Johanna Bjånes Marcussen

• Marcussen, Johanna Bjånes; Zimmermann, Fabian; Lyle, Jeremy M. & Kleiven, Alf Ring (2025). Recreational survey data indicates decades of overfishing of European lobster (Homarus gammarus). Reviews in Fish Biology and Fisheries. ISSN 0960-3166. 35, s. 2025–2040. doi: 10.1007/s11160-025-09991-2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Marine recreational fishing (MRF) is a popular outdoor activity that contributes substantially to total harvest in many coastal stocks, yet it is rarely integrated into stock assessments and its impact on target stocks is often unknown. For the red-listed European lobster ( Homarus gammarus ) in Norway , we applied two probabilistic off-site survey methods (diary and recall) to estimate participation, effort, harvest rates and total harvest across regions. The effects of accounting for MRF were then evaluated in a stock assessment model. The recall method achieved higher response rates and resulted in slightly lower harvest estimates than the diary survey. When combined with a mandatory national registration system, these methods enabled cost-efficient and representative estimation of total harvest. Recreational fishers accounted for 71–90% of total lobster removals, confirming their dominant role in the fishery. If recreational harvest was not accounted for, the stock status was overestimated, while current fishing pressure was significantly underestimated. Our findings demonstrate that excluding MRF can mask unsustainable exploitation of an overexploited stock and hinder effective management. We show that combining registration with low-burden methods provides practical and reliable foundation for incorporating MRF into stock assessments, a first step towards achieving sustainable coastal fisheries management. Graphical abstract

• Reamon, Molly Claire; Marcussen, Johanna Bjånes; Laugen, Ane Timenes & Korslund, Lars (2024). Efficient and reliable methods for estimating the abundance of keystone coastal macrofauna over large spatial scales. Ecology and Evolution. 14(8), s. 1–15. doi: 10.1002/ece3.70088. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Coastal bivalves are important ecosystem engineers, and identifying critical habitats can enhance conservation outcomes for threated keystone species as well as determining hotspots for invasive species. As early action is more efficient in both conservation and mitigation of species invasions, efficient and reliable tools for mapping and monitoring species over large scales are essential. We assessed the reliability and efficiency of towed video and quadrat sampling for estimating the abundance of three keystone macrofaunal bivalve species. To assess reliability, we compared the measured density based on each of the two methods to the “true” density estimated by manually surveying an entire transect. We found that both the video and quadrat method caused underestimation of the density of bivalves, but that the amount of underestimation was comparable, and further that both methods took substantially less time than surveying an entire transect manually. The video method underestimated the abundance of Pacific oysters (Magallana gigas), European flat oysters (Ostrea edulis), and blue mussels (Mytilus spp.) by 23%, 24%, and 16%, respectively. The causes of underestimation for the two oyster species were bivalves grouped in clusters, large amounts of small individuals, and generally higher abundances. While Mytilus spp. were underestimated overall, here observer experience was important, with inexperienced observers overestimating and experienced observers underestimating. Our study found both methods to be reliable and efficient for estimating the abundance of three keystone macrofaunal species, suggesting their potential applicability to other sessile or slow-moving species. We propose that these methods, due to their efficiency, can advance scientific knowledge and enhance conservation outcomes by establishing population baselines, assessing trends over time, and identifying and protecting critical habitats.

Se alle arbeider i NVA

• Brøten, Gina; Sørdalen, Tonje Knutsen; Marcussen, Johanna Bjånes & Zimmermann, Fabian (2026). Data quality in small-scale fisheries: Bridging new methods and regulations with field realities. Fulltekst i vitenarkiv
• Brøten, Gina; Zimmermann, Fabian; Marcussen, Johanna Bjånes & Sørdalen, Tonje Knutsen (2026). Crabs on camera: from underwater video to automated coastal monitoring using object detection. Fulltekst i vitenarkiv
• Marcussen, Johanna Bjånes (2026). På krabbetokt i Nord-Troms: – Potensielt en ny, stor næring - framtidinord.no. [Journal]. Framtid i nord. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De fikk ikke fanget opp krabbene på video, men andre arter var mer interessert i kameraet.

