Mari Kristine Jore

• Jore, Mari Kristine; Eriksen, Kristin Gregers & Svendsen, Stine H. Bang (2026). Resistance, erasure, and the life & politics of coloniality in Norwegian schools. Whiteness and Education. ISSN 2379-3406. doi: 10.1080/23793406.2026.2620736. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article examines institutional responses to racism in Norwegian schools, highlighting the colonial structures influencing education policy and practice. We conduct a colonial discourse analysis of media coverage and verdicts from the Lillesand case, where three sisters faced racialised violence, yet the school and municipality denied the racism. Using a decolonial theoretical lens, we identify four discourses that obscure racism by framing it as bullying in this case: Denial of racism through insisting on conflict, Equality as Sameness and Whiteness, Strong and difficult girls, and Continued Mistrust. We argue that the denial of racism is perpetuated by substituting it with a discourse of bullying, supported by policies rooted in modern/colonial principles of individualised equality, thus masking the dehumanisation caused by racism.

• Jore, Mari Kristine (2024). Postcolonial and Decolonial Perspectives on Democratic Citizenship Education. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. 10(3), s. 14–29. doi: 10.23865/ntpk.v10.5361. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Kristin Gregers & Jore, Mari Kristine (2023). (Tapte) muligheter for kritisk tenkning: Post- og dekoloniale perspektiver i samfunnsfag. Nordidactica. ISSN 2000-9879. 13(2023:2), s. 135–158. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, we explore what opportunities post-and decolonial perspectives may provide for critical thinking in social studies education. Post-and decolonial perspectives include a broad variety of theoretical approaches emphasizing the interrelations between coloniality, knowledge, and power. Previous research on social studies education has revealed a common ignorance of Norway`s colonial legacy as well as current reproduction of racism. We discuss what analyses of coloniality may contribute to social studies education, didactically and theoretically. The article is methodologically inspired by the notion of the «telling case».We apply theory to make previously obscure analytical relations apparent. The empirical examples analyzed are derived from fieldwork in classroom at levels 5-10. The cases represent starting points to discussing how opportunities for critical thinking about society may be lost through the lack of acknowledgement of colonial structures. We argue that post-and decolonial perspectives highlight epistemic diversity and ambivalence and provide opportunities for creative thinking about society that may spur hope for the future.

• Gjerløw, Beate Goldschmidt-; Eriksen, Kristin Gregers & Jore, Mari Kristine (2022). Undervisning som balansekunst. I Gjerløw, Beate Goldschmidt-; Eriksen, Kristin Gregers & Jore, Mari Kristine (Red.), Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen.. Universitetsforlaget. ISSN 9788215049212. s. 13–32. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva er kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen, og hvordan kan læreren være best mulig rustet til å møte og undervise om slike tema? Dette er noen av spørsmålene denne boken ønsker å gi svar på i lys av Fagfornyelsen (LK20). LK20 vektlegger kompetanse i å håndtere uenighet og kritisk dialog. Dette gjør kontroversielle tema særlig aktuelle. Boken baserer seg på at hva som kan fremstå som kontroversielt, emosjonelt og sensitivt, er kontekstavhenging og forbundet med elevers og læreres posisjoner i klasserommet. Konseptene kontroversielle, emosjonelle og sensitive brukes som en samlebetegnelse på tema og problemstillinger som preges av høy følelsesmessig og politisk intensitet, som kan skape debatt og uenighet, og som berører elever og læreres liv, menneskeverd og identitet på ulike måter. Boken drøfter ulike undervisningsstrategier læreren kan ta i bruk i møte med slike tema i klasserommet og skolen. Bokens innledning, om hva som kjennetegner kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen i dag, fungerer som en paraply for de øvrige temaene boken tar opp: rasisme, ekstreme ytringer, terror, klimaendringer, seksuelle krenkelser, pornografi, kroppspress i sosiale medier og kjønnsidentitet.

