Leonora Onarheim Bergsjø

Førsteamanuensis Institutt for helse- og sykepleievitenskap

E-post: leonora.o.bergsjo@uia.no
Telefon: +47 38 14 21 84
Mobiltelefon: +47 97 00 15 85

Pressebilde Last ned visittkort

Bakgrunn og erfaring

Ph.d. fra Universitetet i Oslo.

Forsker på digital etikk og etisk risikovurdering av kunstig intelligens.

Bred erfaring innenfor forskningsadministrasjon, blant annet som administrativ leder (2016-2020) for den tverrfaglige forskerskolen Authoritative Texts and Their Reception (ATTR), et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, UiT - Norges arktiske universitet, NTNU og MF - vitenskapelig høgskole for teologi, religion og samfunn, Forskerskolen er finansiert av Norges forskningsråd.

Lang erfaring som kursholder, blant annet på Forskningslederprogrammene (Starting level og Consolidating level) ved Universitetet i Oslo (2019-2020, 2026-).

Ansvarsområder

Digital etikk og e-helse.

Undervisning

Underviser i digital etikk, digital dømmekraft, etikk, religion og livssyn, på bachelor-, master-, etter- og videreutdanning, og ph.d.-nivå, inkludert MOOCs (Massive Open Online Courses)
Veileder på alle nivåer.
Forskningsformidling
Winner of the Research Dissemination Award of Østold University of Applied Sciences 2025.
Winner of the NORA (Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium) Annual Award 2024 for Diversity in AI, “To recognize an individual affiliated with a Norwegian institution who has been active and in the forefront of shedding light on gender issues in the field of AI, or other types of discrimination such as age, sexual orientation, ethnicity, etc.”.
Invited speaker/advisor; different Norwegian Ministries and Directorates, including the Office of the Prime Minister, the Ministry of Education and Research, the Ministry of Foreign Affairs, the Ministry of Justice, the Ministry of Defence, Ministry of Culture and Equality, the Norwegian Digitalisation Agency, the Norwegian Directorate for Children, Youth and Family Affairs, and the Norwegian Labour and Welfare Administration.
Invited keynote speaker, lecturer, panellist and panel moderator at major scientific and public conferences, datathons and to public events such as Litteraturhuset i Oslo, and “Arendalsuka”.
Invited to contribute to workshops and events related to digital ethics and AI by stakeholders and governmental bodies, such as the Norwegian Board of Technology, the Norwegian Institute of Public Health, the Norwegian Data Authorities and the Norwegian Business and Industry Security Council.
Regular appearances on national TV and radio, including NRK/Nyheter, TV2 and NRK/Abels tårn.
Interviews in national newspapers, magazines and online news channels, including nrk.no.
Regularly invited as expert to different podcasts, and one of the hosts of the Norwegian Council for Digital Ethics own podcast series on digital ethics, NORDE-podden.
Regular written and published newspaper articles on ethics and technology in national printed newspapers and online.

Textbook author and contributor:

Dimensjoner. læreverk i religion og etikk for Vg3 (Gyldendal, 2026)
Barn og unges digitale dømmekraft (Universitetsforlaget, 2020, 2. utg. 2025)
Digital etikk. Big data, algoritmer og kunstig intelligens (Universitetsforlaget, 2. utg. 2026)

Forskning

Eksternfinansierte forskningsprosjekter

AI-Driven Assessment in Education: Shaping Policies for Responsible and Ethical Implementation (ASSAI). (Universidad Internacional de La Rioja) / AI and education / Ethics board / ERASMUS + Forward. 2026-2029.
Serviceroboter som Arbeidsstøtte i Kommunale helse- og Omsorgstjenester (SAKO) (University of Agder)/ Robots in healthcare / project partner / The Research Council of Norway. 2025-2029.
ROBOts as Welfare Technologies and Actors for ELderLy Care: A Nordic Model for Integration of Advanced Assistive Technologies (ROBOWELL) (University of Oslo) / Robots in healthcare / advisory board / NORDFORSK. 2025-2029.
BloomingAI. Developing an AI-powered Open-Source Learning Platform based on Bloom's taxonomy (University of Agder) / AI and education / Ethics and AI Governance board / Erasmus+ Key Action 2. 2025-2028.
Veien til kunstig intelligens i klinisk nevrofysiologi (VIKING) (Hjernerådet and Oslo University Hospital) / AI in nevrophysiology / project partner / Dam Stiftelsen. 2024-2025.
A pragmatic trial on a patient centered sustainable e-Health programme with tailored solutions (eCardiacRehab) (Helse Bergen) / Digital rehabilitation and cardiovascular health care / project partner / The Research Council of Norway. 2023-2028.
Ethical Risk Assessment of Artificial Intelligence in Practice (ENACT) (SINTEF) / AI ethics / project partner / The Research Council of Norway. 2023-2027.
Digital Citizenship and Digital Judgement in Early Childhood Education (Østfold University College) / project manager / The Norwegian Directorate for Education and Training. 2023-2025.
Ethical Aspects of Digital Competence in the Norwegian Defence Sector (PRIO) / AI ethics in the defence sesctor / project partner / The Department of Defence, Norway. 2021-2023.
Orchestrating Internet of Things and Machine Learning for Early Risk Detection to Ensure Inpatients Safety (StaySafe) (Hospital of Southern Norway) / AI ethics and sensor technology / advisory board / The Research Council of Norway. 2020-2024.
Ethical perspectives on Digital Threats (NTNU) / AI ethics in the defence sector / project partner / The Department of Defence, Norway. 2020-2021.
Kirkerommenes pedagogikk (University of Oslo) / pedagogy, aesthetics and religion / project partner / Kirkerådet. 2017-2024.
Sensoriness and Transcendence. The Holy and the Sublime in a religious-aesthetic perspective (University of Oslo) / aesthetics and religion / project partner / The Research Council of Norway. 2007-2011.

Prosjekter

Serviceroboter som Arbeidsstøtte i Kommunale helse- og Omsorgstjenester (SAKO)