• Marcussen, Johanna Bjånes; Huse, Geir; Ytteborg, Elisabeth; Sandberg, Jan Henrik; Bekkby, Trine & Krefting, Ellen Marie [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2026). Beredskap til sjøs | Klassekampen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er et uttalt mål å øke den nasjonale selvforsyningsgraden. Men fiskeri var knapt nevnt når regjeringen lanserte totalberedskapsplan. Det mangler en nasjonal plan for hvordan norsk fisk og skalldyr skal gjøres tilgjengelig i en krise, og hvordan fiskeflåten faktisk kan være beredt.

• Marcussen, Johanna Bjånes; Eilertsen, Mari Heggernes; Bekkby, Trine & Krefting, Ellen Marie (2026). Debatt: Kunnskap om havet mangler i læreplanen for norske skoler. doi: https:/www.dagsavisen.no/debatt/pa-tide-at-havet-seiler-inn-i-norske-skoler/10484185. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Havkunnskap er knapt nevnt i læreplanen, selv om Norge er en havnasjon, påpeker Nasjonalkomiteen for FNs havforskningstiår. De ber om at havet løftes høyere i skolen fra tidlig alder.

• Marcussen, Johanna Bjånes (2026). Håp i det åpne hav. Fulltekst i vitenarkiv
• Marcussen, Johanna Bjånes; Krefting, Ellen Marie; Bekkby, Trine; Ytteborg, Elisabeth; Sandberg, Jan Henrik & Huse, Geir [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2026). Syv ting du bør kunne om havet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nordmenn bryr seg om havet, men få kjenner ansvar for å ta vare på det. Skal vi lykkes med å ta vare på vår viktigste ressurs og klimatermostat, må alle forstå havet bedre.

• Marcussen, Johanna Bjånes (2025). Hummerfisket: Her får de starte før alle andre – NRK Sørlandet – Lokale nyheter, TV og radio. [TV]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lokale fiskere får tjuvstarte hummerfiskesesongen som «folkeforskere». Sterk kritikk mot fiskeforbud er snudd til optimisme etter at resultatene begynner å vise seg.

• Marcussen, Johanna Bjånes (2025). Hvor mange hummer tar egentlig fritidsfiskerne med seg hjem? Fulltekst i vitenarkiv
• Marcussen, Johanna Bjånes (2025). Forsknings grand prix: Hvor mange hummer tar egentlig fritidsfiskerne med seg hjem? doi: https:/www.uia.no/forskning/uia-viten/forskningsdagene/aktuelt/forsker-grand-prix-2025.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Marcussen, Johanna Bjånes; Zimmermann, Fabian & Kleiven, Alf Ring (2025). Tid for registreringsplikt for fritidsfiske. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er på tide med obligatorisk registrering av fritidsfiske ikke bare etter hummer.

• Bamle, Håvard Haugland; Holm, Askil Lænd & Marcussen, Johanna Bjånes (2025). Klimanach: Minikonsert med Marte Wulff og samtale om musikkens rolle i klimakampen. Fulltekst i vitenarkiv
• Marcussen, Johanna Bjånes; Zimmermann, Fabian & Kleiven, Alf Ring (2024). Estimating Unreported Recreational Landings of Lobster and Stock Assessment Impacts. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Attention on including recreational fishing in stock assessments has increased in recent years. However, obtaining reliable estimates of total mortality in recreational fisheries still face several challenges. In Norway, recreational landings represent a major share of removals in several valuable coastal groundfish and shellfish fisheries, exceeding commercial landings of high-value species such as the red-listed European lobster (Homarus gammarus). A mandatory registration for the recreational lobster fishery, implemented in 2017, showed that more than 30,000 recreational lobster fishers participate in the fishery yearly. By using this license frame we compared diary and recall survey designs to estimate effort and catches. The diary survey requires substantial effort to secure high response rates but provides high-resolution data. Online recall surveys are less resource-demanding but likely more prone to recall biases. Our results show that the two survey methods perform overall equally well in reproducing catch-per-unit-effort indices and, thus, total landing estimates. Furthermore, we present estimates of the reconstructed total catch in the Norwegian lobster fishery and their effect on stock perception and reference points. The results of this case study contribute novel insights into the application of a low-cost approach for assessing recreational catches, as well as the importance of including recreational catches into stock assessments.

• Lien, Anne; Larsen, Jorunn; Nygård, Malene Østreng; Gabrielsen, Tove M.; Korslund, Lars & Marcussen, Johanna Bjånes [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2024). Gimle: En gressplen erstatter ikke skog. s. 15–15. Fulltekst i vitenarkiv
• Marcussen, Johanna Bjånes; Hjelset, Ann Merete; Zimmermann, Fabian; Søvik, Guldborg; Laugen, Ane Timenes & Hvingel, Carsten (2023). Spatiotemporal cross-validation of three survey methods for improved abundance indices of red king crab (Paralithodes camtschaticus). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sustainable fisheries require input data of sufficient quantity and quality to inform stock assessments and management. However, capacity and resources to collect data are limited, underlining the need for methods that can maximize the utility of available fisheries-independent and -dependent data. The goal is to improve estimates of stock size and uncertainty, even from time series with inconsistent coverage and gear changes. This is of particular concern for the many stocks that are defined as datalimited, especially many shellfish stocks that are often not sufficiently covered by regular scientific surveys due to poor catchability in standard bottom trawls or habitat mismatch. This creates the need for methods that improve the coverage of such species by extracting and integrating information from available data. Additionally, the integration of data from different sources could prevent disjointed and potentially contradicting indices, especially when new survey methods are implemented parallel to existing surveys. Furthermore, combining already available data from surveys using differing gear types represents a cost-effective use of data and reduces the need for specialized surveys for target species. However, ahead of any consolidation of data from different surveys or gear types, information from different gears needs to be compared and, if possible, calibrated against each other. The red king crab survey in northern Norway provides an experimental setup with nearby stations to assess the catchability of bottom trawl, pots, and video. How well bottom trawls catch king crab is uncertain, and direct observations from video-based surveys and pots comparable to those used in commercial fishing may be more suitable approaches to assess changes in abundance. Interest in less intrusive survey methods has been heightened by concern for habitats that are vulnerable to damage caused by destructive sampling devices such as trawls. Visual surveys have emerged as a promising method for surveying benthic resources. We will present how observed densities and catch compositions of red king crab compare across survey gear, and how information from different gear types can be combined in an integrated estimation of abundance indices. We find common trends across gear types but also highlight challenges linked to substantial spatial variation in a highly structured fjord ecosystem. The results of this case study contribute novel insights into the integration of different data sources and gear types into coherent estimates of abundance indices and their uncertainty to facilitate implementation of new survey methods.

• Marcussen, Johanna Bjånes; Reamon, Molly Claire; Mortensen, Stein & Laugen, Ane Timenes (2023). I Rogaland er det fremdeles håp for flatøstersen. Fulltekst i vitenarkiv
• Rølland, Signe Marie & Marcussen, Johanna Bjånes (2023). Vil øke minstemålet på taskekrabber. [Journal]. Lindesnes avis. Fulltekst i vitenarkiv
• Marcussen, Johanna Bjånes; Hjelset, Ann Merete; Danielsen, Hanna Ellerine Helle; Hvingel, Carsten; Søvik, Guldborg & Laugen, Ane Timenes [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Spatiotemporal cross-validation of three survey methods for improved abundance indices of red king crab (Paralithodes camtschaticus). Fulltekst i vitenarkiv
• Søvik, Guldborg; Thangstad, Trude Hauge; Zimmermann, Fabian; Olsen, Siri Aaserud & Marcussen, Johanna Bjånes (2026). Toktrapport fra reketoktet i Skagerrak og Norskerenna 2026 | Havforskningsinstituttet. Havforskningsinstituttet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Havforskningsinstituttet (HI) har siden 1984 gjennomført en årlig bunntrålundersøkelse for dypvannsreke (Pandalus borealis) i Skagerrak og Norskerenna, for å overvåke rekebestanden og samle inn data om utbredelse, biomasse, rekruttering og demografi. Undersøkelsen gir fiskeriuavhengige data til ICES-vurderingen av denne rekebestanden (pra.27.3a4a). Alle fiskearter i fangstene er registrert med total biomasse og lengdemålinger, med individuell prøvetaking (vekt, lengde, modningsstadium, otolitter) av torsk, skolest, vassild, kveite, blålange, breiflabb og pigghå. Sjøkreps blir lengdemålt og kjønnsbestemt, og hunnens modningsstadium bestemmes. Det tas bilder av bunndyr fra hver stasjon.

• Thorbjørnsen, Susanna Huneide; Marcussen, Johanna Bjånes; Kleiven, Alf Ring; Aslaksen, Tord; Kinsarvik, Amalie Orre & Wiig, Jørgen Ree (2025). Spøkelsesfiske og teinetap i Sør-Norge. Havforskningsinstituttet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det mistes fortsatt et betydelig antall teiner i hummerfisket hvert år. I tillegg til denne tilførselen preger fortsatt redskaper som er tapt for flere år siden sammensetningen av spøkelsesteiner, der mange eldre redskap er uten råtnetråd og fortsatt i stand til å fiske. Dette tilsier at det fortsatt er nødvendig både med tiltak for å redusere teinetap og tiltak for videre opprydning. Påbudet om råtnetråd i teiner er et viktig middel i kampen for å redusere effektene av spøkelsesfiske, og resultatene fra Fiskeridirektoratets kontroller viser at dette påbudet i stor grad blir fulgt. Det kan i enkelte fiskerier vurderes om råtnetrådens tykkelse skal reduseres ytterligere for å redusere tiden teina spøkelsesfisker. For eksempel kan en tynnere råtnetråd i leppefisketeiner bidra til å redusere spøkelsesfiske av både leppefisk og annen bifangst i dette fiskeriet.

• Hjelset, Ann Merete; Zimmermann, Fabian; Ono, Kotaro; Marcussen, Johanna Bjånes; Casla, Alex Rosa & Jenssen, Maria [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2025). Kongekrabbe i norsk sone— Status og rådgivning for 2026. Havforskningsinstituttet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bestandsvurderingen viser en nedgang i den høstbare kongekrabbebestanden. Det ser ut til at en økning i kvoten for 2024 har ført til en høyere fiskeridødelighet i bestanden.

• Marcussen, Johanna Bjånes; Olsen, Siri Aaserud & Zimmermann, Fabian (2025). Krabbe på flyttefot (2024) — Toktrapport 2024217003. Havforskningsinstituttet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Taskekrabbe (Cancer pagurus) har spred seg nordover i Troms, men utbredelse og bestandstetthet har så langt ikke blitt kartlagt. Det er ukjent om taskekrabbe har overlappende nisje med kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus), som fortsetter å spre seg vestover og har sannsynligvis etablert lokale bestander i deler av Troms. Toktet hadde derfor til formål å undersøke utbredelse og tetthet av taskekrabbebestanden i forhold til miljøparametere, sammenligne resultatene med tilgjenelig andre undersøkelser fra kystområder på Vestland, Møre og Romsdal (hereter Møre) og Trøndelag og bruke dataene i artsutbredelsesmodellering etter endt prosjektperiode. I tillegg var formålet å kartlegge lokale forekomster av kongekrabbe i sørvestlige deler av Troms, samt bestemme mulig overlapp mellom de to artene. Toktet vil også være viktig for å etablere et datagrunnlag for å lage bestandsindikatorer for taskekrabber i forkant av en eventuell oppskallering av krabbefiske i dette område. Toktet i 2024 var en en videreføring av toktet i 2023 (Marcussen mfl., 2024a), og fokuserte på områdene mellom Sørvest-Senja og Vannøya, inklusive Kvaløya. Total ble 120 stasjoner undersøkt, der 38 stasjoner var med kongekrabbeteiner og 82 med taskekrabbeteiner, i tillegg til 131 CTD-stasjoner. Krabbetetthet varierte veldig mye, med veldig høye taskekrabbetettheter på Sørvest-Senja sammenlignet med nullfangster i de fleste andre områder. Det ble observert taskekrabbe helt nord til Vannøya (ca. 70° N). Kongekrabbe ble observert ved kun en stasjon utenfor Tromsøya i 2023, men ble ikke observert der eller andre steder under toktet i 2024. I tillegg til å kartlegge taskekrabbe og kongekrabbe, har vi systematisk registrert alle skalldyr og andre arter. Vi har gjennom prosjektperioden også fått store mengder kongsnegl (Buccinum sp.), eremittkreps (Pagurus sp.) og strandkrabbe (Carcinus maenas) i teinene, som, uttilsiktet, bidrar til å stykre datagrunnlaget for flere “Lite utnyttete ressurs (LUR)”-arter. Toktene fra 2023 og 2024 gir en oversikt over krabbeutbredelse i Troms og vil sammen med den planlagte kartleggingen i 2026 gi et godt utgangspunkt for å få en full oversikt over habitatspreferanse og utbredlese i den nordligste og sørligste delen av de to krabbenes utbrebedelse.

• Marcussen, Johanna Bjånes; Søvik, Guldborg; Olsen, Siri Aaserud; Zimmermann, Fabian & Haugan, Olve (2024). Shellfish survey Vestlandet 2023 — Survey 2023005013. Havforskningsinstituttet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Knowledge about the abundance, distribution and life-history of brown crab (Cancer pagurus) and Norway lobster (Nephrops norvegicus) along the Norwegian coast is limited due to a lack of fisheries-independent data. This coincides with a general monitoring gap of inshore areas in Western Norway (Vestlandet) where no regular fisheries survey takes place. The survey in October 2023 was a pilot study aiming to 1) collect data on the two important shellfish species in an area where commercial and recreational fishing takes place, 2) test a survey design as basis for potential future monitoring of these species on a more routine basis, including with a video sled, and 3) validate the representativeness of commercial data collected by reference fisheries on both species. In total, 74 stations were conducted: 41 with crab pots (6 pots in each link), 26 with Nephrops pots (12 in each link) and 7 with video sled. Stations were placed in a semi-randomized design in pre-selected areas based on bottom substrate, and in case of crab pots partially at or near stations of IMR’s fyke and gill net survey.

• Marcussen, Johanna Bjånes; Bakke, Snorre; Olsen, Siri Aaserud; Skardhamar, Jofrid & Zimmermann, Fabian (2024). Krabbespredning i nord - Toktrapport 2023200030. Havforskningsinstituttet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Taskekrabbe (Cancer pagurus) har spredd seg nordover i Troms, men utbredelse og bestandstetthet i Nord-Norge har så langt ikke blitt kartlagt. Det er ukjent om taskekrabbens utbredelsesområder overlapper med kongekrabbens (Paralithodes camtschaticus). Forvaltningen av kongekrabbe utenfor det kvoteregulerte området (vest av Nordkapp) skal begrense spredningen, men arten har sannsynligvis etablert lokale bestander i deler av Troms. Toktet i 2023, sammen med planlagte tokt i 2024 og 2026, har til formål å kartlegge utbredelse og tetthet av taskekrabbebestanden og sammenligne resultatene med tilgjengelig data fra kystområder fra Vestlandet til Trøndelag. I løpet av perioden skal vi undersøke lokale forekomster av kongekrabbe i sørvestlige deler av Troms, samt bestemme mulig overlapp mellom de to artene. I tillegg skal observasjonsdata av krabbeartene i kombinasjon med miljødata brukes i artsutbredelsesmodellering. Data fra toktet er viktig for å etablere et datagrunnlag for å lage bestandsindikatorer for krabber i et viktig område for fiskeri- og havbruksnæringen.

• Kleiven, Alf Ring; Marcussen, Johanna Bjånes; Sørdalen, Tonje Knutsen; Meeren, Terje van der; Agnalt, Ann-Lisbeth & Meeren, Gro Ingleid van der (2024). Ny målemetode for hummar. Havforskningsinstituttet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fiskeridirektoratet ber Havforskingsinstituttet om å greie ut om føremoner og ulemper med å nytte ryggskjoldet (carapax) som mål for å fastsetje minstemål og maksimalmål, og å gje tilråding på bakgrunn av dette. Totallengde har vore standard metode i Noreg. Ryggskjoldlengde er eit mer stabilt mål, ein betre indikator på vekst og modning og kan vere betre for dyrevelferda. Ryggskjoldlengde er også det som vanlegvis brukast i andre land i Europa.

• Zimmermann, Fabian; Danielsen, Hanna Ellerine Helle; Marcussen, Johanna Bjånes; Trochta, John Tyler; Vickery, Georgina & Olsen, Siri Aaserud [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2024). Assessment report for northern shrimp (Pandalus borealis) in the Barents Sea (ICES Subareas 1 and 2). Havforskningsinstituttet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Northern shrimp (Pandalus borealis) in the Barents Sea (ICES Subareas 1 and 2), including the Svalbard fishery protection zone (FPZ) and coastal shrimp along the Norwegian coast north of 62°N, is considered as one stock. Norwegian and Russian vessels exploit the stock in the entire area, while vessels from other nations are restricted to the Svalbard FPZ and the “loophole” area.

• Mortensen, Stein; Bøgwald, Mats; Strohmeier, Tore; Strand, Øivind; Larsson, Sigmund B. & Laugen, Ane Timenes [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Kartlegging av østersbestander i Rogaland i 2021 og 2023 - innsamling av data som grunnlag for bestandsforvaltning. Havforskningsinstituttet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Flatøstersen, Ostrea edulis, er utbredt fra Marokko i syd, i Middelhavet, Svartehavet og langs kysten av Europa, nord til Vest-Norge. I det meste av utbredelsesområdet er bestandene kraftig redusert på grunn av overhøsting, ødeleggelse av østersbanker i forbindelse med høsting og dødelighet forårsaket av parasittsykdommene bonamiose og marteiliose. Det arbeides nå med å kartlegge og bevare de siste intakte bestandene i Europa, og det gjøres flere forsøk på å restaurere opprinnelige bestander. Havforskningsinstituttet og Universitetet i Agder har de siste årene kartlagt og beskrevet norske østersbestander. Formålet med arbeidet som er beskrevet i denne rapporten var å kartlegge flatøstersbestandene i Rogaland og beskrive bestandene i Hafrsfjord ved Stavanger og Haugavågen på Karmøy. Resultatene viser at noen av flatøstersbestandene i Rogaland er unike, og kan representere donorbestander som er sentrale i å opprettholde lokale flatøstersbestander og spre larver til omliggende områder. Disse lokalitetene har kanskje Europas nordligste og mest intakte, sykdomsfrie og naturlig reproduserende flatøstersbestander. Prosjektene har samlet inn data som kan bidra til å legge grunnlaget for forvaltning av bestandene og beskyttelse av disse mot overhøsting eller habitatforringelse.

• Mesquita, Carlos; Agnalt, Ann-Lisbeth; Binney, Francis; Blampied, Samantha; Chambers, Paul & Coleman, Matthew [Vis alle 29 forfattere av denne artikkelen] (2023). Working Group on the Biology and Life History of Crabs (WGCRAB; outputs from 2020–2022 meetings). ICES. Fulltekst i vitenarkiv
• Marcussen, Johanna Bjånes; Søvik, Guldborg; Jenssen, Maria & Zimmermann, Fabian (2022). Status: Taskekrabbe (Cancer pagurus) i Norge - Tilstand, trender og bestandsvurderingsmetoder. Havforskningsinstituttet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Taskekrabben (Cancer pagurus) er en viktig art i det kystnære fisket i Norge og finnes i betydelige mengder langs kysten helt nord til Troms med sporadisk forekomst til Nordkapp. Siden 2005 har de kommersielle landingene vært stabile rundt 5000 tonn. Stabile landingsdata er derimot ikke ensbetydende med en stabil bestand, og bestandsutviklingen er i stor grad ukjent fordi det per i dag ikke eksisterer et formelt bestandsvurderings- og rådgivingsrammeverk på taskekrabbe. Det har derfor blitt gjennomført undersøkelser og analyser for å estimere bestandsindekser basert på kommersielle fangster både i et referansefiske og fra landingsregisteret, samt avdekke eventuelle skjulte fiskerieffekter i det kommersielle fisket som kan tildekke eventuelle endringer i bestanden. Siden den norske krabbebestanden er fordelt utover ti breddegrader, var det forventet regionale forskjeller. Derfor ble bestanden delt inn i fem forvaltningsområder, og bestandsindekser ble estimert for hvert område. Selv om den nasjonale bestandsindeksen indikerte stabile trender, viste de regionspesifikke bestandsindeksene stor variasjon fra område til område. I Lofoten & Vesterålen ble det observert store variasjoner de siste 20 årene, men med en økning siden midten av 2000-tallet, Helgeland og Midt-Norge hadde stabile trender, mens på Vestlandet ble det observert en tydelig nedgang fra 2016. Det er knyttet stor usikkerhet til estimatene i Skagerrak på grunn av et relativt lite kommersielt fiske og derfor lite data.

