Vis sammendrag
Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra NVE og utgjør et faglig grunnlag for strategisk
konsekvensutredning av 20 områder på norsk sokkel identifisert for mulig etablering av
havvind. Utredningen sammenstiller kunnskapsgrunnlag om virkninger av etablering av
havvind på naturmangfold i de frie vannmassene generelt, og vurderer virkninger for hvert
enkelt av de tre områdene Vestavind B, Vestavind F og Sørvest F. I denne rapporten utredes
virkninger fra havvind på sjøpattedyr, plankton og fisk, og følgende påvirkninger har blitt
identifisert som de som har størst innvirkning på naturmangfold i de frie vannmasser:
- Oseanografiske endringer
- Elektromagnetisme
- Undervannsstøy
- Lysforurensning
- Fysisk påvirkning fra fundamenter
De fysiske havvindanlegg vil påvirke sirkulasjon og lagdeling av vannmassen, noe som igjen
kan påvirke produktiviteten til planteplankton, samt fordeling og utbredelse av
dyreplankton, fiskeegg og larver. Slike endringene kan ha ringvirkninger på fiskebestander
og hele det marine økosystemet. Elektromagnetiske felt fra strømkabler, undervannsstøy og
lys kan gi både fysiologiske og adferdsmessige endringer hos fisk og pattedyr. Av disse er
effekter av støy mest studert, og vurderes til å være en viktig påvirkningsfaktor fra havvind
på sjøpattedyr og fisk. Etablering av havvind i åpne havområder introduserer harde
strukturer som kan fungere som kunstige rev ved at de koloniseres av fastsittende
organismer. Dette kan for eksempel føre til manetoppblomstringer, og strukturene kan
fungere som skjul for fisk og mobile bunndyr, og tiltrekke seg fisk og sjøpattedyr.
Vurdering av konsekvens for hver gruppe (sjøpattedyr, plankton og fisk) er gjort for fire
faser (planlegging, utbygging, drift, avvikling) av havvind, der det fokuseres på direkte
effekter av den/de påvirkningsfaktorene som forventes å medføre størst virkning.
Utredningsområdet Vestavind B ligger i Nordsjøen, ut for Vestland, og er vurdert egnet for
flytende havvind. Utbygging av havvind i dette området vurderes å medføre noe negativ
konsekvens for flere grupper av sjøpattedyr, plankton og fisk, og middels negativ
konsekvens for noen bestander av torskefisk med gyteområde som overlapper med området
(blålange, sei og øyepål). I de fleste tilfeller er denne vurderingen relatert til at Vestavind B
overlapper med viktige funksjonsområder for flere arter, f.eks. beiteområde for
bardehvaler, spermhval og spekkhogger, migrasjonsområde for flere hvalarter, og
gyteområde for en rekke torskefisk (blålange, øyepål, sei, brosme og lange). Mangel på
kunnskap om både utbredelse av arter og funksjonsområder og om effekter fra flytende
havvind, medfører middels til høy usikkerhet i vurderingene for de fleste grupper.
Vestavind F ligger i Nordsjøen, ut for Rogaland fylke, og er egnet for flytende
havvindteknologi. Vestavind F er identifisert som et mulig tilleggsareal til Utsira Nord, som
allerede er åpnet for etablering av havvind. I nullalternativet for Vestavind F inngår
utbygging av 1,5 GW, som fremgår av åpningsvedtaket for Utsira Nord. Denne utredningen
vurderer konsekvenser av 1) økt kapasitet i allerede åpnede prosjektområder, og 2) nye
havvindanlegg i tilleggsareal utenom Utsira Nord. Konsekvensen av økt kapasitet innenfor
prosjektområdene i Vestavind F (alternativ 1) er vurdert til å være ubetydelig i alle faser,
unntatt utbyggings- og avviklingsfasen der støy kan ha noe negativ konsekvens for
sjøpattedyr. Utbygging av ytterligere flytende havvindanlegg i tilleggsareal (alternativ 2)
vurderes i tillegg å medføre noe negativ konsekvens i flere faser for fisk og for sjøpattedyr i
planleggingsfasen. Det forventes også noe negativ konsekvens for planteplankton og
pelagiske krepsdyr grunnet forventede større endringer i oseanografiske forhold når et
større geografisk område blir bygget ut. Det knyttes middels til høy usikkerhet til
vurderingene for de fleste ressursene, grunnet utilstrekkelig kunnskap om både utbredelse
av arter, funksjonsområder og om effekter fra flytende havvind.
Sørvest F er plassert i midtre deler av Nordsjøen, og grenser mot sørøst til dansk sokkel.
Området vurderes aktuelt for bunnfast havvindteknologi. Sørvest F er identifisert som et
mulig tilleggsareal til Sørlige Nordsjø II, som allerede er åpnet for etablering av havvind.
I nullalternativet for Sørvest F inngår utbygging av 3 GW som Sørlige Nordsjø II allerede er
åpnet for. I denne utredningen vurderes konsekvenser av kapasitetsutvidelse utover dette
for to ulike alternativer: 1) Kapasitetsutvidelse ved nye havvindanlegg innenfor ikke tildelt
område i Sørlige Nordsjø II, innenfor grensene til Sørvest F, og 2) Nye havvindanlegg i
tilleggsareal nord for det åpnede området Sørlige Nordsjø II. Disse to alternativene vurderes
i de fleste tilfeller ha lik grad av konsekvens for pelagisk naturmangfold. Utbygging av
ytterligere bunnfaste havvindanlegg i Sørvest F vurderes å medføre middels negativ
konsekvens for tobis, som lever deler av livssyklusen sin nedgravd i bunnsedimentet, og
forventes å bli påvirket av aktiviteter, særlig i utbyggings-, drifts- og avviklingsfasen.
Detaljert kartlegging av bunnsubstrat anbefales før utbygging, for å unngå tobisområder.
Middels negativ konsekvens vurderes også for torskefisk i den sørlige delen av Sørvest F, der
spesielt aktiviteter i utbyggingsfasen vil kunne påvirke gyteområdene for brosme og lange.
Konsekvensen for disse gruppene i andre faser, og for andre grupper av sjøpattedyr,
plankton og fisk, vurderes til noe negativ.
De fleste vurderingene i foreliggende utredning er forbundet med middels til stor
usikkerhet på grunn av utilstrekkelig kunnskap om arters utbredelse og sesongvariasjon,
direkte og indirekte effekter av ulike påvirkningsfaktorer fra havvind, særlig på
populasjonsnivå, og den samlede effekten fra alle faser og påvirkninger.
Bedre kartlegging vil kunne minske usikkerheten for de fleste områder og ressurser.
Negative konsekvenser kan reduseres ved å plassere havvindanlegg utenfor viktige
funksjonsområder, f.eks. gyte- og vandringsområder. Kortvarige aktiviteter, som seismikk
og pæling, kan gjennomføres i de minst sårbare periodene for de marine ressursene, det vil
si utenom perioder for f.eks. gyting og migrasjon. Basert på tilgjengelig informasjon om
gytetidspunkt er de minst sårbare periodene for fisk fra august – desember i Vestavind B,
september – mars i Vestavind F, og juli – november i Sørvest F.
Ulike tekniske løsninger og utforming av havvindanlegget vil medføre ulik grad av
påvirkning. For kortvarige støyende aktiviteter, f.eks. pæling, kan avbøtende tiltak, som
skremmeinnretninger eller "soft start"/"ramp up", brukes for å advare sjøpattedyr og fisk og
få de til å forlate området. For bedre kunnskap om effekter fra havvind anbefales en
kombinasjon av eksperimentelle studier og feltstudier, f.eks. for å sammenligne forhold før,
under og etter utbygging av havvind.
