Johanna Wilhelmina Quarles van Ufford

• Hødnebø, Sigrid Melbye; Nærbøe, Jens Kristian & Ufford, Johanna Wilhelmina Quarles Van (2015). Undring om endring Et studentperspektiv på personlig og faglig utvikling. Fontene forskning. ISSN 1890-9868. 8(2), s. 64–77. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Johanna Wilhelmina Quarles Van (2011). Recognition. A question of morality or professionalism? I Salvini, Andrea & Andersen, Anders Johan Wickstrøm (Red.), Interactions, Health and Community. EDIZIONI PLUS Pisa University Press. ISSN 9788884928023. s. 47–58. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Janneke Quarles van (2009). Samhandling og etisk bevissthet Utviklling av en modell for veiledning og refleksjon, Backstage med veiledningsaktørene Selvavsløringer hos veielder og veisøker i veiledningssamtaler. En litteraturstudie. Veiledernettverket i Agder. ISSN 9788271176679. s. 72–87. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen belyser hvordan studenter i vernepleieutdanningen ved hjelp av veiledning og refleksjon i klasserommet kan bli utfordret i forhold til etisk bevissthet.. Med utgangspunkt i case fra praksis blir studentene bedt om å reflektere over samhandling med pasienter/brukere, familiemedlemmer og kolleger. Ved å bli oppfordret til å flytte fokus fra andres handlinger til seg selv og egne handlinger, utvikler studentene en gryende etisk bevissthet som motiverer dem til å arbeide med etisk kompetanse og til slutt å vurdere hvordan de skal forholde seg til etisk lojalitet. Innholdet i artikkelen bygger på lærernes erfaringer med veiledning og refleksjon i klasserommet i en tre års periode, i tillegg til en analyse av studentens opplevelser i praksis beskrevet i logg og referater og evalueringer av undervisningsopplegg

• Bachke, Carl Christian & Ufford, Janneke Quarles van (2008). Veiledningslogger i første praksis: Typiske temaer og yrkessosialiseringsmålere? Årbok for Veiledernettverket i Agder. Veiledernettverket i Agder. s. 59–75. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen belyser to spørsmål: (1) Hva er innholdstypiske praksislogger for studenter i første praksisperiode, og (2) i hvilken grad er loggene farget av typiske utviklingsfaser for yrkessosialisering? Spørsmålene besvares gjennom litteraturstudier av henholdsvis typiske temaer i veiledningslogger og typiske stadier i yrkessosialisering sett i en veiledningskontekst; og ved hjelp av diskursanalyser av referater fra gruppeveiledninger og av studentlogger. Litteraturstudiet munner ut i en beskrivelse av åtte temadimensjoner. Diskursanalysene konkluderer med elleve tematiske utfordringer, og at studentenes logger i stor grad har et selvsentrert preg, men at det også er en god del som er brukersentrerte, og noen sågar med innslag av prosess-sentrerthet i seg. The article raises and answers two research questions: (1) What are typical content of loggs (written preparations of counselling dialogues) form students during their first practicum; and (2) to which extent are the logs coloured by the "recognised" develpomental stages of professional socialisation (i.e. Reynolds 1942/Rønnestad et al 1991)? Methodically the questions are enlightened by means of (a) a literaturreview, and (b)dicourse analyses of minutes from group counsellings, and of students' loggs. The literature review concludes with eight topical dimensions. The dicourse analyses reveal 11 thematic challenges. Coming to developmental stages the loggs show that most of the students are quite self-centered in their approaches, but some are also client-centered; and moreover some are even process-centered.

• Ufford, Janneke Quarles van (2007). Bokmelding: DEN VET BEST HVOR SKOEN TRYKKER? Om veiledning i empowermentprosessen, Årbok for Veiledernettverk i Agder. Veiledernettverk i Agder. s. 95–97. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forholdet mellom deltakere i empowermentprosessen Etter min vurdering er det viktigste faglige bidraget i boken en tydeliggjøring av hvordan deltakere i empowermentprosesser bør forholde seg til hverandre. Empowerment handler om muligheten til å ta beslutninger og ha kontroll i eget liv. Empowermentprosessen er fagpersonens evne til å legge til rette for mulighetene. Det understrekes at det er to eksperter i prosessen: Fagpersonen og brukeren. De er ekspert på hvert sitt område. Brukeren er ekspert på seg selv og fagpersonen på faget. I empowermentprosesser må både brukerens kompetanse på seg selv og den faglige kompetanse få en plass (s37). Det er viktig at begge parter anerkjenner hverandres kompetanse.

