Bakgrunn og erfaring
Jeg er økolog med spesialisering i marine og akvatiske systemer, med særlig fokus på fiskeøkologi, bioakustikk og telemetribaserte tilnærminger.
Jeg har en mastergrad i biologi og en doktorgrad i økologi (2006) fra Universitetet i Oslo. Etter doktorgraden arbeidet jeg som forsker ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES), og jeg fullførte også praktisk-pedagogisk utdanning ved samme universitet. Jeg har vært ansatt ved Institutt for naturvitenskap ved Universitetet i Agder siden 2009.
Ansvarsområder
Jeg er nestleder ved Centre for Coastal Research (CCR) og nestleder ved Institutt for naturvitenskapelige fag.
Undervisning
Jeg underviser og bidrar i flere emner ved UiA, blant annet:
BIO112 – Introduksjon til biologi
BIO206 – Generell økologi
BIO300 – Bacheloroppgave i biologi
BIO413 – Coastal Benthic Ecology
BIO414 – Pelagic Ecology
BIO415 – Study Design, Data Analysis, and Reproducible Science
Undervisningen min vektlegger kvantitative ferdigheter, utforskende læring, økologisk forståelse og reproduserbar vitenskap.
Jeg veileder bachelor- og masterstudenter hvert år, som regel i tilknytning til mine pågående forskningsprosjekter. Studenter som er interessert i å skrive oppgave innenfor mine fagområder er veldig velkomne til å ta kontakt.
Forskning
Jeg arbeider primært med marine og akvatiske økosystemer. Forskningen min fokuserer på fiskeøkologi og integrerer flere metodiske tilnærminger, inkludert passiv akustisk overvåking, akustisk telemetri og genetiske analyser.
Bioakustikk og økoakustikk
En viktig del av forskningen min benytter passiv akustisk overvåking (PAM) for å studere lydproduksjon og kommunikasjon hos fisk, og til en viss grad amfibier. Forskningen spenner over både bioakustikk og økoakustikk og omfatter blant annet:
Hvorfor, hvordan og når dyr bruker lyd
Hvordan akustisk kommunikasjon påvirker populasjonsøkologi og evolusjon
Hvordan lyd kan brukes til å overvåke biologisk mangfold og økosystemtilstand
Effekter av menneskeskapt støy på individer, populasjoner og økosystemer
Disse metodene genererer store datamengder, og jeg samarbeider med kolleger om å utvikle og anvende maskinlæringsmetoder for effektiv databehandling og analyse.
Venstre: Sjøoverflatetemperatur (rød) og Acoustic Complexity Index (ACI – et mål på aktiviteten til lydproduserende arter – oransje) gjennom mai 2023 i et kystøkosystem i Sør-Norge. ACI er beregnet individuelt (hvite punkter) for hvert 1-minutts lydopptak, registrert daglig mellom kl. 12.00 og 13.00. I perioder som dette, når vanntemperaturen endrer seg relativt raskt mellom 7 og 14 grader, påvirkes aktiviteten til lydproduserende fisk – og dermed lydlandskapet som helhet – i stor grad av temperaturen i omgivelsene. Dataene er samlet inn på 3 meters dyp.
Høyre: Et spektrogram av parringsropet til en hann av damfrosk (Pelophylax lessonae), registrert i Arendal 1. juni 2020. Hannene roper intensivt for å tiltrekke seg hunner og for å hevde seg overfor konkurrerende hanner i gyteperioden i mai og juni. De danner ofte store kor, som i enkelte tilfeller kan høres på mer enn én kilometers avstand.