• Jore, Mari Kristine (2022). Terror, frykt og elevers politiske følelser. I Gjerløw, Beate Goldschmidt-; Eriksen, Kristin Gregers & Jore, Mari Kristine (Red.), Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen.. Universitetsforlaget. ISSN 9788215049212. s. 70–88. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva er kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen, og hvordan kan læreren være best mulig rustet til å møte og undervise om slike tema? Dette er noen av spørsmålene denne boken ønsker å gi svar på i lys av Fagfornyelsen (LK20). LK20 vektlegger kompetanse i å håndtere uenighet og kritisk dialog. Dette gjør kontroversielle tema særlig aktuelle. Boken baserer seg på at hva som kan fremstå som kontroversielt, emosjonelt og sensitivt, er kontekstavhenging og forbundet med elevers og læreres posisjoner i klasserommet. Konseptene kontroversielle, emosjonelle og sensitive brukes som en samlebetegnelse på tema og problemstillinger som preges av høy følelsesmessig og politisk intensitet, som kan skape debatt og uenighet, og som berører elever og læreres liv, menneskeverd og identitet på ulike måter. Boken drøfter ulike undervisningsstrategier læreren kan ta i bruk i møte med slike tema i klasserommet og skolen. Bokens innledning, om hva som kjennetegner kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen i dag, fungerer som en paraply for de øvrige temaene boken tar opp: rasisme, ekstreme ytringer, terror, klimaendringer, seksuelle krenkelser, pornografi, kroppspress i sosiale medier og kjønnsidentitet.

• Jore, Mari Kristine (2019). Eurocentrism in Teaching about World War One – a Norwegian Case. Nordidactica. ISSN 2000-9879. 2019(2), s. 114–135. Fulltekst i vitenarkiv
• Jore, Mari Kristine (2018). Fortellinger om 1814: forestillingen om det eksepsjonelle norske demokrati. Nordic Journal of Comparative and International Education (NJCIE). 2(1), s. 72–86. doi: 10.7577/njcie.2270. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The focus of this article is an educational encounter during a social science project at a junior high school in Norway. The topic of the school project was the Norwegian Constitution of 1814. In this Constitution, many of the ideas of the French and American revolutions had been adopted, e.g. popular sovereignty and the separation of power. Nevertheless, the Constitution also reflected intolerant ideas, especially with regards to the so-called Jews-paragraph, whereby Protestantism was proclaimed, and Jews were excluded from the Norwegian state. In the educational encounter analyzed in this article, I argue that the notion of an exceptional Norwegian democracy affects the narrative constructed about the Norwegian Constitution. This notion serves to exclude the Jews-paragraph from the narrative. The postcolonial concept of Nordic exceptionalism constitutes an important theoretical framework for the analyses of the educational encounter. In the contemporary Norwegian society, immigration regulation by laws again has relevance. This article, therefore, discusses the critical classroom conversations thematizing the Jews-paragraph could have led to, by pointing at different historical and present-day topics of relevance. The discussion implicates the importance of recognizing the role and impact state-led control, violations and exclusion of minorities have in Norwegian history. Not recognizing these aspects of history can lead to the production and reproduction of idealized and exceptional national narratives.

Se alle arbeider i NVA

• Jore, Mari Kristine (2026). Demokratiforståelse og deltakelse. Postkoloniale innganger til demokratilæring. Universitetsforlaget. ISBN 9788215075693. 250 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er workshop om samiske perspektiver i skolen i samfunnsfag på lærerutdanningen. Etter å ha hørt utdrag fra boka Derfor må du vite at jeg er same (Isaksen, 2021), som tar opp Ella Marie Hætta Isaksens historie og oppvekst, skal studentene skrive ned alt de kan om samisk kultur, språk, historie og politisk motstandskamp. De drøfter punktene de har skrevet med hverandre. I en av gruppene oppstår det en diskusjon om hvordan alt de kan om samisk historie handler om den norske stats overgrep og motstand mot denne. Hva som skjedde før den norske stat startet sin kolonisering av landområder og folk, vet studentene lite om. Fortellingen om samenes historie er derfor en kolonial historie, definert ut fra kolonimaktens handlinger og overgrep. Gjennom å oppdage hvordan denne fortellingen er preget av kolonimaktens perspektiver, kunnskap og makt, kan studentene starte å avkolonisere fortellingen. Slik dannes grunnlaget for en mer demokratisk samfunnsfagundervisning i fremtiden

• Gjerløw, Beate Goldschmidt-; Eriksen, Kristin Gregers & Jore, Mari Kristine (2022). Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen. Universitetsforlaget. ISBN 9788215049212. 216 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Gjerløw, Beate Goldschmidt-; Eriksen, Kristin Gregers & Jore, Mari Kristine (2022). Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen. Universitetsforlaget. ISBN 9788215049212. 216 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva er kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen, og hvordan kan læreren være best mulig rustet til å møte og undervise om slike tema? Dette er noen av spørsmålene denne boken ønsker å gi svar på i lys av Fagfornyelsen (LK20). LK20 vektlegger kompetanse i å håndtere uenighet og kritisk dialog. Dette gjør kontroversielle tema særlig aktuelle. Boken baserer seg på at hva som kan fremstå som kontroversielt, emosjonelt og sensitivt, er kontekstavhenging og forbundet med elevers og læreres posisjoner i klasserommet. Konseptene kontroversielle, emosjonelle og sensitive brukes som en samlebetegnelse på tema og problemstillinger som preges av høy følelsesmessig og politisk intensitet, som kan skape debatt og uenighet, og som berører elever og læreres liv, menneskeverd og identitet på ulike måter. Boken drøfter ulike undervisningsstrategier læreren kan ta i bruk i møte med slike tema i klasserommet og skolen. Bokens innledning, om hva som kjennetegner kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen i dag, fungerer som en paraply for de øvrige temaene boken tar opp: rasisme, ekstreme ytringer, terror, klimaendringer, seksuelle krenkelser, pornografi, kroppspress i sosiale medier og kjønnsidentitet.

Se alle arbeider i NVA

• Jore, Mari Kristine (2026). Samiske identiteter i Sør: fortid, nåtid og fremtid. doi: https:/www.kristiansander.no/enbyforalle/arrangementer/samisk-identitet-i-sr-fortid-natid-og-framtid.. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Stedsbasert læring om samer i sør

• Heatta, Maret Johansdatter; Bjåen, Ragnhild & Jore, Mari Kristine (2026). Formidling av samisk historie i og om landskap. doi: https:/www.uia.no/om-uia/senter-og-nettverk/udforsk/aktuelt/lererstudenter-ved-universitetet-i-agder-skal-lere.html. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

• Jore, Mari Kristine (2025). Place-based education about the local, national minority the boat travelers. Fulltekst i vitenarkiv
• Jore, Mari Kristine (2025). Panelsamtale: Bruk av refleksjonsverktøy for arbeid med samiske tema i profesjonsfellesskap. doi: https:/www.dembra.no/no/arrangementer/refleksjonsverktoy-for-arbeid-med-samiske-tema-i-laererutdanning-og-skole-lansering. Fulltekst i vitenarkiv
• Jore, Mari Kristine (2024). Sted som inngang til undervisning om nasjonale minoriteter. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Kristin Gregers; Jore, Mari Kristine; Loftsdottir, Kristin; Mikander, Pia & Sund, Louise (2024). Education and Coloniality in the Nordics. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. 10(3), s. 1–13. doi: 10.23865/ntpk.v10.6338. Fulltekst i vitenarkiv
• Jore, Mari Kristine (2024). Sted som inngang til arbeid med nasjonale minoriteter i skolens samfunnsfag. Fulltekst i vitenarkiv
• Jore, Mari Kristine (2024). Resistance and erasure, the life and politics of Coloniality in Norwegian schools. Fulltekst i vitenarkiv
• Jore, Mari Kristine & Eriksen, Kristin Gregers (2023). Nasjonal eksepsjonalisme. Fulltekst i vitenarkiv
• Jore, Mari Kristine (2023). (Tapte) muligheter for kritisk tenkning: Post- og dekoloniale perspektiver i samfunnsfag. Fulltekst i vitenarkiv
• Jore, Mari Kristine (2023). Pressing issues in Critical race, racism and whiteness in Nordic education: Gesturing towards anti-racist and decolonial practices. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Kristin Gregers & Jore, Mari Kristine (2023). Lost Opportunities for Critical Thinking in Social Studies Education. Post- and Decolonial Interruptions and Possibilities for Epistemological Diversity. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Kristin Gregers & Jore, Mari Kristine (2022). Post- and decolonial interruptions, and (lost) opportunities for critical thinking in teacher education. Fulltekst i vitenarkiv
• Jore, Mari Kristine (2022). Eurocentrism in teaching World War One - a Norwegian Case. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene; Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel; Vasstrøm, Mikaela; Skarpenes, Ove; Goldschmidt-Gjerløw, Beate & Tømte, Cathrine Edelhard [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Kroken på døra for den allmenndannende enhetsskolen? Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene; Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel; Skarpenes, Ove; Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen; Goldschmidt-Gjerløw, Beate & Jore, Mari Kristine [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Kroken på døra for den allmenndannende enhetsskolen? Fulltekst i vitenarkiv
• Jore, Mari Kristine (2021). Postkolonial teori og samfunnsfagdidaktiske muligheter. Fulltekst i vitenarkiv
• Jore, Mari Kristine (2021). Post-colonial Theory: Starting points for hope in social studies education? Fulltekst i vitenarkiv
• Jore, Mari Kristine & Gjerløw, Beate Goldschmidt- (2021). Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Jore, Mari Kristine (2021). Terror, frykt og elevers politiske følelser. Fulltekst i vitenarkiv
• Jore, Mari Kristine (2021). Postkoloniale muligheter for kritisk tenkning i samfunnsfaget. Fulltekst i vitenarkiv
• Jore, Mari Kristine (2021). Samfunnsfagundervisningens ekskluderende «vi» - hvordan kan vi motvirke det? Fulltekst i vitenarkiv
• Jore, Mari Kristine (2021). Postkolonial teori og samfunnsfagdidaktiske muligheter. Fulltekst i vitenarkiv
• Jore, Mari Kristine (2020). Frykt for terror som politisk følelse. Fulltekst i vitenarkiv
• Jore, Mari Kristine (2020). Politiske følelser i samfunsfagets demokratiopplæring. Fulltekst i vitenarkiv
• Jore, Mari Kristine (2019). Microaggressions in the social studies classroom: Possibilities for Learning through Discomfort? Fulltekst i vitenarkiv
• Jore, Mari Kristine (2019). Eurosentrisme i historieundervisningen om første verdens krig. Fulltekst i vitenarkiv
• Jore, Mari Kristine (2019). Exceptionalism in Social Studies Educational narratives – constructions of Norwegiannes and Westernes. Fulltekst i vitenarkiv
• Jore, Mari Kristine (2019). Fornemmelser for kontroverser elevers ønske om å lære om aktuelle og kontroversielle tema i samfunnsfaget. Fulltekst i vitenarkiv
• Jore, Mari Kristine (2019). Eurosentrisme i undervisning om første verdenskrig - Om hvordan imperialismen og kolonialismen presenteres som årsaker til første verdenskrig, men ikke anerkjennes som en del av krigens historie. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen, Kristin Gregers & Jore, Mari Kristine (2018). Nordic Exceptionalism in Social Science Educational Discourse - the Case of Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Jore, Mari Kristine (2018). Tendenser i det samfunnsfagsdidaktiske feltet – normativitet, affekt og makt-kritikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Jore, Mari Kristine (2018). Paradoxes of Eurocentrism in History education - the case of Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Jore, Mari Kristine (2017). Narratives of the Norwegian constitution of 1814 – the construction of the pure Norwegian Democracy. Fulltekst i vitenarkiv
• Jore, Mari Kristine (2017). Narratives of the Norwegian constitution of 1814, the construction of the pure Nowegian Democracy. Fulltekst i vitenarkiv
• Jore, Mari Kristine (2017). Fortellinger om 1814 – forestillingen om det rene norske demokratiet. Fulltekst i vitenarkiv
• Jore, Mari Kristine (2016). Forskningens formende vilkår. Fulltekst i vitenarkiv
• Jore, Mari Kristine (2016). The conditions that shape research – an analysis of the values and perspectives on knowledge in researchers’ interpretation of the multicultural in the textbook ‘Monitor samfunnskunnskap’. Fulltekst i vitenarkiv
• Vikøy, Aasne; Jore, Mari Kristine & Haugen, Ingvild Bjørkeng (2016). Mangfaldsperspektiv i skulen: Språk, samfunnsfag og utdanningsforsking. Fulltekst i vitenarkiv
• Jore, Mari Kristine (2022). Konstruksjoner av norskhet og vestlighet i samfunnsfaget i ungdomsskolen: En postkolonial studie av muligheter for identifikasjon i samfunnsfagundervisning. Høgskulen på Vestlandet. ISSN 9788293677864. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne studien utforsker jeg konstruksjoner av norskhet og vestlighet i samfunnsfaget i ungdomsskolen. Med utgangspunkt i postkolonial teori setter studien søkelys på hvordan analyser av kolonial diskurs utfordrer samfunnsfaget ved å forstyrre eksepsjonelle forestillinger samt utfordre hegemoniske narrativ og epistemologiske rammeverk. Postkoloniale teorier legger vekt på dekonstruksjon og problematisering av hvordan sentrale hendelser i fortid og nåtid fortelles frem og konstrueres i undervisningen. Teoriene åpner også for å utforske ambivalens og tvetydighetene i samfunnsfagundervisningen. Samtidig forplikter det teoretiske rammeverket til å jobbe for sosial rettferdighet gjennom å forsøke å bygge opp en etisk ansvarlig relasjon til den andre, blant annet gjennom å synliggjøre og problematisere samfunnsfagets tilknytning til nasjonalstaten. Gjennom tre artikler utforsker studien hvordan samfunnsfagundervisningen (re)produserer eksepsjonelle hegemoniske forestillinger og narrativ om oss og de andre. Artikkel 1 analyserer hvordan et narrativ om det eksepsjonelle norske demokrati konstrueres i et prosjektarbeid om den norske grunnloven av 1814 gjennom å eksplisitt ekskludere jødeparagrafen. I artikkel 2 utforskes eurosentrisme i undervisning om første verdenskrig, hvor koloniene presenteres som en begrunnelse for krigen, men ikke anerkjennes som en del av krigens historie. Artikkel 3 utforsker frykt som politisk følelse gjennom å drøfte elevenes forestillinger om terror. Metodologisk er studien inspirert av analyser av kolonial diskurs (Said, 1979), hvor relasjonen mellom makt og kunnskapsproduksjon er i fokus. Analyser av kolonial diskurs identifiserer og dekonstruerer eksepsjonelle, ahistoriske og hegemoniske forestillinger og narrativ i nasjonale, europeiske og vestlige institusjonelle diskurser. I analysen av det empiriske materialet benyttet jeg metoden talende case, hvor teoretiske koplinger synliggjøres gjennom å undersøke analytisk fortettede eksempler. Studien baserer seg på et mikroetnografisk feltarbeid hvor jeg observerte samfunnsfagundervisningen i tre klasser over en periode på seks måneder ved en ungdomsskole i en av de større byene på Vestlandet. Dataene som ble etablert og analysert består av ulike former for diskursive representasjoner, blant annet nasjonale læreplaner, lærebøker, undervisningsmateriale, observasjon av undervisning, feltsamtaler med lærere og elever samt semistrukturerte intervjuer med elever. Analysene i de tre artiklene bidrar til et felt som er lite utforsket i norsk utdanningsforskning generelt og samfunnsfagdidaktisk forskning spesielt. Overordnet peker funnene mot at de diskursive representasjonene i samfunnsfagundervisningen bidrar til å konstruere eksepsjonelle nasjonale og eurosentriske forestillinger og narrativ. Disse narrativene og forestillingene underkommuniserer koloniale maktforhold, som blant annet privilegerer majoritetselevers erfaringer og fortellinger, og slik skaper bestemte diskursive muligheter for identifikasjon i samfunnsfaget. En av måtene narrativene og forestillingene bidrar til å privilegere majoritetsperspektiv på, er ved å eksternalisere problematiske trekk i historie og samfunnsliv. Dette kan forstås som det Spivak (1999) omtaler som sanksjonert uvitenhet, og som kan få flere konsekvenser. For det første bidrar eksternaliseringene til å konstruere en nasjonal identitet dypt investert i godhet, hvor Norges koloniale medvirkning underkommuniseres. For det andre bidrar de til affektive gruppedannelser, hvor følelser sammenstiller noen kropper med bestemte andre kropper (Ahmed, 2014). På denne måten virker konstruksjonene av en eksepsjonell nasjonal identitet sammen med dominante globale diskursive rammeverk hvor forestillinger om sosiale og rasemessige hierarkier veves sammen med forestillinger om vestlig overlegenhet. Mine resultater peker mot et potensiale i samfunnsfagutdanning til å i større grad ta opp i seg og problematisere kunnskap/makt-relasjoner. Dette innebærer blant annet å løfte frem systematisk fravær i forestillinger og narrativ om samfunn og historie, å problematisere og dekonstruere ambivalens og tvetydighet, å demokratisere humanitet og åpne for former for menneskelig solidaritet som ikke avgrenses av nasjonalstatlige rammer for tilhørighet samt å anerkjenne affekt og følelser som grunnleggende i samfunnsfagundervisningen.

Se alle arbeider i NVA