Forskningsgrupper

Senter for e-helse

Murashova, Natalia; Bergsjø, Leonora Onarheim; Dahl, Heidi Elisabeth Iuell; Omerovic, Aida & Lindblom, Diana Saplacan (2026). Ethical risk assessment of AI in practice: a proposal of the methodology for organisational application. Nordic Machine Intelligence (NMI). 6(4), s. 43–52. doi: 10.5617/nmi.13138. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
As Artificial Intelligence (AI) is incorporated into the workflow, several ethical issues and risks which can cause actual harms are being introduced. Despite the well-established frameworks of ethical AI principles, there are few practice-oriented approaches for structured interdisciplinary assessment of the ethical aspects associated with AI use and design. To supply the principles and address the increasing focus on AI-risks from an ethical perspective, an Ethical risk assessmeNt of Ai iN pracTice (ENACT) methodology is proposed. To develop ENACT together with a cross-sectoral, interdisciplinary consortium of Norwegian private and public businesses, the core principles of Design-Based Research (DBR) were applied including real context orientation, collaborative partnership and focus on testing and multiple interactions. Four aspects of the ENACT methodology were collaboratively developed and tested and are proposed in this paper including format, structure, scope and support tools. This paper describes and details three steps of the ENACT methodology and discusses its potential and limitations for qualitative ethical risk assessment of AI in organisational settings.
Bergsjø, Leonora O; Moltu, Christian; Schjøtt, Jan Didrik & Norekvål, Tone Merete (2026). Methodologies for ethical risk management of digital health interventions: a discussion paper. European Journal of Cardiovascular Nursing. ISSN 1474-5151. 25(6), s. 1269–1274. doi: 10.1093/eurjcn/zvag107. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Digital health interventions (DHI) are expected to improve quality and efficiency in cardiovascular care, but not without risk. In particular, DHI fuelled with artificial intelligence (AI) have the potential to improve treatment and monitoring, training methods, and communication tools, and democratize the healthcare system by empowering patients, but might also worsen the conditions for already underserved groups and weaken the contact between healthcare personnel and patients. This discussion paper presents process-oriented approaches for managing ethical risks in practice and shows how ethical risk management can be used to balance the risks and benefits of DHI with AI in cardiovascular care.
Schjøtt, Jan Didrik; Bergsjø, Leonora Onarheim & Böttiger, Ylva (2026). Future Clinical Pharmacological Decision Support. Basic & Clinical Pharmacology & Toxicology. ISSN 1742-7835. 139(2). doi: 10.1111/bcpt.70274. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Today, the landscape of decision support for drug-related queries is rapidly transforming with the emergence of artificial intelligence (AI) tools, that could be capable of searching and processing drug information in an instance. However, these tools still have limitations with ethical implications, including potential bias and misinformation. This reflective piece explores how AI tools affect decision support within clinical pharmacology, as well as the training of clinical pharmacologists (CPs). Our perspective draws on more than six decades of combined experience as CPs working in Scandinavian Drug Information Centres (DICs). The reflection is further informed by collaboration with an expert in digital ethics.
Dunker, Øystein; Bergsjø, Leonora Onarheim; Severinsen, Gro-Hilde; Glette, Henrik & Nilsen, Kristian Bernhard (2026). Is accuracy enough? trust and barriers to AI-based clinical decision support in clinical neurophysiology. Clinical Neurophysiology Practice (CNP). 11, s. 262–270. doi: 10.1016/j.cnp.2026.04.003. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Objective To investigate attitudes, trust, expectations and concerns among patients and healthcare personnel regarding the use of AI-based clinical decision support systems (AI-CDSS) in clinical neurophysiology. Methods We iteratively designed a questionnaire and conducted a national survey of patients and healthcare personnel in Norway. Patients were recruited from a quality registry, while healthcare personnel and technicians were recruited from hospital laboratories. Items included binary and Likert-scale questions addressing attitudes, expectations, concerns and trust, as well as a scenario-based trust assessment. Between-group comparisons were performed using non-parametric and categorical statistical tests. Results Both groups reported positive attitudes toward AI-CDSS. Patients more often expected AI-CDSS to improve diagnostic accuracy (p = 0.005), while healthcare personnel anticipated improved equity of services across regions (p = 0.017). Key concerns in both groups were related to responsibility, doctor-patient relationships, AI literacy, overreliance on AI, and potential deskilling. The scenario-based question revealed lower trust when AI-CDSS directly influenced decision-making without physician involvement. Trust in public institutions was high, whereas trust in commercial or industry use of health data was consistently low. Conclusions Attitudes toward AI-CDSS in clinical neurophysiology are positive, but diagnostic accuracy isn’t enough: Acceptance is conditional on human oversight, delineated responsibilities, and steps taken to improve transparency and minimize deskilling. Patients want to share health data for AI purposes, but the commercial sector needs to build trust. Significance AI-CDSS in clinical neurophysiology is promising, but design and implementation need to address key concerns shared by both patients and health care personnel.
Haugsbakken, Halvdan Gaute Søvik; Hagelia, Marianne & Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). Learning ethics through the Metaverse: challenges and responsible educational design solutions. Frontiers in Education. 10. doi: 10.3389/feduc.2025.1698260. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
This conceptual paper explores the potential of learning and teaching ethics in the Metaverse. This argument will be developed by exploring two different perspectives. The first perspective situates the paper within a broader context and discusses five challenges that arise from using the Metaverse. These challenges include the impact of new technologies on ethics, establishing trust in the Metaverse, accessibility to Metaverse technologies, how institutions engage in power plays to influence and set norms for ethical standards, and issues related to data ownership and intellectual property. The second perspective considers and conceptualizes four responsible educational design solutions that can be applied to facilitate learning ethics within the Metaverse. This means addressing the extent to which the Metaverse can support transformative learning, identity experimentation, immersive technology-enhanced learning, and collaborative approaches. Taken together, these perspectives provide a starting foundation and research contribution for creating an alternative pedagogical and practical framework that reconceptualizes the Metaverse as pedagogical space for reflective–practical sensemaking and exploration about ethics in education.
Murashova, Natalia; Lindblom, Diana Saplacan; Omerovic, Aida; Dahl, Heidi Elisabeth Iuell & Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). Ethical Risk Assessment of AI in Practice Methodology: Process-oriented Lessons Learnt from the Initial Phase of Collaborative Development with Public and Private Organisations in Norway. International Conferences on Advances in Computer-Human Interactions ACHI. s. 33–40. doi: 10.6084/m9.figshare.30911861. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Artificial Intelligence (AI) and its ethical implications are not new for academia and business. Challenges of embedding principles for ethical AI in practice are obvious and even though the gap between theory and practice is decreasing, it does not meet the urgent need for responsible technology development and deployment. Embedding ethical principles in existing risk assessment practices is a novel, process-oriented approach that can contribute to operationalising AI ethics in organisational practice. This paper elaborates on initial phase of collaborative development of ethical risk assessment of AI methodology, involving private and public organisations in Norway. We reflect upon our experience and present key take-aways in a form of three lessons learnt from embedding a Model-based security risk analysis method (CORAS) and a Story Dialog Method (SDM) in the initial phase of the collaborative methodology development. This study concludes that ethical risk assessment of AI in practice is feasible and explores design issues related to cross-sectoral settings, flexibility of the methodology, and power-relationship.
Bergsjø, Leonora Onarheim (2024). Digital etikk i begynneropplæring i KRLE - læreplananalyse og undervisningseksempel. I Rosland, Kristine Toft; Iversen, Ragnhild Laird & Eriksen, Eli-Anne Vongraven (Red.), Begynneropplæring i KRLE. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202798192. s. 57–75. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

