Iver Brynild Neumann

• Melheim, Anne Lene & Neumann, Iver B. (2026). An Inter-Civilizational Bronze Age System: International Relations, Diplomacy, and Narrative Sociability, 1700–1200 B C <scp>bc</scp>. European Journal of Archaeology. ISSN 1461-9571. s. 17–17. doi: 10.1017/eaa.2026.10036. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Previous attempts at explaining how geographically distant and disparate Bronze Age polities, like the chiefdoms of northern Europe and the urban states of the Mediterranean, were connected have focused on exchange networks. By combining insights from political science with archaeology, this article sets out to do two things. First, to reintroduce system thinking to model interconnectivities in the Bronze Age world, using an old trope in international relations studies as a lens and analytical tool. Second, to argue that diplomacy and war must be treated on a par with trade as institutions of such a system, of major importance for understanding international relations during the Bronze Age. The authors discuss the so-called Amarna system’s scope in time and space, exploring whether and how Bronze Age polities in the far north of Europe, as outsiders, can be plausibly construed as constitutive ‘others’.

• Godzimirski, Jakub M. & Neumann, Iver B. (2026). Decoding Russian power repertoire: Evidence from two regions and one domain. Problems of Post-Communism. ISSN 1075-8216. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Building on the theory and methods developed by the proponents of the practice turn in the study of international relations this article provides an innovative examination of Russian power politics using the concept of power repertoire. The empirical focus is on the actual Russian power practices in the MENA region, in Ukraine and in the strategically important energy domain. It identifies the key elements of the Russian power repertoire and four generic approaches – binding, pooling, wedging and conversion – used by Russia in its pursuit of strategic objectives set by the current neo-totalitarian regime.

• Neumann, Cecilie Elisabeth Basberg; Neumann, Iver B. & Wulfsberg, Marius (2026). Meg, Ziggy Stardust og skredderne fra Mars. I Neumann, Cecilie Elisabeth Basberg & Neumann, Iver B. (Red.), Klær - påkledning som sosialt fenomen gjennom historien. Fagbokforlaget. ISSN 9788245060393. s. 11–32. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen undersøker hvordan David Bowie gjorde musikk til en tredimensjonal kunstform ved å la lyden og synet ta form av en stilisert kropp, gestikk, klær og sminke. Med utgangspunkt i et selvbiografisk minne om videoen til «Boys Keep Swinging» tidlig på 1980-tallet analyserer jeg hvordan Bowie ikke bare skapte lyd, men også synlige og virksomme figurer som påvirket publikums blikk, begjær og selvforståelse. Gjennom nærlesninger av videoen til «Boys Keep Swinging», fremføringen av «Starman» på BBCs Top of the Pops, platecoveret til The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars og D.A. Pennebakers konsertfilm Ziggy Stardust and the Spiders from Mars, viser artikkelen hvordan Bowies bruker klær, positurer, teatralitet og iscenesettelse til å utvide musikken. Et hovedpoeng er at Bowies estetikk overskrider skillet mellom scene og virkelighet, artist og publikum, slik at musikken blir tredimensjonal og forvandler tilskueren/lytteren til en deltaker. Artikkelen legger særlig vekt på rollen til «skredderne fra Mars» – Angie Bowie, Freddie Burretti, Kansai Yamamoto, Suzzi Fussey og andre – og viser hvordan deres arbeid med kostymer, hår og sminke var avgjørende for tilblivelsen av Ziggy Stardust som en figur i stadig forvandling. Slik leses Bowie som en kunstner som gjorde klær til hendelse og identitet til noe bevegelig, performativt og åpent.

• Neumann, Iver B. (2026). Galtung on Diplomacy. Journal of Global Security Studies (JoGGS). ISSN 2057-3170. 11(2). doi: 10.1093/jogss/ogag005. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract Amongst Galtung’s many articles from the second half of the 1960s, we find two on diplomacy, one on patterns of diplomacy co-written with Mari Holmboe Ruge, and one on summit diplomacy. Particularly the former of these is noteworthy as a harbinger of what was to come. At the time, Diplomatic Studies were in the hands of (mostly) former practitioners like Sir Ernest Satow and Sir Harold Nicolson, who wrote manuals and overviews. While the British Committee on International Studies did produce important work concurrently with Galtung, theirs was basically legal-historical work. Only in the 1980s did diplomatic studies experience an academic professionalization along the sociologizing lines pioneered by Galtung. This piece presents and assesses Galtung’s major article, charts its reception history as part of a wider discussion of the emergence of Diplomatic Studies and assesses its lingering importance. The basic take-away is that, when structural analysis reached Diplomatic Studies in the guise of Bourdieusian rather than Galtungian analysis, it was because Bourdieu and other structuralists followed the basic scientific rule that one has to be in dialogue with others working on similar theoretical stuff. Galtung did not. One may speculate whether this point has wider purchase, so that Galtung turned from a scientific mode of knowledge production to a prophetic one exactly as a result of having been crowded out of scientific discourse. Galtung the scientist was hoist on his own petard.

• Neumann, Iver B. (2026). Diplomater og klær. I Neumann, Cecilie Elisabeth Basberg & Neumann, Iver B. (Red.), Klær - påkledning som sosialt fenomen gjennom historien. Fagbokforlaget. ISSN 9788245060393. s. 155–174. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Diplomatieksemplene demonstrerer strategisk politisk bruk av klær. Klær tjener som inngangsbillett til enkelte sammenhenger, men kles regler kan også være begrensende. Irans juridiske begrensninger på kvin nelig klesdrakt minner oss om at kvinner har mer å spille på klesmessig enn menn – ellers ville det ikke gi mening å innskrenke mulighetene – men at fallhøyden også blir desto større. Sammenligner man Kennedys sublime opptreden med Norheims trygge, ser man at valg av strategi også skaper forskjellig fallhøyde: Kennedy tok store sjanser og fremstod desto mer opphøyd, mens Norheim satset på det trygge og jordnære, ja, måtte satse slik gitt sine strukturelle begrensninger. Slik er det også i de fleste sammenhenger: å velge en sublim estetikk som realiseres i nøye orkestrerte opptredener kaster mye av seg, men bare opp til et visst punkt. Går man for langt, ved å gjøre en feil eller ved å skjære ut i retning karnevalsdrakt, blir hele opptredenen en fiasko.

• Neumann, Iver B. & Eide, Martin D. (2025). Beyond Actor Recognition: Peace and Reconciliation as Emergence of Global Governance. Global Governance: A Review of Multilateralism and International Organizations. ISSN 1075-2846. 31(4), s. 524–524. doi: 10.1163/19426720-03104006. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract Extant understandings of how global governance emerges are heavily agentic in character. In this article, we first draw on studies of actor recognition to study how peace and reconciliation diplomacy emerged in Norway and beyond. With the emergence of the League of Nations, space opened up both for societal peace activity and for third-party diplomatic agency and the interstice between them grew denser. As the Cold War waned, it grew even denser. We then go beyond the question of actor recognition by ontically privileging not actors, but relations. This allows us to discuss the emergence of global governance as increasingly dense relations between actors that added up to more than the sum of its parts—resulting in the establishment of peace and reconciliation diplomacy as a new field of global governance.

• Neumann, Iver Brynild (2025). Editorial Introduction: Studies in Memory of Thomas Hylland Eriksen (1962-2024). Small States & Territories Journal (SST). 8(8), s. 281–286. doi: https:/www.um.edu.mt/library/oar/bitstream/123456789/140548/1/Editorial_Introduction_Studies_in_memory_of_Thomas_Hylland_Eriksen_(1962-2024)(2025).pdf. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This is the introduction to a special section in SST journal, celebrating the work of Norwegian anthropologist and small-state researcher Thomas Hylland Eriksen (1962-2024). It first offers a bibliographical sketch of his intellectual life. It then presents the two core ideas of his oeuvre. Eriksen, a specialist on ethnicity in modern urban settings, held that ethnic pluralism could be integrative given a firm political framework. This idea was offered in contradistinction to two more widespread views: a nationalist view and a multiculturalist view. He also held that globalization, which should be celebrated for bringing individuals and groups together, also exerts heavy pressure on people’s time resources. Finally, this introduction presents the other contributions to this special section.

• Neumann, Iver Brynild & Neumann, Cecilie Elisabeth Basberg (2025). Knausgaard and Class. I Neumann, Iver Brynild (Red.), Knausgaard in Context. Universitetsforlaget. ISSN 9788215068909. s. 148–166. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver Brynild (2025). Introduction. I Neumann, Iver Brynild (Red.), Knausgaard in Context. Universitetsforlaget. ISSN 9788215068909. s. 11–26. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver Brynild (2025). Polities. I Goddard, Stacie E.; Sending, Ole Jacob & Lawson, George (Red.), Oxford Handbook of International Political Sociology. Oxford University Press. ISSN 9780198854708. s. 795–810. Fulltekst i vitenarkiv
• Heiskanen, Jaakko; MacKay, Joseph; Neumann, Iver Brynild; Wigen, Einar; Eskild, Ingrid & Hall, Martin [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2024). Nomads and international relations: post-sedentarist dialogues. Cambridge Review of International Affairs. ISSN 0955-7571. doi: 10.1080/09557571.2024.2426782. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The key concepts and reference points of International Relations (IR) are informed by a sedentarist worldview anchored on the territorial state. IR’s conception of its subject-matter is thus ‘static’ in both senses of the word: state-centric and immobile. One of the consequences of this sedentarist worldview has been a neglect of the world’s nomads. Defined by their spatial mobility, nomads have been either ignored or, less frequently, brought in as an exceptional ‘Other’ against which concepts such as statehood and territoriality can be defined. The interventions in this forum challenge IR’s sedentarism by recovering the world’s nomads as international political actors past and present, thus enriching the range of empirical cases upon which IR scholars may build their theories and challenging teleological narratives that view the history of the international system as the inevitable triumph of the territorial state. At the same time, the forum cautions against the reification of the nomad as the ‘Other’ of the state by disaggregating nomadism from mobility and problematising the sedentarism/nomadism binary. The goal of the forum is not to provide a blueprint for how IR scholars should study nomads, but to promote a critical reflexivity about IR’s sedentarist assumptions.

• Neumann, Iver Brynild (2024). Superior Nomadic Military Prowess and State Formation. Cambridge Review of International Affairs. ISSN 0955-7571. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The key concepts and reference points of International Relations (IR) are informed by a sedentarist worldview anchored on the territorial state. IR’s conception of its subject-matter is thus ‘static’ in both senses of the word: state-centric and immobile. One of the consequences of this sedentarist worldview has been a neglect of the world’s nomads. Defined by their spatial mobility, nomads have been either ignored, or, less frequently, brought in as an exceptional ‘Other’ against which concepts such as statehood and territoriality can be defined. The interventions in this forum challenge IR's sedentarism by recovering the world’s nomads as international political actors past and present, thus enriching the range of empirical cases upon which IR scholars may build their theories and challenging teleological narratives that view the history of the international system as the inevitable triumph of the territorial state. At the same time, the forum cautions against the reification of the nomad as the ‘Other’ of the state by disaggregating nomadism from mobility and problematising the sedentarism/nomadism binary. The goal of the forum is not to provide a blueprint for how IR scholars should study nomads, but to promote a critical reflexivity about IR’s sedentarist assumptions.

• Neumann, Iver Brynild (2024). Reply. I Leira, Halvard; Lahijani, Alireza Shams & Wigen, Einar (Red.), Uses of Iver Neumann. Nothing international is alien. Routledge. ISSN 9781032708201. s. 143–151. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We teach to be heard, we write to be read and we live to be recognised. I thank my interlocutors for confrming my being in the world. I also thank them for recognizing me not only as a fellow human and a fellow thinker, but as a dialogical thinker. Now it is my turn to recognise you by responding to those of your interventions that ask for a response. Three of these stand out. First, there is the ontic question of the nature of human recognition. This is a universal concern. Then there is the political question of writers’ responsibility to consider how their interventions will be received. This is a moral concern. Finally, there is the scholarly question of in what degree it is possible, or perhaps even an ideal, for an intellectual to produce a coherent oeuvre. These days, this is a concern that pertains only to intellectuals themselves.

• Neumann, Iver Brynild (2024). The New Strategic Situation and its Implications for Norway. Internasjonal Politikk. ISSN 0020-577X. 82(3-4), s. 288–304. doi: 10.23865/intpol.v82.6928. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver Brynild (2024). The Graded Agency of Small States. I Koff, Harlan; Kolnberger, Thomas & Hampel, Karl (Red.), Agency, Security and Governance of Small States A Global Perspective. Routledge. ISSN 9781032410487. s. 49–62. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  If one holds that the distribution of material capabilities defines which states are large and small, one focuses on the overall structural level and defines small states as lacking in overall capabilities. On the other. If, on the other hand, one holds that the distribution of ideational capabilities define which small states, one focuses on specific issue area and hold that states may be small overall, but may still loom large in specific issue areas. The chapter adds two points to this stalemate. First, I draw on Alexander Wendt’s idea that whereas state role identities exist on the level of agency, role structure as such is a feature of common knowledge within the system and so exists on the level of structure. If this is so, then small states may change common knowledge, and so small states are what the states make of them. However, and secondly, I draw on prototype Theory to demonstrate how small states are usually categorized as small and hapless. I conclude that it is possible to boost small state agency, but add the rider that the default reading of small states within the system is that of a state with little or no agency.

• Neumann, Iver B. (2024). Intervention before interventionism: a global genealogy. Contemporary Political Theory. ISSN 1470-8914. doi: 10.1057/s41296-024-00725-w. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver Brynild (2023). Om vitenskapsdiplomati og om hvordan dette passer inn i diplomatiets historie mer generelt. I Lothe, Jakob & Porsdam, Helle (Red.), Vitenskap, menneskerettigheter og diplomati. Fridtjof Nansen og Niels Bohr. Novus Forlag. ISSN 9788283901207. s. 311–324. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 1922 mottok to av Nordens fremste forskere gjennom tidene, nordmannen Fridtjof Nansen og dansken Niels Bohr, nobelprisen. I den anledning arrangerte Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab to konferanser, en om Nansen i Oslo og en om Bohr i København. Konferansene diskuterte Nansens og Bohrs enestående forskningsbidrag samtidig som de løftet frem deres betydelige innsats for menneskerettigheter og internasjonalt samarbeid. Kapitlene i denne boken er reviderte og ajourførte versjoner av foredragene på konferansene i København og Oslo. De viser at Nansen og Bohr, som tilhørte to etterfølgende forskningsgenerasjoner, begge var intenst opptatt ikke bare av forskning, men også av det nære forholdet mellom forskningen og samfunnet den inngår i og bidrar til å utvikle. Som ledende forskere hadde både Nansen og Bohr et brennende engasjement for å bedre menneskers livsbetingelser. Boken viser at på forskjellige og supplerende måter arbeidet de begge for å redusere sult, forebygge krig og fremme forpliktende internasjonalt samarbeid. I et Europa i krig og i en verden med akselererende klimakrise er deres forskning og deres innsats for menneskerettigheter og fred både inspirerende og påtrengende aktuell.

• Neumann, Iver Brynild (2023). Diplomaten Fridtjof Nansen. I Lothe, Jakob & Porsdam, Helle (Red.), Vitenskap, menneskerettigheter og diplomati. Fridtjof Nansen og Niels Bohr. Novus Forlag. ISSN 9788283901207. s. 173–188. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 1922 mottok to av Nordens fremste forskere gjennom tidene, nordmannen Fridtjof Nansen og dansken Niels Bohr, nobelprisen. I den anledning arrangerte Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab to konferanser, en om Nansen i Oslo og en om Bohr i København. Konferansene diskuterte Nansens og Bohrs enestående forskningsbidrag samtidig som de løftet frem deres betydelige innsats for menneskerettigheter og internasjonalt samarbeid. Kapitlene i denne boken er reviderte og ajourførte versjoner av foredragene på konferansene i København og Oslo. De viser at Nansen og Bohr, som tilhørte to etterfølgende forskningsgenerasjoner, begge var intenst opptatt ikke bare av forskning, men også av det nære forholdet mellom forskningen og samfunnet den inngår i og bidrar til å utvikle. Som ledende forskere hadde både Nansen og Bohr et brennende engasjement for å bedre menneskers livsbetingelser. Boken viser at på forskjellige og supplerende måter arbeidet de begge for å redusere sult, forebygge krig og fremme forpliktende internasjonalt samarbeid. I et Europa i krig og i en verden med akselererende klimakrise er deres forskning og deres innsats for menneskerettigheter og fred både inspirerende og påtrengende aktuell.

• Wigen, Einar & Neumann, Iver Brynild (2023). Where Did the Mongol Empire Go? The Presences of a Eurasian Steppe-Nomadic Past. I Schlichte, Klaus & Stetter, Stephan (Red.), The Historicity of International Politics: Imperialism and the Presence of the Past. Cambridge University Press. ISSN 9781009199056. s. 123–137. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  It would be wrong to assume that only European imperial pasts are present in the contemporary international system, having left their marks on historical polities that are kept up by today’s polities. The steppe tradition is still alive in parts of Central Asia. It has left a solid legacy in Turkey, as well as remnants in Russia. The difference between these polities and European ones are often observed. The debt they owe to the Eurasian imperial steppe tradition takes us one step closer to accounting for these differences.

• Neumann, Iver Brynild (2023). FN-sporet i norsk utenrikspolitikk. Internasjonal Politikk. ISSN 0020-577X. 81(2), s. 265–275. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelens første del viser hvordan FN blir representert på to forskjellige måter i norsk utenrikspolitisk debatt: på den ene side pragmatisk, som legi-timeringsarena for ført politikk, og på den annen ideologisk, som alternativ til Nato-orientert politikk. Spenningen mellom de to kommer tydelig frem idet begrepet «FN-sporet» ble vanlig i norsk utenrikspolitisk ordskifte omkring Irak-krigen (2003), og umiddelbart ble brukt på begge måter. Del to viser at det kun er i offentlig politisk diskurs FN representeres på disse to måtene; i diplomatisk diskurs er det bare den første representasjonen som forekommer. Del tre, som er normativ, er et dobbeltangrep på den ideologiske representa-sjonen av FN. Første ankepunkt er et generelt forsvar av pragmatisme og en avvisning av ideologi i utenrikspolitikken. Andre ankepunkt er et konjunk-turavhengig forsvar av pragmatisme; i en internasjonal orden som i tiltagende grad domineres av stormaktkonfrontasjonen mellom USA og Kina, er utfor-dringen for Norge nå er å kjempe for at mest mulig av internasjonal politikk avgjøres i multilateral sammenheng. Hva slags multilateral sammenheng det dreier seg om, er underordnet. Jeg konkluderer med at det er en grunn til at betydningen av FN-sporet som et alternativ til Nato-orientering blir en stadig mer marginalisert betydning i norsk debatt, nemlig at en slik posisjon fremstår som rigid og derfor ubrukelig.

• Neumann, Iver Brynild (2023). The UN Track in Norwegian Foreign Policy. Internasjonal Politikk. ISSN 0020-577X. 81(2), s. 265–275. doi: 10.23865/intpol.v81.5439. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver Brynild & Glørstad, Håkon (2023). How old are the first European inter-polity systems? The case for the Bronze Age. Journal of International Relations and Development. ISSN 1408-6980. doi: 10.1057/s41268-023-00316-z. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  While International Relations scholars have recently excavated a number of systems previously unstudied by the discipline, few have discussed the emergence of fully-fledged systems in prehistory. Fully-fledged system have continuous multilinear (between more than two units at the time) and multidimensional (more than one institution in evidence) interaction at its core. Drawing mainly on extant archaeological research, we examine the European Bronze Age. We find that Indo-European in-migrating herders during the third millennium BCE established patron-led polities based on the steppe practices of the clients’ oath to his patron and the patron’s feast. A third practice, the guest/host relationships between patrons, anchored Europe’s first regional inter-polity systems. We also find that, due to an increase in interaction capacity caused by better boat building, horse-transport and the emergence of new technologies that made possible warfare at a distance, there systems were harbingers of a European-wide system of what we call Central Site Polities. We conclude that European inter-polity systems hail from the Bronze Age and suggest that the practices on which these systems rested are still, mutatis mutanda, with us. Further work on possible genealogical ties between the Central Site System and subsequent European systems awaits.

• Neumann, Iver Brynild (2023). Ine Marie Eriksen Søreide: Norges utenriksminister 2017-2021. Internasjonal Politikk. ISSN 0020-577X. 81(1), s. 106–114. doi: 10.23865/intpol.v81.5064. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen oppsummerer og vurderer Ine Marie Eriksen Søreides virke som Norges 32. utenriksminister i årene 2017–2021. Første del av artikkelen er en oversikt over Søreides handlingsrom. Innenrikspolitisk var det godt, med unntak av at Søreides sjef, statsminister Erna Solberg, la hindringer i veien for utøvelsen av hennes virke. De utenrikspolitiske rammebetingelsene var krevende. Donald Trump var den minst Europa-orienterte president USA har hatt siden Nato ble dannet. Et tiltagende aggressivt Russland skulle håndteres. Annen del er en vurdering. Søreide var svært flink til å skjøtte jobben og opprettholdt Norges spillerom. Hun tok imidlertid ingen initiativer for å øke spillerommet. Hennes svakeste side var lojalitet til egne medarbeidere. Alt i alt var Søreide den beste utenriksminister fra borgerlig side siden John Lyng (1965–1970).

• Neumann, Iver Brynild (2023). Ethnography, The Routledge Handbook of Foreign Policy Analysis Methods. Routledge. ISSN 9780367689766. s. 39–50. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ethnography is a nice – in my view, the best available – method when it comes to capturing the social form of the organizations active in the foreign policy process. We have some fine work on this which typically pertain to international organizations and foreign ministries. We lack relevant ethnographic studies of state organizations such as parliamentarian foreign affairs committees and diplomatic postings, as well as of party secretariats, NGOs and networks (but see Constantinou 2006, 2021; Bleiker and Butler 2016). It is also a highly apt way of studying what different kinds of foreign policy does to the respective life chances of different groups of people who have to live with their effect. While we have some ethnobiographical studies of how effects of foreign policies such as genocide and war affect scholars themselves, the many extant studies that look at the effects of foreign policies do so without linking those effects to the actual foreign policies in question. Here we have a research question that is ripe for the picking, either in the form that foreign policy scholars re-read such studies and link them back to their own areas of expertise, or in the form that new work is undertaken. Let me end by wishing students and colleagues who intend to study these and other issues by drawing on ethnographic methods well, and offer these final pieces of advice in the spirit of Micawber and Douglas Adams (1979): Do not despair when it comes to field access. There are more ways than one to skin a cat. Do not despair when it comes to interpreting your notes. Something will jump out on you. And do not despair of getting your material published. Sooner or later, your ship will come in.

• Neumann, Iver Brynild (2023). The study of international society after Watson. International Politics. ISSN 1384-5748. doi: 10.1057/s41311-023-00494-0. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The paper begins with praise of Watson’s historical work and goes on to criticize it for downplaying the agency of agents other than European great powers and the United States. The key point here is that entrants from Europe’s periphery and beyond were not only ‘expanded upon’ by a growing international system but came to it with their own experiences of having been part of other systems. The historic memories of life before entry were kept alive by mnemonic techniques that also changed as a result of interaction with other members of the system. What ensued was not an effortless expansion of the international system, but a meeting of cultures that may be conceptualized as the intertwining of different narrative sociabilities emanating from different memories. This matters today, for entrants like China and Russia preserve memories of previous experiences, and these memories inform how these states read ongoing political developments.

• Neumann, Iver Brynild (2022). Approaching MFAs through Ethnographic Work. I Lequesne, Christian (Red.), Ministries of Foreign Affairs in the World. Actors of State. De Gruyter Brill. ISSN 9789004505872. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter looks at one method to study ministries of foreign affairs (MFAs), namely ethnography. Ethnography can be combined with other methods. It consists in watching and observing what diplomats do, and wondering about why they do it, the way they do it and what effects stem from whether they do it this way or not. The chapter discusses how a researcher may get to study MFAs (field access), what they have to know about the field and themselves in order to do this in an optimal way (situatedness) and how they transform observations into notes and notes into text (techniques). In conclusion, the chapter offers some reflections on the ethics of being an ethnographer of MFAs.

• Neumann, Iver Brynild (2022). Russologists as Pundits. Internasjonal Politikk. ISSN 0020-577X. 80(4), s. 441–451. doi: 10.23865/intpol.v80.5115. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver Brynild & Glørstad, Håkon (2022). Prehistorical International Relations: How, Why, What. Global Studies Quarterly. 2(4). doi: 10.1093/isagsq/ksac055. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Archaeologically produced knowledge of pre-history has grown to a point where International Relations (IR) may begin to incorporate it in their own work. In this article, we try to facilitate this process by introducing IR scholars to archaeology’s material data and ways of thinking about it. New types of systems units such as households and kinship emerged in pre-history and had effects on temporality and territoriality as well as knock-on effects on institutions such as war and trade. If we understand the origins of these phenomena better, we are better equipped to understand how they work at the present time. Focussing on a key topic in IR, namely systems emergence, we splice archaeological and IR approaches to systems. Four key factors for systems emerge appear: competition for resources, interaction capacity, social imitation and stable food resources. We then show how these factors were at work in the two earliest proto-systems to be found in Europe, namely House Polity Proto-Systems (9.000-4.500 BCE) and Segmentary Polity Proto-Systems (4.500-2.500 BCE). They are still active. We conclude that when studies of pre-historic systems, institutions and practices point up deep structural factors like, we should not expect them to lose their relevance any time soon.

• Neumann, Iver Brynild (2022). ‘Book essay: The Encyclopedia of Diplomacy Oxford: WILEY-Blackwell’Book essay (2022) ‘Book essay: The Encyclopedia of Diplomacy. Diplomatica: A Journal of Diplomacy and Society (DIPL). ISSN 2589-1766. 4(4), s. 138–144. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Traces the evolution of encyclopedias, places the genre relative to others such as handbooks and bibliographies, evalates the one under review, which is The Encyclopedia of Diplomacy Oxford: WILEY-Blackwell, 2018.

• Neumann, Iver Brynild (2022). The Diplomat as Hero: Fridtjof Nansen. Internasjonal Politikk. ISSN 0020-577X. 80(2), s. 236–254. doi: 10.23865/intpol.v80.3741. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver Brynild (2022). Russlands-forskere som kommentatorer. Internasjonal Politikk. ISSN 0020-577X. 60(4), s. 441–451. doi: 10.23865/intpol.v80.5115. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Del en av denne fokusartikkelen sporer og feirer utviklingen i norsk Russlands-forskning de 35 årene. Del to introduserer spenningen mellom forskeren som analytiker og forskeren som kommentator og påpeker at vi ikke vet så mye om hvem debatten snakker til ut over det utenrikspolitiske miljøet selv. Del tre diskuterer hva slags standarder akademikere som opptrer som kommentatorer kan og bør holde seg med. Kommentatorer må ha mot, evne og vilje til å gi rom for andre stemmer. Kommentatoren må også forstå forskjellen på analyse, som krever ettertenksomhet, og kommentar, som skjer i kampens hete. En kommentatorisk siste del argumenterer for at Vestens politikk fremover bør være å demme opp for Russland, snarere enn å være ettergivende eller gå inn for regimeendring.

• Neumann, Iver Brynild (2022). Diplomaten som helt: Fridtjof Nansen. Internasjonal Politikk. ISSN 0020-577X. 80(2), s. 236–254. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norsk diplomati har mange hverdagshelter, men få som er helter i den forstand at de har skapt noe unikt. Artikkelen diskuterer kandidat nummer en til rollen, Fridtjof Nansen. Nansens diplomatiske virksomhet var mangslungen og inkluderte vitenskapsdiplomati, sportsdiplomati, bakkanaler mellom tredjeparter og oppdrag for den norske stat og internasjonale organisasjoner. Ikke mindre enn fire av hans bidrag er unike. Det første er hans utvidelse av Norges utenrikspolitiske spillerom ved å få en engelsk-gift konge på Norges trone i 1905. Det andre er hans ferdigforhandling av stormaktenes sikkerhetsgaranti til Norge i 1907, som norsk minister til London. Den tredje er ferdigforhandlingen av forsyningsavtalen med amerikanerne i 1918. Det fjerde er hans innsats for hundretusener av flyktninger på 1920-tallet, da særlig det strukturelle grepet med å gjøre dem til juridiske subjekter ved å utstyre dem med såkalt Nansen-pass. For dette arbeidet fikk Nansen også Nobels fredspris for nøyaktig 100 år siden. Nansens svakhet som diplomat var den massive selvsentrertheten og egenrådigheten som gjorde ham til en problematisk representant for et kollektiv som den norske stat. Svakheten ble mer enn veiet opp av Nansens virtuose håndtering av diplomatiets to andre kjerneoppgaver, informasjonssanking og forhandling, som alle hans fire unike innsatser bygger på.

• Neumann, Iver (2021). Discourse Analysis. I Barnes, J. C. & Forde, David R. (Red.), The Encyclopedia of Research Methods in Criminology and Criminal Justice. John Wiley & Sons. ISSN 9781119110729. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver Brynild (2021). Diplomatic Visual Modalities, Visualized narratives: Signs, Symbols and Politicl Mythoilogy in East Asia, Europe and the US. Tectum. ISSN 9783828847156. s. 15–30. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Neumann, Iver B. (2027). Diplomatic Practices: How They Emerge and How They Matter. Routledge. ISBN 9781041314301. 119 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Diplomacy is the lifeblood of the state’s system, shaping global interactions and maintaining order. In this book, Iver B. Neumann delves into the practices that define diplomacy, exploring how they evolve and vary across time and cultures. By combining historical analysis with observational insights, Neumann offers a groundbreaking approach to understanding the dynamic nature of diplomatic practices. From gift-giving to permanent representation, international law and peacebuilding efforts, Neumann examines the core practices that have shaped diplomacy for centuries. He also investigates how diplomacy absorbs external practices, such as cultural depictions of the ‘Other’, and institutionalises them within its framework. With a unique focus on Norwegian diplomacy, Neumann provides a nuanced perspective while cautioning against overgeneralisation when applying findings to other contexts. The book explores how diplomacy is portrayed in fine arts and popular culture and concludes by highlighting the stability brought about by the uniformity of diplomatic services worldwide. This volume is an essential resource for students, scholars and practitioners of diplomacy, offering fresh insights into the mechanisms that drive global relations.

• Neumann, Cecilie Elisabeth Basberg & Neumann, Iver B. (2026). Klær - påkledning som sosialt fenomen gjennom historien. Fagbokforlaget. ISBN 9788245060393. 217 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Klær er et totalt sosialt fenomen – alltid relevant gjennom sine tre grunn leggende funksjoner: beskyttelse mot elementene, markering av sosial status (forstått som posisjon i et rangordnet hierarki) og markering av kjønn. I tillegg kan man argumentere for at klærs estetiske side også alltid er relevant. Gitt deres funksjoner kan vi ikke trekke et klart skille mellom klær på den ene siden og annen kroppsutsmykning, som smykker, sløyfer, belter, bånd, frisyrer, proteser, tatoveringer og lignende, på den andre. Klær har nødvendigvis både en materiell og en estetisk side. De ulike kapitlene i denne boken vil vektlegge disse aspektene i forskjellig grad, men alle vil si i alle fall litt om begge. Hovedperspektivet er det sosiolo giske, altså forholdet mellom individ og gruppe. Dette involverer dimen sjoner som kjønn og seksualitet, status (klasse, hierarkier og differensier ing), profesjon og alder. Når den enkelte forfatter velger et utgangspunkt – for eksempel at «uniformen» kan være utgangspunktet for dannelsen av gruppen, mens diplomaters klær vil være utgangspunktet for indi videt (og status, men også gruppen som profesjon og nasjonen) – kan dette diskuteres og problematiseres sosialteoretisk og filosofisk. Hva er klærnes meningsbærende utside og innside i ulike sammenhenger, hva skjer i grenseflatene mellom utside og innside, når og hvordan kollapser skillet mellom utside og innside, og så videre. Klær kan, som alle fenomener, sies å bli til på to måter. For det første har klærne en materiell side, en stofflighet. På den annen side lages eller gis klærne mening av de sosiale regler og normer som bestemmer hva de betyr rent sosialt. En rekke samfunn har til og med operert med lover om hvilke mennesker som kunne ha på seg hva slags klær og når. Slike lover eksisterer nå bare i Iran, men normene er der fortsatt. Klær skaper folk, heter det. Vi er interessert i hva som skjer, hvor det skjer og hvordan det skjer. Som vi vil se flere eksempler på i denne boken, er klær på samme tid utside og innside; vi kler på oss og uttrykker noe om oss selv gjennom påkledningen, vår sosiale tilhørighet, vårt identi tetsarbeid, våre seksualiteter og vårt begjær. Mer overordnet handler dette om klær som konstitutiv utside og innside – og spørsmål om utside og innside setter i spill gruppen versus individet. De ulike forfatterne vil nærme seg disse spenningene gjennom ulike tematiske innretninger og historiske perioder, fra tolkninger av kjønn og seksualitet sett gjen nom en av bronsealderens klesdrakter, til vikingkvinners klær lest i sin relasjon til arbeidsfellesskap og familiers geografiske forflytninger. Fra spørsmål om klærnes betydning for David Bowies Ziggy Stardust og forfatterens lek med identitet og kategoriseringer, til spørsmål om klær og begjær i litteraturen. Fra spørsmål om kvinners arbeid med klær og skjønnhet til endringene i måten voksne og barn kler seg i nyere histo risk tid. Fra spørsmål om det som kommuniseres gjennom statslederes klær, diplomaters klærs og uniformers tvetydige relasjon til det som konstituerer grupper. Vi begynner med de mest individnære kapitlene og arbeider oss mot de mer gruppeorienterte. Allerede i første kapittel, om David Bowie, blir vi minnet om at et individ nok kan ha en visjon om hvordan han vil kle seg, men at han er avhengig av et helt kobbel av personlige shoppere, stylister og ikke minst skreddere for virkelig å gjøre inntrykk. Bowies klesvalg ble så banebrytende at det ble tema for en egen utstilling på Victoria and Albert Museum i London. Det skyldtes at disse plaggene vekket begjæret både hos kjøpelystne kunder og hos andre skreddere som sto klare til dyst. Vi vier et kapittel til hvordan disse mekanismene fungerer, med eksempler fra litteraturen. Gjennom en rekke eksempler fra verdenslitteraturen viser kapittelet hvordan klær er et allestedsnær værende fenomen. Det påfølgende kapittelet viser at fotomodeller, som jo er klesbegjærets fremste bærere, ikke selv bestemmer hva slags klær de skal gjøre inntrykk med. Motebransjen bestemmer det for dem. Her Innledning tar vi også med et kapittel som løfter vekslingene i mote opp fra både individ og kommers til epoker; vi får en analyse av hvordan et såkalt snoreskjørt fra bronsealderen er blitt tolket på vidt forskjellige måter siden det ble gravd ut i 1914. Tidens ideer om hvordan grupper bør være kledd kan forandre seg svært fort, slik vi dokumenterer i et kapittel om hvordan barnemoten har forandret seg siden 1950-tallet og hvordan den har smittet over på og infantilisert voksne som jobber med barn. I alle de foregående tilfellene er gruppens krav og smak tydelig til stede. Vi byr også på et kapittel om vikingtiden, der fokuset ligger på hvordan ulike gruppers klespraksiser møtes, og hvordan en bestemt klesdrakt tolkes i relasjon til arbeidsfellesskap og familiers geografiske forflytninger. Gruppetilhørigheter møtes og forsones i en spesifikk kles drakt. Et annet eksempel på individets klesdrakt som reklameplakat for gruppen finner vi i et kapittel om hvordan statslederen kler seg. Her er hovedpoenget at klær definerer og kommuniserer gruppetilhørighet. Dette utdypes i det påfølgende kapitlet om statslederes representanters påkledning, diplomatene, og tas helt ut i det uniforme i bokens siste kapittel, som handler om nettopp uniformer. Boken rundes av med at grannelandets ledende moteforsker reflekterer over dets temaer.

• Neumann, Iver Brynild (2025). Hva skjer med verden? Norge mellom stormaktene. Pax Forlag. ISBN 9788253045474. 160 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver Brynild (2025). Knausgaard in Context. Universitetsforlaget. ISBN 9788215068909. 206 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver Brynild (2023). Hvordan forstå internasjonale relasjoner: Statssystemets nøkkelbegreper. Fagbokforlaget. ISBN 9788245044232. 168 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Jeg har ergret meg i mer enn førti år over at det ikke finnes en norsk innføringsbok i internasjonale relasjoner som jeg selv ville kunne ha hatt glede av. Nå oppdager jeg til min forbauselse at jeg er blitt så gammal og merittert at jeg ikke lenger har noen unnskyldninger for ikke å ta jobben selv. Innføringsbøker i internasjonale relasjoner er gjerne historiske; de går gjennom statssystemets utvikling, dets konflikter og dets allianser. Noen er teoretiske: de forklarer maktpolitikken og samarbeidsinstitusjonene slik de er blitt utlagt av analytikere. Problemet med disse bøkene er at det er vanskelig for en nybegynner å tenke om historien uten å ha noe spesifikt å tenke med, og vanskelig å tenke om teorien uten å ha noe spesifikt å tenke på. Denne boken begynner derfor snarere med internasjonale relasjoners sentrale begreper – stat, nasjon, statssystem, maktbalanse, eurosentrisme, diplomati og så videre – og nærmer seg historie og teori gjennom dem. Boken bygger på innledningskurset for bachelorstudenter ved London School of Economics som jeg gav da jeg var Chair of The International Relations Department der i perioden 2012–2017. Bokens struktur er intuitiv. Jeg begynner med begrepene som dekker aktørene i internasjonale relasjoner: nasjonalstat, ikke-statlige aktører etc. Jeg fortsetter med begrepet statssystem og de institusjonene som er grunnleggende for systemet: krig, folkerett etc. Jeg avslutter med et knippe sosiale begreper. Hvert kapittel følger omtrent samme mal. Først kommer en kort etymologisk del, så kommer en drøfting av hvordan begrepet er blitt brukt historisk, og så en hoveddel om hvilken rolle begrepet spiller i dagens analytiske og politiske diskusjoner, med noen eksempler som enten kaster lys over noe kjent (den franske revolusjon, Hvordan forstå internasjonale relasjoner norsk nasjonalisme) eller noe som nye studenter bør vite litt om (det antikke Amarna-systemet, avslutningen av tredveårskrigen i Westfalen). Hovedpoenget med boken er jo å lære bort et analytisk sprog, så underveis forsøker jeg også å lure inn en del generelle samfunnsbegreper. Jeg sier hovedpoenget, for jeg forsøker ikke bare å gi leseren noe å tenke med, men også noe å tenke på. Forkortelser er holdt til et minimum. I tillegg til etc. for «og så videre», kfr. for «konferer» og iht. for «i henhold til» kommer gr. for «gammelgresk», lat. for «latin», fr. for «fransk», ty. for «tysk», it. for «italiensk», rus. for «russisk», fvt. for «før vår tid», vt. for «vår tid» og IR for «Internasjonale Relasjoner». «Politikk» er det som skjer innenfor polis, derfor er det ofte brukte uttrykket «internasjonal politikk» misvisende. En konvensjon jeg konsekvent kommer til å bruke i denne boken, er at det som faktisk utspiller seg mellom stater og andre politiske enheter, får små forbokstaver – internasjonale relasjoner – mens disiplinen som har disse relasjonene som sitt studieobjekt, får store bokstaver – Internasjonale Relasjoner. Det skal være hyggelig å leve, og det skal være hyggelig å lese. Om leseren finner et smågodt i bollen som ikke behager, så spytt det ut og gå videre. Om et ord eller et begrep mot formodning ikke er godt nok introdusert, konsulter Det norske akademis ordbok på naob.no. Om noe gir mersmak, finnes det en liste med videre lesning på slutten av hvert kapittel. Der finner man også verker det er referert til underveis. Før man vet ordet av det, har Norge enda et menneske som faktisk kan noe om internasjonale relasjoner.

• Albert, Mathias; Brunkhorst, Hauke; Neumann, Iver Brynild & Stetter, Stephan (2023). The Social Evolution of World Politics. Transcript Verlag. ISBN 9783837665277. 187 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  https://www.transcript-verlag.de/978-3-8376-6527-7/the-social-evolution-of-world-politics/?number=978-3-8394-6527-1

• Noesselt, Nele & Neumann, Iver Brynild (2021). Visualized narratives: Signs, Symbols and Politicl Mythoilogy in East Asia, Europe and the US. Tectum. ISBN 9783828847156. 206 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Neumann, Cecilie Elisabeth Basberg; Neumann, Iver B.; Haldar, Marit; Haugevik, Kristin; Melheim, Anne Lene & Stene-Johansen, Knut [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2026). Boklansering: Klær - Påkledningens sosiale liv fra bronsealder til Barne-TV. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Klær er mer enn stoff og snitt. De beskytter oss, skiller oss ut, knytter oss til fellesskap og handler både om identitet, begjær og makt. Bli med på boklansering av Klær: Påkledningens sosiale liv fra bronsealder til Barne-TV. Boken utforsker klær som sosialt fenomen, som noe vi tar på oss, og som former oss

• Neumann, Iver B. (2026). Dagfinn Skre: The Northern Routes to Kingship. A History of Scandinavia AD 180–550. Fremmedkongene kommer: statsbygging i Norge. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). ISSN 0040-716X. 67(1), s. 1–7. doi: 10.18261/tfs.67.1.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Med denne boken har Skre levert en fremstilling av skandinavisk statsbygging som vil bestemme debattens gang i årene fremover. Der det tidligere var store skoger av spesialiserte artikler fra spesialiserte disipliner, har Skre samlet tråder i ett narrativ. Mye er bygget på materielle data som også kan leses annerledes. Brakteater, runestener og andre spesialiserte typer materielle funn leses på bestemte måter, som sikkert i noen henseende vil vekke motbør hos andre eksperter. Det er enkelte hopp i resonnementene, og viktige ledd i fremstillingen, for eksempel betydningen av militær etos og heroisme hos først høvdingene og så kongenes nærmeste menn, bygger på generelle kilder, som Beowulf. Jobben som nå må gjøres innen feltet, er først å underkaste alt dette nitide undersøkelser. Dernest kommer det en ny syntese som vil revidere eller endog stille seg i motsats til Skres. Det er å håpe at samfunnsvitere endelig vil melde seg på innen dette forskningsfeltet, for eksempel ved å gå videre i å teoretisere Skres funn ved å bygge på antropologen Marshall Sahlins’ (1963) begrep stranger kings, eller fremmedkonger, som norske antropologer i en årrekke har ført opp på pensumlister, uten å anvende på materiale som ligger rett under nesen på dem. Mens alt dette vil foregå, er det Skres fremstilling som vil holde feltet.

• Neumann, Iver B. (2026). Parrhesia. Å snakke sannhet til makten. I Stene-Johansen, Knut & Røssaak, Eivind (Red.), Motstandens former. Tretten skisser.. Existenz Forlag. ISSN 9788293934585. s. 129–142. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Motstandens former er utallige, de finnes overalt og setter ulike stemmer og perspektiver i verk. Imidlertid og paradoksalt nok kan det virke som om noen av de mest høylytte stemmene i vår tid utbrer seg i en motstand mot truede verdier, som demokrati, likestilling, integrasjon og mangfold. Motstandsbegrepet er uten tvil presset på en rekke fronter. Samtidig synes vår egen tid å etterlyse forståelse av hva motstand er. Begrepet må analyseres og reartikuleres. Vi oppsøker derfor ulike motstandsformer, ikke primært på gater og torg, men der hvor de diskuteres og utspiller seg i medier som kunst, litteratur, film, poesi og filosofi, hvor motstand fremstår mer som en prosess og en undersøkelse enn et entydig fenomen. Vi anser motstand som noe som er i utvikling, en «bliven» og som fremmes og utforskes snarere enn å være en ferdig form man trer inn i. Den tverrfaglige antologien Motstandens former forsøker å delta i en bevegelse hvor motstandsbegrepet så å si oppfinnes og gjennomreflekteres på nye måter. Av teoretikere som danner rammen for våre tekster finner vi blant andre Hannah Arendt, Roland Barthes, Walter Benjamin, Jonna Bornemark, Gilles Deleuze, Jacques Derrida, Michel Foucault, Miranda Fricker, Félix Guattari, Arne Næss, og Gayatri C. Spivak. Disse og mange flere tenkere er berørt i boken.

• Mossin, Tuva; Hardenberg, Julie Edel; Strømsnes, Kristin; Lien, Sigrid; Neumann, Iver B. & Hardenberg, Svend [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2026). Grønland - hva nå? doi: https:/www.kunsthall314.art/314live/greenlandseminar. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver B. (2026). Geeopolitikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver B. (2026). Geeopolitikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver B. (2026). Stormaktskonsert. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver B. (2026). Geoopolitikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver B. (2026). Geopollitikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver B. (2026). Geopo0litikken. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver B. (2026). Geopolitikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver B. (2026). Geopolitiske situasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver B. (2026). Den geopolitiske situasjonen. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver B. (2026). Geopolitisk situasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver B. (2026). Geopolitisk situasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver B. (2026). Preface. I Caraccioli, Mauro & Wigen, Einar (Red.), Interlingual Relations: Global Politics in a Polyglot World. University of Michigan Press. ISSN 9780472077861. s. xi–xii. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The last three decades has seen rapid growth in the number of states and universities that offer degrees in International Relations, with a corresponding growth in scholarly output and channels through which it may be published. This development has dovetailed with, and probably even stimulated, a widening of theories used and phenomena addressed. It is often argued that the result is a decentred discipline. While this may be true, it is also true that the resulting widening and deepening of our common investigation of phenomena that are relevant to international and global life means that future successful synthesising exercises will rest on firmer foundations than previous ones. It follows that we should continue to widen and deepen our scope of inquiry, and we should do it in such a way that we speak to the discipline at large. By bringing previously neglected tasks of translation into the remit of IR, this book succeeds in doing exactly that. While it is true that poststructuralists have done work premised on the idea that we may understand global and international as language, and also on both textual and non-textual semiotic systems, the editors are right in arguing that the acts of translation themselves, as well as the social apparati that have been there to facilitate and execute it, have largely escaped our attention. I write largely, for there is some work on issues such as intentionally non-corresponding versions of treaties, but as we may see from the sources drawn upon in this volume, IR has come late to this particular ball. However, given that translation and translators are certainly part of those relations that we claim as our object of study, the important thing is that we are now finally joining the dance. Translation spans from trafficking in simultaneous interpretation and period interpretation (spoken language), via translation in the narrow sense (written langue) and translation of specific semiotic systems (interaction understood as intertextual), to attempts at making entire cultures legible to one another. Usage changes continuously, some languages have their span of usage reduced (e.g. Latin), others go through a revival (e.g. Hebrew), while yet others experience changes in annotation (e.g. Kazakh). An utterance is a piece of language that does a job in a context, so such processes involve translation. This book is an agenda-setting one. It is therefore appropriate that phenomena of all these kinds receive attention. It is probably also appropriate that philosophical issues, such as the extent to which the categories of a language are determining for the world view of its bearers (the Sapir-Wharf hypothesis), what it means that language gains its meaning in its use (Wittgenstein) or whether language is best understood as referential or relational (de Saussure) take a back seat to concrete issues, such as the specific problems and effects of rendering a concept like sovereignty in a new language, or how different practices regarding the status of translators colour political outcomes. These are perennial issues. While it is a proven fact that some kind of communication will eventually materialise amongst the different detachments of our species, it is also impossible to imagine a world where problems of translation do not exist. I hope and believe that the scholarship on display here will inspire more IR scholars to do further empirical research on such matters, and that these studies will in turn inspire new syntheses regarding the role of language in relations between polities, as well as the structural roles that language plays for international relations.

• Neumann, Iver Brynild; Egeberg, Morten & Thorsen, Dag Einar (2026). Johan P. Olsen – Store norske leksikon. Store Norske Leksikon (Nettutgaven). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Johan P. Olsen er en norsk statsviter, som var professor ved Universitetet i Bergen fra 1973 til 1993 og professor tilknyttet ARENA Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo fra 1993.

• Rieker, Pernille; Neumann, Iver Brynild & Stave, Tyra Kristiansen (2025). Nasjonalisme, Nato og den liberale verdensorden med Iver Neumann. doi: https:/www.sv.uio.no/arena/english/research/news-and-events/podcast/episodes/arena-europa-iver-neumann.mp3?vrtx=view-as-webpage. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  USA har brukt mange år på å støtte den liberale verdensorden, og har gitt Europa en sikkerhetsgaranti gjennom Nato. Når Donald Trump har blitt president i USA, hvordan ser forholdet mellom USA og Europa ut? Hva skjer med verdiene internasjonalt samarbeid er tuftet på? Og betyr det noe hvem som styrer et land?

• Neumann, Iver Brynild (2025). Dagsnytt 18 - TV: I går · Støre legger fram "Plan for Norge" - NRK TV. [TV]. NRK. doi: https:/tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/sesong/202512/episode/NNFA56121525. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Statsminister Jonas Gahr Støre bytter ut regjeringsplattformen med en årlig oppdatert "Plan for Norge". "Det beste vi kan håpe på er våpenhvile og en frossen konflikt der spenningsnivået holdes nede. Problemet er da at nivået kan øke igjen, f.eks når Russland vil ha flere jafser av Ukraina, noe de ganske sikkert vil", sier Iver B. Neumann til NRK Dagsnytt18. Han er skeptisk til fredsplanen, ikke minst fordi USA flagger åpent at de har økonomiske interesser i planen.

• Neumann, Iver Brynild (2025). Den geopolitiske situasjonen og hva den betyr for kommunesektoren. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den geopolitiske situasjonen og hva den betyr for kommunesektoren

• Neumann, Iver Brynild (2025). Amarna-systemet, 1750-1200 f. Kr. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Amarna-systemet, 1750-1200 f. Kr.

• Neumann, Iver Brynild (2025). Russia's Europe 1870-2025: Hated, Loved, Hated, and so it goes. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Russia's Europe 1870-2025: Hated, Loved, Hated

• Neumann, Iver Brynild (2025). The Practice Turn and the study of Russian power politics. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Practice Turn and the study of Russian power politics

• Neumann, Iver Brynild (2025). Hvordan håndtere og løse konflikter. Er spillets regler endret? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan håndtere og løse konflikter. Er spillets regler endret?

• Neumann, Iver Brynild (2025). Geopolitisk situasjon: Russland, Kina. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Geopolitisk situasjon: Russland, Kina

• Neumann, Iver Brynild (2025). Geopolitikk: demokratisk tilbakeslag, revisjon og kontroll. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Demokratisk tilbakeslag, revisjon og kontroll

• Neumann, Iver Brynild (2025). A New Geo-Political Era – Implications for policy-development and the civil service. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A New Geo-Political Era – Implications for policy-development and the civil service

• Neumann, Iver Brynild (2025). Implikasjoner for kommunene av den geopolitiske situasjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Implikasjoner for kommunene av den geopolitiske situasjonen

• Neumann, Iver Brynild (2025). Geopolitisk beskyttelse av grunnleggende funksjoner. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Geopolitisk beskyttelse av grunnleggende funksjoner

• Neumann, Iver Brynild (2025). Hva skjer i verden. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Geopolitikk, Russland

• Neumann, Iver Brynild (2025). Geopolitikk og energi. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Geopolitikk og energi

• Neumann, Iver Brynild (2025). What now? Russia, China. the West. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  What now? Russia, China. the West

• Neumann, Iver Brynild (2025). Russlands cyber-krigføring. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Russlands cyber-krigføring

• Neumann, Iver Brynild (2025). Geopolitisk situasjon. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Geopolitisk situasjon

• Neumann, Iver Brynild (2025). Den geopolitiske situasjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den geopolitiske situasjonen

• Neumann, Iver Brynild (2025). Russisk sjokkforslag: - Ganske spesielt. [Journal]. Dagbladet Børsen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Russland har lansert ideen om en tunnel mellom Alaska og Sibir. Det begeistrer ikke Volodymyr Zelenskyj.

• Spangen, Marte; Neumann, Iver Brynild; Glørstad, Håkon; Melheim, Anne Lene; Solheim, Steinar & Lund, Julie (2025). Hvorfor vil Trump styre fortiden? s. 15–15. doi: https:/eavis.dagsavisen.no/p/dagsavisen/10-09-2025/r/8/14-15/6366/1993129. Fulltekst i vitenarkiv
• Spangen, Marte; Neumann, Iver Brynild; Glørstad, Håkon; Lund, Julie; Melheim, Anne Lene & Solheim, Steinar (2025). Livsfarlige tider for vår felles hukommelse. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver Brynild (2025). Om vi ikke står opp for verdiene våre nå, er vi ikke annet enn en liten lort. [Journal]. Morgenbladet. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver Brynild (2025). Trumps USA er potensielt ødeleggende for småstaten Norge. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver Brynild (2025). Hvor galt kan det gå i Trumps USA? [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver Brynild (2025). Om vi ikke begynner å diskutere EU-medlemskap, forsømmer vi Norges sikkerhet» Aftenposten 250225. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver Brynild (2025). USAs Sovjet-plan. [Journal]. Klassekampen. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver Brynild (2024). https://www.forskersonen.no/kina-kronikk-meninger/usa-er-i-ferd-med-a-gjore-en-verdenshistorisk-blunder/2391417. [Internet]. Forskersonen. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver Brynild & Myklebost, Kari Aga (2024). USA er i ferd med å gjøre en verdens­historisk blunder. [Journal]. Dagsavisen. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver Brynild (2024). I en urolig tid er samhold i utenrikspolitikken viktig for et lite land. [Journal]. Dagens Næringsliv. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver Brynild (2024). https://www.morgenbladet.no/aktuelt/kommentar/2024/11/28/noen-elsker-likhet-thomas-hylland-eriksen-elsket-forskjell/. [Journal]. Morgenbladet. Fulltekst i vitenarkiv
• Melheim, Anne Lene & Neumann, Iver Brynild (2024). Minnespolitikk og minnespraksiser i historisk perspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Melheim, Anne Lene & Neumann, Iver Brynild (2024). Bronze Age Diplomacy: gift-exchange and relational narratives. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver Brynild (2023). Kronikk: Kampen om å etterfølge en svekket Putin er blitt mer intens. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver Brynild & Wigen, Einar (2023). Kronikk: Tyrkia har latt muligheten til å fremstå som europeisk og demokratisk gå fra seg. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver Brynild (2023). Gazas følger for Ukraina-krigen. Fulltekst i vitenarkiv
• Neumann, Iver Brynild (2023). Mesopotamia. Fulltekst i vitenarkiv
• Kolstø, Pål; Blakkisrud, Helge; Flikke, Geir; Moe, Arild; Myklebost, Kari Aga & Neumann, Iver Brynild [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). Russerne er ikke kollektivt skyldige i Putins krig. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Fulltekst i vitenarkiv
• Vedeler, Marianne & Neumann, Iver Brynild (2022). Kyiv-riket og krigen om fortiden. Fulltekst i vitenarkiv
• Strang, Johan Emil; Roalkvam, Sidsel; Neumann, Iver Brynild & Larsen, Eirinn (2021). Nordic cooperation, identities and branding. Fulltekst i vitenarkiv
• Bukkvoll, Tor; Neumann, Iver Brynild; Matlary, Janne Haaland; Opdahl, Ingerid Maria & Hansen, Arve (2021). DNAK spør: Kan det bli full krig i Ukraina? [Internet]. Den norske Atlanterhavskomité. Fulltekst i vitenarkiv
• Thorsen, Dag Einar & Neumann, Iver Brynild (2021). Bernt Hagtvet. Store Norske Leksikon (Nettutgaven). Fulltekst i vitenarkiv
• Sending, Ole Jacob; Bones, Stian; Neumann, Iver Brynild; John, Taylor St; Berge, Tarald Gulseth & Beaumont, Paul David Hagen [Vis alle 37 forfattere av denne artikkelen] (2025). Trump 2.0 og internasjonal politikk. Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA