Jon Olav Sørhaug

Førsteamanuensis Institutt for nordisk og mediefag

E-post: jon.olav.sorhaug@uia.no
Telefon: +47 38 14 21 56
Mobiltelefon: +47 99 23 27 09
Kontor: 122F (Universitetsveien 51, 4630 Kristiansand, Norway)

Pressebilde Last ned visittkort

Bakgrunn og erfaring

Jeg er utdannet innenfor språk, litteratur og prosjektledelse, og har en doktorgrad i språkvitenskap med spesialisering i skrivedidaktikk. Jeg har bakgrunn som lærer i skolen og erfaring som skjønnlitterær og faglitterær forfatter, blant annet med utvikling av lærebøker for videregående skole og som redaktør for vitenskapelige antologier. Som forsker har jeg deltatt i prosjekter som undersøker skriving, teknologi og didaktiske praksiser i norske, nordiske og internasjonale kontekster.

Ansvarsområder

Jeg har ansvar for det tematiske feltet Språk, tekst og teknologi i barnehage, skole og lærerutdanning ved Udforsk – Senter for utdanningsforskning ved Universitetet i Agder. På UiA leder jeg en faggruppe i norskdidaktikk. Jeg veileder studenter på master- og ph.d.-nivå, og er dessuten engasjert i nasjonale og nordiske nettverk for morsmålsdidaktikk og skriveforskning. De siste årene har jeg hatt ansvar for kompetanseutvikling av pedagogisk personell i samarbeidsskoler gjennom den nasjonale tiltaksordningen for desentralisert kompetanseutvikling.

Undervisning

Mine undervisningsoppgaver er knyttet til disiplinstudiet på Institutt for nordisk og mediefag og ved lærerutdanningen. Jeg underviser i temaer som norskdidaktikk, lesing, skriving, kritisk literacy, bruk av digitale verktøy og generativ kunstig intelligens. Jeg utdanner og videreutdanner lærere, blant annet gjennom deltakelse i nasjonale tiltaksordninger for kompetanseutvikling. I tillegg holder jeg kurs og driver forskningsformidling, særlig om pedagogisk bruk av generativ kunstig intelligens i skolen.

Forskning

I mitt doktorgradsarbeid undersøkte jeg ungdommers samskriving med digitale verktøy, med særlig vekt på hvordan teknologi påvirker skriveprosesser og tekstskaping. Som forsker er jeg nå spesielt opptatt av skriving med generativ kunstig intelligens i skolen. Jeg deltar i flere ulike prosjekter som utforsker hvordan slike verktøy endrer elevers skrivepraksiser og hvilke didaktiske implikasjoner dette har for undervisning og vurdering i skolen.