• Marcussen, Johanna Bjånes; Jenssen, Maria; Nedreaas, Kjell Harald; Søvik, Guldborg & Zimmermann, Fabian (2022). Taskekrabbetokt: Molde – Frøya 2021 — Havforskningsinstituttets første taskekrabbetokt. Havforskningsinstituttet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Taskekrabbetoktet ble lagt til området mellom Molde og Frøya, som er et av de viktigste områdene for kommersielt krabbefiske i Norge. Det er referansefiskere som foretar fangstregistreringer i dette området og Havforskningsinstituttets (HI) årlige tokt med garn –og ruser blir gjennomført i samme område. Sistnevnte tokt har jevnlige fangster av taskekrabbe (Cancer pagurus) og det har blitt stilt spørsmål hvorvidt det toktet kunne tjene som en troverdig dataserie for bestandsestimeringer av taskekrabbe. Dette ble undersøkt ved å sammenligne fangstrater i teinene fra to stasjonstyper, (i) en stasjon parallelt til garn og ruse-stasjonen og (ii) en stasjon tilfeldig plassert innenfor en 20km radius av den første stasjonen. I tillegg hadde toktet til hensikt å evaluere referansefisket, ved å sammenligne fangstrater og størrelsessammensetningen fra toktet med data fra referansefiskere i det samme området, i samme periode. Fangstratene på de tilfeldig plasserte stasjonene var signifikant høyere enn fangstratene på stasjonene parallelt med garn-og rusestasjonene. Data fra garn- og rusetoktet blir derfor vurdert som lite egnet for bruk i bestandsestimering av taskekrabbe. Det ble ikke observert signifikante forskjeller mellom fangstratene og sammensetningen i fangsten ved toktet og referansefisket, og sistnevnte blir derfor vurdert som en troverdig kilde for bestandsestimater.

• Meeren, Gro Ingleid van der; Zimmermann, Fabian; Utne-Palm, Anne Christine; Wiech, Martin; Halvorsen, Kim Aleksander Tallaksen & Kleiven, Alf Ring [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2022). Strandkrabber Carcinus maenas og strandkrabbefiskeri. Havforskningsinstituttet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I Norge er strandkrabber, Carcinus maenas, kjent og for mange, kjær naturlig del av dyrelivet. De opptrer på grunne strender, blir ivrig fanget av barn, men er egentlig undervurdert som produkt. Dette er en art som kanskje er for lite utnyttet i Norge. Den kan være aktuell som en ny havressurs. Kraften av strandkrabbe er fantastisk i sjømatsupper, og den glødende rødfargen kokte krabber får, er flott garnityr på et sjømatbord. Det er en ettertraktet art fra fiskerier fra Storbritannia og sørover i Europa. Innen bioprospektering har den et godt potensial, rik som den er på mineraler, enzymer og kanskje mer. I sjøen har den en viktig miljørolle der den jakter på smådyr og, ikke minst, rydder opp avfall og rester av døde organismer langs strendene.

Se alle arbeider i NVA