Katrine Synnes

• Magnussen, May-Linda; Steen-Johnsen, Tale & Synnes, Katrine Mayora (2023). Følelsesstyrt? Om styringsrelasjoner, følelser og tilgang til ulike ståsteder. I Magnussen, May-Linda & Nilsen, Ann Christin Eklund (Red.), Erfaringer med institusjonell etnografi. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202714840. s. 227–247. doi: 10.23865/noasp.195.ch11. Fulltekst i vitenarkiv
• Synnes, Katrine Mayora (2022). "Jeg har ingen grunner til å dra tilbake". Vurderinger av retur fra ståstedet til polske migranter i prekære livssituasjoner i Norge. Norsk sosiologisk tidsskrift. 6(6), s. 1–16. doi: 10.18261/nost.6.6.1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen utforsker jeg vurderinger av retur fra ståstedet til polske migranter som befinner seg i prekære livssituasjoner i Norge. Det primære empiriske grunnlaget er kvalitative intervjuer med åtte polske migranter, som på intervjutidspunktet stod uten lønnsarbeid og uten tilgang til offentlige velferdsytelser. Gjennom å benytte begreper og perspektiver fra institusjonell etnografi, utfordrer artikkelen institusjonelle forståelser om polske migranter som mobil og midlertidig arbeidskraft i Norge. Artikkelen belyser også hvordan disse institusjonelle forståelsene settes i spill og drar veksler på intervjuer med 12 ansatte i Nav. I artikkelen argumenterer jeg for at polske migranter i prekære livssituasjoner opplever vurderinger av retur som komplekse. Vurderingene har både økonomiske, sosiale og emosjonelle dimensjoner. Retur anses derfor ikke nødvendigvis som et enkelt alternativ, på tross av en svært utfordrende livssituasjon i Norge. Deres erfaringer og vurderinger står i kontrast til institusjonaliserte forestillinger av EØS-mobilitet, som tar utgangspunkt i kortsiktig profittmaksimering og mobilitet som mulighetsgivende for migrantene. Jeg argumenterer for at disse forestillingene av polske migranter og deres forutsetninger for retur virker objektiverende, og at de usynliggjør polske migranter som «hele mennesker».

• Synnes, Katrine Mayora (2022). Når terskelen til velferdsstaten blir for høy Arbeidsledige polske migranters erfaringer. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 25(2), s. 1–13. doi: 10.18261/tfv.25.2.1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen identifiserer jeg tre former for utfordringer som kan hindre at migranter kommer i kontakt med Nav, slik at de kan få vurdert og realisert eventuelle rettigheter til velferdsytelser. Jeg bygger på analyser av intervjuer med arbeidsledige polske migranter som tidligere har hatt ordinært arbeid i Norge, men som ikke mottar noen velferdsytelser. Den første formen for utfordringer er knyttet til deres posisjon i et ustabilt og uforutsigbart arbeidsmarked. Den andre handler om deres svake byråkratiske kompetanse og hvordan slik kompetanse er en forutsetning for vellykket samhandling med Nav. Den tredje typen utfordring som jeg har identifisert, er migrantenes opplevelser av ydmykelse i møte med Nav. Disse ulike formene for utfordringer fører til at terskelen til Nav oppleves som høy og hindrer dem i å få tilgang til velferdsytelser de kunne hatt rett på.

• Synnes, Katrine Mayora (2021). Guarding the borders of the Norwegian welfare state. How NAV employees decide on social assistance for unemployed Polish migrants. Nordic Social Work Research. ISSN 2156-857X. 11(2), s. 169–182. doi: 10.1080/2156857X.2020.1861070. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, I focus on social relations and institutional logics to explore how street-level bureaucrats in the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV) assess unemployed Polish migrants’ entitlement to social assistance. The article draws on qualitative interviews with 12 employees in local NAV offices. Institutional theory and theoretical perspective on borderwork are used as analytical lenses. The article responds to a growing academic interest in exclusionary practices within welfare states, which are of particular relevance for mobile EU citizens. I argue that assessments concerning social assistance for Polish migrants represent subtle borderwork in which conditionalities derived from EU/EEA regulations are reinforced. Although formal regulations are ambiguous and seem open to discretion, the way in which these regulations are translated into practice is often not perceived as discretionary by the professionals. In this article, I suggest that the reason for this is connected to the social relations in which they participate as they assess applications as well as institutional logics, which provide meaning and understanding of situations. As a result, the street-level bureaucrats are drawn towards strict interpretations and practices of the regulation.

Se alle arbeider i NVA

• Lindheim, Tone & Synnes, Katrine Mayora (2025). Partnerskap eller motsetninger i arbeidet for etnisk mangfold? Tillitsvalgte og lederes rolle i arbeidet for etnisk mangfold i arbeidslivet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Med utgangspunkt i en empirisk studie fra helse- og velferdssektoren, drøfter dette paperet hvordan tillitsvalgte og ledere bidrar til inkludering og like muligheter for ansatte med minoritetsbakgrunn. Tidligere forskning antyder at arbeidsplasser med fagforeninger i større grad har progressive retningslinjer for mangfold, likestilling og inkludering enn arbeidsplasser uten fagforeninger (Kirton & Greene, 2021). Det finnes få empiriske studier om tillitsvalgtes rolle i mangfoldsarbeidet fra norsk kontekst. Ystebø og Finnestrands (2024) studie fra rengjøringsbransjen er et unntak. Vår studie er gjennomført i andre type organisasjoner med en høy andel ansatte med etnisk minoritetsbakgrunn, men hvor det stilles høyere krav til formell kompetanse. Analysen benytter IMDis modell for etnisk mangfold (Fedoryshyn & Falch-Monsen, 2024) som rammeverk. Funn fra intervjuer med ansatte, tillitsvalgte og ledere viste at tillitsvalgte primært arbeidet med strukturelle rettigheter, som rett til faste stillinger, heltidsarbeid, lønnssikring og sikring av stillingsvern. Selv om de tillitsvalgte ofte hadde begrenset fokus på mangfoldsperspektivet, representerte disse “harde” tiltakene viktige indikatorer for etnisk mangfold, da minoritetsansatte ofte har svakere tilknytning til arbeidslivet og høyere risiko for midlertidighet og deltidsarbeid. Ledere hadde derimot større fokus på de “myke” sidene ved mangfold, som arbeidsmiljø, opplevelse av tilhørighet, kommunikasjon og samarbeid. Analysen viste at tillitsvalgte og ledere i mange tilfeller hadde komplementære roller: kombinert innsats fra begge parter styrket både rettigheter og inkludering, og kunne dermed fremme et helhetlig mangfoldsarbeid. Samtidig oppstod spenninger når lederes prioritering av fleksibilitet og drift sto i motsetning til fagforeningenes krav om trygghet og faste ansettelser, slik tilfellet for eksempel var når ledelsen ønsket å bruke midlertidige stillinger og deltidsstillinger. Funnene fra studien illustrerer hvordan partssamarbeid kan fungere som en ressurs for å balansere motstridende interesser, og hvordan strategier fra både “harde” og “myke” tilnærminger kan kombineres for å styrke minoritetsansattes posisjon i arbeidslivet.

• Synnes, Katrine Mayora; Magnussen, May-Linda & Støkken, Anne Marie (2023). I randsonen av den norske velferdsstaten. Arbeidsledige polske migranters erfaringer med tilgang til offentlige velferdsytelser og møter med NAV. Universitetet i Agder. ISSN 9788284271125. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis seeks to answer two research questions: How do unemployed Polish migrants in Norway experience their access to public welfare benefits and their encounters with NAV? And how are these experiences institutionally shaped? As EEA citizens, Polish migrants are free to enter and work in any EEA country, thus enjoying a privileged status. However, they can end up in a vulnerable position if they become unemployed. EEA migrants’ rights to public welfare benefits are characterised by legal grey zones and ambiguity. In many ways, EEA mobility disrupts and blurs the boundaries of citizenship and national states. This study explores the experiences of dealing with the Norwegian welfare administration from the standpoint of unemployed Polish migrants who lack access to public welfare benefits and live precariously in Norway. By taking the experiences of these migrants as its point of entry, this research examines the conditions that have shaped their situation and their precariousness. The empirical data were drawn primarily from interviews with Polish migrants and NAV employees as well as from documents related to the regulation of EEA mobility and EEA migrants’ rights to public welfare benefits. I interviewed 11 Polish migrants and 14 NAV employees individually and conducted a focus group interview with 10 Polish migrants. I also interviewed two Catholic priests and one social worker who acted as key informants.

Se alle arbeider i NVA