Sørhaug, Jon Olav (2026). Prompting for Scaffolding: A Thematic Analysis of K-12 Students’ Use of Educational Chatbots for Writing Support. The Journal of Writing Research. ISSN 2030-1006. 17(3), s. 452–481. doi: 10.17239/jowr-2026.17.03.04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
With the emergence of generative artificial intelligence, dialogue systems like chatbots are redefining traditional concepts of authorship and impacting critical aspects of writing. In educational contexts, previous research has pointed out new opportunities associated with using chatbots for writing instruction and support. This study involved 108 students across 10 classes in Norwegian K-12 education, examining how they employed educational chatbots as a support tool in L1 writing assignments. Through an inductive, data-driven thematic analysis of 895 student prompts, five recurring patterns emerged: information requests, structural guidance, example requests, content creation, feedback on text, and follow-up clarification. Aggregated results show that information requests were the most common pattern, particularly among younger students, whereas content creation and feedback on text were more prevalent among secondary and upper secondary students. Illustrative examples from the conversations revealed that generative AI extensively produced content on student’s behalf, even when students primarily sought scaffolding. The study proposes that effective scaffolding of writing through educational chatbots requires not only refining students' prompting strategies but also enhancing system designs that better support pedagogical use of generative AI.
Sørhaug, Jon Olav (2024). Takk for en flott diskusjon!» Med chatboten Sokrates som samtalepartnar i tre elevgruppers fagsamtalar. I Kverndokken, Kåre & Bakke, Jannike Ohrem (Red.), 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på - en teoretisk og praktisk muntlighetsdidaktikk. Fagbokforlaget. ISSN 9788245048292. s. 69–96. Fulltekst i vitenarkiv
Flaten, Tom; Birkeland, Nils Rune & Sørhaug, Jon Olav (2023). Fra «dørgende kjedelig» til «det forlokkende land»: Seks læreres perspektiver på språket som system og mulighet i videregående opplæring. ELLA – Education, Literature, Language – Utdanning, litteratur, språk. 1(1), s. 1–23. doi: 10.58215/ella.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
I denne artikkelen spør vi åssen seks norsklærere ser på si egen grammatikkundervisning i lys av kjerneelementet språket som system og mulighet i LK20. Vi undersøker åssen lærerne legitimerer grammatikkundervisning og hva slags syn de har på grammatikk i skolen. Lærernes syn på grammatikk er særlig aktuelt å kartlegge på dette tidspunktet ettersom LK20 er under innføring i skolen. Datamaterialet består av seks semistrukturerte kvalitative forskningsintervjuer. Vi unngikk bevisst å bruke begrepet «grammatikk» i forberedelsene til intervjua, for ikke å legge føringer på lærernes oppfatninger av innholdet i kjerneelementet. I sjølve kodinga ble empirien mer eksplisitt knytta til grammatikk. I anna forsking blir det pekt på at grammatikkundervisning i skolen ofte dreier seg om innlæring av normer, særlig knytta til skriving. Dette skiller skolegrammatikken fra grammatikken som deskriptivt vitenskapsfag på høgskoler og universitet. Sjøl om vi finner en stor spennvidde i lærernes syn på grammatikk i norskfaget i vårt materiale, er lærernes praksis likevel tett knytta til redskapsperspektivet, og de fleste gir uttrykk for et syn på grammatikk som (skrive)regler satt i system. Mange av lærerne vektlegger også mulighetene som ligger i det komparative perspektivet knytta til språklig mangfold. Samtidig forteller lærerne også om kreative og leikende sider ved grammatikkarbeidet, relatert til språket som mulighet. Dette er et funn som indikerer et anna perspektiv på grammatikkundervisning enn tidligere observert og er noe som kan undersøkes i videre studier.
Sørhaug, Jon Olav (2023). Kven er det som skriv no? Aktuelle perspektiv på eit norskfag under press frå digital teknologi. Norsklæreren. ISSN 0332-7264. 47(2), s. 30–37. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Digitale skriveteknologiar forandrar dei måtane skriving føregår på i dag. Programvarer veks gradvis saman med våre daglege gjeremål. Ettersom norskfaget er ein arena som også omfattar digital teknologi, må ein vente seg at liknande overføringar av arbeid og aktivitetar vil skje også her. Slik den kjente skriveforskaren Steve Graham nyleg har påpeikt, blir både arbeidsmetodar og verktøy for skriveopplæringa påverka av digitale endringar, og på grunn av nytt innhald og nye samarbeidsformer er sjølve forståinga vår av skriving som fenomen og ferdigheit kome i spel. På kva måtar skal vi no forstå skriving? Korleis grip det inn i norskfaget? Det er dei overordna spørsmåla eg ønsker å drøfte i dette essayet. Formålet er ikkje å konkludere i debatten om fagets framtid, men å drøfte moglege inngangar til å forstå kva det er som skjer når vi menneske i aukande grad viklar oss inn i digital teknologi, også i norskfaget.
Birkeland, Nils Rune; Flaten, Tom & Sørhaug, Jon Olav (2022). Trøbbel med kjernen av norskfaget? En studie av norsklæreres møte med fagets kjerneelementer. Norsklæreren. ISSN 0332-7264. 3(3), s. 56–69. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Studien undersøker åssen norsklærere i Agder opplever å være forberedt til undervisning i de nye kjerneelementa etter implementasjonen av læreplanen LK20 (Fagfornyinga). Resultata fra undersøkinga tyder på at det særlig er de lingvistisk orienterte kjerneelementa Språket som system og mulighet og Språklig mangfold som lærerne opplever seg minst forberedt til å undervise i. Studien drøfter mulige årsaker til dette, blant anna hvor vidt disse kjerneelementa er tilstrekkelig kopla på læreplanen for øvrig, og om norsklærere har tilstrekkelig kompetanse til å undervise i de grammatiske og språkvitenskaplige emna som kjerneelementa innbyr til.
Svenlin, Mindy & Sørhaug, Jon Olav (2022). Collaborative Writing in L1 School Contexts: A Scoping Review. Scandinavian Journal of Educational Research. ISSN 0031-3831. s. 1–17. doi: 10.1080/00313831.2022.2115128. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
This article examines collaborative writing in schools by systematically reviewing peer-reviewed and empirical articles published in English in scientific journals between 1986 and 2020. Drawing on scoping review methodology and using the typology of collaborative writing, 107 studies on collaborative writing in first-language school contexts (primary to upper secondary) were analyzed. The research gaps are related to school contexts and theoretical underpinnings. Most studies are performed with a sociocognitive, sociocultural or constructivistic theoretical foundation. Therefore, we recommend future research to be conducted with more theoretical diversity and in higher school grades (e.g., upper secondary). Further, most studies analyze the drafting process, whereas the brainstorming and outlining activities are underresearched. Technological advances aside, few articles explicitly study collaborative writing related to technology. In addition to these research gaps, we recommend that longitudinal studies be conducted.
Sørhaug, Jon Olav (2018). Når ein engel går gjennom klasserommet: Vegar og omvegar mot ein meir performativ litteraturdidaktikk. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. doi: 10.23865/ntpk.v4.1130. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

Sørhaug, Jon Olav; Bergsjø, Leonora Onarheim; Bøhn, Einar Duenger; Roan, Ingrid Holm & Husøy, Inger-Lill (2026). Dimensjoner. Religion og etikk, vg3 SF. Gyldendal. ISBN 9788205616387. 344 s. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2025). Samskriving i skolen: med og utan kunstig intelligens. Det Norske Samlaget. ISBN 9788234013966. 125 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Samskriving kan fremme sosiale eigenskapar, faglege og skriftlege ferdigheiter. Men korleis fungerer samskriving eigentleg i skolen? Kva må læraren tenke på for at samskriving ansikt-til-ansikt eller i digitale miljø skal fungere godt? Korleis kan elevar bruke kvarandre eller praterobotar som læringsfremmande støtte for eiga skriving? Frå lærarstøtte og gruppearbeid til tekstproduksjon med språkmodellar: gode måtar å samskrive på ser ut til å vere viktigare no enn nokon gong før.
Børresen, Pål Fredrik; Jomisko, Anne Lise; Longva, Ida Carine; Sørhaug, Jon Olav & Aasbrenn, Ingeborg (2021). Appell VG2/VG3 SF. Gyldendal Undervisning. ISBN 9788205518568. 537 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Appell vg2/vg3 er en fellesutgave som dekker kompetansemålene for begge årstrinn. Med Appell vg2/vg3 ønsker vi å tilby elevene et læreverk som kan følge dem fram til eksamen. Fagstoff er presentert på en kortfattet og oversiktlig måte, slik som i Appell vg1, og boka vil fungere godt som et oppslagsverk for elevene. Teksten står i sentrum i Appell vg2/vg3, og i alle kapitlene er det fokus på sentrale tekster som både blir modellert og aktivisert for elevene. I tillegg har verket en egen antologidel som tilbyr tekster fra Middelalderen til i dag. I tekstutvalget er den komparative lesingen som læreplanen vektlegger godt ivaretatt, det samme med de tverrfaglige temaene. Appell vg2/vg3 har også en stor kursdel som bygger videre på vg1-boka. Her er det tenkt en progresjon fra vg1.
Børresen, Pål Fredrik; Jomisko, Anne Lise; Longva, Ida Carine; Sørhaug, Jon Olav & Aasbrenn, Ingeborg (2020). Appell VG1 SF Norsk. Gyldendal Undervisning. ISBN 9788205518551. 357 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Appell Vg1 er et nyskrevet læreverk for norsk SF til fagfornyelsen. Appel skal være et aktiviserende læremiddel for eleven og et fleksibelt planleggingsverktøy for læreren. Verket har fokus på at fagstoff, ferdighetstrening og tekstarbeid skal knyttes sammen.

Se alle arbeider i NVA

Sørhaug, Jon Olav (2026). Elevers samskriving med chatboter i skolen: muligheter og didaktiske overveielser. Viden om Literacy. ISSN 2246-6517. 40, s. 146–155. doi: https:/videnomlaesning.dk/tidsskrift/tidsskrift-nr-40-skrivedidaktik-naar-vi-skriver-sammen/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Mange lærere erfarer at det kan være engasjerende å la elever samarbeide om å lage tekster. Fra tidligere forskning vet vi at samskapende skriveprosesser har en veldokumentert læringsverdi blant annet fordi elevene ofte snakker sammen om det de skal skrive, og diskuterer hvordan de ønsker å gå fram. Men hvordan fungerer slike skrivepraksiser når det ikke er medelever, men en chatbot som er partner i skriveprosessen? Hva er læringspotensialet, hvilke problemer oppstår, og med hvilke strategier kan lærere gå utfordringene i møte? I denne artikkelen diskuteres et empirisk eksempel fra en 6. klassings skrivesamtale med en AI-chatbot, med særlig vekt på arbeidsfordelingen mellom aktørene. Avslutningsvis lanserer artikkelen noen mulige strategier for å styrke elevens handlingsrom og legge til rette for ferdighetsutvikling ved å bruk av chatboter.
Flaten, Tom; Føreland, Line Reichelt & Sørhaug, Jon Olav (2026). Samisk og KI – bruk av chatbot i undervisning. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2025). Skriving og skriveundervisning med kunstig intelligens. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Hvordan kan elever benytte KI-verktøy som genererer tekst på læringsfremmende måter? Hva skal til for å planlegge, utvikle og forbedre egne tekster uten at KI-en overtar elevens skrivearbeid og tenkning? Og hvordan kan læreren bruke kraften i en språkmodell til å tilrettelegge lesing og leseforståelse for elever med andre morsmål enn norsk eller med leseutfordringer?
Sørhaug, Jon Olav (2025). Samskriving med og uten KI. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2025). Ferdig snakka? Muntlighetsdidaktiske muligheter for elever med maskiner. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Hva skjer når digitale teknologier og kunstig intelligens blir brukt som støtte for utviklinga av ungdommers muntlige ferdigheter? Hva forteller forskninga, og hva kan fungere i praksis? I dette foredraget deles ny forskning på feltet, og eksempler på fiasko og suksess fra KI-utprøving i barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Foredraget diskuterer etiske dilemmaer i klasserommet samt erfaringer av noen muntlighetsdidaktiske digitale muligheter.
Sørhaug, Jon Olav (2025). Din digitale norskdidaktiker – design-basert utvikling av en morsmålsdidaktisk chatbot for lærerstudenter. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Målet med denne studien er å undersøke hvordan en norskdidaktisk chatbot for lærerutdanningen kan utvikles og piloteres som tilpasning og utvidelse av en eksisterende språkmodell. Studien følger en design-basert metodisk tilnærming, hvor et team av norskdidaktikere, studenter og programvareutviklere utvikler, tilpasser, tester og evaluerer programvaren.
Flaten, Tom; Føreland, Line Reichelt & Sørhaug, Jon Olav (2025). Samisk i norskfaget med kunstig intelligens. Fulltekst i vitenarkiv
Sundbø, Haakon; Sørhaug, Jon Olav; Tømte, Cathrine Edelhard; Aanensen, Mariette; Handeland, Bjørn Harald & Jacobsen, Gry (2025). Skolen trenger felles digitale rammer nå. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav; Tømte, Cathrine Edelhard; Sundbø, Haakon; Danielsen, Kjerstin Breistein; Aanensen, Mariette & Garmann-Johnsen, Niels Frederik [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2025). Hva er rett bruk av skjerm i agderskolen? s. 18–20. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2024). Med chatboten i norskfaget – gåvepakke eller bjørneteneste? Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2024). KI i praksis i klasserommet. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2024). Praterobotar i skriveopplæringa. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2024). Chatbotdialoger i skolearbeid: roller og hierarkier. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2024). Chatbotar i skolen – utfordringsbildet og nye grep. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2024). - Kan du forbedre denne teksten litt? Elevars leietekstar i chatbotassisterte skriveoppgåver. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2024). Bruk og misbruk av KI i skolen – forskningserfaringar og dilemma. Fulltekst i vitenarkiv
Birkeland, Nils Rune; Sørhaug, Jon Olav & Selås, Magnhild (2024). Skrivedidaktikk, edutainment eller berre cringe: GKI-assistert skriving i lærarutdanninga GLU 5-10. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2024). Skriving i chatbotens tid. Om kritisk tilnærming til tekst og hvordan utvikle lese- og skriveferdigheter i chatbotens tid. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2024). - La oss gjerne snakke om demografi. Elevar i fagsamtalar med KI-Sokrates. Fulltekst i vitenarkiv
Birkeland, Nils Rune; Sørhaug, Jon Olav & Selås, Magnhild (2024). (G)KI-assistert skriving i lærarutdanninga GLU 5-10. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2023). Kunstig intelligens og språkpolitikk (foredrag). Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2023). ChatGPT i akademia (foredrag). Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2023). Chatbots og vurdering i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2023). Møt ein forskar: Forsking på generative chatbots i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2023). Utfordringsbildet med chatbots i klasserommet. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2023). Kunstig intelligens i skolen – kva skjer no? Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2023). Norsk skriftleg i lys av KI og chatbots. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2023). Med chatboten i norskfaget. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2023). Kunstig intelligens i vidaregåande skole. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2023). Skoleperspektiv på bruk av generative chatbots. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2023). Fagskriving med digital teknologi. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2023). Etiske perspektiv på generative chatbots i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2023). Korleis drive skole etter ChatGPT? Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2023). Informasjonskompetanse med digitale tekstar. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2022). Frå runer til emojis : Med skriveteknologiar gjennom historia. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2022). Skriverobotar vil framskynde endringar i skriftleg eksamen. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2020). Eksamensordninga står for fall. Kronikk 11.Des.2020. s. 32–32. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2019). Seven Teaching Activities. I Burner, Tony; Carlsen, Christian & Kverndokken, Kåre (Red.), 101 ways to work with communicative skills - Theoretical and practical approaches in the English classroom. Fagbokforlaget. ISSN 9788245026597. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
How can English teachers work in up-to-date and inspirational ways to enhance students' communicative skills? Which English skills do students need in an increasingly diverse and globalised society? How can teachers explore key areas such as digital skills, multicultural topics, and multilingual resources in the English subject in practical and engaging ways? These are some of the subject-specific questions raised in this book. It contains practical teaching ideas and theoretical perspectives on communicative skills in English. Part I consists of seven peer-reviewed articles on central aspects of communicative skills in English. Part II presents 101 practical teaching activities to enhance students' communicative skills in English. The suggestions connect theory and practice based on empirical experiences and key insights from classroom research. "101 ways to work with communicative skills" offers fresh research about English education in Norway. It is a treasure trove for every practising teacher working with English in years 1-13. The target group for this book comprises teachers, students, teacher educators, and researchers.
Sørhaug, Jon Olav (2019). Det vi tenker på når vi tenker på skriftleg eksamen. Omtale av artikkelen "Elevperspektiv på eksamensoppgavene i norsk skriftlig" av Audhild Norendahl og Agnete Bueie. Norsklæreren. ISSN 0332-7264. s. 68–69. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2018). - Eg lærte eit par nye ord på nynorsk i tillegg. Om samarbeidslæring i nynorsken. Norsklæreren. ISSN 0332-7264. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2018). 21 litteraturdidaktiske grep. I Kverndokken, Kåre (Red.), 101 litteraturdidaktiske grep: om å arbeide med skjønnlitteratur og sakprosa. Fagbokforlaget. ISSN 9788245023824. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2018). – Gi oss en vanlig bok! Om lesevanar og digitale forventningar i det teknologitette klasserommet. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2017). - Fy da! Det er jo Khomeini. Om å bruke bilde i undervisninga om islam. Religion og livssyn : Tidsskrift for religionslærerforeningen i Norge. ISSN 0802-8214. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2017). - Hallo! Kven er sjefen her? Om det som skjer når læraren møter bråkeklassen, og kva ein kan gjere med det. Lektorbladet. ISSN 1503-027X. Fulltekst i vitenarkiv
Sørhaug, Jon Olav (2022). På sporet av aktørar som skriv : Ein studie av to digitale samskrivingskasus i ein ungdomsskoleklasse. Universitetet i Agder. ISSN 9788284271026. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
On the Trail of Actors Who Write is a study of two digital cases of collaborative writing in a Norwegian lower secondary school class. The study maps, analyzes and discusses the writing process in two collaborative writing groups, consisting of six students – in close collaboration with software, texts from the Internet and other digital actors, during three double lessons in February 2020. The study applies socio-material theory to writing in school contexts. The conceptual framework is based on actor-network theory (ANT), theories of linguistic materiality, visual network analysis (VNA) and case study methodology. The collected material in the study consists of both quantitative and qualitative data: student texts and source texts, video and screen recordings, and also interviews with the teacher and students participating in the project. Central to the study is the question of how human and digital actors interact while writing, and which role technology plays in this process. The study reveals that the student texts are produced through a number of negotiations and trials of strength between students, search engines, digital source texts and writing software. Search engines greatly influence the planning processes in that they select, prioritize and promote other actors' texts, and indeed specific parts of these texts. The source texts affect the composition of student texts by circulating, replicating and, in some cases, mutating the linguistic material into their texts. Writing software affects students' spelling through writing suggestions and corrective interruptions in the digital environment. The production of the student texts can thus be seen as transformations of linguistic material originating in the digital actors that participate in the writing process, and to some extent originating in the students themselves. In several of the situations observed in these two collaborative writing cases, it is the digital actors that seem to have the greatest power of negotiation and impact. A practical implication for writing education can therefore be to strengthen lower secondary school students' critical approach and ability to negotiate with digital actors, so that students can make more independent choices while writing, also when collaboratively writing with each other and through digital technology.

Se alle arbeider i NVA

Publisert 16. apr. 2024 10:49 - Sist endret 29. nov. 2025 17:30