Bergsjø, Leonora Onarheim & Bergsjø, Håkon (2026). Digital etikk. Ansvarlig kunstig intelligens. Universitetsforlaget. ISBN 9788215075747. 218 s. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav; Bergsjø, Leonora Onarheim; Bøhn, Einar Duenger; Roan, Ingrid Holm & Husøy, Inger-Lill (2026). Dimensjoner. Religion og etikk, vg3 SF. Gyldendal. ISBN 9788205616387. 344 s. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim; Eilifsen, Margareth; Tønnesen, Kjellaug Tonheim & Vik, Leif Gunnar Vestbøstad (2025). Barn og unges digitale dømmekraft. Universitetsforlaget. ISBN 9788215062624. 200 s. doi: https:/www.universitetsforlaget.no/barn-og-unges-digitale-dommekraft-2-utgave. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Boken presenterer · nye digitale trender · oppdatert forskning · utfordringer med kunstig intelligens · perspektiver på barns identitetsdannelse · ulike syn på aldersgrenser og alderskontroll · gode råd om hvordan bruke foreldresamarbeidet som en verdifull ressurs Boka vil hjelpe lærere i barnehage og skole til å reflektere over hvordan barnehage og skole fyller barnas digitale rettigheter med innhold. Barna som vokser opp er avhengig av en grunnleggende forståelse for hvordan de kan og bør forholde seg til ny digital teknologi. Leserne av denne boken vil bli utfordret til å tenke etisk, bidra til digital dømmekraft og stimulere elevene til å ta digitalt medborgerskap.

Se alle arbeider i NVA

Bergsjø, Leonora Onarheim (26). Alle snakker om ansvarlig KI – vi viser hvordan. doi: https:/www.arendalsuka.no/program/alle-snakker-om-ansvarlig-ki---vi-viser-hvordan. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim; Ersfjord, Ellen Margrete Iveland; Norekvål, Tone Merete & Haraldstad, Kristin (26). Digitalt beredt: Hva slags ehelsekompetanse trenger vi? doi: https:/www.arendalsuka.no/program/digitalt-beredt-hva-slags-ehelsekompetanse-trenger-vi. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim & Gerdts, Eva (26). Hvorfor får ikke kvinner likeverdig behandling for hjertesykdom? Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2026). Verdier i morgendagens helsetjeneste: hva kan du oppnå med etisk risikovurdering? Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2026). Gunstig intelligens - etisk refleksjon og moralsk praksis. I Lentz, Christina; Hansen, Therese Holt; Losleben, Katrin & Pötzsch, Holger (Red.), Kunstig intelligens i skole og utdanning En kritisk og praksisnær innføring. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202878115. s. 200–210. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Generativ kunstig intelligens (GKI) og samtalebaserte chatboter har blitt en del av skolehverdagen. Spørsmålet er ikke lenger om teknologien vil påvirke undervisning og læring, men hvordan og når den kan tas i bruk på en pedagogisk og innholdsmessig forsvarlig måte. Hvordan kan lærere bruke chatboter som støtte for læring, samtidig som elever utvikler kritisk forståelse for teknologien og dens muligheter og begrensninger? Kan chatboter brukes på måter som fremmer verdier i den norske læreplanen – som kritisk tenking, demokrati, medbestemmelse, menneskerettigheter og respekt for naturen? I bokens første del introduseres grunnleggende kunnskap om språkmodellenes funksjonsmåte og det vises til sentrale debatter innen GKI-feltet. I andre del tilbys praktiske, utprøvde undervisningsopplegg fra ulike skolefag som viser hvordan GKI – som verktøy og som tema – kan fremme elevenes læring og dømmekraft. Denne læreboken er skrevet for å gi lærerstudenter, lærere og andre skoleaktører et faglig og didaktisk grunnlag for å forstå og utforske GKI i skolesammenheng.
Bergsjø, Leonora Onarheim & Hernar, Ingvild (2026). Den doble belastningen: Hvordan diabetes og hjertesykdom utfordrer et helsevesen bygget i siloer. doi: https:/www.arendalsuka.no/program/den-doble-belastningen-hvordan-diabetes-og-hjertesykdom-utfordrer-et-helsevesen-bygget-i-siloer. Fulltekst i vitenarkiv
Murashova, Natalia; Bergsjø, Leonora Onarheim & Semujanga, Benjamin (2026). Validering av Etisk risikovurdering av KI metodologi i praksis. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
På vegne av ENACT prosjektet kommer Natalia Murashova og Benjamin Semujanga til å presentere foreløpige resultater fra datanalyse fra validering av Etisk risikovurdering av KI metodologi i praksis. Presentasjonen skal handle kort om ENACT prosjektet og hvordan metoden blir utviklet med fokus på resultater fra pilotfasen av metodologi testing (på Engelsk). Natalia Murashova er stipendiat ved Høgskolen i Østfold på det nye Ph.d programmet Digitalisering og Samfunn. Hun er knyttet til et Forskningsrådet finansiert prosjekt som handler om etisk risikovurdering av KI i praksis - ENACT. Natalia har erfaring fra tverrfaglige forskingsprosjekter fra Norge og utlandet. I dette prosjektet samarbeider hun med de akademiske (NTNU, UiO, SINTEF) og business (NAV, DNB, Posten Bring, Hypatia Learning, MedSensio, Nasjonalmuseet) partnere og forsker på hvordan norske virksomheter kan bruke og utvikle KI løsninger på etisk og ansvarlig måte. Ansattside: https://www.hiof.no/lusp/english/people/aca/natalm/ ENACT prosjekt: https://www.enactai.no/ Benjamin Semujanga er PhD stipendiat, Institutt for datateknologi og informatikk, Institutt for språk og litteratur. Han jobber med WP4 ENACT prosjekt som handler om validering av etisk risikovurdering metoden. Profil: https://www.linkedin.com/in/benjamin-semujanga/?originalSubdomain=no
Bergsjø, Leonora Onarheim (2026). KI i forskning - hvilke fallgruver må vi unngå? Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). Etisk risiko knyttet til KI i moderne krigføring. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). AI og bærekraft. [Radio]. NRK P1 (Nyheter, Reiseradio, Nitimen, Sørlandet - Distriktsprogram, Troms), P2 (Nyhetsmorgen i P2 og Alltid Nyheter), NRK Alltid Nyheter . Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). Etisk forsvarlig digital inkludering. doi: https:/event.trippus.net/Home/Index/AEAKgIOULHkR5e7HJCHDIZmmSYrkamPJOJdKChAwIAouAnvEBllSWYUwENP2diiD-GBHrCkBHmjn/AEAKgIMVSXWKJWFzGoVaobL8aj0ZRJyOVuaqV--i7vBHeTf3EdPy4EkmP1WslrfbClHvftyjspKb/no. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). KI og tillit for kunstmuseer. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). Digital inkludering. Etisk risikovurdering av digitale helsetjenester. Fulltekst i vitenarkiv
Murashova, Natalia & Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). KI og etisk risikovurdering for Nasjonalmuseet. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). KI og bærekraft i skolen. doi: https:/www.hiof.no/studier/etter-og-videreutdanning/tilskuddsordningene/kikk/. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). Etisk forsvarlig bruk av KI til undervisningsvideoer? Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). Digital etikk, digital dømmekraft og ansvarlig digitalisering. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). Etisk risikoanalyse – metode for vurdering av KI-baserte verktøy til undervisning. doi: https:/norefo.no/arrangementer/norefo-konferansen-2024-676/. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). Ethics in LEAD AI projects. doi: https:/www.uib.no/en/leadai. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). AI EthicsEthical issues involved when developing and using AI systems. doi: https:/www.hiof.no/english/studies/courses/iio/iio/2025/autumn/phdds91823.html. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim; Gerdts, Eva & Norekvål, Tone Merete (2025). Hjertehelse er ikke kjønnsnøytralt - kan e-helse bli det? doi: https:/www.uia.no/om-uia/senter-og-nettverk/senter-for-e-helse/arrangementer/arendalsuka_etikk.html. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Hva betyr det for digitalisering av helsetjenester at helse ikke er kjønnsnøytralt? Betydningen av kjønn for helse har lenge vært anerkjent. Kvinnehelseutvalget stilte en rekke "diagnoser" og foreslo tiltak for å bedre situasjonen i NOU 2023:5 «Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse» (2023:5), likevel er forskjellene fortsatt store i 2025. Hva kan vi nå gjøre for at digitalisering av helsetjenester ikke forsterker problemet, men bidrar med løsninger? Dette vil vi diskutere basert på konkrete eksempler fra hjertehelse og kjønnsforskjeller i diagnose og behandling, og med eksempler på tiltak som kan gjøre gjøre digitale løsninger like gode for alle. Eksemplene vil være hentet fra hjertehelse og presenteres av professor Eva Gerdts, som har mottatt en rekke priser for sin forskning på kvinnehelse og forskningsformidling. I tillegg, blir det eksempler fra digitale helsetjenester og digital hjemmeoppfølging med fokus på etikk.
Bergsjø, Leonora Onarheim; Hagen, Daniel & Hansen, Michael Rygaard (2025). Hva om serviceroboter blir helsepersonells nye beste venn? doi: https:/www.uia.no/om-uia/senter-og-nettverk/senter-for-e-helse/arrangementer/arendalsuka_sako.html. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim; Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Heggernes, Pinar; Said, Fahad Faisal; Engeness, Irina & Christoffersen, Trine Eker (2025). Kunstig eller intelligent? Høyere utdanning i identitetskrise. doi: https:/www.arendalsuka.no/programsoek/details/28499. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). Generativ kunstig intelligens (GenKI) og vurdering. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). Etisk forsvarlige digitale innovasjonsprosesser i helse- og velferdstjenester. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). Chatboter og annen bruk av generativ KI til forskning: Hva er viktig å tenke på? Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). Digital etikk i begynneropplæring i KRLE. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). Etisk forsvarlig helseteknologi - med KI? doi: https:/www.uia.no/studier/emner/2025/host/hsi415.html. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). Ethical Risk Assessment of AI in Practice for Patient-Reported Outcomes in Cardiology. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). Etisk risikovurdering av KI i praksis for offentlig sektor. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). Verdier, digitale verktøy og undervisning. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). Tillit til systemet? Etisk forsvarlig KI i klinisk nevrofysiologi. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). AI Ethics. doi: https:/www.nora.ai/norsk/nora-research-school/education-programs/summer-school/summer-school-2025/index.html. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). Girl Tech: Digital etikk og digitalt medborgerskap. doi: https:/deichman.no/event/girl-tech:-kurs-i-ki,-kryptering-og-sterke-passord_w90n-9XG1i. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). Girl Tech: Digitalt medborgerskap. doi: https:/no.linkedin.com/posts/girl-tech-fest_girl-tech-kurs-p%C3%A5-ai-konferansen-i-halden-activity-7332846844525416449-7OoY. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). KI implementering basert på etikk, datasikkerhet og lov. doi: https:/www.hiof.no/om/aktuelt/aktuelle-saker/2025/hogskolen-tar-ansvar-for-ki-i-offentlig-sektor-eta.html. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). Ethics and AI Literacy – which competence can secure ethical AI? doi: https:/www.uia.no/om-uia/senter-og-nettverk/senter-for-e-helse/arrangementer/webinar_071125.html. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). AI Ethics and Ethical Risk Assessment of AI in Practice. doi: https:/www.uia.no/english/about-uia/centres-and-networks/centre-for-e-health/events/international-webinar.html. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). Etiske problemstillinger knyttet til digital hjemmeoppfølging. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). Digital tryggleik i eit digitaletisk perspektiv. doi: https:/www.digdir.no/klart-sprak/sprak-beredskap-og-ki-klart-sprak-ei-tryggare-framtid-med-utdeling-av-klarsprakprisane/6704. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). Forskernettverk: Digital hjemmeoppfølging. [Internet]. YouTube. doi: https:/youtu.be/GzW-eSUgAfs. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). Hva er rett og galt i digital hjemmeoppfølging? Etiske refleksjoner. doi: https:/ehealthresearch.no/nyheter/2025/tverrfaglig-forskning-bidrar-til-bedre-digital-hjemmeoppfolging. Fulltekst i vitenarkiv
Lomsdalen, Christian & Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). LL-632: Leonora O. Bergsjø om AI, verdier, og etikk i praksis. doi: https:/lektorlomsdalen.no/2025/03/ll-632-leonora-o-bergsjo-om-ai-verdier-og-etikk-i-praksis/. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). Ethics by Design? - Om digital etikk og etisk refleksivitet. doi: https:/www.uio.no/studier/emner/matnat/ifi/IN1030/v25/index.html. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Gjesteforelesning på emnet IN1030 - systemer, krav og konsekvenser
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). Kvinnedagen. [Internet]. Sosiale medier. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Kvinner-kan kampanje
Bergsjø, Leonora Onarheim; Pettersen, Klas Henning & Wium, Anne Marthe Fosdahl (2025). Kunstig intelligens. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
NORA og Østfold AI Hub presenterte om KI og etiske perspektiver.
Sandal, Margunn; Jensen, Roger; Sigurdson, Ola; Bergsjø, Leonora Onarheim; Lerheim, Birgitte & Christoffersen, Svein Åge (2025). Etterlysning: Kirkerommets teologi, kirkerommets pedagogikk. doi: https:/www.tf.uio.no/om/aktuelt/arrangementer/2025/kirkerommets-pedagogikk.html. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Om tema: Vi mangler ikke teologiske utredninger om gudstjenestens og de liturgiske handlingenes betydning. Mindre oppmerksomhet har det vært når det gjelder kirkerommets egen, teologiske betydning. Men trenger vi ikke en teologi også om kirkerommet, og ikke bare en teologi om det som foregår i rommet? Kan vi diskutere forholdet mellom kirkerom og livssynsåpne rom, ta stilling til bygging av nye kirker og bevaring av gamle kirker, vurdere forholdet mellom gammel og ny kirkekunst og fremfor alt klargjøre hva kirkerommet kan brukes til og ikke brukes til, uten at vi også har en teologi om og for kirkerommet? Og hvordan kan forholdet kirkerommet som rom for læring og kirkerommets teologi se ut? Den engelske arkitekturprofessoren William Whyte etterlyste for noen år siden en teologi om arkitekturens teologiske betydning i Den anglikanske kirke. Kirken manglet etter hans syn en teologi både om kirke bygging og kirke stengning. Er ikke dette en etterlysning som også kan sendes videre til Den Norske kirke? Riktignok har vi i de senere år sett en ny interesse for kirkerommets teologiske betydning. Men nettopp derfor har vi med en rekke artikler i Hefte 3 av Kirke og Kultur 2024 ønsket å rette oppmerksomheten mot dette spørsmålet og ta den drøftingen som er kommet i gang et steg videre. Prosjektet «Kirkerommenes pedagogikk» har arbeidet med følgende spørsmål: Kirkerommet er imidlertid ikke bare et «erfaringsrom», men også et «hukommelsesrom» og «erindringssted». I kirkerommet skal kirken huske hva den er og hvor den kommer fra. Rommet skal minne kirken på dens egen historie og på den måten gjøre det mulig for mennesket å huske hvem det er og hvor det kommer fra. Vi må derfor kunne spørre hvordan kirkebygget og kirkerommet fungerer som et slikt «hukommelsesrom» eller «erindringssted» der den kristne historien og kristendommens utspring er representert. Hvilke «spor» har kirkens utspring og historie satt i dette rommet, og på hvilken måte gjør disse sporene kirkens utspring og historie nærværende?
Husom, Erik Johannes; Andersen, Erik Wiig & Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). Mener KI har fått ufortjent dårlig rykte som strømsløser. [Internet]. NRK Sørlandet. doi: https:/www.nrk.no/sorlandet/forsket-pa-ki-og-stromforbruk_-_-skremselspropaganda-vi-ma-fa-bukt-med-1.17648131. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Professor Morten Goodwin har undersøkt strømforbruket til vanlige KI-søk. Han mener teknologien feilaktig blir omtalt som miljøversting, men møter motstand.
Bergsjø, Leonora Onarheim; Torvatn, Hans Yngvar; Mikalef, Patrik & Lindblom, Diana Saplacan (2025). AI Copilots - etiske utfordringer. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
De såkalte KI agentene som Microsoft Co-Pilot og andre kan hjelpe opss med å jobbe mer effektivt. Men de skaper også en god del nye etiske utfordringer. Enact prosjektet presenterer faglgie begreper for å diskutere disse og går gjennom tre konkrete eksempler på bruk av slike løsninger.
Bergsjø, Leonora Onarheim & Murashova, Natalia (2025). Etisk og sikker bruk av KI i skole og utdanning -- ENACT: Etisk risikovurdering av kunstig intelligens i praksis. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Hvordan kan vi sikre at etisk og sikker bruk av Pedagogisk KI i skole og utdanning sikrer elevers læring? Skolens tradisjonelle praksis med å evaluere og vurdere elevers innleveringer er truet når innleveringen kan gjøres med et enkelt prompt. Ved bruk av Pedagogisk KI kan vi støtte elevers læring, vi kan dokumentere at elever selv har produsert sine tekster. Vi presenterer funn fra de to forskningsprosjektene: - AI4AfL: Kunstig intelligens for vurdering for læring for å styrke læring og undervisning i det 21. århundre - ENACT: Etisk risikovurdering av kunstig intelligens i praksis Og hvordan disse funn er implementert i digitale pedagogiske løsninger for bruk i norsk skole. Vi avslutter presentasjonene med en paneldebatt om hvilke muligheter og utfordringer skolene står ovenfor når elvene har tilgang til ukritisk bruk av KI løsninger på skolen og hjemme.
Bergsjø, Leonora Onarheim; Torvatn, Hans Yngvar; Lindblom, Diana Saplacan & Mikalef, Patrik (2025). ENACT: Etisk risikovurdering av kunstig intelligens - erfaringer fra praksis. Fulltekst i vitenarkiv
Murashova, Natalia & Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). Etisk risikovurdering av KI i praksis: ENACT prosjektet og relevans for utdanningssektoren i Norge. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). "Nok ein KI-utfordrar lansert - hevdar å vere enda betre enn DeepSeek". [Internet]. NRK.no. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). Sensur og kunstig intelligens. [Radio]. NRK - Nyhetsmorgen. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2025). Faktasjekking med Chatboter? [TV]. TV2 - Nyhetskompaniet . Fulltekst i vitenarkiv
Molka-Danielsen, Judith Ann; Mundy, Darren; Bergsjø, Leonora Onarheim & Hadjistassou, Stella (2025). Editorial: Ethics in the Metaverse. Frontiers in Virtual Reality. 6. doi: 10.3389/frvir.2025.1576244. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2024). Regulering av kunstig intelligens i et tusenårsperspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2024). Etisk risikovurdering av KI I praksis. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2024). Etisk forsvarlig bruk av KI for NAV. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2024). Etiske dilemmaer ved bruk av kunstig intelligens i forskning. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2024). Etiske utfordringer ved generativ kunstig intelligens. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2024). "Er jordskjelv og vulkanutbrudd egentlig vår skyld?". [Radio]. Abels tårn/NRK. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2024). Danning med KI? Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2024). Tanker rundt forskernes bruk av kunstig intelligens. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2024). Når AI agentene tar beslutninger for deg. [Internet]. Teknologi og mennesker. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2024). Etisk forvaltning av kunstig intelligens. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2024). Etisk risikovurdering av KI i praksis. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim; Papamitsiou, Zacharoula & Torvatn, Hans Yngvar (2024). Presentasjon av ENACT prosjekte på åpent frokostmøte om etisk AI, SINTEF 16. Januar2024. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2024). Ressurser for å sikre etisk forsvarlig KI. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2024). Kunstig intelligens stiller til valg i Storbritannia. [Radio]. P2-pulsen. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2024). Samler KI-forskere i eget Østfold-nettverk. [Journal]. Fredrikstad blad. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2024). KI-kompetanse for virksomheter. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2024). Spørsmål til ChatGPT sluker vatn: – Burde vere ei øvre grense for tøys og tull. [Internet]. NRK.no. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2024). Ethical Risk Assessment of AI in Practice. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2024). KI-politiker stiller til valg i Storbritannia. [Internet]. NRK.no. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2024). Mer himmel på jorden med kunstig intelligens? Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2024). Kunst og KI. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2024). Googles nye kamera dokumenterer verden slik du "skulle ønske" den var. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
Iversen, Ragnhild Laird; Eriksen, Eli-Anne Vongraven; Rosland, Kristine Toft; Ilkama, Ina Marie Lunde; Andersland, Inge & Eggen, Renate Waltraud Banschbach [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2024). Begynneropplæring. Fulltekst i vitenarkiv
Pettersen, Trond Røed & Bergsjø, Leonora Onarheim (2024). Hva er rett og galt i digital hjemmeoppfølging? Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2023). Beste praksis for digital etikk innenfor kunstig intelligens. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2023). Digitale liv - hva er prisen vi betaler? Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2023). Kunstig intelligens redder klima, eller? Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2023). Hva kan grunnforskning fortelle oss om mangfold, inkludering og arbeidsliv? Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2023). Chatboter har også grunnverdier. Fulltekst i vitenarkiv
Gjellebæk, Camilla; Bergsjø, Leonora Onarheim & Ingierd, Helene C. (2023). Fagdag og debatt om forskningsetikk og veilederrollen. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2023). Chatboter og valg. [Internet]. medietilsynet.no, informasjonsfilm og undervisningsressurs. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim & Sekkouri, Sandra Elise (2023). Ny modell for praksissamarbeid med fokus på profesjonsfaglig digital kompetanse for barnehagelærere. Fulltekst i vitenarkiv
Goodwin, Morten; Bergsjø, Leonora Onarheim & Solheim, Erik (2023). Spørretimen om kunstig intelligens. [Radio]. NRK Ekko. Fulltekst i vitenarkiv
Bergsjø, Leonora Onarheim (2023). AI Literacy. [Internet]. Pedagogisk intelligens - podkast. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

Publisert 16. apr. 2024 11:33 - Sist endret 15. mai 2026 17:03

Leonora Onarheim Bergsjø

Bakgrunn og erfaring

Ansvarsområder

Undervisning

Forskningsformidling

Forskning

Eksternfinansierte forskningsprosjekter

Prosjekter

Forskningsgrupper

Publikasjoner