• Ufford, Janneke Quarles van (2007). VEILEDNING OG UTVIKLING AV RELASJONSKOMPETANSE, Årbok for veiledernettverket i Agder. Veiledernettverk i Agder. s. 16–26. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hovedtema i artikkelen er knyttet til relasjonsarbeid. Relasjonsarbeid blir sett på som en viktig del av sosialfaglig arbeid. Relasjonskompetanse som begrep er beskrevet av Jesper Juul (2004), og da med utgangspunkt i relasjoner mellom pedagoger og barn og ungdom. Kari Killén (2007) skriver at relasjonskompetanse er en sentral kompetanse for alle profesjonelle yrkesutøvere. I denne artikkelen vil jeg sette fokus på hvordan veiledere kan legge til rette for at profesjonelle blir mer bevisst på hvordan de kan arbeide med utvikling av egen og andres relasjonskompetanse. To førsteårsstudenter fra vernepleierutdanningen ved UiA har hatt praksis i et bofellesskap. Brukeren i bofellesskapet var ei jente med sammensatt problematikk. Gjennom veiledning har både studentene og brukeren fått utviklet deres relasjonskompetanse. Deres erfaringer vil bli brukt som utgangspunkt for å vise hvordan utvikling av relasjonskompetanse kan struktureres ved hjelp av en relasjonsmodell. Spørsmålet jeg belyser i artikkelen er: Hvordan kan veiledere, ved hjelp av den didaktiske relasjonsmodellen, legge til rette for utvikling av relasjonskompetanse?

• Ufford, Janneke Quarles van (2006). Praksisfortellinger som veiledningsmetode, Årbok veiledernettverket. Veiledernettverket i Agder. s. 34–44. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen beskriver jeg hvordan praksisfortellinger kan brukes som metode til å sette i gang refleksjonsprosesser i gruppeveiledning. I tillegg argumenterer jeg for at å reflektere med utgangspunkt i praksisfortellinger vil kunne stimulere studenter til å arbeide med å nå læremål. Artikkelen fokuserer på følgende spørsmålsstilling: Hvordan bruke praksisfortellinger i gruppeveiledning til å nå læremål knyttet til relasjonskompetanse. Jeg belyser praksisfortellingens betydning ved å redegjøre for relevant teori. Ved hjelp av en konkret praksisfortelling i gruppeveiledning anskueliggjør jeg hvordan denne gir inspirasjon til å knytte praksis og teori sammen, for så i neste omgang gi innspill til refleksjon over ulike handlingsalternativer. Jeg belyser også sammenhenger mellom praksisfortellinger, gruppeveiledning og videreutdanningens fagplan.

• Ufford, Janneke Quarles van (2005). Gruppeveiledning: en metode i dannelsen av "brukerorienterte" vernepleiere? Årbok vor veiledernettverket i Agder. Veiledernettverk i Agder. s. 61–72. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen vil jeg sette fokus på hvordan bruk av gruppeveiledning i en hjemmebasert omsorgspraksis styrker utviklingen av studenters personlige kompetanse i profesjonell brukerorientert relasjonsarbeid. Med utgangspunkt i begrepet ?bruker? vil jeg beskrive hvordan vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Agder har lagt til rette for en brukerorientert praksis. Gruppeveiledningen blir anvendt som metode i utviklingen av profesjonell relasjons kompetanse. Gjennom å dele erfaringer med medstudenter i samme situasjon, og gjennom refleksjon over og tilbakemelding på egne væremåter får studenter en bevissthet om personlig kompetanse. Jeg vil beskrive hvordan vernepleierutdanningen bruker gruppeveiledning som prosessorientert redskap hvor målet er å danne ?brukerorienterte? vernepleiere. Studentenes egne beskrivelser av deres personlige kompetanse anvendes som illustrasjon på dannelsen i brukerorientering.

