen, Anders Juhl & Sodemann, Morten (Red.), Narrative Medicine: Trauma and Ethics. Vernon Press. ISSN 9781648898457. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellstrand, Ingvil Førland; Simonhjell, Nora; Gripsrud, Birgitta Haga; Michaelsen, Ragnhild Margrete Finnesand; Ramvi, Ellen & Leiknes, Ingrid Margrethe (2023). Livshistorier i omsorgsarbeid. Utfordringer og muligheter ved bruk av livshistoriedokumentasjon på sykehjem. Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling - SJVD. 8(1), s. 43–59. doi: 10.7577/sjvd.5115. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nyere helse- og omsorgspolitiske dokumenter løfter fram livshistorier som en viktig kilde til kunnskap i eldreomsorgen, og et relevant verktøy for profesjonelt omsorgsarbeid på sykehjemmet. Men hvilke utfordringer og muligheter ligger i livshistorier som omsorgsverktøy i praksis? Denne artikkelen er basert på et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom forskere innenfor praksisfeltet, sykepleierstudenter, samfunnsvitere, helsevitere og humanister. Vår hensikt er å få ny kunnskap om utbredelse av livshistorier som omsorgsverktøy på sykehjem, og hva som karakteriserer slike verktøy. Ved hjelp av en kartleggingsstudie om livshistorier som et verktøy for dokumentasjon og kommunikasjon ved sykehjem i en region på Vestlandet, fant vi stor variasjon i utforming av skjemaene som brukes til å dokumentere pasientenes livshistorie. Gjennom en komparativ nærlesning av skjemaenes stilistiske utforminger og kommunikasjonsformer, drøfter vi implikasjonene av det vi ser som en utfordrende sammenblanding av instrumentelle og relasjonelle hensikter ved bruk av livshistorier i profesjonell omsorg.

• Simonhjell, Nora (2023). Krakilsk naudsyn: om korleis merksemda for sårbare liv dannar indre samanheng i Olaug Nilssens forfattarskap 1998–2020. Skriftkultur. 5, s. 79–100. doi: 10.23865/noasp.204.ch4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Heilt sidan debuten med Innestengd i udyr (1998) har Olaug Nilssen vore oppteken av å skildre liva til sårbare og utsette einskildmenneske. Dette kjem særleg fram gjennom måten ubehagelege situasjonar og såre kjensler får avgjerande plass i romanane på, anten dei er eksperimentelle som dei første bøkene, eller har ei meir tradisjonell romanform. Tung tids tale (2017) og Yt etter evne, få etter behov (2020), tek opp omsorgsetiske utfordringar, og gjennom dei har Nilssen fått allmenn åtgaum. Denne artikkelen argumenterer for at forfattarskapen er halden saman av ei undersøking av korleis einskildmenneska sine livssituasjonar alltid er vikla inn i både emosjonelle, familiære og sosialpolitiske styringsstrukturar. Dette er tydeleg heilt frå debuten. Den indre samanhengen i forfattarskapen er mykje sterkare enn tidlegare sett. Metoden er tematiske punktnedslag i romanane. Teoretisk byggjer lesinga på affektiv kultur- og litteraturteori.

• Simonhjell, Nora (2023). «men nåken må nå gjer det». Pårørenderollen og omsorgsetiske dilemma i Olaug Nilssens Yt etter evne, få etter behov (2020). Nordic Journal of Arts, Culture and Health. 5(1), s. 1–14. doi: 10.18261/njach.5.1.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelens mål er å rette oppmerksomheten mot pårørenderollen, utfordrende omsorgssituasjoner og omsorgsetiske dilemmaer. Artikkelen analyserer Olaug Nilssens roman Yt etter evne, få etter behov (2020). Metoden er litterær nærlesing og komparative fortolkningspraksiser, i kombinasjon med teorier fra den humanistiske omsorgsforskningen. Artikkelens funn viser at romanens komplekse narrative framstilling av livet med et funksjonshemmet barn, krevende omsorgssituasjoner og omsorgsetiske dilemmaer på både mikro- og makroplan bidrar til en ytterligere og mer nyansert synliggjøring enn det som rammes inn av politiske dokumenter som Solberg-regjeringens Vi – de pårørende (2020). Det originale forskingsbidraget ligger i påpekningen av hvordan skjønnlitteratur kan benyttes til en utvidet forståelse av og innsikt i pårørenderollen og krevende omsorgssituasjoner. Artikkelen bidrar til den humanistiske omsorgsforskningen, så vel som til litteraturvitenskapen.

• Simonhjell, Nora & Jager, Andreas Benedikt (2022). "Skjelv du på handa", Norsk litterær årbok 2022. Det Norske Samlaget. ISSN 9788234008344. s. 9–16. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora & Jager, Andreas Benedikt (2021). Noe mister vi sammen, noe mister vi hver for oss. I Simonhjell, Nora & Jager, Andreas Benedikt (Red.), Norsk litterær årbok 2021. Det Norske Samlaget. ISSN 9788234005619. s. 9–25. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2021). An Ageing Woman's Dilemma. The Varieties of Silence in Merethe Lindstrøm's Novel Days in the Histories of Silence. I Skagen, Margery Vibe (Red.), Cultural Histories of Ageing: Myths, Plots and Metaphors of the Senescent Self. Routledge. ISSN 9780367769741. s. 276–296. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Drawing on sixteenth- to twenty-first-century American, British, French, German, Polish, Norwegian and Russian literature and philosophy, this collection teases out culturally specific conceptions of old age as well as subjective constructions of late-life identity and selfhood. The internationally known humanistic gerontologist Jan Baars, the prominent historian of old age David Troyansky and the distinguished cultural historian and pioneer in the field of literature and science George Rousseau join a team of literary historians who trace out the interfaces between their chosen texts and the respective periods’ medical and gerontological knowledge. The chapters’ in-depth analyses of major and less-known works demonstrate the rich potential of fiction, poetry and autobiographical writing in the construction of a cultural history of senescence. These literary examples not only bear witness to longue durée representations of old age, and epochal transitions regarding cultural attitudes to the aged; they also foreground the subjectivities that produced some of these representations and that continue to communicate with readers of other times and places. By casting a net over a variety of authors, genres, periods and languages, the collection gives a broad sense of how literature is among the richest and most engaging sources for historicizing the ageing self.

• Simonhjell, Nora (2020). Å fortelje eller bli fortalt: Ein analyse av Olaug Nilssens Tung tids tale (2017). I Lid, Inger Marie & Solevåg, Anna Rebecca (Red.), Religiøst medborgerskap. Funksjonshemming, likeverd og menneskesyn. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202681081. s. 175–192. doi: 10.23865/noasp.100.ch8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article focuses on the Norwegian author Olaug Nilssens’ novel, Tung tids tale (2017). The novel is based on her experiences with her son who gradually grew autistic from the age of three. Until then he was an active communicating young boy, but gradually his ability to speak and communicate diminished. On a background of theories concerning the use of literature, and vulnerability theory, the literary close reading focuses on the narrative as well as the ethical dilemmas Nilssen and the first-person narrator find herself in. In this moment of crisis, she is crying out to the healthcare system and institutions for more help for herself, her son and the rest of the family. By focusing on both the affective, intimate and structural side of their situation, Nilssen’s novel is highly political.

• Simonhjell, Nora & Jager, Andreas Benedikt (2020). Innleiing. I Simonhjell, Nora & Jager, Andreas Benedikt (Red.), Norsk litterær årbok 2020. Det Norske Samlaget. ISSN 9788234003301. s. 7–28. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2019). 'Jeg angret på tilbudet om skyss'. Døden i Cecilie Engers roman Pust for meg. I Gripsrud, Birgitta Haga & Thoresen, Lisbeth (Red.), Alt som lever må dø : døden som tverrfaglig kunnskapsfelt. Scandinavian Academic Press. ISSN 9788230402344. s. 223–248. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora & Hellstrand, Ingvil Førland (2019). «De skrev henne ned» Livsarket og fortellinger om identitet og omsorg. Tidsskrift for omsorgsforskning. ISSN 2387-5976. 5(2), s. 1–14. doi: 10.18261/issn.2387-5984-2019-02-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I regjeringens Demensplan 2020 legges det vekt på hvordan demensomsorgen skal ivareta personer med demens sin individualitet. Som strategi foreslås en økt bruk av «livsarket», en kort tekst som gir en oversikt over en persons viktige livserfaringer og preferanser. Sammenhengene mellom ønsket om å kjenne en persons livshistorie og det å kunne utøve tilpasset omsorg møtes i livsarket, og gir en pekepinn om idealer for vår tids forståelser av offentlig omsorg. Samtidig åpner bruk av livsarket opp for kritiske refleksjoner om fortellingspraksiser, fortolkning, representasjon og selvframstilling. I denne artikkelen diskuterer vi livsark som fortellende sjanger, og på hvilke premisser livsfortellingen får en sentral plass i senmoderne krav til individualisert omsorg. Vi trekker veksler på Eli Sol Vallersnes' debutroman Høstreise (2000) for å kontekstualisere denne diskusjonen. Vårt utgangspunkt er at fortellinger om levd liv og fortellinger om omsorg møtes i livsarket, og at det derfor kreves en etisk diskusjon om hva omsorg er og hva den tar utgangspunkt i, knyttet til forslaget om økt bruk av livsarket i demensomsorgen.

• Simonhjell, Nora & Jager, Andreas Benedikt (2019). Innleiing, Norsk litterær årbok 2019. Det Norske Samlaget. ISSN 9788252199277. s. 7–20. Fulltekst i vitenarkiv
• Jager, Andreas Benedikt & Simonhjell, Nora (2018). Innleiing. I Simonhjell, Nora & Jager, Andreas Benedikt (Red.), Norsk litterær årbok 2018. Det Norske Samlaget. ISSN 9788252195644. s. 7–21. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2017). Miss Landmine in Angola. Negotiating the Political Aesthetics of the Mutilated Body, (Post)Colonial Histories. Trauma, Memory and Reconciliation in the Context of the Angolan Civil War. Transcript Verlag. ISSN 9783837634792. s. 235–254. doi: 10.14361/9783839434796-010. Fulltekst i vitenarkiv
• Kuppers, Petra; Steichmann, Lisa; Gray, Jonny; Yergeau, Melanie; Cox, Aimee Meredith & Simonhjell, Nora [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2017). Touching Disability Culture: Dansing Tiresias Petra Kuppers With contributions by Lisa Steichmann, Jonny Gray, Melanie Yergeau, Aimee Meredith Cox, Nora Simonhjell, Neil Marcus, Elisabeth Curans, Amber DiPetra and Stephanie Heit. I Karkou, Vicky; Oliver, Sue & Lycouris, Sophia (Red.), The Oxford Handbook of Dance and Wellbeing (Oxford Handbooks). Oxford University Press. ISSN 9780199949298. s. 607–630. doi: 10.1093/oxfordhb/9780199949298.013.33. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2017). Gavene og sinnets gåter. Cecilie Engers Mors gaver som demensfortelling. I Hamm, Christine; Lindøe, Siri Hempel & Markussen, Bjarne (Red.), Lidelsens estetikk: Sår, sorg og smerte i litteratur, film og medier. Alvheim og Eide Akademisk forlag. ISSN 9788290359954. s. 159–182. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2017). Beyond shadow and play: different epresentations of dementia in contemporary Scandinavian literature. I Maginess, Tess (Red.), Dementia and Literature: Interdisciplinary Perspectives (Routledge Advances in the Medical Humanities). Routledge. ISSN 9781315207315. s. 133–147. doi: 10.4324/9781315207315-9. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora & Jager, Andreas Benedikt (2017). Innleiing. I Simonhjell, Nora & Jager, Andreas Benedikt (Red.), Norsk litterær årbok 2017. Det Norske Samlaget. ISSN 9788252194081. s. 7–25. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2016). Gløymt maskulin maskerade : eit nytt blikk på delar av forfattarskapen til Gunnar Lunde. I Gujord, Heming; Gujord, Heming (red.) & Michelsen, Per Arne (Red.), Norsk litterær årbok 2016. Det Norske Samlaget. ISSN 9788252190649. s. 199–220. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2016). Liklengt og funne lik. Om oppløysingsprosessane i Alfred Hauges "Epitafium" og to andre likdikt. I Jager, Andreas Benedikt & Prestegård, Øygunn Skodvin (Red.), Mellom sky og havsens grunne. Nylesninger i Alfred Hauges forfatterskap. Novus Forlag. ISSN 9788270998739. s. 203–222. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Bjorvand, Agnes-Margrethe; Slettan, Svein; Bakken, Jonas; Brandt, Lisa Annika; Fredwall, Ingeborg Eidsvåg & Heivoll, Anita Berge [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2026). Nye barneboklesninger. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202874599. 257 s. doi: 10.23865/cdf.287. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne antologien finner du forskningsartikler om en rekke nye bøker og bokserier for barn, samt essays av barnelitteraturforfattere og -illustratører. Artiklene gir eksempler på hvordan du kan nærlese barnelitterære tekster, og både artiklene og essayene kan gi inspirasjon til forskning og studier av barnelitteratur. Boka er utgitt parallelt med en tilsvarende antologi om nyere litteratur for ungdom: Nye ungdomsboklesninger. Bøkene springer ut av et ønske om å løfte fram forskning på barne- og ungdomslitteratur, samt å synliggjøre litteratur som kan gi barn og unge gode leseopplevelser. Litteraturen er hele tiden i endring, og nye generasjoner barn trenger nye bøker. Boka er aktuell for forskere og studenter, lærere i barnehage og skole, bibliotekarer og andre som er opptatt av ny innsikt i litteratur og å vekke barns leselyst. Antologien inneholder artikler om ulike typer bøker av både etablerte og nye forfattere og bildekunstnere: Lisa Aisato, Nora Dåsnes, Endre Lund Eriksen, Malin Falch, Jon Fosse, Jørn Lier Horst, Åshild Irgens, Mari Kanstad Johnsen, Ruth Lillegraven, Hannah Mileman, Per Ragnar Møkleby, Torstein Nordstrand, Simon Nyhus, Erna Osland, Maria Parr, Hans Jørgen Sandnes, Ketil Selnes, Bjørn Sortland og Arne Svingen.

• Nesby, Linda Hamrin; Ramberg, Ingri Løkholm & Simonhjell, Nora (2024). I skyggen av sykdom. Skandinaviske pårørendefortellinger i vår tid. Scandinavian Academic Press. ISBN 9788230403600. 447 s. doi: 10.62342/SAP.OA.2015. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Pårørende har en sentral rolle i utøvelsen av samfunnets helse- og sosialtjenester, og deres ulønnede innsats utgjør om lag 136.000 årsverk i Norge. I tillegg kommer at barns pårørenderolle er vesentlig, men vanskelig å tallfeste. Til tross for at de aller fleste av oss blir pårørende i løpet av livet, har dette historisk sett vært en usynlig gruppe. Pårørende er likevel blitt omtalt som «velferdsstatens bærebjelke». Det er en vakker, men ominøs metafor. Den peker sympatisk på den avgjørende betydningen av de pårørendes arbeid og om tyngden de pårørende bærer. <p> <p><i>I skyggen av sykdom. Skandinaviske pårørendefortellinger i vår tid</i> vil bidra til å styrke et så langt beskjedent humanistisk perspektiv innen pårørendeforskning. Gjennom analyser av romaner, noveller, dikt, filmer og serier som skildrer opplevelsen av å leve nært og å måtte ta ansvar for syke partnere, familiemedlemmer og venner, rettes søkelyset mot personlige pårørendeerfaringer. Antologien er et nybrottsarbeid hvor litteraturvitere fra Norge, Sverige og Danmark analyserer ulike former for pårørendefortellinger fra skandinavisk litteratur, kultur og medier. Antologien retter seg mot studenter, vitenskapelige ansatte og aktører innen helse- og omsorgsvesenet som er opptatt av pårørendeperspektivet. Boken er også myntet på alle pårørende som ønsker å finne egne opplevelser gjenspeilt, drøftet og satt i perspektiv.

• Simonhjell, Nora & Jager, Andreas Benedikt (2023). Norsk litterær Årbok. Det Norske Samlaget. ISBN 9788234011436. 242 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora & Jager, Andreas Benedikt (2022). Norsk litterær årbok 2022. Det Norske Samlaget. ISBN 9788234008344. 392 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora & Jager, Andreas Benedikt (2021). Norsk litterær årbok 2021. Det Norske Samlaget. ISBN 9788234005619. 399 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora & Jager, Andreas Benedikt (2020). Norsk litterær årbok 2020. Det Norske Samlaget. ISBN 9788234003301. 368 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora & Jager, Andreas Benedikt (2019). Norsk litterær årbok 2019. Det Norske Samlaget. ISBN 9788252199277. 329 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora & Jager, Andreas Benedikt (2018). Norsk litterær årbok 2018. Det Norske Samlaget. ISBN 9788252195644. 341 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora & Jager, Andreas Benedikt (2017). Norsk litterær årbok 2017. Det Norske Samlaget. ISBN 9788252194081. 286 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Simonhjell, Nora (2026). Bowie's Lazarus. To Die or not to Die. doi: https:/www.uia.no/english/about-uia/faculty/humanities-and-education/events/course-conference-seminar/the-sounds-visions-and-words-of-david-bowie.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora; Økland, Ingunn & Hverven, Tom Egil (2026). Knausgårdsamtalen. Hvilke grenser finnes og utfordres i Knausgårds forfatterskap? doi: https:/www.festivalkraft.no/. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2026). Disputas: Reparasjon og risiko i selvbiografiske fortellinger om funksjonshemning - Institutt for lingvistiske og nordiske studier. doi: https:/www.hf.uio.no/iln/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/2026/kvam. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Master Anna Serafima Svendsen Kvam ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier skal forsvare sin avhandling  Betydningen av et medvitne. Seks norske førstepersonsfortellinger (1957–2018) lest i lys av funksjonshemning som historisk kategori og Kelly Olivers teori om subjektivitet  for graden philosophiae doctor (ph.d.).

• Simonhjell, Nora (2026). “Why All Norwegians Must Go Skiing: The TV Narrative about Childhood Dementia and Disabled Youth”. doi: https:/conferences.au.dk/illness-narrative-retold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Conference at Aarhus University 1–2 June 2026

• Simonhjell, Nora (2026). Lesesirkel #1 Sunniva Lye Axelsens forfatterskap. doi: https:/www.facebook.com/profile.php?id=61572639488470. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nora Simonhjell i samtale om Synniva Lye Axelsens forfattarskap

• Simonhjell, Nora (2026). Art: a humanistic approach to care and technology. doi: https:/www.uia.no/english/research/research-groups/social-sciences/CHERISH. Fulltekst i vitenarkiv
• Slotnes, Oda Sagebakken; Vatne, Helle Marie & Simonhjell, Nora (2025). Litteraturens mønstre: Omsorgslitteratur med Nora Simonhjell. doi: https:/player.captivate.fm/episode/b4155202-843b-4d5a-b476-60841906ca47/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Episode 17: Hva er omsorgslitteratur? På hvilke måter er skjønnlitteraturen og lyrikken spesielt egnet til å tematisere det å ha omsorg for andre? Vi har med oss professor Nora Simonhjell og diskuterer knivingen mellom omsorg og hverdag, hva det innebærer å være en pårørende og, ikke minst, de litterære virkemidlene som går igjen i nordisk samtidslitteratur om omsorg. Vi tar utgangspunkt i bøker av Olaug Nilssen, Karl Ove Knausgård, Cecilie Enger og Lina Undrum Mariussen, og støtter oss på Rita Felskis og Walter Benjamins teorier om litteratur.

• Simonhjell, Nora (2025). Hva kan en roman si om erfaringer av hjerneslag? doi: https:/blogg.forskning.no/fo-blogg-omsorgsbloggen/hva-kan-en-roman-si-om-erfaringer-av-hjerneslag/2590108. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Åsta i Ceclie Engers roman har noe viktig å fortelle oss.

• Simonhjell, Nora (2025). Pårørendefortellinger i skandinavisk litteratur: En ny litterær tendens. [Internet]. Dagens perspektiv. doi: https:/www.dagensperspektiv.no/samfunnsstyring/flere-parorende-historier-enn-for-i-litteratur-og-film/1382866. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nora Simonhjell, professor i litteratur ved Universitetet i Agder, og kollegaer observerer en tendens: Litteratur gir stemme til pårørende og belyser komplekse omsorgssituasjoner. Les om den økende åpenheten rundt pårørendes erfaringer i bøker og film.

• Simonhjell, Nora (2025). Famling som romankonstruksjon. Anmeldelse av Ingvild Skølts debutroman: En nyutdannet leges praksissjokk. Samtiden. Tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utforsk praksissjokket i Ingvild Skølts roman 'Du vil kjenne eit lite stikk', hvor en nyutdannet lege navigerer forventninger og virkelighet på et distriktsykehus, og hvordan den kan ses i sammenheng med Jenny Hvals 'Scenemennesket'.

• Simonhjell, Nora (2025). Pårørende i litteraturen. [Radio]. NRK Studio 2. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora; Andersen, Anders Johan W. & Vasvik, Truls (2025). Tverrfaglig blikk på pårørenderollen. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2025). Demens- og omsorgsfortellinger i norsk samtidslitteratur. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2025). Omsorgsfortellinger - hva, hvordan og hvorfor? Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora; Warberg, Silje Haugen & Ramberg, Ingri Løkholm (2025). Pårørende i litteraturen. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2025). Omsorgens språk. Estetiske og etiske dilemma i skandinaviske pårørendefortellinger. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2025). Hvorfor litterær helse- og omsorgsforskning (og hva er mitt bidrag)? Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2025). Ny trend: Pårørande får oftare hovudrolla i litteraturen. [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2025). "fingertuppene brenner". Om å berøre og berøres i Synnøve Persens poesi. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2024). I skyggen av sykdom. Skandinaviske pårørendefortellinger i vår tid - kort presentasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2024). Kommentar 50%-seminar, Linda Sanbæks ph.d.-prosjekt. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora; Nesby, Linda Hamrin & Ramberg, Ingri Løkholm (2024). Pårørendefortellinger - ute av sykdommens skygge? s. 42–42. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2024). What cares? An aesthetic approach to care and technology. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2024). Health from a literary and humanistic perspective. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2024). Demens- og omsorgsfortellinger i norsk samtidslitteratur. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora; Nesby, Linda Hamrin & Ramberg, Ingri Løkholm (2024). Boklansering I skyggen av sykdom. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2024). Derfor leser jeg! Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2024). "Lyset som brenner, valkkee" M. Seppola Simonsens nye kvenske poesi. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora & Flaten, Tom (2024). Kvenene synliggjøres gjennom ny poesi. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora & Andersen, Anders Johan W. (2024). Boklansering på SIA Bok: I skyggen av sykdom. Skandinaviske pårørendefortellinger i vår tid. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2023). Caring Futures: staging of an imagined dialogue. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellstrand, Ingvil Førland; Simonhjell, Nora & Synnes, Oddgeir (2023). Helsehumaniora i teori og praksis: Panelsamtale. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2023). «Som vann i ei blodåre». Punktnedslag i tre av Nils Christian Moe-Repstads dikt om hav og kropp. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2023). Hvordan og hvorfor er helse og omsorg så viktige temaer i norsk samtidslitteratur? Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora & Tenningen, Sigurd (2023). Å skape et forfatterskap. Nils Christian Moe-Repstad (1971-2022). Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2023). How to make a book? Fulltekst i vitenarkiv
• Jager, Andreas Benedikt & Simonhjell, Nora (2023). Frå 58 år i trygg bokheim til nye rammer og format. I Simonhjell, Nora & Jager, Andreas Benedikt (Red.), Norsk litterær Årbok. Det Norske Samlaget. ISSN 9788234011436. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2023). Å snike seg inn i en annens tanker Om lyrikkens perspektivåpnende undersøkelser av omsorg og pårørendedilemmaer, eksemplifisert ved Lina Undrum Mariussens Finne deg der inne og hente deg ut. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2023). Helsehumaniora - i teori og praksis. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2022). Trender og tendenser i nyere norsk poesi. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2022). Helse og levevilkår fra et litteraturvitenskapelig perspektiv.FNs bærekraftsmål aktualisert gjennom Olaug Nilssens roman Yt etter evne, få etter behov (2020). I Nielsen, May-Brith Ohman & Høeg, Ida Marie (Red.), Årbok for Agder Vitenskapsakademi 2021. Novus Forlag. ISSN 9788283901023. s. 42–52. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2022). Førsteopposisjon. Ingrid L.Rambergs ph.d.-avhandling Imot institusjonen. En analyse av Amalie Skrams Professor Hieronimus og På Sct. Jørgen (1895) og Knut Hamsuns Paa gjengrodde stier (1949).Avhandling levert for graden philosopihia doctor, mars 2022. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2021). Being a University Today - between innovation and conservation: comment. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2021). Helse og levevilkår fra et litteraturvitenskaplig perspektiv. FNs tredje bærekraftmål aktualisert gjennom Olaug Nilssens roman Yt etter evne, få etter behov (2020). Fulltekst i vitenarkiv
• Hellstrand, Ingvil Førland; Simonhjell, Nora & Mesna, Marte (2020). Hvem eier fortellingen om et liv? [Internet]. ublogg.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellstrand, Ingvil Førland; Simonhjell, Nora & Kvaal, Bjørn (2020). Årets artikkel: hvem eier fortellingen om et liv? [Internet]. omsorgsforskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2020). Skjønnlitteratur forklarer demens. s. 49–49. Fulltekst i vitenarkiv
• Pedersen, Henrik Keyser; Fatland, Erika; Gudmundsson, Halldor; Jager, Andreas Benedikt & Simonhjell, Nora (2020). Drømmelandet revisited : Samtale om bokmessen i Frankfurt 2019. I Simonhjell, Nora & Jager, Andreas Benedikt (Red.), Norsk litterær årbok 2020. Det Norske Samlaget. ISSN 9788234003301. s. 72–92. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2019). Korleis blir menneske med demens skildra i nyare norsk skjønnlitteratur? Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2018). Transpoesi. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2018). Å fortelle eller fortelles: noen omsorgsetiske utfordringer i og utenfor tekst og sjanger. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2018). Included, but still not heard? Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2018). Glømskans bibliotek. Demens, vansinne og litteratur. Samtal med Ulf Karl Olov Nilsson. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2018). Dementia in Contemporary Norwegian Fiction. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2018). Norsk litterær årbok 2018. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2017). Hvordan og hvorfor lese demens i litteraturvitenskapen? Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2017). Kvifor lese teksar som ved første augekast verkar irrelevante? Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2017). Om demensfortellingar. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2017). Hva er, og hvordan lese demenslitteratur. Eller Hvordan elske en far og overleve. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2017). Forskjellige sjangrar og perspektiv på demens i norsk samtislitteratur. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonhjell, Nora (2017). Different genres and perspective in the representation of aging and dementia in contemporary Scandinavian fiction. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA