Nils Rune Birkeland

• Flaten, Tom; Birkeland, Nils Rune & Sørhaug, Jon Olav (2023). Fra «dørgende kjedelig» til «det forlokkende land»: Seks læreres perspektiver på språket som system og mulighet i videregående opplæring. ELLA – Education, Literature, Language – Utdanning, litteratur, språk. 1(1), s. 1–23. doi: 10.58215/ella.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen spør vi åssen seks norsklærere ser på si egen grammatikkundervisning i lys av kjerneelementet språket som system og mulighet i LK20. Vi undersøker åssen lærerne legitimerer grammatikkundervisning og hva slags syn de har på grammatikk i skolen. Lærernes syn på grammatikk er særlig aktuelt å kartlegge på dette tidspunktet ettersom LK20 er under innføring i skolen. Datamaterialet består av seks semistrukturerte kvalitative forskningsintervjuer. Vi unngikk bevisst å bruke begrepet «grammatikk» i forberedelsene til intervjua, for ikke å legge føringer på lærernes oppfatninger av innholdet i kjerneelementet. I sjølve kodinga ble empirien mer eksplisitt knytta til grammatikk. I anna forsking blir det pekt på at grammatikkundervisning i skolen ofte dreier seg om innlæring av normer, særlig knytta til skriving. Dette skiller skolegrammatikken fra grammatikken som deskriptivt vitenskapsfag på høgskoler og universitet. Sjøl om vi finner en stor spennvidde i lærernes syn på grammatikk i norskfaget i vårt materiale, er lærernes praksis likevel tett knytta til redskapsperspektivet, og de fleste gir uttrykk for et syn på grammatikk som (skrive)regler satt i system. Mange av lærerne vektlegger også mulighetene som ligger i det komparative perspektivet knytta til språklig mangfold. Samtidig forteller lærerne også om kreative og leikende sider ved grammatikkarbeidet, relatert til språket som mulighet. Dette er et funn som indikerer et anna perspektiv på grammatikkundervisning enn tidligere observert og er noe som kan undersøkes i videre studier.

• Birkeland, Nils Rune; Cameron, David Lansing & Aasebø, Turid Skarre (2022). Bruk av mixed methods-design som forskningstilnærming - erfaringer fra en studie av arbeidsplassbasert banehagelærerutdanning. I Moxnes, Anna Rigmor; Wilhelmsen, Terese; Øvreås, Steinar; Santana, Marianne Olsen & Aslanian, Teresa K. (Red.), Barnehagelærerutdanning i endring : å forske på egen undervisningspraksis i høyere utdanning. Universitetsforlaget. ISSN 9788215060705. s. 174–187. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune; Flaten, Tom & Sørhaug, Jon Olav (2022). Trøbbel med kjernen av norskfaget? En studie av norsklæreres møte med fagets kjerneelementer. Norsklæreren. ISSN 0332-7264. 3(3), s. 56–69. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studien undersøker åssen norsklærere i Agder opplever å være forberedt til undervisning i de nye kjerneelementa etter implementasjonen av læreplanen LK20 (Fagfornyinga). Resultata fra undersøkinga tyder på at det særlig er de lingvistisk orienterte kjerneelementa Språket som system og mulighet og Språklig mangfold som lærerne opplever seg minst forberedt til å undervise i. Studien drøfter mulige årsaker til dette, blant anna hvor vidt disse kjerneelementa er tilstrekkelig kopla på læreplanen for øvrig, og om norsklærere har tilstrekkelig kompetanse til å undervise i de grammatiske og språkvitenskaplige emna som kjerneelementa innbyr til.

• Birkeland, Nils Rune; Cameron, David Lansing; Aasebø, Turid Skarre & Wergeland-Yates, Marit (2019). Kunnskapsdeling i Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Fra ideal til praktisk virkelighet. Uniped - Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk. ISSN 1500-4538. 42(3), s. 319–334. doi: 10.18261/issn.1893-8981-2019-03-07. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen drøfter resultater fra en kombinasjonsstudie (mixed methods design) som undersøker hvorvidt Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) bidrar til forbedret praksis for kunnskapsdeling i et utvalg involverte barnehager. Datamaterialet består av en spørreskjemaundersøkelse rettet mot ABLU-studenter og deres mentorer, og fokusgruppesamtaler med personalet i fire ABLU-barnehager. Et sentralt funn er at ABLU-studiets bidrag til økt kunnskapsdeling i barnehagen først og fremst ligger i studiets kapasitet til å øke studentens kommunikative kompetanse og teoretiske forståelse, samt stimulere til å anvende denne i praksis. Vi finner også at ved å satse mer på opplæring i veiledning av barnehagepersonalet generelt og oppfølging av mentorer spesielt, vil både ABLU-studenten og ABLU-barnehagen kunne få mer igjen for studiet. Våre funn underbygger tidligere forskning som viser viktigheten av ledelsens engasjement og tilrettelegging for at studiet skal kunne ha innvirkning på barnehagen som kunnskapsvirksomhet. Et slikt engasjement krever tydelige strukturer for samarbeid fra utdanningsinstitusjonenes side, for å involvere barnehageledelsen og slik indirekte kunne formidle forventninger om forsterket deltakelse også til øvrige medarbeidere.

• Birkeland, Nils Rune (2018). Vurdering for læring – en trojansk hest i skolen? Sakprosa. ISSN 1502-6000. 10(2). doi: 10.5617/sakprosa.6023. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen undersøker hvordan gevinster ved evaluering og vurdering fremstilles i en autorativ OECD-tekst som evaluerer norsk skole. Undersøkelsen benytter kritisk diskursanalyse som metodisk utgangspunkt og trekker fram tre ulike praksiser knyttet til virksomheten i skolen i denne sammenhengen: Utdanningspolitisk forvaltningspraksis, pedagogisk praksis og forskningspraksis. Analysen viser at tekstens rekkevidde og utøvelse av autoritet går ut over den utdanningspolitiske forvaltningspraksis den er del av og også griper inn i skolens pedagogiske praksis. Dette skjer ved å skape legitimitet gjennom forskningspraksis, knyttet til fenomenet vurdering for læring. Drøftingen handler om i hvilken grad evalueringstekster mer allment bidrar til å endre handlingsrommet til aktørene i skolesystemet, og om hvilke muligheter aktørene som opererer innenfor den pedagogiske praksis har til å bevare sin autonomi under påvirkning av resultat- og målstyringstenkningen som preger New Public Management-paradigmet.

• Drange, Eli-Marie D.; Rambø, Gro-Renée & Birkeland, Nils Rune (2017). Students’ Redesign of Mandatory Assignments in Teacher Education. Designs for Learning. ISSN 1654-7608. 9(1), s. 1–9. doi: 10.16993/dfl.69. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune (2016). Tekstproduksjon og samhandling: Arbeidskravet som middel, men var det også målet? Hva gjør lærerstudenter når de studerer? Lesing, skriving og multimodale tekster i norsk grunnskolelærerutdanning. Universitetsforlaget. ISSN 9788215026312. s. 127–153. doi: 10.18261/9788215026312-2016-07. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune & Tønnessen, Elise Seip (2016). Introduksjon og teoretiske perspektiver, Hva gjør lærerstudenter når de studerer? Lesing, skriving og multimodale tekster i norsk grunnskolelærerutdanning. Universitetsforlaget. ISSN 9788215026312. s. 11–31. doi: 10.18261/9788215026312-2016-02. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune; Aasebø, Turid Skarre; Nome, Dag Øystein & Wergeland-Yates, Marit (2016). Bacheloroppgaven som møteplass mellom praktisk og teoretisk profesjonsforståelse i barnehagelærerstudiet :. Uniped - Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk. ISSN 1500-4538. 39(3), s. 211–227. doi: 10.18261/issn.1893-8981-2016-03-03. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune & Drange, Eli-Marie D. (2016). Digitalt innfødte eller digitalt velfødde, Hva gjør lærerstudenter når de studerer? Lesing, skriving og multimodale tekster i norsk grunnskolelærerutdanning. Universitetsforlaget. ISSN 9788215026312. s. 53–70. doi: 10.18261/9788215026312-2016-04. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune; Drange, Eli-Marie D. & Tønnessen, Elise Seip (2015). Digital collaboration inside and outside educational systems. E-Learning and Digital Media. 12(2), s. 226–241. doi: 10.1177/2042753014567245. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune; Rambø, Gro-Renee; Vollan, Magnhild & Drange, Eli-Marie D. (2015). Kilder og kildebruk. I Maagerø, Eva (Red.), Første steg som forsker - en gjennomgang av bacheloroppgaver i grunnskolelærerutdanningene. Følgegruppen for lærerutdanningsreformen. ISSN 9788269008005. s. 22–34. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune (2012). When educationn becomes care. Is there a crisis in education? I Werler, Tobias Christoph; Cameron, David Lansing & Birkeland, Nils Rune (Red.), When Education Meets the Care Paradigm. Waxmann Verlag. ISSN 9783830926887. s. 31–40. Fulltekst i vitenarkiv
• Werler, Tobias Christoph & Birkeland, Nils Rune (2012). Globalization, transformation and motives of choice. I Werler, Tobias Christoph; Cameron, David Lansing & Birkeland, Nils Rune (Red.), When Education Meets the Care Paradigm. Waxmann Verlag. ISSN 9783830926887. s. 127–145. Fulltekst i vitenarkiv
• Cameron, David Lansing; Werler, Tobias Christoph & Birkeland, Nils Rune (2012). When education meets the care paradigm. I Werler, Tobias Christoph; Cameron, David Lansing & Birkeland, Nils Rune (Red.), When Education Meets the Care Paradigm. Waxmann Verlag. ISSN 9783830926887. s. 9–20. Fulltekst i vitenarkiv
• Werler, Tobias Christoph & Birkeland, Nils Rune (2012). The transformation of choice - professionalism at stake? A comparative empirical study of the professional motifs of choice of teacher and nursing students. I Werler, Tobias Christoph; Cameron, David Lansing & Birkeland, Nils Rune (Red.), When Education Meets the Care Paradigm. Waxmann Verlag. ISSN 9783830926887. s. 113–126. Fulltekst i vitenarkiv
• Werler, Tobias Christoph; Cameron, David Lansing & Birkeland, Nils Rune (2012). A world in transition: Some consequences for education. I Werler, Tobias Christoph; Cameron, David Lansing & Birkeland, Nils Rune (Red.), When Education Meets the Care Paradigm. Waxmann Verlag. ISSN 9783830926887. s. 147–150. Fulltekst i vitenarkiv
• Langfeldt, Gjert & Birkeland, Nils Rune (2010). PISA i lys av styringsteori. I Elstad, Eyvind & Sivesind, Kirsten (Red.), PISA sannheten om skolen?. Universitetsforlaget. ISSN 9788215014876. s. 83–99. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune (2010). Hva kartet kan fortelle : tilnærming til kartografisk analyse. I Engebretsen, Martin (Red.), Skrift/Bilde/Lyd: Analyse av sammensatte tekster. Cappelen Damm Høyskoleforlaget. ISSN 9788276348583. s. 79–100. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kart har etter hvert blitt en så naturlig del av hverdagen i informasjonssamfunnet at vi sjelden reflekterer over hvordan de egentlig fungerer. Dette er en invitasjon til å stoppe opp og reflektere over de virkemidlene og elementene som gir ulike kart deres karakteristiske bruksegenskaper. Ulike tegnelementer samvirker på en måte som skaper et helhetlig informasjonsuttrykk i form av en sammensatt tekst som er tilpasset bestemte brukssituasjoner. Her er et utvalg slike brukssituasjoner utgangspunktet for å analysere et bestemt kartprodukt som sammensatt tekst. Målet er ikke å gjøre dette til en ren akademisk øvelse, men å presentere praktiske verktøy og perspektiver som blant annet kan brukes for å hjelpe elever til å bli bedre kartlesere.

• Birkeland, Nils Rune (2010). Analogi: Perspektiver på Klafkis didaktikk. I Midtsundstad, Jorunn Haugesten & Willbergh, Ilmi (Red.), Didaktikk : nye teoretiske perspektiver på undervisning. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202322311. s. 63–75. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune (2008). Ansvarlig, jeg? Nye redskaper i utformingen av norsk skolepolitikk, Ansvarlighet i skolen. Politiske spørsmål, pedagogiske svar. Cappelen Damm AS. s. 35–61. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nye finansielle og organisatoriske styrings- og reguleringsverktøy er i ferd med å utfordre den tradisjonelle norske enhetsskolen basert på prinsipper om liket og utjevning. Dette skjer mot et bakteppe av internasjonale utviklingstrekk som norske skolepolitikere og utdanningsbyråkrater vanskelig kan la være å forholde seg til. Mange kritikere ser de sentrale målene for det nye styringsregimet som en favorisering av privatisering og fragmenterende markedsløsninger. Endringer i vokabularet for styring av skolesektoren indikerer en bevegelse fra inputbasert ressurs- og prosesstyring til outputbasert resultatstyring. I dette kapittelet søkes bakgrunnen for utviklingen av det nye styringsvokabularet dels i angloamerikansk forskningslitteratur om skolen, og dels som konsekvens av økonomiske og politiske harmoniseringsbevegelser mellom de vestlige industrilandene. I det siste perspektivet kan internasjonale skolesammenlikninger og initiativer som PISA, PIRLS, TIMSS og Bologna ses som verktøy for den åpne, koordinerende styringsmetode der deltakerlandene mer eller mindre frivillig gis muligheten til å utvikle seg i retning av samtidens idealbilder. Kapittelet munner ut i en drøfting av hvilke fenomener som skjuler seg bak begrepet ¿accountability¿ i den norske skolekonteksten, og hva som eventuelt vil være et hensiktsmessig norsk begrepssett for å betegne disse fenomenene.

• Birkeland, Nils Rune (2007). Ansvarlig, jeg? Accountability på norsk, Achieving School Accountability in Practice, sluttrapport. Norges forskningsråd. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgangspunktet for denne artikkelen er endringer i det sentrale styringsvokabular for skolesektoren. Språkbruken indikerer en bevegelse fra inputbasert ressurs- og prosessstyring til outputbasert resultatstyring. Denne bevegelsen er også utgangspunktet for ASAP-prosjektets (Achieving School Accountability in Practice) bestrebelser med å ramme inn accountability som fenomen i den norske skolekonteksten, der formålet for celle 1.1 er å avdekke mer generelle ideologier og utviklingstrekk som disse endringene er del av. Hensikten er å få frem noen av de bakenforliggende prinsippene som de senere årene har gjort seg gjeldene for styring av offentlig forvaltning og tjenesteyting som helhet. Samtidig handler dette om å skape en forståelsesplattform for ASAP-prosjektets valg av innfallsvinkel til disse endringene. Det hele munner ut i en drøfting av begrepsbruken knyttet til de fenomener som i angloamerikansk språkdrakt refereres til som "accountability".

• Birkeland, Nils Rune (2005). Kunnskap og politikk i Bologna-prosessens Europa, Skriftserien (Høgskolen i Agder : trykt utg.). s. 18–18. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hensikten med denne artikkelen er å utvide forståelsen for de prosesser som nå foregår i Europa i forbindelse med forsøket på å koordinere høyere utdanning gjennom Bologna-traktaten. Utgangspunktet er den tredje forskerkonferansen om kunnskap og politikk. Denne ble avholdt i Bergen 18. ? 20. mai 2005, parallelt med ministermøtet der avtalen om harmonisering av høyere utdanning i Europa ble utvidet til å gjelde 45 land. Mitt sentrale spørsmål er om Bologna-prosessen representerer et nytt perspektiv på høyere utdanning i de vestlige landene. For å belyse dette utforsker jeg ulike scenarier for fremtidig utvikling. Jeg presenterer også premissene for disse scenariene ved 1) å se nærmere på hva som initierte Bologna-prosessen og 2) hvordan implementeringen av reformen har foregått i deltakerlandene. Konklusjonen: Bologna-prosessen synes å ha konstruert et veiskille for det europeiske utdannings- og forskningssystemet. Det er skapt et utvidet handlingsrom som gir nye aktører muligheter til å bidra med løsninger og tjenester både internt i og på tvers av deltakernasjonene. Men nasjonale agendaer knyttet til implementeringen av reformen, og særlige forhold i internasjonal politikk gjør dette mulighetsvinduet tidsbegrenset. The scope of this paper is to develop a wider understanding about the processes that goes on as a part of the European experiment co-ordinating the field of higher education through the Bologna treaty. The staring point is The Third Conference on Knowledge and Politics in Bergen. 18.-20. May 2005, a parallel to the international minister meeting where the harmonization agreement were extended to be applied in 45 countries. My central question is whether the Bologna process is representing a new perspective on higher education in the western countries. To throw light on this complex I will investigate different scenarios for future development. I also present some premises for these scenarios by looking at 1) what initiated the Bologna- process and 2) in which manner the implementation of the reforms has been progressed in the participating countries? Concluding points: The Bologna process has constructed a crossroad for the European system of higher education and research. An expanded field for action and development have been created where new actors, at domestic and transnational levels, can contribute with solutions and duties. But domestic agendas concerning the implementation of the reforms and exceptional conditions in today international politics contribute this window of change a limited timeframe.

Se alle arbeider i NVA

• Birkeland, Nils Rune (2021). Klatreføreren Sørlandet Rock, 2. utgave. Christianssand klatreklubb. ISBN 9788230350683. 324 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune (2020). Hægefjell. All buldringa og 16 utvalgte storveggsruter. Gryttr. ISBN 9788269128734. 204 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Endelig en komplett fører for buldringa rundt Hægefjell og de beste fjellklatrerutene. Alle storveggsrutene er dokumentert med dronefoto og topo. Det er foto av hver eneste bulder og oversiktskart med buldringa og storveggrutene så folk finner fram. De utvalgte storveggsrutene er kvalitetsikret med skifte av gamle bolter og doble bolter på standplass der det ikke kan sikres naturlig. Det er cirka 180 buldere i alle vanskelighetsgrader så både barn og voksne, nybegynnere og proffe får fine dager på fjellet. Rutene som er beskrevet er: Even cowgirls get the blues, Hägar, Mot Sola, Hoph Zing, Playmoman, Heroes of Telemark, Take a hike, Tyrion, Sunset Boulevard, Sunset... from dusk til dawn, Dragons highway, Agent orange, Strnschnuppe, Reven, Gone with the weed, Via lara.

• Tønnessen, Elise Seip; Birkeland, Nils Rune; Drange, Eli-Marie D.; Kvåle, Gunhild; Rambø, Gro-Renée & Vollan, Magnhild (2016). Hva gjør lærerstudenter når de studerer? Lesing, skriving og multimodale tekster i norsk grunnskolelærerutdanning. Universitetsforlaget. ISBN 9788215026312. 256 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune (2015). Klatreføreren Sørlandet Rock. Christianssand klatreklubb. ISBN 9788230328866. 312 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Werler, Tobias Christoph; Cameron, David Lansing & Birkeland, Nils Rune (2012). When Education Meets the Care Paradigm. Waxmann Verlag. ISBN 9783830926887. 150 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune (2008). Klatreperler 2008. Norges boltefond. 194 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fører som omhalder over 20 felt, fra Hvarnes i sør til Stryn i nord. Består hovedsaklig av felt som kun i begrenset grad er beskrevet før. En inspirerende bok med gode bilder, kart og ruteinntegninger. Omhandler rutebeskrivelser og annen informasjon om områdene Beachen, Karakush, Mimreveggen, Folven, Myggveggen, Avsnes, Loven, Urvassberget, Hallingskarvet, Gråskallen, Husaraberget, Sundreberget, Natten, Farsetberget, Tyribakken, Utsikten, Kolsrudflaget, Flaggsvaet, Jarlsberget, Ravnberget, Reskjem og Hvarnes. Inneholder også ett kapittel som tar for seg grunleggende opplæring i sportsklatring, særlig egnet for "Brattkort kurs". Inntektene fra boka bidrar til utviklingen av nye felt i hele landet.

• Birkeland, Nils Rune (2005). Sørlandsfører Mandal, Kristiansand, Birkeland, Grimstad, Sørlandet Øst. Christianssand Klatreklubb. 225 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En guide som beskriver muligheter for klippeklatring langs sørlandskysten fra Lindesnes i vest til Tvedestrand i øst. Boken inneholder også historiske fremstillinger av fjellklatringen på Sørlandet, samt personportretter av sentrale figurer i klatremiljøet. A guide to rock climbing along the coast of Sørlandet, from Lindesnes to Tvedestrand. The book also contains historic presentations and key person biografies.

Se alle arbeider i NVA

• Birkeland, Nils Rune; Eriksen, Stig & Svendsen, Monica Lian (2025). Lokale klimatiltak mot global klimabekymring hos ungdom. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Foredraget handler om hvordan et tverrfaglig prosjektarbeid i matematikk, naturfag og norsk, om lokale konsekvenser av klimaendringer, kan hjelpe elever på ungdomstrinnet å hanskes med global klimabekymring. Antakelsen er at elevenes forestilling om deres plass i og mulighet til å påvirke et globalt fellesskap utvikles med engasjement i lokale forhold. Analysen er inspirert av Gees skille mellom primær og sekundær diskurs og avdekker hvordan elevene i etterkant uttrykte seg om lokale og globale forhold gjennom personlige og faglig orienterte ytringer. Teoretiske perspektiver er hentet fra Klafkis kritisk-konstruktive didaktikk og Wengers forståelse av hvordan reifikasjoner får mening for den enkelte gjennom deltakelse i et praksisfellesskap. Kritisk erkjennelsesinteresse ble stimulert gjennom begreper og modeller som oppstod underveis. Prosjektgjennomføringen fordret åpenhet og aksept for det uventede, der elevenes valg av reifikasjoner og egen tolkning av disse skapte kollektiv bevissthet om mangler i lokal klimaberedskap. Det trengs imidlertid tydelig didaktisk innramming for å gi slik kritisk erkjennelsesinteresse en konstruktiv form. Dette kan skje gjennom kollektiv anerkjennelse av elevers bidrag til å bygge robuste lokalsamfunn i møte med truende klimaendringer. Slik myndiggjøring kan gi et mer realistisk syn både på globale klimaendringer og mulighetene for lokale avbøtende tiltak, og slik også bidra til å dempe fremtidsusikkerhet.

• Birkeland, Nils Rune & Moseid, Elin Arnesen (2025). Hvilke langtidseffekter og muige synergier oppstår i etterkant av avsluttede Dekomp-tiltak/satsinger i lesing? Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune (2024). Fra finske til norske tilstander. Hvordan styrke elevers identitet som medlemmer av et flerspråklig samfunn? Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune; Selås, Magnhild & Fredwall, Ingeborg Eidsvåg (2024). KI i Kristiansandsskolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune; Selås, Magnhild; Gunleifsen, Elin; Drange, Eli-Marie D.; Garshol, Lenka & Klævik-Pettersen, Espen Johan [Vis alle 26 forfattere av denne artikkelen] (2024). 12 argument for å halde på framandspråka i ungdoms­skulen. Khrono. doi: https:/www.khrono.no/12-argument-for-a-halde-pa-framandspraka-i-ungdomsskulen/907087. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune; Sørhaug, Jon Olav & Selås, Magnhild (2024). Skrivedidaktikk, edutainment eller berre cringe: GKI-assistert skriving i lærarutdanninga GLU 5-10. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune (2024). GKI på testbenken. Tanker om bruk av chatboter i (kritisk) diskursanalyse. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune; Sørhaug, Jon Olav & Selås, Magnhild (2024). (G)KI-assistert skriving i lærarutdanninga GLU 5-10. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune (2023). Fra finske til norske tilstander. Hvordan bidrar norskfaget til å ivareta elevers identitet som medlemmer av et flerspråklig samfunn? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I likhet med Finlands offisielle to-språktilstand (finsk og svensk) er det også i Norge et sterkt offentlig fokus både på å ivareta og regulere forholdet mellom to offisielle målformer (bokmål og nynorsk). Nyere finsk forskning, både på byrommet som offentlig arena (Koskinen, 2012) og på skolen som semi-offentlig arena (Pakarinen & Björklund, 2018; Suuriniemi & Satokangas, 2021), antyder at dette sterke fokuset har en blind flekk som kan virke hemmende for en bredere forståelse av språklig mangfold i det finske samfunnet generelt og i skolen spesielt. Dette skjer på tross av en akselererende språklig diversitet der språkbrukere med andre morsmål enn finsk, svensk og samisk overstiger antall svenskspråklige (Official Statistics of Finland, 2019) og at læreplanverket (National Agency for Education, 2014) framhever viktigheten av å ivareta og understøtte språklig diversitet. Tilsvarende framheves betydningen av språklig diversitet i det norske læreplanverket, Fagfornyelsen fra 2020, i norskfaget konkretisert gjennom kjerneelementet språklig mangfold (Kunnskapsdepartementet, 2019). Spørsmålet jeg stiller er dermed hvorvidt norske elevers identitet som medlemmer av et flerspråklig samfunn tilsvarende hemmes av måten forholdet mellom bokmål og nynorsk ivaretas i skolen og i samfunnet, og om norskfaget eventuelt bidra til å bøte på dette. Teoretisk bakgrunn hentes fra stedssemiotikk (lingvistiske landskap) og oversetting (Koskinen, 2012; Scollon & Scollon, 2003). Metodisk er undersøkelsen inspirert av schoolscapes (Pakarinen & Björklund, 2018), samt læremiddelanalyse (Suriniemi & Satokangas, 2021). Data vil innhentes både gjennom kvantitativ kartlegging av inskripsjoner og deres respektive uttrykk for språklig mangfold i et utvalg norske skole-/klasseromsmiljøer og gjennom kvalitativ analyse av måten språklig mangfold kommer til uttrykk i utvalgte læreverk for norskfaget etter Fagfornyelsen. Prosjektet har ikke konkrete funn/resultater å vise til så langt, men antakelsen er at det også i det norske språksamfunnet generelt og i skolen spesielt finnes en tilsvarende blind flekk. Videre er antakelsen at norskfaglige læreverk, etter Fagfornyelsen, likevel åpner muligheter gjennom måten de viser fram språklig mangfold for elevene. Nøkkelord: fagfornyelsen, lingvistiske landskap, schoolscapes, språklig mangfold Referanser Koskinen, Kaisa. (2012). Lingusitic Landscape as a Translational Space: The Case of Hervanta, Tampere. I Jani Vuolteenaho, Lieven Ameel, Andrew Newby & Maggie Scott (eds.) Language, Space and Power: Urban Entanglements (s. 73-92). Helsinki Collegium for Advanced Studies. Kunnskapsdepartementet. (2019). Læreplan I norsk (NOR01-06). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/nor01-06 National Agency for Education. (2014). Perusopetuksen opetussuunnitelman perusteet [Finnish National Curriculum for Basic Education]. Määräykset ja ohjeet 2014:96. https://www.oph.fi/sites/default/files/documents/perusopetuksen_opetussuunnitelman_perusteet_2014.pdf 47 Official Statistics of Finland (OSF). (2019). Population structure [e-publication]. ISSN=1797-5395. 2019, Appendix table 2. Population according to language 1980–2019. Statistics Finland. http://www.stat.fi/til/vaerak/2019/vaerak_2019_2020-03-24_tau_002_en.html Pakarinen, Sanna & Björklund, Siv (2018): Multiple language signage in linguistic landscapes and students’ language practices: A case study from a language immersion setting. Linguistics and Education 44, 4-11. https://doi.org/10.1016/j.linged.2017.10.005 Scollon, R. & S. W. Scollon 2003. Discourses in Place: Language in the Material World. New York & London: Routledge. Suuriniemi, Salla-Maaria & Satokangas, Henri. (2021). Linguistic landscape of Finnish school textbooks. International Journal of Multilingualism.

• Birkeland, Nils Rune (2022). Oppdrag Stavskar. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune (2019). Ren energi: "bærekraft", eller "bare kraft". Kampen for klassisk naturvern i Norge - en røff guide til slagmarken. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Foredraget gir en fremstilling av det klassiske naturvernet i Norge og hvordan dette har blitt utfordret av ulike utbyggingskrefter de siste 30 årene. I tillegg til å gi en historisk oversikt presenteres også ansats til en analyse av dagens tilstand, med utgangspunkt i ufordringer naturvern- og friluftslivsinteresser står overfor når klima- og naturperspektiver kolliderer. Foredraget gir til slutt også et innblikk i det til tider traurige arbeidet med å skrive offentlige høringsuttalelser til forsvar for marginaliserte friluftslivsinteresser i utbyggingssaker.

• Birkeland, Nils Rune (2018). Fire korstog til Gjertvasstind. Eller beretningen om to vertikale besettelser ved en av dem. Tidsskrift for norsk alpinklatring. ISSN 1891-4039. 10(1), s. 80–83. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune (2018). Kunnskapsdeling i ABLU. Fra ideal fordring til praktisk virkelighet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studenten er en katalysator for kunnskapsoverføring i BH, men utsettes for krysspress der teoretisk kunnskap både skal omformes med tanke på eget forståelsesbehov, og for å tilfredsstille krav knyttet til kollegaers opplysningsbehov. Kanskje bør en ikke ha for store forventinger til/ stille krav om at ABLU-studentene selv skal initiere omfattende kunnskapsdeling i barnehagen. Kanskje bør studentene gjennom studiet få konsentrere seg om individuell kapasitetsbygging på de områder vår studie viser er av grunnleggende betydning i forhold til det å stimulere til endringer i barnehagen (teoretisk, praktisk og kommunikativ kompetanse. Trolig er det nettopp i møtet mellom ABLU-studiet og studentens daglige virke på arbeidsplassen at det ligger et potensiale. Ved å satse mer på opplæring i veilederrollen og oppfølging av mentorer vil både ABLU-studenten og ABLU-barnehagen kunne få enda mer igjen for studiet. Mentorer og praksislærere allerede i en særlig posisjon som bindeledd mellom barnehagene og universitetet. Mulig utvikling av den kunnskapsmessige rollen til «toveistrafikk»: en mulig parallell til bydelskoordinatorers rolle i Oslo. ABLU-studiets innvirkning på hele barnehagens virksomhet er avhengig av ledelsens interesse og aktive støtte. Formidling av felles visjoner knyttet til samarbeid og kunnskapsdeling viktig, men visjoner er ikke nok, ledelsen må også selv «gjøre» samt tilrettelegge (strukturelt). Opplevelse av ledelsesdilemmaer knyttet til ABLU: hvordan skal studenten(e)s begrensede tilstedeværelsestid best benyttes? Prioritering: Barnas behov, studentens behov, organisasjonens behov? Utfordringen: What’s in it for me? Skal ledelsen være med på «laget» må den se nytten: Hvordan kan universitetet åpne opp ABLU-studiet som gjensidig kunnskapsarena for løsning av barnehagens egne, opplevde utfordringer i hverdagen?

• Birkeland, Nils Rune (2018). Vurdering for læring – en trojansk hest i skolen? En kritisk diskursanalyse av OECDs anbefalinger for norsk skole. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Evalueringsteksten som analyseres er hentet fra OECDs gjennomgang av evaluering og vurdering innen utdanning: Norge (Nusche, Earl, Maxwell og Shewbridge, 2012, s. 129–141). Analysen viser at OECDs rapport har en sterkere funksjon som en foreskrivende enn som beskrivende tekst. Lesningen som gjøres er inspirert av kritisk diskursanalyse (KDA). Interessentgruppen for og teksten i seg selv er i utgangspunktet å finne innenfor den utdanningspolitiske forvaltningspraksis. Men analysen viser at dette praksisfeltet øver styringspådriv rettet mot pedagogisk praksis – og at denne maktutøvelsen igjen henter mye av sin legitimitet i forskningspraksis. Analysen viser hvordan vurdering for læring «åpner» skolens vurderingspraksis for resultat- og målstyringstankegangen, som på denne måten får utvidet rekkevidde. Analysen viser videre hvordan pedagogisk praksis kjennetegnet av vurdering for læring krever et kontinuerlig fokus på mål og resultat, og at dette står i motsetning til vurdering av læring, som tross autoritetsutøvelsen fyller mer avgrensede tidsrom og dermed gir både elever og lærere mer bevegelsesfrihet i utøvelsen av læringsaktiviteter mellom vurderingspunktene. Tekstanalysen avdekker også at ansvarliggjøringens fokus utvides fra utdanningspolitisk forvaltningspraksis til pedagogisk praksis, og hvordan det her i tillegg skjer en intensivering av autoritetsutøvelsen. Skolen er sårbar for et slike styringspådriv av to gjensidig forsterkende årsaker (som «hånd i hanske»). 1) «Hanske»: I presset fra NPM-paradigmets krav om dokumentasjon og ansvarliggjøring overfor eksterne aktører, på basis av resultatproduksjon, framstår vurdering for læring som et fristende alternativ; en mulighet skolen har til fortsatt å kunne legitimere sin virksomhet. 2) «Hånd»: I skolen har tekster og praksiser knyttet til vurdering av elevers ulike kapasiteter en lang historie. Allerede viser disse både skoleledere, lærere og elever hvordan læring i skolen skal forstås og hvilke aktiviteter læringen kan inngå i, og ikke minst har de legitimert skolens aktiviteter overfor ulike interessentgrupper i opinionen og overfor de bevilgende myndigheter. Slike vurderingspraksiser har dessuten vist seg formbare og fornyet sine uttrykk i takt med skiftende kulturelle og teknologiske forutsetninger. Konklusjon: Fortsatt synes vurdering av læring å kunne bidra til å gi lærerne i skolen legitimiteten som trengs til å bevare et relativt stort handlingsrom i utøvelsen av sin pedagogiske praksis. De bør ikke uten videre gi fra seg dette frirommet (som gir mulighet til å framelske flere dimensjoner ved det komplekse læringsarbeidet) ved ukritisk å gjøre vurdering for læring til dominerende pedagogisk rasjonale.

• Cameron, David Lansing; Birkeland, Nils Rune; Wergeland-Yates, Marit & Aasebø, Turid Skarre (2018). Possibilities for knowledge sharing? Workplace-based kindergarten teacher education. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune & Hansen, Jan Egil (2017). Bolter i et større bilde. klatring. ISSN 1503-5913. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune (2017). Frost i Setesdal – historien om isklatring. I Frøstrup, Johan Christian (Red.), Vandringer i Setesdal vesthei. Friluftsforlaget. ISSN 9788291495606. s. 238–241. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune (2016). Tekstproduksjon og samhandling. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune (2015). Urdenosi 2014. Tidsskrift for norsk alpinklatring. ISSN 1891-4039. 7(1), s. 92–97. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune (2015). Sosialsemiotiske perspektiver på klatreguider som temabaserte stedsframstillinger. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune (2015). Eventyrblanding. Fulltekst i vitenarkiv
• Drange, Eli-Marie D.; Rambø, Gro-Renee & Birkeland, Nils Rune (2014). Students’ redesign of mandatory assignments. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune (2014). Eventyret Urdenosi. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune; Drange, Eli-Marie D. & Tønnessen, Elise Seip (2013). Collaborative learning in digital media; planning and practice in Fronter and Facebook. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune (2009). Svarteperspill i norsk skolevesen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prsentasjonen tar opp hvordan en ny verktøykasse bestående av resultatbaserte styringsstrategier tas i bruk i det norske skolesystemet. Dekningen av debattene rundt nasjonale prøver i perioden 2004 - 2008 i utvalg aviser på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå er utgangspunktet for drøftingen. påstanden er at media blir de nasjonale makthavernes nyttige løpegutter i utviklingen av et resultatbasert styringssytem i den norske skolen.

• Birkeland, Nils Rune (2009). Kartografisk semiologi - hva og hvordan. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Motivasjonen bak denne presentasjonen er å undersøkte hvordan "kartet", et geografisk informasjonsuttrykk med lang historisk fartstid, kan fungere som tegn. Kart vil kunne utforskes både i et historisk (diakront) perspektiv som multimodal sjanger, og i samtidig (synkront) perspektiv som multimodal informasjonsbærer. Ikke minst kan det se ut som kartet som digitalt uttrykk, hvor multimodaliteten både kan ekspanderes og ikke minst kombineres med hyperfunksjonalitet i verdensomspennende digitale nettverker, har et stort potensial både som informasjonsbærer og som informasjonsorganiserende struktur. Innledningsvis vil jeg gi en kort redegjørelse for kartets historie, samt presentere et utvalg forfattere som har befattet seg med karet som visuell kommunikasjonsform. Videre vil jeg drøfte et utvalg mulige semiotiske tilnærminger til fenomenet, før jeg til slutt foretar en analyse av en konkret karttekst med utgangspunkt i et bestemt analytisk rammeverk. Det empiriske spørsmålet er hvordan man i en gitt situasjon kan optimalisere bruksnytten til et informasjonsprodukt.

• Birkeland, Nils Rune (2009). Gaming the blame og blaming the game? Media and the formation of performance-based accountability in the Norwegian School system. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The main question investigated in this paper is how a new toolkit of performance based accountability is introduced and sustained in the Norwegian school system. The claim is that Media plays a crucial role putting blame on stakeholders at different levels: national politicians, municipalities as school owners, local school leaders, teachers and even students and their parents. In the wake of PISA-movement, initially blaming national politicians in Norway for inefficient school policies, a system of national testing of schools while exposed in mass media makes visible the continuous game of blame played out between different stakeholders. In the Norwegian curriculum tradition it is impossible to establish a tough bureaucratic system of performance based accountability, signified by rules and regulations inducing rewards and punishment based on academic performance indicators. Before introducing such "hard-power" systems, preparatory work has to be done applying "soft-power" by establishing information systems putting cultural pressure on stakeholders at different levels. Publishing national league tables in the media ranking municipalities and communities based on their children?s academic achievement, a system distributing blame from national level down to local levels is established. The aim of this paper is to track, address and investigate discussions where blame for bad performance and low achievement is managed. The empirical material consists of newspaper articles from two periods: January ? April 2005, and December 2007 - March 2008, where results from national testing of Norwegian children?s academic achievements were made public. The sources are six different newspapers, two with national distribution, two with regional distribution and two with local distribution. The material is accessed through textual analysis applying linguistic investigation techniques based on the critical discourse analytical tradition inspired by Norman Fairclough. The paper documents how a general/public acceptance making educational stakeholders accountable for children?s academic achievement is established. The investigation will show how national politicians are able to redistribute PISA-blame to other stakeholders (local municipalities, school leaders and teachers) and employ school testing as a political instrument. The paper also investigates the internal media logic signified by mini-max principle and show how this fact limits Media?s critical potential facing late modern governing techniques.

• Birkeland, Nils Rune (2007). Knowledge, policy and politics Bologna-process at work. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The scope of this paper is to develop a wider understanding of the processes emerging from the European experiment co ordinating higher education through the Bologna Treaty. My point of departure is The Third Conference on Knowledge and Politics in Bergen on 18¿20 May 2005. This conference represented the academic reflections on the Bergen International Minister Meeting taking place at the same time, and was extending Bologna¿s harmonization agreements to 45 countries. My central question is whether the Bologna process represents a new perspective on higher education in western countries. To throw light on this issue I will investigate different scenarios for future development. I also present some premises for these scenarios by looking at 1) what initiated the Bologna process and 2) in which manner the implementation of the reforms has progressed in the participating countries? My conclusions point to the Bologna process being a crossroads for the European system of higher education and research. An expanded field for action and development has been created, where new actors, at domestic and transnational levels, can contribute with solutions and services. Domestic agendas concerning the implementation of these reforms and the exceptional conditions in present international politics provide this ¿window of change¿ with a limited timeframe.

• Birkeland, Nils Rune (2007). Beating the Crowds. How to create public legitimacy. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper falls in two parts: Section one forms an argument, originated from scientific realism, identifying experimental practice as vital demarcation criteria for scientific enterprise. As philosophy of science, this argument itself is embedded by the same experimental means. As ratiocination, the argument expose reality¿s ¿Gestell¿ or constraining nature that itself by definition cannot be put in brackets. But the generalised experimental attitude can contribute, forming willingness to put different framesets or constraints into play, revealing new areas of reality. Based on the theoretical framework accounted for in the first part, section two stages an experiment, on the frameset embedding the Norwegian Achieving School Accountability in Practice (ASAP) -project. Outcome of this experiment indicates a conflict of causality, associated with humans¿ ¿being in the world¿, revealed by the impossible task establishing empirical justifiable account for relationships between responsibility and effect. Society¿s demand for cultural reproduction allocated to one specific subsystem mirrors this conflict. Curriculum theory/research seems to have worked as ¿painkiller¿, offering promising framework for sustainable policies for curriculum control. Due to rapid materialistic, cultural and social changes these policies are not sustainable any more, putting reign (and existence) of curriculum as such at risk. Current development reveals new action potentials. As continued framework for sustainable policies of curriculum control there is a need for reconseptualisation within curriculum theory/research. The ASAP-project, constraining curriculum inside framework of modern (performance-based) accountability tradition, is able to offer such saving reorientation.

• Birkeland, Nils Rune & Werler, Tobias (2007). Professions in Change. Are Teachers in Need of Empowerment? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The last ten years have challenged classical professions which build on the professional triangle of autonomy, knowledge & altruism (see Hirst 1982). Now, nothing about them is taken for granted. The dissolution of the nation-state abandoned the golden age of the nation building teacher. His professionalism ends where the central government invests in classroom practice within the framework of the free market (see Bottery & Wright 2000). In the wake of recent assessment studies and their shown deficits, advocates of healthcare, in particular, perform their service in the sphere of teaching (school / classroom). As a result the boundary of identities and knowledge between the professions of teaching and healing are at risk (Werler & Birkeland 2007). From the point of view of Lyotard and Foucault, knowledge is the key component in the competition of power. The more powerful profession may decide ¿what knowledge is¿ and ¿what needs to be decided¿ (Lyotard 1984:4). Recent data shows that even the third dimension (altruism) is at risk (Locke et. al. 2005). Does the mainly atruisic based teaching profession finds itself caught between two opposing forces? As a basis for developing new approaches to finding the educational means necessary for dissolving welfare societies, this paper aims to gain insight into professions in change (teachers / healthcare). From a historical perspective, both are constructed from two separate discourses on altruism, these being care and knowledge/cultural content (Simmel 1892: 86pp; Hjort 1998). Current approaches to public health within the spheres of empowerment and health education (WHO 1986) serve as models for development of professional identities within educational institutions. The question is whether or not such institutions achieve the empowerment of the formation of professional identities, and if so, to what degree? A qualitative in-depth study of, respectively, nursing and teacher education students investigates emerging professional identities as reflections of public discourses on health and education. Third-year nursing and teaching students were asked to list their reasons for their choice of study. They were also asked about their future career expectations. Beyond that the results will compare and amalgamate accruing data in light of ¿ so far separated ¿ research on both professions (Locke et. al. 2005; Rongstad et.al. 2004). To clarify terms used in the education and health system a semantic (Åkerstrøm Andersen 2003, 2004) and archeological analyses (Foucault 1972, 1973, Bateson 2000) on education and health journals was carried out. The presentation will show patterns of similar reasons given for students' choice of career which might not driven by altruism, and further, how future career expectations seem to be more guided by a common discourse on competition and labour safety than unique professional discourses developed by educational means.

• Birkeland, Nils Rune & Werler, Tobias (2007). Professions in change. Does Education empower? Studiemotivasjon og yrkesforventninger i den senmoderne velferdsstaten. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utilitarismens paradigmer styrer samfunnet. Mennesket forstås som et ¿animal rationale¿ som alltid må velge; dvs. de må velge mellom deres egen nytte og andres nytte, mellom egennytte og altruisme. En historisk analyse av denne problemstillingen i utviklingen av de moderne velferdsstatene leder over i en drøfting av hva som motiverer dagens unge til å velge å gå inn i såpass psykisk og fysisk krevende yrkesområder som undervisning og omsorg. Dette i et samfunn som verken økonomisk eller statusmessig synes å belønne disse profesjonsgruppene. Går inn i prosjektet "When Education Becomes Halth", et tverrfakultært prosjekt i regi av fakultet for humaniora og pedagogikk, fakultet for helse og idrett og lærerutdanningsledelsen ved Universitetet i Agder.

• Birkeland, Nils Rune (2007). Om tallene teller En empirisk undersøkelse av studiemotivasjon og yrkesforventninger. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De senere årene har diskusjonen gått høyt om hvordan vi skal klare å rekruttere tilstrekkelig og kvalifisert arbeidskraft for å fylle de stadig økende behovene innenfor utdanning og helse- og omsorgssektoren. De to store yrkesgruppene som tradisjonelt har tatt seg av disse oppgavene er lærere og sykepleiere. Høyere krav om leveringseffektivitet og prestasjonsfokus i de senere årene er ikke fulgt av bedring i lønnsvilkår eller heving av statusen til disse yrkesgruppene. Rekrutteringen er i ferd med å svikte og det er et presserende spørsmål hva som i dagens samfunn motiverer fremtidens unge til å velge såvidt psykisk og fysisk krevende yrkesprofesjoner som undervisnings- og omsorgsfagene har å tilby. Foredraget presenterer en undersøkelse av studiemotivasjon og yrkesforventinger blant en gruppe på ca 100 allemnnlærerstudenter og ca 100 sykepleierstudenter ved slutten av studieløpet. Andelen av altruistisk motivasjon er lav i begge studentgruppene, og er synkende i spørsmåle som dreier seg om yrkesforventninger. Hovedsakelig er studentene egenmotivert ved valg av studie og i forhold til deres egne yrkesforventninger. Mange lærerstudenter ser på læreryrket som en form for "Exit option" eller siste utvei i forhold til å skaffe seg et framtidig utkomme. I begge studetngruppene avdekket det seg også en "mellomkatergori, en form for sosial interesse som hverken kunne scores som altruistisk motivasjon eller som egenmotivasjon. Denne kategorien vil det være interessant å undersøke nærmere. Presentasjonen går inn i prosektet "When Education Becomes Halth" et tverrfakultært prosjekt i regi av fakultet for humaniora og pedagogikk, fakultet for helse og idrett og lærerutdanningsledelsen ved Universitetet i Agder.

• Birkeland, Nils Rune (2007). Accountability - the end of education as we know it "Look to Norway" ...or just some perspectives from an outsider's position? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Last 25 years a common awareness has emerged, on both sides of the Atlantic. The concern is western public schools' fading ability to provide students with the basic skills needed coping with the challenges induced by the globalised knowledge-based economy. (A Nation at Risk 1983, Lamar & Thomas 1987). This has led to experiments with new steering-regimes identifying academic outputs as main quality indicator. The two main approaches of this movement can be labelled "Top-down" (No State Left Behind) and "Bottom-up" (No Child Left Behind) strategies. The first referring to the concept of Open Method of Coordination (OMC) (EU commission 2005) driven by big international comparisons, PISA, TIMMS, PIRLS, BOLOGNA initiatives and the like, the latter referring to the American "No Child Left Behind Act" (NCLB) of 2001, focusing on individual student's/schools' ability to produce "Adequate Yearly Progress" (AYP). Embedded in the late modern discourse of performance-based accountability (Beck, Stehr, Giddens 1994, Dubnic 1987, 1993, 1998), these approaches create a continuum where the mid point is identified by the organisational (No School Left Behind) strategy for improvement. Along this continuum Germany and Austria can be identified as nations representing the clearest No State Left Behind policy, Great Britain and the US the clearest No Child Left Behind policy, while the Scandinavian countries can be placed somewhere in between, representing the organizational approach to improvement inside education (Hopmann 2007). Different actors will be put in focus in the ever continuing game of blame (Hood 2004) in the different national approaches.

• Birkeland, Nils Rune (2006). Presence and Absence: Accountability, the Reality Show. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The starting point for this presentation is recent changes in governmental ideology for the school area, but the main target is to uncover general lines of development which these changes are a part. Representing ASAP (Achieving School Accountability in Practice) subproject 1.1 (The new tool kit for school politics) the intention is to expose some of the background principles that have turned out to be charging inside public service and administration. At the same time this is also about creating a global platform of understanding for ASAP`s chosen portal to look at these changes inside the local context of Norwegian K-13 school system. More specific, the idea is to investigate the relationship between late-modern research practices and the new accountability movement in our western societies. Different views of the accountability concept is discussed. The main empiric sources are professional and scientific works of American tradition arising from the accountability scene, covering philosophical, economic, legal, administrative, and educational topics.

• Birkeland, Nils Rune (2006). When education becomes health - is there a crisis in education? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This presentation focus on allocation conflicts between health care and education, seen as ill-defined problems in late modern welfare states. Drawing on historical and political discourses embedding interpretations of a framework characterized by "crises-promise-salvation" a shift in governmental structure is identified.

• Werler, Tobias & Birkeland, Nils Rune (2006). When Education becomes Health. Consequences for Educational Knowledge. When Education becomes Health. Consequences for Educational Knowledge. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Not only had the public discourse on PISA changed the classical objectives and areas of education. In the end this led to a displacement of educational power. The welfare state points to the protection of the individuals by rules of law, economical security and by health-protection. On the other side one may observe the dissolution of the nation state. One of the main tasks of the nation state was the launch efficient educational arenas (Offe 1996a,b; Werler 2004). Also the globalization challenges the nation state and changes its tasks and so the guiding concepts of knowledge. Education and the educational knowledge seems to be under attack by an amalgamation of supranational bodies and the health system discourses (Åkerstrøm-Andersen 2004). WHOs health definition (1948) and the Ottawa charter on empowerment (1986) seems to change the entire concept of education. Education as a now "unprotected" system is challenged by the health system. The discourse on schools focus changes from knowledge to care, from cultural communication to enabling personal health and employment provision. The paper provides answers on following occurring didactical questions in European perspective: What happens to educational knowledge, if it is controlled by out standers? What type of knowledge is placed? Who gains hegemony? Is it the social care discourse derived from the welfare state or the technical knowledge discourse derived from globalization and neo liberal ideology? Methodology: To clarify the terms used in the education and health system a semantic (Åkerstrøm Andersen 2003, 2004) and archeological analyses (Foucault 1972, 1973, Bateson 2000) on educational and health journals (Scand.JEdR, Comparative Education, JoEP, Health Ed Research, Education for Health etc.) is carried out. Keywords which should be investigated are globalization, knowledge society, education, sustainability, empowerment, health, in the respective country. The project is carried out in a comparative perspective. The main focuses of comparison are the Scandinavian and the German speaking countries. Conclusions: Findings offer knowledge for political decision making in Europe in the health system and in the system of education. By this means a clear responsibility assignment of health providing or upbringing tasks would be possible. The clear definition of educational and hygienic tasks would strengthen the resources used in health and education. The findings may also be usefully for the development of offers geared to the target group. Furthermore consequences for educational concepts can be lined out.

• Birkeland, Nils Rune (2006). En utforskning av analogiens og det paradigmatiske eksempels potensial samt retorikkens alternativ i lys av Klafkis kategoriale dannelse, eksemplariske læringsbegrep og kritisk-konstruktive didaktikk. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette foredraget og paperet ser jeg nærmere på analogien som prototypisk forståelsesfigur som en inngang til og utforskning av den tyske didaktiker Wolfgang Klafkis begrep om kategorial dannelse og eksemplarisk læring. Videre søker jeg å iscenesette den klassiske retorikks grunnmønster som dialektisk motsats til Klafkis kritisk-konstruktive didaktikk slik denne kommer til uttrykk i hans perspektivskjema for undervisningsplanlegging.

• Birkeland, Nils Rune & Werler, Tobias (2006). When Education becomes health: Is there a competition between education and health? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Problematikken som tas opp dreier seg om endringer i utdanningssystemet og i helsesystemet i det senmoderne samfunnet. Dette gjøres gjennom en historisk analyse av betingelsene for de to typer systemer gjennom de siste 150 år. I overgangen fra en historisk nasjonalstatsideologi via en moderne velferdsstatsideologi til en senmoderne globaliseringsideologi preget av konkurranse og empowerment har det foregått en omfattende ansvarsallokering. Påstanden er at dette har plassert skolen i et problematisk underordningsforhold til helsesystemet.

• Birkeland, Nils Rune & Werler, Tobias (2005). When education becomes Health. Is there a change in education? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The welfare state points to the protection of the individuals by rules of law, economical security and by health-protection. On the other side one may observe the dissolution of the nation state. One of the main tasks of the nation state was the launch efficient educational arenas (books, celebrations, teacher?s education, school system). Also the globalization challenges the nation state and changes its tasks. Education seems to be under attack by an amalgamation of supranational bodies and the health system discourses. WHOs health definition (1948) and the Ottawa charter on empowerment (1986) seems to change the entire concept of education. Education as a now ?unprotected? system is challenged by the health system. The discourse on schools focus changes from knowledge to care, from cultural communication to enabling personal health and employment provision. The paper provides answers on following occurring didactical questions in Scandinavian perspective: Who gains hegemony/ power? The ?soft power? (social care discourse derived from the welfare state) or the ?hard power? (technical knowledge discourse derived from globalization and neo liberal ideology) How can we explain the seemingly success of the health system? Why does the school system have to take the blame?

• Birkeland, Nils Rune (2005). ?Nasjonale prøver? ? do they count? : Accountability and National school testing in Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In 2003-2004 the Norwegian program for national basic skills testing in schools were invented. Pupils on 4th, 7th, 10th and first year at high school should from that moment be tested in their skills in reading, writing, math and English language. The presentation outline the Norwegian school system, and reviews the history behind and the results & impact of the first two years of national school testing regime in Norway.

• Birkeland, Nils Rune (2005). Some progressing questions regarding accountability. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In the American public discourse a vocabulary around accountability has been developing during the recent years. The very idea can be tracked back to the evolving democracies with representative power, defining the field ?(?)that depends on the legitimization of expectations between and among the governors and the governed.? using a definition from, Melvin J. Dubnic (2002:5). The presentation asks1) whether the promise of moderns performance based accountability is a false one. 2) How the federal accountability movement represented byt the NCLB-Act could evolve at a federal level in the diverse and decentralized education system in the US. 3) Question the researchers role in school accountability systems in the US.

• Birkeland, Nils Rune (2004). Samarbeid om E-læring. Hvor går vi? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er en kløft mellom kunnskapsbehov og teknologien. Det overodnede mål med utabeidelsen av en modell for å vurdere kvalitet i e-læring er å gjøre SMB-virksomheter mer kompetente til å treffe valg om læringsmål og produkter. Arbeidet i forskerforum har vært et samarbeid mellom forskere i Kristiansand, Aalbog og Göteborg og har foregått gjennom innledende litteratursøk, virkelighetsbeskrivelse (modell) og utprøving ( lokale casestudier/workshops) for utarbeidelse av endelig kvalitetsmodell og rapport til embetsmannsgruppen i "Den skandinaviske triangel".

• Birkeland, Nils Rune (2004). Diskurs og rasjonalitet - Et forsøk på å etablere en posisjon som vitenskapelig realist i studiet av diskursfenomenet i lys av Newton Smith og Ian Hackings entitetsrealisme. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgangspunktet for dette essayet er den grunnleggende konflikten mellom rasjonalister og antirasjonalister i vitenskapsteorien. I boken ”The Rationality of Science” forsøker W. Newton Smith å etablere en rasjonalistisk posisjon i synet på vitenskapelig aktivitet. Han utvikler en moderat form for rasjonalisme ved å gå veien om vitenskapelig realisme, en posisjon han avgrenser i forhold til vitenskapelig instrumentalisme og relativisme. Realismens grunnleggende forutsetning er som kjent at det finnesen virkelighet som eksisterer uavhengig av det erkjennende subjektet. I sin bok ”Representing and Interveneing” introduserer Ian Hacking begrepet entitetsrealisme, og modererer dermed ytterligere Newton Smiths posisjon. Han nedtoner spørsmålet om teoriutsagns eventuelle sannhetsverdi, og argumenterer for at det å forholde seg til teoretiske entiteters eksistens er en tilstrekkelig betingelse for å bygge et troverdig fundament for eksperimentell virksomhet i naturvitenskapen. Det jeg ønsker å utforske i dette essayet er om Newton Smith og Ian Hackings naturvitenskapelig funderte realismebegrep vil kunne ha relevans i omgangen med objekter, modeller og teorier i en human- og samfunnsvitenskapelig tradisjon. Dette gjør jeg gjennom et forsøk på å applisere deres posisjoner på det sosialt betingede diskursfenomenet. Forsøket på å applisere en naturvitenskapelig fundamentert posisjon på et område innenfor samfunnsvitenskapen vil også kunne være en prøvestein på om den ideale fordring om enhet innenvitenskapen fortsatt er en mulighet. Essayet kan også leses som en strategi for, eller et forsøk på å nærme seg, presisere og operasjonalisere diskursbegrepet. I arbeidet med empiri i mitt PhD-prosjekt vil jeg ha stort behov for å nyansere og utdype den generelle definisjonen av diskurs som ”sprogbrug som social praksis.” (Winter Jørgensen 1999:79). Essayets problemstilling blir med dette som følger: Er det mulig å etablere en posisjon som moderat vitenskapelig realist, og hvilke konsekvenser får dette i tilfelle for det samfunnsvitenskapelige studiet av diskursfenomenet?

• Birkeland, Nils Rune (2004). Rapport Elinor-Workshop 13. mai 2004. Samarbeid om E-læring: Hvor går vi? Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune; Simonsen, Birte & Hansen, Arvid (2004). Barn, fag, verden og fremtiden - et blikk på den norske lærerutdanning. ?. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune (2003). Hypertekst og hypermedier Teknologiske, kulturelle og språklige perspektiver på digitale medieformer. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkeland, Nils Rune (2008). Accountability. The end of education as we know it? Nils Rune Birkeland. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Last 25 years a common awareness has emerged, on both sides of the Atlantic. The concern is western public schools¿ fading ability to provide students with the basic skills needed coping with the challenges induced by the globalised knowledge-based economy. (¿A Nation at Risk 1983, Lamar & Thomas 1987). This has led to experiments with new steering-regimes identifying academic outputs as main quality indicator. The two main approaches of this movement can be labelled ¿Top-down¿ (No State Left Behind) and ¿Bottom-up¿ (No Child Left Behind) strategies. The first referring to the concept of Open Method of Coordination (OMC) (EU commission 2005) driven by big international comparisons, PISA, TIMMS, PIRLS, BOLOGNA initiatives and the like, the latter referring to the American ¿No Child Left Behind Act¿ (NCLB) of 2001, focusing on individual student¿s/schools¿ ability to produce ¿Adequate Yearly Progress¿ (AYP). Embedded in the late modern discourse of performance-based accountability (Stehr 2005, Giddens 1996, Dubnic 1987, 1993, 1998), these approaches create a continuum where the mid point is identified by the organisational (No School Left Behind) strategy for improvement. Along this continuum Germany and Austria can be identified as nations representing the clearest No State Left Behind policy, Great Britain and the US the clearest No Child Left Behind policy, while the Scandinavian countries can be placed somewhere in between, representing the organizational approach to improvement inside education (Hopmann 2007). Different actors will be put in focus in the ever continuing game of blame (Hood 2004) in the different national approaches. Identifying ¿room to move¿, asking the question ¿who is moving?¿, the major claim is that if PISA does it¿s work there will be a movement in direction High stakes/No Child, affecting national policies for the educational field. But if this holds true and PISA does its work as driving force, PISA-movement will itself disintegrate. This disintegration will actually be the main performance-measure of PISA as policy-tool, inducing OMC among OECD-countries. (Birkeland 2007, Hopmann 2007)

• Birkeland, Nils Rune (2005). Vitensfilosofiske strategier: Et affordanseperspektiv på Francis Bacon og Giambattista Vicos tankeuniverser. Nils Rune Birkeland, HIA / NTNU. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Paperet ser Francis Bacon- og Giambattista Vicos tankeuniverser i lys av Ian Hackings entitetsrealisme og James Gibsons affordanseteorier. Hensikten er gjennom dette 1) å undersøke hvordan diskursteoretiske konsepter som "hegemonisering" og "kolonialisering" lar seg anvende på to sentrale filosofers utnyttlese av samtidens kunnskapsdiskurser, og 2) gjennom dette forsøke å bygge bro over det historiske skismaet mellom natur og kulturvitenskaper. This paper attempt to approach Francis Bacon- and Giambattista Vico's systems of thoughts through Ian Hacking's entity realism -and James Gibson's affordance-theory. The intention is 1) to explore how discourse theoretical consepts like "hegemonization" and "colonization" can be applyed to two central philosophers utilisation of co-existing knowledge discourses, and 2) by this approach try to tone down the historic schism between nature and culture science.

• Birkeland, Nils Rune (2001). Klatrefører for Kristiansand. Christianssand Klatreklubb. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Klatreguide til utendørsanlegg i Kristiansand og omegn. 350 klatreruter er her domkumentert og beskrevet med tilkomst, vanskelighetsgrad og utstyrsbehov.

• Birkeland, Nils Rune (2001). Den todimensjonale teksten: et prosessuelt perspektiv på hypermediell skriveteknologi. Universitetet i Agder. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Und-område og probl.stilling: Utg.pkt for dette h.prosj var min int. for de store omveltn. som digitale tekn. og ikke minst internettmediet, i årene før årtusenskiftet var i ferd med å medføre for livet til enkeltind, for kommkult og forsamfunnet gen. Utg.pkt for den endelige problstillingen, under var en gr. elever i den videreg. skolen og deres arb. med utvikling av kollektive og ind. presentasjoner på verdensveven: Hvordan bidrar en vevbasert, hypermediell skrivetekn. som HTML gjennom produkt og prosess til å realisere elevers potensiale for meningsskaping og samhandling? Om skriveposisjonen: Som gr.lag for arb. med disse spørsmålene ligger et prosessuelt syn på tekst, og oppgaven i seg selv er også et forsøk på å dokumentere prosesskvaliteter ved mitt eget tekstprosj. på hovedfaget. Fremst. kjennetegnes av den gradvise forståelsesnyansering jeg som skriver gjennomgikk i tekstarbeidet. Valg av materiale, teoretisk gr.lag, metode og gj.føring er med dette så innfiltret i hverandre at det ikke har noen hensikt å skille disse fra hverandre i dette sammendraget. Teori, metode og gj.føring: Jeg benytter meg av ulike persp. på tekn, medier, språk og kommunikasjon for å nyansere min egen forst, og for å utvikle et egnet begrepsapparat til arb. med spørsmålene i problemst. Viktige teoretikere er Marshall McLuhan, Jens F. Jensen og M.A.K. Halliday. Sistnevnte er eksp. for den systemisk-funksjonelle posisjonen jeg etter hvert inntar og videreutv. gjennom utnyttelsen av Finn Bostads Peirce-inspirerte, triadiske modell for meningsskaping i hypermediell samhandlingstekn. Teorien nyanserer problemst. med følgende underpkt.er som det blir empiriens oppg. å kaste lys over: Hvordan utnyttes det tekn. potensialet i elektroniske medier gen. og i HTML skrivetekn. spesielt? Hvordan foregår tekstskapingen individuelt og kollektivt? Hvilke prinsipper for info-org. blir dominerende? Hvordan foregår samsp. mellom uttrykksformene verbaltekst, bilde og lyd? I hvilken grad realiseres et hypermedielt potensial i vevtekstene? Jeg pres. også Michael Barner-Rasmussens mer praktiske hypertekstmod som et redsk. til bruk i analyse av konkr. vevprodukter. I arb. med datainnsamlingen benyttet jeg meg av følgende metoder: Egenmeldinger, observasjon, samtaler, taleprotokoller og kvalitative intervjuer, med særlig vekt på det siste. De innsamlede vevprodukter analyserer jeg med utg.pkt. i Barner-Rasmussen-modellen. Konklusjon: Jeg mener at jeg som et res. av arbeidet med teori og empiri i dette prosjektet kan konkl. med at den hypermedielle vev-skriveteknologien er innvevd i det semiotiskefeltet som omgir all kommunikasjon og samhandl på en slik måte at det er lite fruktbart å fokusere ensidig på de teknologiske aspekter. Vi må ta for oss hele det semiotiske feltet som omgir teksten dersom en beskrivelse og analyse av samhandling og meningsskaping skal ha noe for seg. Bruk av en slik hypermediell skriveteknologi kan derimot bidra til å gjøre oss oppmerksom på den viktige prosessdim. som er til stede i all tekst, i alle kontekster, til alle tider - uavhengig av realiseringsteknologi. Realiseringsteknologier som i seg selv, innskrevet i det semiotiske feltet, blir å oppfatte som tekst. Det er altså ikke teknologien, men teksters grunnleggende todimensjonalitet fokus bør rettes mot!

Se alle arbeider i NVA