Se alle arbeider i NVA

• Bachke, Carl Christian; Ufford, Johanna Wilhelmina Quarles Van & Kvammen, Mette Fløystad (2012). Årbok for Veiledernettverket i Agder 2012. Universitetet i Agder. ISBN 9788271177201. 110 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Ufford, Johanna Wilhelmina Quarles Van (2012). How do social workers practice the principles of the norwegian welfarestate? Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Johanna Wilhelmina Quarles Van (2012). Bourdieus betydning for praksis i sosialt arbeid. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Johanna Wilhelmina Quarles Van (2012). Etisk bevissthet og etisk reflekson i praksis. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Johanna Wilhelmina Quarles Van (2012). Utdanning og dannelse. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Johanna Wilhelmina Quarles Van (2012). Power and Social work. An analysis based on the work of Pierre Bourdieu. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Johanna Wilhelmina Quarles Van (2011). "Jeg vil bli sett" Hva NAV ansatte skal legge vekt på i møter med voksne som har hatt en barndom preget av uforutsigbarhet. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Johanna Wilhelmina Quarles Van (2011). Samhandling og etisk bevissthet. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Johanna Wilhelmina Quarles Van (2011). "Jeg vil bli sett". Hva NAV ansatte skal legge vekt på i møter med voksne som har en barndom preget av uforutsigbarhet. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Johanna Wilhelmina Quarles Van (2011). Globalisation and social work. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Johanna Wilhelmina Quarles Van (2011). TANKER OM Å VÆRE ET MEDMENNESKE: UTFORDRINGER I PROFESJONELL OG FRIVILLIG OMSORG, Årbok for Veiledernettverket (2011). Nettverket. ISSN 9788271176983. s. 10–20. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Omsorg som væremåte eller som aktivitet? Vi har et stort behov for varme hender i Norge, sier statsministeren. Varme hender kan vi tolke som en metafor for omsorg som væremåte og aktivitet. Hendene står for aktivitet og varmen for væremåten. Frivillige organisasjoner opplever en stor etterspørsel etter frivillige. “Vil du bli venn av vårt bo-og omsorgssenter” kan vi lese på inngangsdører til sentrene. Profesjonelle inviterer frivillige inn på den profesjonelle omsorgsarenaen. Spørsmålet er hva frivillige skal bidra med: skal de være varme? Eller skal de utføre oppgaver? I essayet samtaler jeg med Buber, Mayeroff og Noddings over ulike aspekter ved omsorg. Jeg trekker en linje til frivillig og profesjonell omsorg og diskuterer omsorg i grenselandet. Essayet avsluttes med en invitasjon til refleksjon. Hvordan kan veiledere samtale om omsorg?

• Ufford, Janneke Quarles van (2010). Barn til rusmisbrukere et fellesansvar? Samarbeid mellom barneverntjeneste og rus/psykiatritjenesten. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Janneke Quarles van (2010). Profesjonell samhandling. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Samhandling er utfordrende og profesjonelle innenfor helse og sosial tjenester trenger å bli bevisstgjort hvilke faktorer påvirker samhandling. I tillegg må det settes fokus på hvordan makt og avhengighet virker inn på møter mellom ansatte og brukere.

• Ufford, Janneke Quarles van (2010). Barn til rusmisbrukere et fellesansvar? Samarbeid mellom barneverntjeneste og rus/psykiatritjenesten. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Janneke Quarles van (2010). Etisk bevissthet og samhandling. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Janneke Quarles van (2010). Anerkjennelse, mellom tvang, paternalisme og likegyldighet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Anerkjennelse som holdning eller metode. Anerkjennelse av den andre betyr ikke at man ikke kan handle på veien av andre Anerkjennelse av den andre betyr at man tar ansvar.

• Ufford, Janneke Quarles van (2010). Social work as a political ressource. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Janneke Quarles van (2010). Globalisation and ethics Is this concept usefull to the social worker? Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Janneke Quarles van (2010). Profesjonsutdannelse og dannelse Hvordan opplever studentene ved en vernepleierutdanning egen utvikling gjennom hele studieforløpet. En kvalitativ undersøkelse. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Profesjonsutdanning og dannelse (POD): Hvordan opplever studentene ved en vernepleierutdanning egen utvikling gjennom hele studieforløpet En kvalitativ undersøkelse utført av: Janneke Quarles van Ufford, Sigrid M Hødnebø og Jens Nærbøe . Vernepleieutdanning ved Universitet i Agder Abstract Undersøkelsen fokuserer på studentenes opplevelse av faglig og personlig utvikling i bachelorprorammet i vernepleie. I en profesjonsutdanning er dannelsesaspektet en viktig del av studentenes læringsprosesser. Vi vil gjennom denne undersøkelsen få kartlagt hvordan studentene opplever egen utvikling. Vår utdanning har som mål å utdanne 30 studenter og vi har valgt å intervjue 6 studenter, som meldte seg frivillig. Studentene ble intervjuet 9 ganger under utdanningen og en gang ett år etter endt utdanning. Datainnsamlingen startet høsten 2006 og ble avsluttet høsten 2010. Spørsmål til intervjuguiden ble utarbeidet med utgangspunkt i hovedtemaene: 1) teoretisk/ praktisk kunnskap 2) ferdigheter og 3) holdninger. Vi er opptatt av å få fram hva studentene opplever som gode læresituasjoner, hvilke faktorer fremmer/hemmer gode læreprosesser, hvordan motivasjonen blir påvirket og når studentene opplever vendepunkter/endringer under utdanningen. Metodiske utfordringer: Som ansatte ved utdanningen har vi nærhet til studentene. Vi forsker på eget felt. Asymmetrien i lærer-student relasjonen kan føre til at studentene forteller oss det de tror vi vil høre. ?Jeg vet ikke om dette er riktig svar.? var et utsagn som ble ofte brukt under de første intervjuene. En annen utfordring var å utforme åpne spørsmål som fikk fram studentenes opplevelse av utvikling under studieforløpet. Teoretiske perspektiver. Innstillingen fra dannelsesutvalget for høyere utdanning (2010) peker på betydning av dannelses prosesser i profesjonsutdanningen. Dannelsesbegrepet er dermed et viktig perspektiv i denne undersøkelse. Vi vil også ta med perspektiver på utvikling av profesjonell/personlig kompetanse. Foreløpige resultater Vi har hørt gjennom intervjuene flere ganger. I bearbeidingsprosessen har vi hørt gjennom første og siste intervju for å få fram kategorier. De foreløpige resultatene er plassert på bakgrunn av to spørsmål: 1) Hva sier studentene om det som påvirker dem under utdanning? 2) Hva fremhever de av betydningsfulle hendelser ett år etter utdanning? Svarene pekte på følgende forhold: ? Møter med brukere tidlig i utdanningsforløpet i form av brukerseminar og brukerstyrt første praksis har gjort studentene bevisst på at ?brukerens opplevelse/vurdering av deg som yrkesperson kan ikke leses i bøker, men må erfares? De gir også utrykk for at det i starten ?var viktig å bli likt? mens det ?nå er det viktigere å gjøre en god jobb ? Praksisperioder generelt blir nevnt som betydningsfullt (studentene beskriver at de opplever mestring i praksis) ? Gruppearbeid (studentene beskriver hvordan gruppearbeid påvirker deres utvikling og endring) ? Undervisningsopplegg.

• Ufford, Janneke Quarles van (2010). Social welfare and social work Challenges in modern social work. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Janneke Quarles van (2010). Ris og ros i skolen: Om anerkjennelsens vesen og betydning. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Janneke Quarles van (2010). Migration and the concept of human rights Challendes for the modern social worker. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Janneke Quarles van (2010). Anerkjennelse i møter med brukere Hvordan forholde seg til mennesker med rus- og psykiske problemer. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Janneke Quarles van (2009). Etiske utfordringer i arbeid med utfordrende familiemedlemmer til utviklingshemmede. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Janneke Quarles van (2009). Globalisation, social velfare and social work. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  How does social welfare deal with issues like integration of imigrants and poverty. Equal rights for everybode in the modern social welfare state?

• Ufford, Janneke Quarles van (2009). Globalisation and social work. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Is Globalisation a concept usefull to the social worker? About responsibility and the social welfare state. Towards an increase individual and family responsibility The move from public to private provision Decrease public spending on the welfare state Towards the use of volunteers

• Ufford, Janneke Quarles van (2009). Barn av rusmisbrukere, hvordan oppdager behandlere av rusmisbrukere dem? Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Janneke Quarles van (2009). Samhandling mellom 1. og 2. linje helse og sosialtjeneste i forhold til brukere med dobbel diagnose. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Janneke Quarles van (2009). Mennesker med alvorlige og vedvarende rusproblemer og deres møter med hjelpetjenester. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Janneke Quarles van (2009). Globalisation, ethics and social work. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Does globalisation challenges ethical attitudes towards clients What about the human rights of imigrants? Is it possible to address this topic unambiguously? The impact of the ¿the white democratic society¿ Does the social work society agree on the ethical codes? (consensus) About actions not motives, are we aware of the motives behind actions? Ethics is about principles (not interpretation), and actions (how do we act on principles)

• Ufford, Janneke Quarles van (2009). Globalisation, human rights, migration and social work. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Challenges for modern social work To address the question of identity To look at identities as a result of social relations To adress the issues of solidarity and equality To be aware of the impact of culture and diversity Identity is the key to diversity

• Ufford, Janneke Quarles van (2009). "Å dette mellom mange stoler". Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mennesker med alvorlige og vedvarende rusproblemer forholder seg til mange instanser og tjenester. Overganger i kontakten mellom instanser/tjenester og rusminsrukere blir ikke alltid like godt ivaretatt. Mennesker med rusproblemer kan i møter med "hjelpere" oppleve at de "detter mellom". Sikkerhetsnettet mangler.

• Ufford, Janneke Quarles van (2009). Hvordan kan foreldre forebygge rusmiddelbruk hos barn/ungdom. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bruk av rusmidler blant barn/ungdom er fremdeles et tema som utfordrer foreldre på åpenhet. Foreldre som rollemodell er fokuset i denne forelesningen.

• Ufford, Janneke Quarles van (2009). Jeg vil bli sett. Å vokse opp med foreldre som misbruker rusmideler. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Barn som vokser opp med foreldre som misbruker rusmidler utvikler strategier med en spesifikk funksjon i samhandling med andre mennesker, de regulerer avstand og nærhet. Strategiene virker hensiktsmessig i barndommen. I voksenalder mister strategiene sin funksjon, de kan bli uhensiktsmessig og føre til sosiale og emotionelle problemer. Mange voksne strever med å synliggjøre seg selv. Behovet om å bli sett er stor.

• Ufford, Janneke Quarles van (2009). Etisk bevisshet og holdninger i møter med mennesker med utviklingshemming. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Janneke Quarles van (2009). Samhandling, holdninger og etisk bevissthet. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Janneke Quarles van (2008). Hvordan er det for barn å vokse opp med foreldrenes alkoholmisbruk? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Barneperspektivet er et nøkkelord i foredraget. I møter med barn som vokser opp med foreldrenes rusmisbruk har voksne ofte vansker med å lytte til barns opplevelser og smerte. Barn lærer strategier for hvordan de skal få voksnes oppmerksomhet. Noen strategier fører fram til kontakt, andre strategier fører til avvisning.

• Ufford, Janneke Quarles van (2007). Defining the child with special needs. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  What criteria should the child with special needs fill to be included in this category? The term "special needs" can be considered as 1) a relational concept and 2) value-laden concept. Definitions of special needs conveys individual impairment, (there is something wrong with the child) to societal impairement (there is something wrong with society) and quality of life. Each child should define their own goals dor obtaining a good quality of life.

• Ufford, Janneke Quarles van (2007). Etiske utfordringer i møter med demente. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Janneke Quarles van (2007). The concept of selfesteem in social work. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Janneke Quarles van (2007). Disabled or differently abled in context, working with children with disabilities in Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The presentation started with a historical view on disability. Using the concepts of Steven D Edwards to discuss different definitions of disiability, I presented three examples of working with children. It is important for the professional to look for possibilities and at the same time have a reflective eye on own attitudes.

• Ufford, Janneke Quarles van (2007). It's my life, I want it. challenging relationships between professional childcare workers and young people. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract The question to be discussed in this paper is: How can professionals provide for integration of young people after they have been discharged from residential care? The number of children, who are receiving services from public childcare in Norway, is increasing (Statistics Norway, 2007). It is also more common for the ex- residents to tell their life stories about the period after public care. Some stories witness striving to meet the demands from society in order to be integrated. These stories have many similarities: 1) The experience of lack of self-determination and 2) The feeling of not fitting in with society. These experiences correspond with my own experience from practical work. It makes me wonder what the gap is between life in an institution and everyday life in the real world. The methods used to shed light on the research question are qualitative interviews and discourse analysis. Two students from the bachelor program in authorized social education did their first practical fieldwork in a ¿shared house¿ setting. They lived together with a girl 21 years old, called Sheila. Sheila has a long history of being under public child care. Interviewing the students, Sheila, the professional childcare workers and the analysis of logs the students have written about situations in everyday life, has opened for some questions about the concept of integration. What does it mean to be integrated in society? Is it possible to be integrated when you feel that you do not fit in? What conditions could ease the process of integration? Sheila expressed some feelings like: ¿it is not my life anymore, everybody wants to decide what is best for me; I do not have a say in this matter¿. These statements point to the control issue. The students and professional care workers described situations that accentuated control as a core theme. They expressed that communication about control issues strengthened Sheila¿s feeling of not being a part of it all. Consequently, control will be considered as a condition that needs to be related to the process of integration. The article starts with Sheila, some reflections of the professional child care worker and a presentation of the shared house setting. This will be used as a background on the discussion how to provide for integration. Kopsavilkums Dokumenta t#-ema: K#-a b#-ernu apr#-upes speci#-alistiemt jaunie‹u integr#-aciju sabiedr#-ib#-a p#-ec uztur#-e‹an#-as diennaktst#-ad#-e? Norv#-e¿ij#-a pieaug to b#-ernu skaits, kas sa¿em pal#alsts vesel#-ibas un soci#-alaj#-am iest#-ad#-em. Sabiedr#-ib#-a ir pinie‹i aizvien bie?#-ak st#-asta par laiku p#-ec uztur#-e‹an#-as ‹#-ada#-es. Da?i st#-asti liecina par jaunie‹u centieniem apmierin#-at sabie pras#-ibas, lai var#-etu taj#-a integr#-eties. Jaunie‹u teiktajam ir kop#-igs: - pietr#-ukst pa‹noteik‹an#-as iesp#-eju, - saj#-utederos sabiedr#-ib#-a¿. Jaunie‹u piedz#-ivotais saskan ar manu pierraktiskaj#-a darb#-a. Man j#-adom#-a, vai dz#-ive ‹#-ad#-a iest#-ad#-e#-a re#-alaj#-a pasaul#-e ir divas da?#-adas lietas. P#-et#-ijuma p metodes - kvalitat#-iv#-a intervija un p#-arrunu anal#-ize. Divas stuo licenc#-etas soci#-al#-as izgl#-it#-ibas bakalaura programmas savas kses laik#-a str#-ad#-aja pusce¿a m#-aj#-a(¿shared house¿). Vi¿as dz#-r 21gadu veco meiteni Šeilu, kura ir ilgsto‹i bijusi soci#-alo iest#-apr#-up#-e. Analiz#-ejot intervijas ar student#-em, Šeilu un b#-ernu api#-alistiem, k#-a ar#-i ierakstus, kuros studentes apraksta ikdienas sjas, rad#-as vair#-aki jaut#-ajumi integr#-acijas b#-ut#-ibas sakar#-at integr#-etam sabiedr#-ib#-a? Vai ir iesp#-ejams b#-ut integr#-etam s taj#-a pa‹#-a laik#-a justies sabiedr#-ib#-a neieder#-igam? K#-adi nou atvieglot integr#-acijas procesu? Šeila savas saj#-utas pauda ‹#-adoos: ¿

• Ufford, Janneke Quarles van (2006). Funksjonelle voksne, hvordan ta vare på barns sosio-emosjonelle utvikling. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Janneke Quarles van (2006). Hvordan påvirker holdninger våre handlinger overfor mennesker med utviklingshemming. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Slik vi ser noen, slik behandler vi dem. Menneskesynet påvirker våre holdninger. Holdninger styrer hvordan vi forholder oss til andre mennesker.

• Ufford, Janneke Quarles van (2006). Den didaktiske relasjonsmodellen og barns selvfølelse. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Janneke Quarles van (2006). Barnehager/SFO og tilrettelegging for barn med spesielle behov. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Janneke Quarles van (2006). Etiske utfordringer i møte med beboere i et bofellesskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Janneke Quarles van (2006). Dysfunksjonelle voksne og barn med spesielle behov. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Barns emosjonelle utvilling blir påvirket av hvordan nære omsorgspersoner forholder seg til dem. Barn som vokser opp sammen med psykisk syke eller rusmisbrukende foreldre utvikler strategier som påvirker måten de forholder seg til andre mennesker på.

• Ufford, Janneke Quarles van (2006). DA BARNEPSYKIATRIEN KOM TIL NORGE, BERETNINGER VED NOEN SOM VAR MED. Tidsskrift for psykisk helsearbeid. ISSN 1503-6707. 3(2), s. 209–211. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Boken gir en omfattende fremstilling av barnepsykiatriens historie i Norge. Utviklingen av fagfeltet settes i en historisk sammenheng. Dermed kan boken brukes som et oppslagsverk. I den første delen beskrives utviklingen av barnepsykiatrien som fagfelt i Europa og det vises til sammenhengen med lignende prosesser i Norge. I tillegg til å fremstille hvordan ulike fagpersoner har påvirket forskjellige faglige tilnærminger, nevnes også temaer for faglige diskusjoner. Vi kan lese om faglig enighet og uenighet, men også om samarbeid og manglende samarbeid på tvers av profesjoner. Her kan leseren finne inspirasjon til å tenke nytt..

• Ufford, Janneke Quarles van (2005). Barn med spesielle behov. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Janneke Quarles van (2005). Barn med spesielle behov. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Janneke Quarles van (2005). How do professionals meet/behave towards "children at risk". Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Janneke Quarles van (2005). The concepts of empathy/understanding. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Janneke Quarles van (2004). Fokus på pårørende i profesjonsutdanningen. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Janneke Quarles van (2004). Rusproblemet: Hvordan møte pårørende - barnets møte med rusproblemer i familien. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Janneke Quarles van (2004). Kan du forstå en annen. Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Janneke Quarles van (2004). Kan du forstå en annen? Fulltekst i vitenarkiv
• Ufford, Janneke Quarles van (2003). Empati, mellom forklaring og forståelse. vitenskapelig essay (Vest Norsk Nettverk). Fulltekst i vitenarkiv
• Nærbøe, Jens; Ufford, Janneke Quarles van; Hødnebø, Sigrid Melbye & Bachke, Carl Christian (2006). Utvikling i praksis. Universitetet i Agder. ISSN 9788271176037. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette heftet har som målsetting å gi konkrete tips om hvordan det kan være lurt å forholde seg, når praksisveiledere skal ta imot student på deres arbeidssted. Det er en del formaliteter som skal følges opp i praksis. Heftet handler i liten grad om formaliteter, men mer om uutalte prosesser og holdninger som ofte kan ligge mellom veileder og student. Hensikten er å forberede veiledere på det som kan skje når studenten kommer. Videre er heftet ment å være et praktisk hjelpemiddel i det daglige arbeidet med studenter fra høgskolen.

• Bachke, Carl Christian; Hødnebø, Sigrid Melbye; Ufford, Janneke Quarles van & Nærbøe, Jens (2006). Utvikling i praksis. Universitetet i Agder. ISSN 9788271176037. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette heftet har som målsetting å gi konkrete tips om hvordan det kan være lurt å forholde seg, når praksisveiledere skal ta imot student på deres arbeidssted. Det er en del formaliteter som skal følges opp i praksis. Heftet handler i liten grad om formaliteter, men mer om uutalte prosesser og holdninger som ofte kan ligge mellom veileder og student. Hensikten er å forberede veiledere på det som kan skje når studenten kommer. Videre er heftet ment å være et praktisk hjelpemiddel i det daglige arbeidet med studenter fra høgskolen.

• Ufford, Janneke Quarles van; Nærbøe, Jens; Bachke, Carl Christian & Hødnebø, Sigrid Melbye (2006). Utvikling i praksis. HiA. ISSN 9788271176037. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette heftet har som målsetting å gi konkrete tips om hvordan det kan være lurt å forholde seg, når praksisveiledere skal ta imot student på deres arbeidssted. Det er en del formaliteter som skal følges opp i praksis. Heftet handler i liten grad om formaliteter, men mer om uutalte prosesser og holdninger som ofte kan ligge mellom veileder og student. Hensikten er å forberede veiledere på det som kan skje når studenten kommer. Videre er heftet ment å være et praktisk hjelpemiddel i det daglige arbeidet med studenter fra høgskolen.

• Hødnebø, Sigrid Melbye; Bachke, Carl Christian; Nærbøe, Jens & Ufford, Janneke Quarles van (2006). Utvikling i praksis. Universitetet i Agder. ISSN 9788271176037. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette heftet har som målsetting å gi konkrete tips om hvordan det kan være lurt å forholde seg, når praksisveiledere skal ta imot student på deres arbeidssted. Det er en del formaliteter som skal følges opp i praksis. Heftet handler i liten grad om formaliteter, men mer om uutalte prosesser og holdninger som ofte kan ligge mellom veileder og student. Hensikten er å forberede veiledere på det som kan skje når studenten kommer. Videre er heftet ment å være et praktisk hjelpemiddel i det daglige arbeidet med studenter fra høgskolen.

• Ufford, Janneke Quarles van (2001). " Den rituelle dansen" møtet mellom behandler og rusmisbruker. OsloMet - storbyuniversitetet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne hovedoppgaven har fokus på møter mellom behandlere og rusmisbrukere.Perspektivet som brukes til å få fram kunnskap om det som skjer i disse møtene er hentet fra kroppens fenomenologi. Jeg har brukt observasjon og samtaler som metoder for innsamling av data. Deltakende observasjon av ulike møter i to institusjoner for behandling av rusmisbrukere har gitt informasjon om hvordan samhandling mellom behandlere og rusmisbrukere foregår og om hvordan denne samhandlingen oppleves av de involverte. De empiriske funn bearbeides og belyses ved hjelp av begreper som blant annet kroppsskjema (Merleau-Ponty) og habitus (Bourdieu). Disse begrepene brukes til å beskrive og forstå behandlernes og rusmisbrukernes måter å oppføre seg i samhandlingen. Jeg har identifisert fem prinsipper som kan generere behandler- og rusmisbrukerværemåter.Møter mellom behandlere og rusmisbrukere er ikke tilfeldige møter. De er planlagt og de finner sted i en bestemt sammenheng, en kontekst.Betydningen av konteksten for innholdet i samhandlingen blir drøftet i en analyse av behandlerposisjonen og rusmisbrukerposisjonen. Gjennom analysen synliggjøres særlig maktforholdene. Konteksten har også betydning for hvordan de identifiserte prinsippene virker i samhandlingen.En av de identifiserte prinsippene er et kjent behandlerprinsipp: å ta utgangspunkt i der hvor den andre ( klienten/rusmisbrukeren) er. Dette prinsippet blir løftet fram som et overordnet prinsipp; et prinsipp som kan styre hvordan de andre prinsippene virker inn på hverandre. Å møte den andre på den andres premisser er noe som ikke bare gjelder behandlere. Rusmisbrukere utvikler også dette på sin egen måte, og de møter behandlere langt på vei på behandlernes premisser. Dette prinsippet styrer dermed mye av samhandlingen. Samhandlingen mellom behandlere og rusmisbrukere kan få karakter av et mønster. Min hovedoppgave handler om å synliggjøre og beskrive dette mønsteret, som jeg har kalt den rituelle dansen, og dermed få fram kunnskap om behandling av rusmisbrukere. This paper focuses meetings between therapists and clients in a setting of teatment.The phenomenology of the body provides us a way of thinking which can be used to understand the dynamics in these meetings.To provide the necessary empirical information in order to illuminate the treatment relationship, the methods of observation, interview and conversations are used.The observation of different kind of meetings in to institusjons for treatment, has resulted in information about the relation between therapists and clients and how the people involved, experienced those relations.The emperical information is illuminated through the concepts of bodyscheme (Merleau-Ponty) and habitus (Bourdieu). These concepts are used to describe and understand the therapists and clients ways of behaving. I have identified five principles which can generate these different ways og behaving. Meetings between therapists and clients are not casual meetings. They are planned and the find place in a certain context. The character of the relationship is influenced by the context and will be illuminated and discussed in an analysis of the positions og therapists and clients.This analysis illustrates the issues of power.The identified principles and the way they have effect on the relationship is influenced by the context.One of the identified principles is a wellknown principle in the praxis of treatment: to start treatment with focus on the clients own experience of the problem. This principle is raised as the main principle. The principle that can focus how the other principles interact. To meet the other in his/her own experience is a principle not only practiced by therapists.Clients find their own ways og meeting the therapist in that particular way.This p

Se alle arbeider i NVA