May-Linda Magnussen

• Steen-Johnsen, Tale; Haaland, Hanne; Magnussen, May-Linda & Wallevik, Hege (2025). Kvinnelige førsteamanuensers relasjon til og reorientering i arbeidet sitt etter sykmelding. Tidsskrift for kjønnsforskning. ISSN 0809-6341. 49(3), s. 103–115. doi: 10.18261/tfk.49.3.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen setter vi søkelyset på hvordan et utvalg kvinnelige førsteamanuenser tenker om og reorienterer sitt arbeid etter en eller flere perioder med sykmelding. Problemstillingen i artikkelen er den følgende: Hva slags forhandlinger gjør kvinnelige førsteamanuenser i relasjon til eget arbeid i og etter en periode med sykmelding? Studien er basert på intervjuer med syv førsteamanuenser ved et ungt norsk universitet, og vi benytter Lauren Berlants teori om «ond optimisme» som sensitiverende begrepspar for å forstå førsteamanuensenes erfaringer. Vi viser at sykmelding oppleves som en eksistensiell erfaring som tvinger informantene til å finne nye måter å balansere arbeid og helse på, og vi kaller denne prosessen en «reorientering». Etter en slik opplevelse prioriterer deltagerne i studien verdier som de selv mener er viktige i arbeidet, og søker støtte fra kollegaer gjennom å vise ekthet og sårbarhet. Reorienteringen innebærer også en økt vektlegging av undervisning og studentkontakt samt en kritisk holdning til publisering og forskningssynlighet. Dette er verdier som noen av informantene ikke opplever at vektlegges i universitetets målesystemer. En reforhandling av slike verdier blir beskrevet av informantene som tungt og som et til tider eksistensielt arbeid som også kan trues av manglende lederstøtte og moralske anfektelser. Studien bidrar til synliggjøring av reorientering som en del av relasjonen til arbeidet i det neoliberale akademia etter sykmelding. Forskningen vi presenterer her, gir også innsikt i betydningen av kjønn i akademia og bidrar til en diskusjon om hvorvidt kvinner ofte må forhandle om sitt arbeidsforhold på måter som menn ikke må i samme grad.

• Steen-Johnsen, Tale & Magnussen, May-Linda (2025). Flyktningbarna. Løser arbeid med flyktningbarns følelser og hjerner integreringsfloken? I Nilsen, Ann Christin Eklund & Skarpenes, Ove (Red.), Det samfunnsskapte utenforskapet. Fagbokforlaget. ISSN 9788245058932. s. 71–84. doi: https:/fagbokforlaget.no/produkt/9788245058932-det-samfunnsskapte-utenforskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnussen, May-Linda; Haaland, Hanne; Steen-Johnsen, Tale; Trysnes, Irene & Wallevik, Hege (2025). Professorpotensial? En nærstudie av en instituttleders «arbeid» for å bidra til førsteamanuensers professoropprykk ved Universitetet i Agder. Tidsskrift for kjønnsforskning. ISSN 0809-6341. 49(2), s. 55–68. doi: 10.18261/tfk.49.2.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen gjør vi en nærstudie av en intervjusekvens med en instituttleder ved Universitetet i Agder. Vi utforsker hvordan hen blir oppmerksom på og vurderer førsteamanuenser hen mener har professorpotensial, og støtter opp under deres professorkvalifisering. Vi bringer dette «arbeidet» i dialog med andre data fra forskningen hen deltar i, og i dialog med andres forskning. Det gjør vi for å sannsynliggjøre at det nevnte arbeidet er preget av den intervjuede instituttlederens eget ståsted, men også av institusjonelle forhold – deriblant kjønnede forståelser og praksiser. Vi har brukt institusjonell etnografi i datautviklingen og analysen vår.

• Magnussen, May-Linda; Haaland, Hanne; Steen-Johnsen, Tale; Trysnes, Irene & Wallevik, Hege (2024). Fleksibilitet og friksjon: Forskningssamarbeid, kjønn og styring i den globale kunnskapsøkonomien. Tidsskrift for kjønnsforskning. ISSN 0809-6341. 48(4), s. 248–264. doi: 10.18261/tfk.48.4.6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I overordnede styringstekster som preger vår arbeidshverdag, blir akademikere fremstilt som hjerner, og idealakademikeren blir fremstilt som hjernekraft som glir friksjonsfritt rundt i det Susan Wright kaller en internasjonal kunnskapsøkonomi, og kobler seg på «sterke», «fremragende» fagmiljøer. I denne artikkelen utforsker vi forskningssamarbeidets gjøren ved hjelp av institusjonell etnografi og kvalitative intervjuer med oss forfattere og ni andre førsteamanuenser ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Agder. Vi legger aller mest vekt på å få frem våre vurderinger av hvorfor vi har inngått og inngår i forskningssamarbeid. Analysen vår viser hvordan forståelsen av idealakademikeren som internasjonal på bestemte måter preger vurderingene og valgene vi gjør og har gjort. Den synliggjør imidlertid aller mest valg og vurderinger som skyggelegges og potensielt fordreies av nevnte idealer – og som blant annet ser ut til å ha med kjønn å gjøre. Slik synliggjøring kan bidra til økt bevissthet og diskusjon om etablerte forståelser og idealer i akademia og til økt verdsetting av og rom for mangfold i akademisk virke. Dette mangfoldet faller ofte i skyggen av tallmessig kjønnsbalanse eller mangfold blant ansatte langs andre anerkjente sosiologiske kategorier, og er truet.

• Steen-Johnsen, Tale; Magnussen, May-Linda & Trysnes, Irene (2024). Emotional Labour in the Neoliberal University: The Standpoint of Female Academics in Norway with Experience of Sick Leave. NORA - Nordic Journal of Feminist and Gender Research. ISSN 0803-8740. s. 1–13. doi: 10.1080/08038740.2024.2419441. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, we show how female academics who have been on sick leave hide feelings of exhaustion, fear, and a lack of control and change these feelings into expressions of control and engagement when interacting with students and colleagues. We contend that these emotional efforts are a response to the emotional culture of the university in which vocation and commitment to teaching and research have become entangled with neoliberal management trends. Within this context, academic performance and student satisfaction are measured and evaluated. We use Hochschild’s theory of emotional labour and the literature on the emotional culture of universities under neoliberal management to illuminate how emotional labour takes place in neoliberal academia and argue that this type of work is gendered. Our findings contribute to the growing body of research on gendered emotional labour in the neoliberal academy and add to our understanding of how this form of management affects the emotional lives of those working there.

• Magnussen, May-Linda; Alasow, Mona; Haaland, Hanne & Wallevik, Hege (2023). Realitetsorientering? Kategorisering av kvinner med fluktbakgrunn i Agder. I Vadum, Kristoffer; Grødum, Kjetil & Olsen, Thomas (Red.), Utenforskap, stigmatisering og fremmedfrykt på Agder: 1860 til i dag. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202825812. s. 185–208. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tittelen på denne antologien – Utenforskap, stigmatisering og fremmedfrykt på Agder: Fra 1860 til i dag – bærer bud om et kritisk perspektiv på hvordan samfunnet på Agder har behandlet folk som avviker fra vedtatte normer og forventninger. Samtidig anlegges et historisk perspektiv på hvordan samfunnet har søkt etter løsninger som balanserer hensynet til enkeltindividets autonomi og verdighet med behovet for å opprettholde orden, konformitet og normer for individuell deltakelse i samfunnet. I det innledende kapitlet setter Kjetil Homane Grødum bokas emne inn i en større sammenheng. Anne Mette Seines gir innblikk i den tidlige perioden i omsorg og behandlinger av psykiske lidelser på Agder. Thomas Olsen tar for seg debatten rundt institusjonaliseringen av fattigomsorgen i Halse og Mandal rundt århundreskiftet 1900. Thomas V.H. Hagen setter etableringen av en sørlandsk krets av Norges Vanførelag inn i en større historisk sammenheng, mens Dag Hundstad bidrar til å skrive skeive stemmer inn i den regionale historien. Deretter gransker Kristoffer Vadum de lokale medienes dekning av Folkebevegelsen mot innvandring i arendalsområdet mellom 1987 og 1991. Monika K. Håland undersøker hvordan motstanden mot den samme folkebevegelsen resulterte i etableringen av landets første antirasistiske sone i Arendal i 1988. Avslutningsvis undersøker Solveig Hessaa-Szwinto rasisme mot personer med østasiatisk opprinnelse i lys av begrepet interseksjonalitet, mens May-Linda Magnussen, Mona Alasow, Hanne Haaland og Hege Wallevik tar for seg kategorisering av kvinner med fluktbakgrunn på Agder. Denne antologien retter seg mot forskere og studenter innen ulike fagfelt, men kan også være av interesse for alle som ønsker å forstå hvordan utenforskap, stigmatisering og fremmedfrykt har formet og fortsetter å påvirke vårt samfunn.

• Nilsen, Ann Christin Eklund; Lund, Rebecca Waters Boldsen & Magnussen, May-Linda (2023). Contextualizing institutional ethnography. I Luken, Paul & Vaughan, Suzanne (Red.), Critical Commentary on Institutional Ethnography. IE Scholars Speak to Its Promise. Palgrave Macmillan. ISSN 9783031334016. s. 137–151. doi: 10.1007/978-3-031-33402-3. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnussen, May-Linda (2023). Becoming a bad mother: exploring ruling relations in the Norwegian welfare state from the standpoint of a Somali single parent. Families, Relationships and Societies. ISSN 2046-7435. 13(1), s. 2–16. doi: 10.1332/204674321X16690151461326. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, I investigate the social organising of a process leading up to a Somali single parent I call Maryam receiving a letter from the Norwegian child protection services (CPS). Using institutional ethnography, I show how Maryam’s experience is shaped by generalised, objectified understandings that transcend the relations she has at specific points in time; by what Dorothy Smith labels ruling relations. Based on Maryam’s story about the process leading up to the letter from the CPS, but also on documents connected to her case and other interviews with her, I show how she is constructed as a mother lacking knowledge and needing help, and how she is constructed as a suspicious mother when she declines this help – and the role of generalising, objectifying understandings in this process.

• Magnussen, May-Linda; Steen-Johnsen, Tale & Synnes, Katrine Mayora (2023). Følelsesstyrt? Om styringsrelasjoner, følelser og tilgang til ulike ståsteder. I Magnussen, May-Linda & Nilsen, Ann Christin Eklund (Red.), Erfaringer med institusjonell etnografi. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202714840. s. 227–247. doi: 10.23865/noasp.195.ch11. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnussen, May-Linda & Kosuta, Minela (2023). Institusjonell-etnografiske dreininger: Erfaringer fra forskning om sosial kontroll og vold i nære relasjoner. I Magnussen, May-Linda & Nilsen, Ann Christin Eklund (Red.), Erfaringer med institusjonell etnografi. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202714840. s. 123–143. doi: 10.23865/noasp.195.ch6. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnussen, May-Linda & Nilsen, Ann Christin Eklund (2023). Skaping av avvik gjennom fortellinger, samhandling og diskurser. Smith, D.E. (1978). "K is Mentally ill": The Anatomy of a Factual Account. I Hestholm, Roger Ivan & Skarpenes, Ove (Red.), Sosiologisk analyse. Fagbokforlaget. ISSN 9788245045932. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnussen, May-Linda & Nilsen, Ann Christin Eklund (2023). Innledning: Å forske med institusjonell etnografi. I Magnussen, May-Linda & Nilsen, Ann Christin Eklund (Red.), Erfaringer med institusjonell etnografi. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202714840. s. 9–21. doi: 10.23865/noasp.195.ch0. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnussen, May-Linda; Lund, Rebecca Waters Boldsen & Mydland, Trond Stalsberg (2022). Uniformity Dressed as Diversity? Reorienting female associate professors. I Griffin, Gabriele (Red.), Gender inequalities in tech-driven research and innovation : living the contradiction. Bristol University Press. ISSN 9781529219470. s. 109–123. doi: 10.2307/j.ctv2ngx5c4.12. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Norwegian Research Council has, via the research programme Balanse Programmet, funded research as well as practice-oriented initiatives for increasing the representation of women in research leadership positions (Lund, 2020). In this chapter we explore the experience of female associate professors with practice-oriented equality promoting initiatives, specifically that of preliminary evaluations, at one Norwegian higher education institution. We investigate whether, how and with what consequences preliminary evaluations speed up female associate professors’ processes of becoming full professors. To make sense of the effects of this initiative, we use Sara Ahmed’s (2004, 2006) affective economy and Dorothy Smith’s (2005) concept of ‘ruling relations’ to explicate the affects and discourses that these preliminary evaluations hook into, activate, (re)produce and resist. We argue that these reveal a paradox because while they increase the amount of female research leaders they do so at the cost of diverse ways of doing and living academic work.

• Haaland, Hanne; Lund, Rebecca Waters Boldsen; Magnussen, May-Linda & Wallevik, Hege (2022). Professorkvalifiseringens affektive økonomi. Styring, følelser og motstand. I Aarseth, Helene & Owesen, Ingeborg Winderen (Red.), Kjønn og akademia: På vei mot BALANSE?. Fagbokforlaget. ISSN 9788245044102. s. 171–193. doi: 10.55669/oa160809. Fulltekst i vitenarkiv
• Haaland, Hanne; Magnussen, May-Linda & Wallevik, Hege (2021). Ulike måter å «sikre sted»: flyktningers fortellinger om integrering inn i et lokalsamfunn i Sør-Norge. I Gullikstad, Berit; Kristensen, Guro Korsnes & Sætermo, Turid Fånes (Red.), Fortellinger om integrering i norske lokalsamfunn. Universitetsforlaget. ISSN 9788215042954. doi: 10.18261/9788215042961-2021. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Som følge av internasjonal migrasjon og norsk bosettingspolitikk bor det i dag innvandrere i alle landets kommuner. Hvordan det går med dem og hvordan deres tilstedeværelse virker inn i norske lokalsamfunn er temaet for denne boka. Kapitlene tar utgangspunkt i at integrering er noe som berører alle innbyggere og utforsker hva integrering som forståelser, praksiser og erfaringer innebærer. De empiriske undersøkelsesområdene spenner vidt: fra praksiser i offentlige integreringstjenester til dugnader og kunstprosjekter, fra medieoppslag i lokalaviser til konflikthåndtering blant ungdommer og transnasjonale hverdagsliv i innvandrerfamilier. Hvordan fortelles det om slike integreringserfaringer, og hva betyr lokalsamfunn og sted i disse fortellingene? Studiene viser at integrering forstås på mange forskjellige måter. Dette mangfoldet i forståelser bidrar til å utfordre det tilsynelatende entydige politiske integreringsbegrepet og kaste lys over integreringens mangefasetterte virkelighet. I tråd med dette viser bokas kapitler også at sted og lokalsamfunn er under kontinuerlig tilblivelse som arena for både fellesskap og utenforskap. Boka argumenter for at integrering er blitt en kulturell verdi som i dagens Norge knyttes til det å være både en god borger og et godt lokalsamfunn.

• Haaland, Hanne; Magnussen, May-Linda & Wallevik, Hege (2021). Å bruke erfaringene til nyankomne mannlige syriske flyktninger til å utfordre den store norske integreringsfortellingen. I Gullikstad, Berit; Kristensen, Guro Korsnes & Sætermo, Turid Fånes (Red.), Fortellinger om integrering i norske lokalsamfunn. Universitetsforlaget. ISSN 9788215042954. doi: 10.18261/9788215042961-2021. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Som følge av internasjonal migrasjon og norsk bosettingspolitikk bor det i dag innvandrere i alle landets kommuner. Hvordan det går med dem og hvordan deres tilstedeværelse virker inn i norske lokalsamfunn er temaet for denne boka. Kapitlene tar utgangspunkt i at integrering er noe som berører alle innbyggere og utforsker hva integrering som forståelser, praksiser og erfaringer innebærer. De empiriske undersøkelsesområdene spenner vidt: fra praksiser i offentlige integreringstjenester til dugnader og kunstprosjekter, fra medieoppslag i lokalaviser til konflikthåndtering blant ungdommer og transnasjonale hverdagsliv i innvandrerfamilier. Hvordan fortelles det om slike integreringserfaringer, og hva betyr lokalsamfunn og sted i disse fortellingene? Studiene viser at integrering forstås på mange forskjellige måter. Dette mangfoldet i forståelser bidrar til å utfordre det tilsynelatende entydige politiske integreringsbegrepet og kaste lys over integreringens mangefasetterte virkelighet. I tråd med dette viser bokas kapitler også at sted og lokalsamfunn er under kontinuerlig tilblivelse som arena for både fellesskap og utenforskap. Boka argumenter for at integrering er blitt en kulturell verdi som i dagens Norge knyttes til det å være både en god borger og et godt lokalsamfunn.

• Magnussen, May-Linda (2020). Jeg er klar til å bidra. Utforskning og utfordring av bakkebyråkraters kategorisering av flyktninger som prøver å komme i jobb i dagens Norge. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 23(1), s. 63–75. doi: 10.18261/issn.2464-3076-2020-01-05. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnussen, May-Linda (2020). Men’s Family Breadwinning in Today’s Norway: A Blind Spot in the Strive for Gender Equality. NORA - Nordic Journal of Feminist and Gender Research. ISSN 0803-8740. 28(4). doi: 10.1080/08038740.2020.1790658. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnussen, May-Linda (2020). Kjønnede hverdagsliv og likestillingsutfordringer på Agder. Regionale særtrekk og variasjoner i landsdelen. I Johnsen, Berit Eide & Vadum, Kristoffer (Red.), Grenseløst Agder. Det som skilte og det som bandt. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202696825. s. 148–171. doi: 10.23865/noasp.111.ch7. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Helt siden Statistisk sentralbyrå (heretter SSB) lanserte sin likestillingsindeks i 1999, har Agder kommet dårlig ut på statistikk som har som formål å måle grad av kjønnslikestilling på ulike områder, sammenlignet med andre deler av Norge. Over flere år ble landsdelen faktisk rangert som den aller minst likestilte delen av Norge. I dag utvikler ikke SSB lenger et samlemål på likestilling i kommuner og fylker. Det som nå i stedet kalles indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene, levner imidlertid liten tvil om at Agder fremdeles har relativt store likestillingsutfordringer på flere områder. I dette kapitlet presenterer jeg statistikk fra SSB som sier noe om likestillingsutfordringer på Agder i dag, og bruker denne til å drøfte hvordan landsdelen ser ut til å skille seg fra andre deler av Norge når det gjelder slike utfordringer. Denne statistikken bruker jeg også til å vise og drøfte likestillingsvariasjoner mellom ulike deler av Agder. Jeg vil imidlertid også prøve å gå bak det bildet som statistikken fra SSB danner. Det betyr at jeg vil bruke egen og andres forskning til å reflektere rundt mulige årsaker til at folks hverdagsliv på Agder ser ut til å være mer kjønnede enn hva som gjelder for landet ellers, men også årsaker til at det ser ut til å være variasjoner innad i landsdelen når det gjelder dette. Det innebærer også å bruke forskning som kan synliggjøre måter å tenke rundt og organisere menneskelig virksomhet på som har lange historiske røtter, men som fremdeles den dag i dag ser ut til å forme folks hverdagsliv på Agder. For å kunne forstå slike sosiale prosesser, trenger vi imidlertid forskning som går bak det øyeblikksbildet samfunnsforskning ofte bidrar til å gi. Bjørg Seland bruker historisk forskning som kan bidra til slik forståelse i neste kapittel av denne boka.

• Magnussen, May-Linda (2019). Making gendering visible: Institutional ethnography's contribution to Nordic sociology of gender in family relations. I Lund, Rebecca Waters Bolden & Nilsen, Ann Christin Eklund (Red.), Institutional Ethnography in the Nordic Region. Routledge. ISSN 9780429019999. s. 128–137. doi: 10.4324/9780429019999-10. Fulltekst i vitenarkiv
• Lund, Rebecca Waters Bolden & Magnussen, May-Linda (2018). Intersektionalitet, virksomhedskundskab og styringsrelationer. Institutionel Etnografi og hverdagens sociale organisering. Tidsskrift for kjønnsforskning. ISSN 0809-6341. 42(4), s. 268–283. doi: 10.18261/issn.1891-1781-2018-04-05. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnussen, May-Linda; Lund, Rebecca Waters Bolden & Wallevik, Hege (2018). Et kjønnet rom for akademisk skriving. Den vitenskapelige publiseringens sosiale organisering, sett fra ståstedet til kvinnelige førsteamanuenser ved Universitetet i Agder. Tidsskrift for kjønnsforskning. ISSN 0809-6341. 42(1-2), s. 85–103. doi: 10.18261/issn.1891-1781-2018-01-02-06. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen bruker vi institusjonell etnografi til å utforske kvinnelige førsteamanuensers arbeidshverdager og forskningskarrierer ved Universitetet i Agder (UiA) og hvordan disse erfaringene er sosialt organiserte og kjønnede. Vi retter særlig fokus mot en utbredt utfordring med å finne/skape rom for akademisk skriving. Vi viser hvordan kvinnenes «sakte karrierer» er et resultat av et vell av sosialt koordinert «virksomhet» (Smith 2005) som kan forstås som viktig og riktig, både for kvinnene og folk rundt dem, for UiA og for samfunnet for øvrig. Vi viser hvordan kjønnede idealer som brukes lokalt ved UiA inngår i trans-lokale relasjoner. Disse idealene former kvinners hverdager og forskerkarrierer ved og bortenfor UiA. De former deres rom for akademisk skriving, men også nødvendigheten av å skaffe seg slikt rom.

• Magnussen, May-Linda & Kvamme, Ingunn (2016). Social integration of refugees. I Johnsen, Hans Christian Garman; Hauge, Elisabeth S.; Magnussen, May-Linda & Ennals, Richard (Red.), Applied social science research in a regional knowledge system. Routledge. ISSN 9781472487827. s. 112–126. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnussen, May-Linda (2015). Familieforsørgelse: Å utforske menns forsørgerarbeid. I Widerberg, Karin (Red.), I hjertet av velferdsstaten. En invitasjon til institusjonell etnografi. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202450670. s. 52–78. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Torunn Skåltveit; Amble, Nina & Magnussen, May-Linda (2013). Kvinners deltid og likestilling på Agder. I Stousland, Hanne & Witsø, Hilde (Red.), Likestilling 2013. Kunnskap og innovasjon på Agder. Portal forlag. ISSN 9788292712771. s. 73–92. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  På Agder er deltidsarbeid utbredt blant kvinner. I kapitlet pekes det på hvorfor deltid er et viktig likestillingsspørsmål, samt det vises det til to forsøk på å redusere bruk av deltid på Agder.

• Magnussen, May-Linda (2013). Likestillingsfremskritt på Agder 2000-2010. I Stousland, Hanne & Witsø, Hilde (Red.), Likestilling 2013. Kunnskap og innovasjon på Agder. Portal forlag. ISSN 9788292712771. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnussen, May-Linda & Svarstad, Christine (2013). Kvinner i prosess- og olje-/gassindustri på Agder. I Stousland, Hanne & Witsø, Hilde (Red.), Likestilling 2013. Kunnskap og innovasjon på Agder. Portal forlag. ISSN 9788292712771. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnussen, May-Linda (2012). Menns forsørgerarbeid. I Ellingsæter, Anne Lise & Widerberg, Karin (Red.), Velferdsstatens familier. Nye sosiologiske perspektiver. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205425002. s. 242–259. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnussen, May-Linda; Repstad, Pål Steinar & Urstad, Sivert Skålvoll (2012). Skepsis til likestilling på Sørlandet – et resultat av religion? Tidsskrift for kjønnsforskning. ISSN 0809-6341. 34(3/4), s. 204–222. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnussen, May-Linda & Repstad, Pål (2010). Religion og likestilling mellom kvinner og menn. I Botvar, Pål Ketil & Schmidt, Ulla (Red.), Religion i dagens Norge. Mellom sekularisering og sakralisering. Universitetsforlaget. ISSN 9788215017501. s. 149–165. Fulltekst i vitenarkiv
• Cruickshank, Jørn; Lysgård, Hans Kjetil & Magnussen, May-Linda (2009). The logic of the construction of rural politics: Political discourses on rurality in Norway. Geografiska Annaler: Series B, Human Geography. ISSN 0435-3684. 91(1), s. 73–89. doi: 10.1111/j.1468-0467.2009.00307.x. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Two competing discourses emerge from a careful reading of parliamentary debates in Norway on rural development. One regards rural values as intrinsic, while the other regards the rural as an actor in a play about economic growth. The ¿growth¿ discourse has economic growth as its nodal point and focuses on the freedom of an individual to establish a business wherever he or she wishes, and to migrate to any preferred destination. The ¿intrinsic value¿ discourse places the value of rural settlements and cultures as its nodal point and focuses on allegedly forced migration, a nature-based economy, and local freedom of action. During the neoliberal period, starting about 1980 the strength of the intrinsic value discourse has been increasingly displaced by the growth discourse. The latter seems to match general social changes such as neoliberalism and globalization more than the former. However, analysing the fight between these two discourses is not exhaustive. A broader analytic perspective is needed if we want to understand the logic of how the meaning of rurality comes about. The meaning of rurality in Norwegian politics is made through the way the competing discourses link up to ¿nondiscursive¿ topics that originate and evolve outside the discourses on Norwegian rural politics. We claim that topics which include economic safety and national identity/nation-state are more or less fundamental to understanding the logic of the production of the concrete discourses of rurality in Norwegian politics. We provide evidence that rural change is contingent not only on the meaningmaking process in parliamentary debates, but on the way truth claims made by politicians are linked to general national and global issues.

• Berven, Nina; Wærness, Kari E & Magnussen, May-Linda (2001). Kontantstøttereformen; en ideologisk vending i familiepolitikken? Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Magnussen, May-Linda & Nilsen, Ann Christin Eklund (2023). Erfaringer med institusjonell etnografi. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202714840. 289 s. doi: 10.23865/noasp.195. Fulltekst i vitenarkiv
• Johnsen, Hans Christian Garman; Hauge, Elisabeth S.; Magnussen, May-Linda & Ennals, Richard (2016). Applied social science research in a regional knowledge system. Routledge. ISBN 9781472487827. 316 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Nilsen, Ann Christin Eklund; Skarpenes, Ove; Neumann, Cecilie Elisabeth Basberg; Magnussen, May-Linda & Steen-Johnsen, Tale (2025). (+) Er foreldrene problemet? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forebyggende tiltak som settes inn mot familier, kan bidra til at utenforskapet forsterkes.

• Nilsen, Ann Christin Eklund & Magnussen, May-Linda (2022). Innledning. Norsk sosiologisk tidsskrift. 6(1), s. 4–8. doi: 10.18261/nost.6.1.1. Fulltekst i vitenarkiv
• Haaland, Hanne; Magnussen, May-Linda; Wallevik, Hege & Frykman, Maja (2021). Ulike måter å "sikre sted": flyktningers fortellinger om integrering inn i et lokalsamfunn i Sør-Norge. I Gullikstad, Berit; Kristensen, Guro Korsnes & Sætermo, Turid Fånes (Red.), Fortellinger om integrering i norske lokalsamfunn. Universitetsforlaget. ISSN 9788215042954. s. 180–202. doi: 10.18261/9788215042961-2021. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Som følge av internasjonal migrasjon og norsk bosettingspolitikk bor det i dag innvandrere i alle landets kommuner. Hvordan det går med dem og hvordan deres tilstedeværelse virker inn i norske lokalsamfunn er temaet for denne boka. Kapitlene tar utgangspunkt i at integrering er noe som berører alle innbyggere og utforsker hva integrering som forståelser, praksiser og erfaringer innebærer. De empiriske undersøkelsesområdene spenner vidt: fra praksiser i offentlige integreringstjenester til dugnader og kunstprosjekter, fra medieoppslag i lokalaviser til konflikthåndtering blant ungdommer og transnasjonale hverdagsliv i innvandrerfamilier. Hvordan fortelles det om slike integreringserfaringer, og hva betyr lokalsamfunn og sted i disse fortellingene? Studiene viser at integrering forstås på mange forskjellige måter. Dette mangfoldet i forståelser bidrar til å utfordre det tilsynelatende entydige politiske integreringsbegrepet og kaste lys over integreringens mangefasetterte virkelighet. I tråd med dette viser bokas kapitler også at sted og lokalsamfunn er under kontinuerlig tilblivelse som arena for både fellesskap og utenforskap. Boka argumenter for at integrering er blitt en kulturell verdi som i dagens Norge knyttes til det å være både en god borger og et godt lokalsamfunn.

• Haaland, Hanne; Magnussen, May-Linda & Wallevik, Hege (2021). Å bruke erfaringene til nyankomne mannlige syriske flyktninger til å utfordre den store norske integreringsfortellingen. I Gullikstad, Berit; Kristensen, Guro Korsnes & Sætermo, Turid Fånes (Red.), Fortellinger om integrering i norske lokalsamfunn. Universitetsforlaget. ISSN 9788215042954. s. 87–108. doi: 10.18261/9788215042961-2021. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Som følge av internasjonal migrasjon og norsk bosettingspolitikk bor det i dag innvandrere i alle landets kommuner. Hvordan det går med dem og hvordan deres tilstedeværelse virker inn i norske lokalsamfunn er temaet for denne boka. Kapitlene tar utgangspunkt i at integrering er noe som berører alle innbyggere og utforsker hva integrering som forståelser, praksiser og erfaringer innebærer. De empiriske undersøkelsesområdene spenner vidt: fra praksiser i offentlige integreringstjenester til dugnader og kunstprosjekter, fra medieoppslag i lokalaviser til konflikthåndtering blant ungdommer og transnasjonale hverdagsliv i innvandrerfamilier. Hvordan fortelles det om slike integreringserfaringer, og hva betyr lokalsamfunn og sted i disse fortellingene? Studiene viser at integrering forstås på mange forskjellige måter. Dette mangfoldet i forståelser bidrar til å utfordre det tilsynelatende entydige politiske integreringsbegrepet og kaste lys over integreringens mangefasetterte virkelighet. I tråd med dette viser bokas kapitler også at sted og lokalsamfunn er under kontinuerlig tilblivelse som arena for både fellesskap og utenforskap. Boka argumenter for at integrering er blitt en kulturell verdi som i dagens Norge knyttes til det å være både en god borger og et godt lokalsamfunn.

• Magnussen, May-Linda & Kroken, Randi (2021). Kunnskaps- og samfunnsutvikling som teller? Fulltekst i vitenarkiv
• Nilsen, Ann Christin Eklund; Steen-Johnsen, Tale; Magnussen, May-Linda; Kvamme, Ingunn & Skatvedt, Astrid Helene (2020). Må vi virkelig snakke om dette fremdeles? Fulltekst i vitenarkiv
• Nilsen, Ann Christin Eklund; Steen-Johnsen, Tale; Magnussen, May-Linda & Skarpenes, Ove (2020). (Smitte)skammens funksjoner. Fulltekst i vitenarkiv
• Johnsen, Hans Christian Garman; Hauge, Elisabeth S.; Magnussen, May-Linda & Ennals, Richard (2016). The regional knowledge system. I Johnsen, Hans Christian Garman; Hauge, Elisabeth S.; Magnussen, May-Linda & Ennals, Richard (Red.), Applied social science research in a regional knowledge system. Routledge. ISSN 9781472487827. s. 1–21. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnussen, May-Linda & Svarstad, Christine (2013). Flere må styre Agder. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnussen, May-Linda; Jentoft, Nina; Nilsen, Ann Christin Eklund & Mydland, Trond Stalsberg (2013). "Elendighetsforskning" på Sørlandet. Fulltekst i vitenarkiv
• Repstad, Pål Steinar; Magnussen, May-Linda & Urstad, Sivert Skålvoll (2012). Likestilling og religion i Vest-Agder. Kronikk 21.11.2012. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En sammenfatning av hovedresultater i en kvantitativ studie av sammenheng mellom religion og holdning til likestilling, basert på en vitenskapelig artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning nr 3-4, 2012.

• Lilleaas, Ulla-Britt & Magnussen, May-Linda (2010). Likestilling. Fulltekst i vitenarkiv
• Lilleaas, Ulla-Britt & Magnussen, May-Linda (2010). Valgfrihet og likestilling. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnussen, May-Linda; Lysgård, Hans Kjetil & Cruickshank, Jørn Andre (2005). The Logic of Rural Values in Politics The political discourse about rurality in Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper claims that the Norwegian discourse about rurality has managed to couple concepts like ?economic safety?, ?Norwegian identity?, ?freedom? and ?quality of life? with the concept of rurality. These concepts are what Laclau & Mouffe (2001) call ?floating signifiers?, meaning that they from the starting point are not reserved just for one discourse. Instead they are concepts claimed and fought for by different discourses in Norwegian society (Simonsen 2004). Different actors are trying to include such general concepts to their discourse. Several of the linkages between these concepts and rurality are being threatened today by a more neoliberal approach to development. The paper analyses the political discourse about rurality in the post war period and until today. Focus is on the content in and the development of the discourse: We intend to identify central moments in the discourse, the connections or relations between them and the centre or nodal point of the discourse (Laclau & Mouffe, 2001). A time perspective enables an understanding of the constant definition and redefinition of moments and relations, and a focus on political actors reveals power relations on this arena.

• Magnussen, May-Linda; Lysgård, Hans Kjetil & Cruickshank, Jørn Andre (2004). the value of rural life: discourses about rurality in the present political debate. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnussen, May-Linda (2015). Familieforsørgelse i menns hverdag. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Avhandlingen tar fraspark i den tidlige norske sosiologiske kvinneforskningen. Denne forskningen påpekte at kvinners gjøren ble studert fra menns ståsted og med begreper som var skapt i og hørte til i menns verden. Dette gjorde at kvinner i stor grad ble forstått ved sine mangler, ved alt det de ikke gjorde, mens det de gjorde ble lite synlig. Denne forskningen synliggjorde kvinners ulønnede familiearbeid. Samtidig ser det ut til at dens forståelse av lønnsarbeid som nærmest ren egennytte har bidratt til å usynliggjøre familiearbeid menn både historisk og i dag gjør mer av enn kvinner. Mer bemerkelsesverdig og problematisk er det at også den nordiske manns- og maskulinitetsforskningen ser ut til å ha bidratt til denne usynliggjøringen. Denne avhandlingen tar utgangspunkt i menns egne erfaringer i arbeids- og familieliv og utforsker det de gjør i stedet for det de ikke gjør, og er inspirert av den nevnte kvinneforskningen i både ambisjon og fremgangsmåte. Jeg utforsker menns familieforsørgelse. Det gjør jeg med utgangspunkt i intervjuer med tolv etnisk norske fedre som alle er eller har vært i heteroseksuelle parforhold, som er eller har vært kreftsyke og som også er bosatt på Sørlandet. Virksomhetsbegrepet til Dorothy E. Smith bygger på og kan sies å ytterligere utvide det arbeidsbegrepet som den tidlige kvinneforskningen utvidet til å også inkludere ulønnet arbeid i hjemmet. Hovedformålet med denne avhandlingen er å utforske det vi med Smith sine ord kan kalle mine informanters forsørgervirksomhet. Jeg viser også hva det å studere mine informanters familieforsørgelse på denne måten har betydd for arbeidet mitt. Den virksomheten jeg synliggjør ved å gå frem på denne måten analyserer jeg ved hjelp av Pierre Bourdieus habitusbegrep og ved hjelp av utvalgte perspektiver fra manns- og maskulinitetsforskning. Slik kan jeg si noe om hvordan mine informanters forsørgervirksomhet kan sies å sitte i kroppene deres og hvordan den kan bidra til å gjøre mennene jeg har intervjuet til menn. Selv om både vårt kulturelle klima, velferdsstatens ordninger og offentlig politikk i stor grad ser ut til å ligge til rette for kjønnslikestilt familieforsørgelse, så er mange norske familiefedre fremdeles familiens hovedforsørgere. Allikevel er menns familiearbeid underutforsket og underdebattert. Vi kan anta at gapet mellom uttalte kjønnslikestillingsidealer og en i stor grad ulikestilt og taus forsørgerpraksis kan forventes å være særlig tydelig i noen grupper i dagens Norge, og avhandlingens utvalg utgjør trolig en slik gruppe. Jeg mener mine informanters forsørgervirksomhet kan bidra til å synliggjøre forsørgervirksomhet, forsørgerkunnskap, forsørgerhabitus og såkalt forsørgermaskulinitet også i mannsliv som - både tilsynelatende og faktisk - er mer kjønnslikestilte enn de mine informanter lever. Når menns familieforsørgelse studeres med utgangspunkt i dette utvalget, med denne fremgangsmåten og ved hjelp av disse sosiologiske perspektivene, så synliggjøres taus og ofte kroppsliggjort hverdagslig gjøren som sannsynligvis kan være med på å gjøre menn til menn. Mye fysisk, mental og emosjonell virksomhet knyttet til inntektsgenerering og utgiftsforvaltning, og også noen måter å håndtere kropp, tanker og følelser på, kan forstås som familieforsørgelse i vid forstand. Noen forsørgeraktiviteter, og den kunnskapen som bygges ved å gjøre dem, kan også berede grunnen for ytterligere andre slike aktiviteter. For eksempel kan den inntektsgenererende og den utgiftsforvaltende virksomheten de intervjuede mennene gjør, bygge makt over familiens pengebruk. Fremgangsmåten i avhandlingen gjør det altså mulig å komme bak enkle forståelser, koblinger og sammenhenger, som for eksempel «inntekt gir makt». Ikke minst blir det mulig å se at de intervjuede mennenes familieforsørgelse er koordinert med annen virksomhet i familiene deres, og at dette arbeidet kan forstås som et økonomisk familiearbeid som påvirker og påvirkes av ikke-økonomisk arbeid som gjøres i familien. Når vi får bedre grep om menns forsørgerarbeid, skjønner vi mer av både menns og kvinners hverdagsliv og også mer av den tregheten som fremdeles preger den moderne kjernefamilien og det heteroseksuelle kjønns- og arbeidsdelingsarrangementet. Vi kan også gi innhold og språk til en diskusjon som kan bidra til endring i retning av en mer kjønnslikestilt familieforsørgelse.

• Magnussen, May-Linda & Svarstad, Christine (2013). Kvinners politiske interesse og deltakelse. NORCE Research AS. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnussen, May-Linda & Svarstad, Christine (2013). Likestillingsmonitor 2013. Delmonitor om ledere på Agder. NORCE Research AS. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnussen, May-Linda (2012). Likestilling på Agder 2000 - 2010. NORCE Research AS. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnussen, May-Linda & Svarstad, Christine (2012). NEW Facts. Forprosjekt. Kartlegging av kvinner i prosess- og olje-/gassindustri på Sørlandet. NORCE Research AS. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette hovedprosjektet har vi arbeidet videre med dataene som ble generert i forprosjektet. Disse dataene hadde et stort uutnyttet analytisk potensiale. Spørreskjemaet vi har brukt i dette videre arbeidet - og som var rettet mot ansatte i våre bransjer - gikk ut til hoveddelen av kvinnene og store deler av de mennene som er midlertidig og/eller fast ansatte i bedriftene i de to nettverkene. Det webbaserte spørreskjemaet ble sendt ut via NODE og Eyde-nettverkets representanter i arbeidsgruppa. Den gikk ut til alle HR-ansvarlige i bedriftene oktober 2011, og ble bedt videresendt til de fast/midlertidig kvinnelige og mannlige ansatte som HR-ansvarlig hadde e-postadresse til (De ble også bedt om å videresende til eventuelle tilgjengelige private e-postadresser til ansatte uten e-postadresse på jobb). Vi spurte kvinnene og mennene spørsmål knyttet til: - En lang rekke bakgrunnsvariabler, blant annet alder, utdanning, ar-beidserfaring og familiesituasjon. - Valg av utdanning. - Arbeidssituasjon: Hvor en jobber, i hva slags stilling, arbeidstid, lønn med mer. - Hva en synes om arbeidssituasjonen sin og hvordan karrieremulig-hetene fremover ser ut. - Familie- og arbeidsliv på Sørlandet. - Ledelse. - Nettverk og styrer en inngår i. Kvinnene fikk også spørsmål om NEW. For nærmere beskrivelser av bakgrunnsvariablene, se forprosjektrapporten. Kartleggingen var i utgangspunktet kun tiltenkt kvinner i bransjene. Mennene ble imidlertid inkludert på bakgrunn av det økte analytiske potensialet dette ville gi. Siden kjønn er en selve kjernetemaet i forprosjektet, ville det selvfølgelig være fruktbart å kunne sammenligne kvinnenes svar med menns svar. Det er likevel kvinnene som står i sentrum i både for- og hovedprosjektet.

• Magnussen, May-Linda & Svarstad, Christine (2012). NEW Facts. Hovedprosjekt. Videre analyser av kvinner i prosess- og olje-/gassindustri på Sørlandet. NORCE Research AS. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvåle, Gro; Magnussen, May-Linda; Nesje, Liv Mari & Mydland, Trond Stalsberg (2006). Ledelsesorienterte kvinner på Agder.Deltakere i ”Female Future” sine erfaringer med det sørlandske arbeids- og samfunnslivet. NORCE Research AS. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnussen, May-Linda; Mydland, Trond Stalsberg & Kvåle, Gro (2005). Arbeid ute og hjemme: Sørlandske mødres valg og vurderinger. Rapport fra prosjektet Likestilling og arbeidsliv på Agder. NORCE Research AS. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnussen, May-Linda; Mydland, Trond Stalsberg & Kvåle, Gro (2005). Arbeid ute og hjemme. Sørlandske mødres valg og vurderinger. NORCE Research AS. ISSN 9788276021035. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgangspunktet for dette prosjektet er at agderfylkene over flere år har befunnet seg på bunnen av Statistisk sentralbyrås årlige likestillingsindeks. Denne indeksen slår sammen flere indikatorer og lager et samlet tall som skal kunne si noe om graden av likestilling i kommuner og fylker i landet.

• Magnussen, May-Linda & Mydland, Trond Stalsberg (2005). "Uten gruppa vet jeg ikke hvor jeg hadde vært..." Brukerevaluering av et tverretatlig tiltak for sedelighetsdømte i Kristiansand. Universitetet i Agder. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnussen, May-Linda; Godal, Borghild & Leira, Arnlaug (2001). Hvem skal passe barna? Kontantstøtte, barnetilsyn og foreldres lønnsarbeid. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Halvorsen, Anne & Magnussen, May-Linda (2001). Likestillingen på Agder. NORCE Research AS. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnussen, May-Linda (1999). Kontantstøttedebatten - argumenter og ideologier. Universitetet i Bergen. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA