Kjersti Karolin Danielsen

• Sveaas, Silje Halvorsen; Brandtzæg, Marthe; Smedslund, Geir; Rognlien, Marte Ørbæk & Danielsen, Kjersti Karoline (2026). Effects of exercise on depression and anxiety in university students: a systematic review and meta-analysis. Frontiers in Sports and Active Living. 8. doi: 10.3389/fspor.2026.1708741. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background Although the positive effect of exercise on mental health is well known, its application in the treatment of mental health challenges among students has been limited and lacks systematic evaluation. The aim of this study was to investigate the effect of cardiorespiratory and muscular strength exercise on mental health among students in higher education facing mental health challenges. Methods Following PRISMA guidelines, a systematic search was conducted in six databases (Embase, Ovid MEDLINE, and APA PsycInfo via Ovid, CINAHL and SPORTDiscus via EBSCOhost, and Scopus) up to 8 April 2025. The search strategy included terms for the population (university students), intervention (exercise), and outcomes (mental health). Eligible studies included randomized controlled trials or quasi-experimental studies with a control group investigating the effect of cardiorespiratory and muscular strength exercise on mental health outcomes among students in higher education facing mental health challenges. Two independent reviewers performed screening and data extraction. Data were pooled in random-effects models, and standardized mean differences (SMDs) with 95% CI were calculated (SMDs: 0.2–0.4 = small, 0.5–0.7 = medium, and ≥0.8 = large effect sizes). Certainty of the evidence was evaluated according to the Grading of Recommendations Assessment, Development, and Evaluation (GRADE) approach. Results Of 6,173 records screened, 11 RCTs and four quasi-experimental trials were included, comprising a total of 659 students. There was low-certainty evidence for large effects of exercise on symptoms of depression [SMD=−1.05 (−1.49, −0.60), p  < 0.001] and anxiety [SMD=−0.78 (−1.25, −0.31), p  < 0.01]. There was very low-certainty evidence for the effect of exercise on anxiety sensitivity. Conclusion The results suggest medium to large effects of cardiorespiratory and muscular strength exercise on symptoms of depression and anxiety among students in higher education facing mental health challenges. These forms of exercise may be considered as potential treatment modalities for mental health challenges within the student health services.

• Feldhaus, Chiara; Vedøy, Ingeborg Barth; Kleppang, Annette Løvheim; Sveaas, Silje Halvorsen; Danielsen, Kjersti Karoline & Litleskare, Sigbjørn [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2025). The aftermath of the pandemic: how the COVID-19 pandemic affected physical activity, fitness, health, and body fat in first-year students in Norway. Frontiers in Sports and Active Living. 7. doi: 10.3389/fspor.2025.1719951. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Public health measures to limit the spread of COVID-19 included restricting physical activity (PA). Here we described the impact of pandemic restrictions and reduction in PA on physical fitness and health and body composition amongst first-year students, and the associations to body fat and total PA at the end of their first year. “ On your own feet” is a longitudinal study exploring changes in lifestyle habits amongst first-year students. Questionnaires for assessment of perceived restriction, PA behaviour and fitness and health were administered at the start and end of the first year at university. Body composition (bioelectrical impedance analysis) and total PA (Actigraph®) were recorded at both time-points. In multivariable models we identified factors associated to body fat and total PA. We included 150 students aged 18-22 years, 53% of whom reported restrictions and 34% a reduction in PA due to the COVID-19 pandemic. Students reporting restrictions had comparable fitness, health, body composition and PA level at baseline and follow-up, compared to those without restrictions. Students with reduced PA less often reported “good” fitness (30% vs. 56%, p  < 0.001) and health (54% vs. 70%, p  = 0.046) and had higher mean body fat percentage (27% vs. 23%, p  = 0.009) and lower total PA (314 vs. 420 cpm, p  < 0.001) at baseline, compared to those without reduction in PA. At follow-up, they less often reported “good” physical fitness (26% vs. 54%, p  = 0.005), while body composition and total PA were comparable. We concluded that students who report pandemic reduction in PA may need targeted interventions to improve fitness.

• Danielsen, Kjersti Karoline; Haugjord, Kenneth; Beckmann, Kristin Flottorp; Haugland, Vilde & Sveaas, Silje Halvorsen (2025). Drop-in Livsmestring: en kvalitativ studie av brukeres og ansattes erfaringer. Tidsskrift for Norsk psykologforening (Psykologtidsskriftet). ISSN 0332-6470. doi: 10.52734/imdc9544. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formål: Å undersøke erfaringer til ansatte og brukere med det kommunale lavterskeltilbudet Drop-in Livsmestring. Tilbudet består av enkeltmøter der det fokuseres på å gi sammensatt hjelp. Metode: Individuelle semistrukturerte intervjuer ble gjennomført med ti ansatte og ti brukere. Datamaterialet ble analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering. Funn: Analysen resulterte i syv temaer som beskriver erfaringene til de ansatte og brukere med Drop-in. Seks temaer var felles for ansatte og brukere: 1) Lett tilgjengelig, men høy terskel, 2) Mannen i gata med hele spekteret, 3) Her og nå, 4) Noen som ser, støtter og rommer, 5) Sammensatt hjelp og 6) Forebyggende tilbud. I tillegg ble temaet 7) Økt selvtillit identifisert blant brukerne. Funnene ble oppsummert i et overordnet tema: En psykologisk nødhavn når man trenger det. Implikasjoner: Funnene indikerer at lavterskeltilbudet Drop-in kan ha en viktig funksjon for enkeltindividene og innen psykisk helsearbeid. Videre forskning bør undersøke hvordan den mentale terskelen for å oppsøke slike tilbud kan senkes, samt hvordan tilbudet også kan nå ut til mer marginaliserte og sårbare grupper i samfunnet. Nøkkelord: psykisk helsearbeid, kvalitativ metode, uten henvisning

• Danielsen, Kjersti Karoline; Diella, Rexha & Sveaas, Silje Halvorsen (2025). “Students Moving Together”: A Qualitative Study of Tailored Group Exercise for Students Facing Mental Health Challenges. Journal of Physical Activity and Health. ISSN 1543-3080. Advance Article, s. 1–8. doi: 10.1123/jpah.2024-0582. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: The rise in mental health challenges in university students is of increasing concern, with the accompanying increased demand for services. Physical activity demonstrates potential as a tool to alleviate said demand. Hence the aim of this study was to investigate the experiences of tailored group exercise among students facing mental health challenges. Methods: Eleven university students aged 20–39 years who were facing mental health challenges, participated in a pilot study with 10 weeks of supervised group exercise tailored to their mental health, physical fitness, and function, were included in this qualitative study with semistructured in-depth interviews. Interviews were analyzed using systematic text condensation. Results: The analysis resulted in 5 themes describing the students’ experiences with the tailored group exercise: (1) resistance in advance; (2) social belonging and community; (3) the instructor as sweet and sour; (4) better mental health, joy, and something “to go to;” and (5) a desire to continue the intervention and exercising. Conclusions: Tailored group exercise was experienced as difficult to enter and attend prior to the start, yet manageable for students facing mental health challenges. Group exercise under the supervision of a competent instructor provided the students with a sense of belonging and enhanced their self-efficacy for exercise. The new experience seemed to have changed the participants’ attitudes and motivation to exercise, as well as improved their mental health and structure of their day. Insight into these experiences is important when planning exercise interventions for students facing mental health challenges.

• Harper, Christopher Mark; Romeyke, Viveka; Shergold, Sophie; Ford, Alexandra & Danielsen, Kjersti Karoline (2025). An exploratory study into the effect of an outdoor, cold-water immersion course on mood in adolescents in Norway and the UK. Journal of Child and Adolescent Mental Health. ISSN 1728-0583. 36(3), s. 466–479. doi: 10.2989/17280583.2025.2503348. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Increasing evidence supports the mental health benefits of outdoor, cold-water immersion in adults. This explorative study aimed to see if evidence found in adult populations regarding changes associated with the activity on mood could be replicated in adolescents through an educational and practical half-day course. Results will show whether further research is justified in this age group. Methods: Eighty high school students were recruited, 62 from two upper secondary schools in Kristiansand, Norway and 18 from one school in Brighton, United Kingdom. Mood state was assessed using the Profile of Mood States (POMS) questionnaires before and after a cold-water immersion. Results: There were significant reductions in negative subscales and significant increases in positive subscales of the POMS questionnaire. Total Mood Disturbance (TMD) was significantly reduced overall (mean pre-post difference 23.40, 95% CI 16.52 – 30.28) across the four swimming groups (Norway lake, two sheltered beaches in Norway, and the open sea in England). These results indicate a positive effect on mood. Overall, 95% of respondents both enjoyed the experience and would “definitely” or “maybe” like to repeat it. Conclusion: Outdoor cold-water immersion had a significantly positive effect on mood state in adolescents and was enjoyed by most participants. Further studies are therefore warranted.

• Brandtzæg, Marthe; Danielsen, Kjersti Karoline; Øverby, Nina Cecilie; Helle, Christine; Wills, Andrew Keith & Sveaas, Silje Halvorsen (2025). Higher Physical Activity Level is Associated With Increased Well-being and Better Mental Health in Women up to 4 Years Postpartum: A Cohort Study. Journal of Physical Activity and Health. ISSN 1543-3080. 22(1), s. 1409–1417. doi: 10.1123/jpah.2024-0654. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Many women reduce physical activity (PA) level during pregnancy, which may contribute to increased risk of mental health challenges. The aim was to describe changes in PA levels in women over a 4-year postpartum period and to investigate associations between PA level and mental health. Methods: Seven hundred fifteen Norwegian women recruited from child health centers and social media completed web questionnaires. PA was measured 5, 12, 24, and 48 months postpartum as frequency per week (>30 min short of breath/sweating): <1/week, 1 to 2/week, and ≥3/week. Mental health was measured 5, 12, and 24 months postpartum and included psychological distress, self-efficacy, joy/anger, and depression. Change in PA levels was analyzed with Friedman test using longitudinal data, and associations were analyzed with multiple linear/logistic regression using cross sectional data. Results: In the 207 women completing all PA measurements, the levels showed a consistent pattern throughout the period. On a group level, there was a decrease in PA frequency from 5 to 12 months (P < .001) and an increase from 12 to 24 months (P = .024). Higher PA levels were associated with increased joy (β = 0.17; 95% CI, 0.04–0.31; P = .012) and self-efficacy (β = 0.25; 95% CI, 0.12–0.39; P < .001) 5 months postpartum and reduced depression symptoms (β = −0.16; 95% CI, −0.30 to −0.01; P = .036) and risk of psychological distress (odds ratio = 0.27; 95% CI, 0.09–0.79; P = .017) 12 months postpartum. Conclusion: Most of the women had a low PA level postpartum, and the levels showed a consistent pattern throughout the period. The findings indicated that higher levels of PA were associated with better mental health in postpartum women.

• Danielsen, Kjersti Karoline; Osmundsen, Elise Fauske & Sveaas, Silje Halvorsen (2023). Erfaringer med digitalisering av kurs ved frisklivsentralen - En intervjustudie. Fysioterapeuten. ISSN 0016-3384. 1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hensikt: Å undersøke ansattes og deltakeres erfaringer med digitalisering av kurs ved frisklivsentralen. Materiale og metode: Studien er basert på to fokusgruppeintervju med til sammen ni ansatte og syv individuelle dybdeintervju med deltakere på en frisklivsentral. Datamaterialet ble analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering. Funn: Det digitale rommet erfartes som «nytt og ukjent terreng» for både ansatte og deltakere. I tillegg opplevde de ansatte flere «juridiske begrensinger» i det digitale rom med hensyn til personvern og taushetsplikt. Både ansatte og deltakere snakket om at de «mistet mye» ved digitale kurs, slik som erfaringsutveksling, spørsmål, det sosiale og kroppsspråk. Videre erfarte begge grupper flere «digitale muligheter» slik som at det var effektivt, tidsbesparende og fleksibelt. De var derfor positive til at det kunne være et «nyttig supplement» videre. Konklusjon: Ansatte og deltakere var positive til mer bruk av digitale kurs og digitale verktøy som et supplement til fysiske kurs ved frisklivsentralen. Imidlertid uttrykte de skepsis til bruk av heldigitale kurs. Begge grupper beskrev at de mistet mye ved digitale kurs, spesielt det sosiale felleskapet og erfaringsutvekslingen. Flere muligheter ved digitalisering ble beskrevet, slik som at det var effektivt og tidsbesparende. De ansatte opplevde det tekniske som et hinder for digitaliseringen av tilbudet ved frisklivsentralen.

• Danielsen, Kjersti Karoline; Cabral, Danielle & Sveaas, Silje Halvorsen (2023). “Students Moving Together”, Tailored Exercise for Students Facing Mental Health Challenges—A Pilot Feasibility Study. International Journal of Environmental Research and Public Health (IJERPH). ISSN 1661-7827. 20(17). doi: 10.3390/ijerph20176639. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  An increasing number of university students are facing mental health challenges. The primary aim of this study was to determine the feasibility of 10 weeks of supervised tailored group exercise for 60 min twice a week delivered by the student health service for students facing mental health challenges. Secondary aims were to explore changes in mental health and physical fitness from pre- to post-test. Feasibility was assessed in terms of recruitment, drop-outs, attendance, and adverse events. The secondary outcomes included symptoms of depression and anxiety, wellbeing, satisfaction with life, cardiorespiratory fitness, and muscular endurance/strength. A total of 13 university students with self-reported mental health challenges, aged 20–39 years, were recruited during a four-week period. Ten (77%) of these completed the intervention and post-test as planned, and no adverse events occurred. There was a significant average reduction of 20% in symptoms of depression and anxiety (p = 0.008), and non-significant improvements of 21% in well-being and 16% in satisfaction with life were found. On average, cardiorespiratory fitness (p = 0.01) and muscular strength (push-ups test, p = 0.01, and sit-ups test, p = 0.02) increased. In conclusion, a 10-week tailored exercise intervention delivered by the student mental health service was found to be feasible, and beneficial for mental health and physical fitness in students facing mental health challenges.

• Danielsen, Kjersti Karoline; Øydna, May Helena; Strømmer, Sofia & Haugjord, Kenneth (2021). “It’s More Than Just Exercise”: Tailored Exercise at a Community-Based Activity Center as a Liminal Space along the Road to Mental Health Recovery and Citizenship. International Journal of Environmental Research and Public Health (IJERPH). ISSN 1661-7827. 18(19). doi: 10.3390/ijerph181910516. Fulltekst i vitenarkiv
• Danielsen, Kjersti Karoline; Sundgot-Borgen, Jorunn & Rugseth, Gro (2016). Severe Obesity and the Ambivalence of Attending Physical Activity: Exploring Lived Experiences. Qualitative Health Research. ISSN 1049-7323. 26(5), s. 685–696. doi: 10.1177/1049732315596152. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Physical activity is considered fundamental in lifestyle interventions. We explore experiences of physical activity prior to, during, and following a 10- to 14-week inpatient lifestyle modification program, including high volume of physical activity, for the treatment of severe obesity. Eight participants from a prospective clinical trial were selected to participate in a complementary qualitative study. The participants’ experiences with physical activity during and following the treatment program represented different opposites: “pain and pleasure,” “desire and duty,” and “bubble and battle.” We summarized the findings into one overall theme: “the ambivalence of attending physical activity.” The ambivalence is experienced as a shift in how participants experience physical activity during the intervention period and as an ongoing, dynamic, and constantly shifting experience during such activity. To address and reflect upon such experiences with the participants, and acknowledge ambivalence as a legitimate part of being physically active, might be important within obesity treatment.

• Danielsen, Kjersti Karoline; Sundgot-Borgen, Jorunn & Rugseth, Gro (2015). Attending Physical Activity: Exploring Lived Experiences. Qualitative Health Research. ISSN 1049-7323. doi: 10.1177/1049732315596152. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Physical activity is considered fundamental in lifestyle interventions. We explore experiences of physical activity prior to, during, and following a 10- to 14-week inpatient lifestyle modification program, including high volume of physical activity, for the treatment of severe obesity. Eight participants from a prospective clinical trial were selected to participate in a complementary qualitative study. The participants’ experiences with physical activity during and following the treatment program represented different opposites: “pain and pleasure,” “desire and duty,” and “bubble and battle.” We summarized the findings into one overall theme: “the ambivalence of attending physical activity.” The ambivalence is experienced as a shift in how participants experience physical activity during the intervention period and as an ongoing, dynamic, and constantly shifting experience during such activity. To address and reflect upon such experiences with the participants, and acknowledge ambivalence as a legitimate part of being physically active, might be important within obesity treatment.

• Danielsen, Kjersti Karoline; Sundgot-Borgen, Jorunn; Mæhlum, Sverre & Svendsen, Mette (2014). Beyond weight reduction: Improvements in quality of life after an intensive lifestyle intervention in subjects with severe obesity. Annals of Medicine. ISSN 0785-3890. 46(5), s. 273–282. doi: 10.3109/07853890.2013.874660. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Introduction: We examined the effects of 10–14 weeks of inpatient intensive lifestyle intervention (ILI), including a minimum of 90 minutes of adapted physical activity 5 days/week, with regard to changes in quality of life and associations with weight loss in subjects with severe obesity. Methods: A total of 100 severely obese subjects (BMI 42.6 ± 5.3 kg/m2; 42.7 ± 10.6 years) were included. Quality of life was assessed by Binge Eating Scale, Hospital Anxiety, and Depression Scale, and SF- 36. The ILI group completed the questionnaires at inclusion, after 10–14 weeks and 12 months, and controls at inclusion and after 10–14 weeks. Results: Compared to controls, self-reported binge eating (–6.4, P < 0.0001), anxiety (–1.7, P = 0.005), and depression (–3.0, P < 0.0001) were reduced, and physical (8.0, P < 0.0001) and mental (7.6, P < 0.0001) health increased in the ILI group. After 12 months, reduction in self-reported binge eating (–7.2, P < 0.0001) and depression (–3.4, P < 0.0001) and increase in physical (8.9, P < 0.0001) and mental (3.6, P = 0.035) health were maintained. Decreased self-reported binge eating (β = 0.555, P = 0.010) and increased physical health (β = –0.554, P = 0.003) were associated with weight loss. Conclusion: ILI including a high volume of physical activity in subjects with severe obesity improved quality of life by favorable changes in self-reported binge eating, depression, and mental and physical health. Improvements in binge eating and physical health were associated with weight loss.

• Danielsen, Kjersti Karoline; Svendsen, Mette; Mæhlum, Sverre & Sundgot-Borgen, Jorunn (2013). Changes in Body Composition, Cardiovascular Disease Risk Factors, and Eating Behavior after an Intensive Lifestyle Intervention with High Volume of Physical Activity in Severely Obese Subjects: A Prospective Clinical Controlled Trial. Journal of Obesity. ISSN 2090-0708. doi: 10.1155/2013/325464. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We examined the effects of a 10–14-weeks inpatient lifestyle modification program, including minimum 90 min of physical activity (PA) five days/week, on body composition, CVD risk factors, and eating behavior in 139 obese subjects (BMI  kg/m2). Completion rate was 71% in the intensive lifestyle intervention (ILI) group and 85% among waiting list controls. Compared to controls body weight ( (95% CI: , ) kg, ), fat mass ( (95% CI: , ) kg, ), fat free mass ( (95% CI: , ) kg, ) and visceral fat ((95% CI: , ) cm2, ) were reduced in the ILI-group after 10–14 weeks. Within the ILI-group weight loss was (95% CI: , ) kg, and (95% CI: , ) kg, , after six and 12 months, respectively. Systolic BP, glucose, triglycerides, and LDL-C were reduced, and HDL-C was increased (all ) after 10–14 weeks within the ILI group. The reduction in glucose and increase in HDL-C were sustained after 12 months (all ). After one year, weight loss was related to increased cognitive restraint and decreased uncontrolled eating (all ). Thus, ILI including high volume of PA resulted in weight loss with almost maintenance of fat-free mass, favorable changes in CVD risk factors, and eating behavior in subjects with severe obesity.

Se alle arbeider i NVA

• Danielsen, Kjersti Karoline (2025). "En psykologisk nødhavn": Erfaringer fra et kommunalt lavterskeltilbud. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne studien gir innsikt i et praktisk eksempel på et kommunalt lavterskeltilbud for psykisk helse som tilbyr sammensatt hjelp uten krav om diagnose eller henvisning. Bakgrunn: Psykisk helse er et av de viktigste satsningsområdene i den nye folkehelsemeldingen og i henhold til Opptrappingsplanen for psykisk helse skal innbyggere i alle kommuner ha tilgang på kunnskapsbaserte lavterskeltilbud. Drop-in Livsmestring er et slikt kommunalt lavterskeltilbud som tilbyr sammensatt hjelp. Det finnes imidlertid lite forskning på denne typen tilbud i en norsk kontekst. Hensikten med denne studien var derfor å undersøke ansatte og brukeres erfaringer med Drop-in Livsmestring. Metode: Forskningsarenaen er et kommunalt Drop-in lavterskeltilbud i en større norsk kommune som tilbyr sammensatt hjelp. Målgruppen er mennesker over 25 år som har utfordringer med å mestre livet. Tilbudet er gratis og det trengs ingen henvisning, man ringer eller møter opp i åpningstiden. Det ble gjennomført semistrukturerte dybdeintervju med 10 ansatte og 10 brukere. De ansatte var to menn og åtte kvinner (34-60 år) og brukerne var syv kvinner og tre menn (27-73 år). Intervjuene varte mellom 20 og 90 minutter og transkriptet var på til sammen 208 sider. Intervjuene ble analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering. Funn: Overordnet kunne erfaringene med tilbudet oppsummeres som at det var en lett tilgjengelig «psykologisk nødhavn når man trenger det». Selv om tilbudet var «Lett tilgjengelig, kan det være en «høy terskel» for å oppsøke det. De ansatte beskrev den typiske brukeren som «Mannen i gata med hele spekteret». Under Drop-in timene var de ansatte opptatt av «Her og nå», være noen som «ser, støtter og rommer» og å gi «sammensatt hjelp» ved personlige og sosiale problemer. Dette samsvarte med brukernes erfaringer, som i tillegg erfarte at de fikk «økt selvtillit». Både ansatte og brukere opplevde tilbudet som forebyggende. Konklusjon: Funnene indikerer at lavterskeltilbudet Drop-in har en viktig funksjon i samfunnet både for enkeltindividene og innenfor psykisk helsearbeid. Brukerne erfarer at de får hjelp når de trenger det, og de erfarer at noen ser, rommer og støtter dem. Implikasjoner: Denne studien gir innsikt i et praktisk eksempel på et kommunalt lavterskeltilbud for psykisk helse som tilbyr sammensatt hjelp uten krav om diagnose eller henvisning. Studien indikerer at det er «mannen i gata med hele spekteret» som oppsøker tilbudet, noe som kan indikere at det er terskler som gjør tilbudet mindre tilgjengelig for marginaliserte og sårbare grupper. Videre forskning bør derfor undersøke hvordan den mentale terskelen for å oppsøke slike tilbud kan senkes, samt hvordan tilbudet også kan nå ut til mer marginaliserte og sårbare grupper i samfunnet. Forfattere: Kjersti Karoline Danielsen, Kristin Flottorp Nicolaysen, Vilde Haugland, Kenneth Haugjord og Silje Halvorsen Sveaas

• Skjeldal, Eskil; Danielsen, Kjersti Karoline & Sveaas, Silje Halvorsen (2025). Brukeres og ansattes erfaringer ved Drop-in livsmestring. [Internet]. https://erfaringskompetanse.no/. Fulltekst i vitenarkiv
• Danielsen, Kjersti Karoline (2024). Fysisk aktivitet for psykisk helse - en speed innføring. Fulltekst i vitenarkiv
• Danielsen, Kjersti Karoline (2024). Fysisk aktivitet for psykisk helse - en speedinnføring. Fulltekst i vitenarkiv
• Danielsen, Kjersti Karoline (2023). Fysisk aktivitet for psykisk helse - en speed innføring. Fulltekst i vitenarkiv
• Danielsen, Kjersti Karoline (2023). "FYSISK AKTIVITET FOR PSYKISK HELSE" - EN SPEED INNFØRING. Fulltekst i vitenarkiv
• Danielsen, Kjersti Karoline (2022). Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Fulltekst i vitenarkiv
• Danielsen, Kjersti Karoline (2022). Fysisk aktivitet for psykisk helse - en speedinnføring. Fulltekst i vitenarkiv
• Danielsen, Kjersti Karoline (2022). Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid - en speedinnføring. Fulltekst i vitenarkiv
• Danielsen, Kjersti Karoline & Moe, Torill (2022). Fysisk aktivitet er minst like effektivt som medisiner og samtaleterapi. Fulltekst i vitenarkiv
• Danielsen, Kjersti Karoline & Moe, Torill (2022). Trening nytter ved depresjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Danielsen, Kjersti Karoline & Moe, Torill (2022). Trening fungerer minst like bra som piller mot depresjon. [Journal]. Psykologisk.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Danielsen, Kjersti Karoline (2022). Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid - en speedinnføring. Fulltekst i vitenarkiv
• Danielsen, Kjersti Karoline (2022). Fysisk aktivitet og psykisk helse - en speedinnføring. Fulltekst i vitenarkiv
• Danielsen, Kjersti Karoline (2021). Inneliggende Intensiv livsstilsintervensjon for personer med sykelig overvekt - og erfaringer med fysisk aktivitet. Fulltekst i vitenarkiv
• Danielsen, Kjersti Karoline (2021). Inneliggende Intensiv livsstilsintervensjon for personer med sykelig overvekt - og erfaringer med fysisk aktivitet. Fulltekst i vitenarkiv
• Danielsen, Kjersti Karoline (2021). Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid - en speed innføring. Fulltekst i vitenarkiv
• Sylta, Øystein; Danielsen, Kjersti Karoline & Seiler, Stephen (2013). Ranger High Energy Low Leisure Week: Body Composition Changes and Recovery. Medicine & Science in Sports & Exercise. ISSN 0195-9131. 45(5), s. 578–578. Fulltekst i vitenarkiv
• Danielsen, Kjersti Karoline; Svendsen, Mette; Mæhlum, Synøve & Sundgot-Borgen, Jorunn (2013). People With Severe Obesity Can Exercise Enough to Lose Fat. Medicine & Science in Sports & Exercise. ISSN 0195-9131. 45(5), s. 388–389. Fulltekst i vitenarkiv
• Sundgot-Borgen, Jorunn; Danielsen, Kjersti Karoline & Torstveit, Monica Klungland (2012). Female Former Elite Athletes Suffering From Eating Disorders During Their Career. A 15-20 Year Follow-up. Medicine & Science in Sports & Exercise. ISSN 0195-9131. 44, s. 703–703. Fulltekst i vitenarkiv
• Mæhlum, Sverre; Danielsen, Kjersti Karoline; Heggebø, Lena Klasson & Schiøll, Janne (2012). The Hjelp24 NIMI Ringerike obesity clinic: an inpatient programme to address morbid obesity in adults. British Journal of Sports Medicine. ISSN 0306-3674. 46(2), s. 91–94. doi: 10.1136/bjsm.2010.071894. Fulltekst i vitenarkiv
• Danielsen, Kjersti Karoline; Svendsen, M; Mæhlum, Sverre & Sundgot-Borgen, Jorunn (2012). Menn og kvinner med sykelig overvekt kan trene vekk fett. Norsk idrettsmedisin. ISSN 0806-9328. 27(4), s. 18–18. Fulltekst i vitenarkiv
• Danielsen, Kjersti Karoline; Svendsen, M; Mæhlum, Sverre & Sundgot-Borgen, Jorunn (2012). Menn og kvinner med sykelig overvekt kan trene vekk fett. Fulltekst i vitenarkiv
• Danielsen, Kjersti Karoline & Sundgot-Borgen, Jorunn (2006). Forstyrret spiseattferd og psykososial helse blandt tidligere kvinnelige eliteidrettsutøvere. Norsk idrettsmedisin. ISSN 0806-9328. s. 19–19. Fulltekst i vitenarkiv
• Danielsen, Kjersti Karoline & Sundgot-Borgen, Jorunn (2006). Forstyrret spsieatferd og psykososial helse blandt tidligere kvinnelige eliteidrettsutøvere. Fulltekst i vitenarkiv
• Danielsen, Kjersti Karoline (2021). Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. En oppsummering av kunnskap. Senter for omsorgsforskning. ISSN 9788283401158. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne oppsummeringen gir et innblikk i fysisk aktivitet som behandlingstiltak i psykisk helsearbeid for voksne. Den beskriver forsknings- og utviklingsarbeid, lover og forskrifter, offentlige dokument og annet materiale som kan gi den enkelte leser oversikt over temaet. Oppsummeringen inkluderer et flertall av internasjonale studier, da publikasjoner med empiri fra norsk kontekst er sparsommelig. De inkluderte forsknings- og utviklingsarbeidene viser at fysisk aktivitet som behandlingstiltak har positiv effekt på symptomer på depresjon. Fysisk aktivitet kan også være nyttig som behandlingstiltak for angstlidelser, ruslidelser og psykoselidelser, men kunnskapsgrunnlaget er begrenset. Personer med psykiske helseutfordringer erfarer at fysisk aktivitet gir en mulighet for sosial interaksjon, gir dem formål, identitet og kan være en selvhjelpsstrategi. I tillegg har deltakelse i trening positiv innvirkning på psykisk helse og fysisk form. Personer med psykiske helseutfordringer kan i midlertidig ha utfordringer med fysisk aktivitet. Den psykiske sykdommen i seg selv, bivirkninger av medisiner, dårlig fysisk form, lav selvtillit og en kompleksitet av barrierer hindrer dem i å være fysisk aktive. Andre utfordringer kan være holdninger, ressurser og kompetanse hos helsepersonell, samt manglende oppfølgingstilbud med fysisk aktivitet i kommunene. Oppsummeringen presenterer også ulike aktivitetsarenaer og tiltak med fysisk aktivitet som gjennomføres i lokalt psykisk helsearbeid i Norge. Disse er delt inn i hovedkategoriene; Treningsterapi og Treningsklinikker, Treningskontakt, Aktivitetssentre og lavterskeltilbud, Frisklivssentraler, Aktiv på dagtid, Idrettslag, og Ideelle organisasjoner. Inkluderte publikasjoner viser videre til følgende faktorer som viktige for å tilrettelegge for fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid; Rammebetingelser og tilrettelegging, Motivasjonsklima og helsepersonellets rolle/kompetanse, Støtte fra treningsgruppen og varierte aktiviteter. Forsknings- og utviklingsarbeid på fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid i norske kommuner er i midlertidig mangelfullt, særlig blant dem som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er også behov for kunnskap om brukeres erfaringer og preferanser når det gjelder fysisk aktivitet, og om kommunenes erfaringer med ulike aktivitetstiltak.

• Øydna, May Helena; Larsen, Inger Beate & Danielsen, Kjersti Karoline (2020). Deltakelse i tilrettelagt trening for mennesker med psykiske helseutfordringer : Mer enn bare trening - En kvalitativ studie. Universitetet i Agder. Fulltekst i vitenarkiv
• Danielsen, Kjersti Karoline; Nilsen, Elin Rogn & Fredwall, Terje Emil (2017). Pasientforløp for eldre med kronisk sykdom: En oppsummering av kunnskap. Senter for omsorgsforskning. ISSN 9788283400731. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette er en oppsummering av forsknings- og utviklingsarbeid som omhandler pasientforløp for eldre med kronisk sykdom i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og mellom nivåene i helsetjenesten. Oppsummeringen inkluderer 121 forsknings- og utviklingspublikasjoner. I publikasjonene beskrives det norske helsevesenet som komplekst, fragmentert og under press. Dette utgjør en utfordring for helhetlige pasientforløp for eldre med kronisk sykdom, siden slike pasientforløp ofte har flere kritiske overganger. Kliniske retningslinjer utarbeidet for enkeltsykdommer, og fragmenterte og dårlig koordinerte tjenester trekkes også fram som utfordrende for pasienter som har flere kroniske sykdommer samtidig – såkalt multisykdom. Det pekes videre på svikt i informasjonsflyten ved overføringer mellom sykehus og kommune og på tydelige forskjeller i tilnærming og perspektiv mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. I spesialisthelsetjenesten blir pasientens behov i hovedsak vurdert i et korttidsperspektiv og ut ifra en medisinsk, diagnoseorientert tilnærming. I primærhelsetjenesten blir pasientens behov i det vesentlige vurdert i et langsiktig perspektiv, med vekt på funksjonsnivå, mestring, livskvalitet og hjemmesituasjon. Ulike perspektiver på pasientenes omsorgsbehov gjenspeiles også i forståelsen av begrepet utskrivningsklar. Flere publikasjoner finner at samhandlingsreformen har ført til flere pasienter med økt behov for medisinsk behandling i kommunen og til flere reinnleggelser i sykehus. Det rapporteres om at sykehuset er for raske i utskrivningen og at mange pasienter ikke er ferdigbehandlet. Flere publikasjoner finner at det er for liten kompetanse i kommunen til å ta imot pasientene. Det pekes også på utfordringer relatert til knappe økonomiske ressurser i kommunene. Standardiserte pasientforløp og bruk av sjekklister beskrives som gode tiltak for å bedre overføringen fra sykehus og styrke oppfølgingen, mens bruk av IKT og pleie- og omsorgsmeldinger (PLO-meldinger) beskrives som tiltak som kan bidra til bedre informativ kontinuitet (relevant informasjon er tilgjengelig til enhver tid) i pasientforløpet. Ulike samarbeidsmodeller mellom sykehus og kommune kan bidra til kunnskapsoverføring og økt forståelse for pasientens situasjon. Dette kan videre gi bedre overganger og kontinuitet i pasientforløpet. Opprettelse av intermediære enheter og kommunale akutte døgnplasser (KAD) beskrives som sentrale og vellykkede tiltak for å bedre overgangen mellom sykehus og kommune, men det vises også blant annet til utfordringer i organiseringen av tilbudene. Eldre som er utskrevet fra sykehus til kommunen, vil ifølge litteraturen ha nytte av sammensatte og målrettede tiltak for å kunne forbedre overføringer på tvers av nivåer i helsevesenet.

• Danielsen, Kjersti Karoline (2015). Inpatient intensive lifestyle intervention for the treatment of severe obesity: beyond the weight reduction, and experiences with physical activity. Norges idrettshøgskole. ISSN 9788250205154. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Paper IV: Danielsen K.K., Sundgot-Borgen J., Rugseth G. Severe Obesity and the Ambivalence of Attending Physical Activity - Exploring Lived Experiences. Submitted to Qualitative Health Research.

Se alle arbeider i NVA