Irene Trysnes

• Trysnes, Irene (2026). «De var ille medfarne og forkomne» Religiøse barneblader for barn og unge. Prismet. ISSN 0032-8847. 77 (1), s. 23–52. doi: 10.5617/pri.13271. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Religious magazines for children and young people have constituted an important part of religious socialization and have contributed to religious education through biblical teaching, storytelling, and entertainment. The magazines were published regularly and included key biblical narratives, moral exhortations, and missionary material, in addition to competitions and other forms of entertainment. They thus contributed to religious education, formed part of the organizational culture surrounding Sunday schools and missionary work, and functioned simultaneously as cultural products for children. In this article, I examine how two Christian children’s magazines, Barnas and Blåveisen, have changed over time. The analysis suggests a development from moralizing and mission-oriented narratives, emphasizing obedience, sin, and notions of difference, to more child-centered, entertaining, and experience-oriented forms of expression. Whereas the early issues are characterized by moralizing stories and missionary narratives, more recent issues emphasize the recognition of the child’s value, friendship and cultural understanding. This development may be understood in light of theoretical perspectives on secularization, individualization, and the aestheticization of religion. Mission, sin, and obedience appear less prominently, while entertainment and more positive representations of Christian faith become more visible. The children’s magazines may thus be read as expressions of religious complexity, in which secularizing tendencies coexist alongside new forms of Christian communication adapted to children’s own culture and media use.

• Skjølberg, Katja H-W & Trysnes, Irene (2026). Ny kurs for samfunnsfaget? I Trysnes, Irene & Skjølberg, Katja H-W (Red.), Kjerneelementer i samfunnsfag - fagdidaktiske perspektiver. Universitetsforlaget. ISSN 9788215075914. s. 244–250. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kapittelet er et avsluttende syntesekapittel som samler og drøfter sentrale perspektiver og funn fra boka. Kapittelet diskuterer hvordan kjerneelementene i samfunnsfag er blitt operasjonalisert i læreplaner og undervisning, og setter dette inn i en bredere fagdidaktisk og utdanningspolitisk kontekst. Gjennom sammenstilling av empiriske bidrag fra ulike kapitler og kritisk drøfting av læreplanutvikling og faglig innhold, bidrar kapittelet til å klargjøre sentrale utfordringer og spenninger i samfunnsfaget i skolen. Kapittelet tar opp spørsmål om forholdet mellom ferdigheter og faglig innhold, lærerens profesjonsfaglige handlingsrom og fagets danningsoppdrag.

• Jeppesen, Morten & Trysnes, Irene (2026). 22. juli i samfunnsfagundervisningen. I Trysnes, Irene & Skjølberg, Katja H-W (Red.), Kjerneelementer i samfunnsfag - fagdidaktiske perspektiver. Universitetsforlaget. ISSN 9788215075914. s. 199–221. doi: https:/www.universitetsforlaget.no/kjerneelementer-i-samfunnsfag-1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kapittelet undersøker undervisning om 22. juli i samfunnsfag på ungdomstrinnet, og tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan kan ulike undervisningstilnærminger til 22. juli utvikles og tas i bruk i ungdomsskolen, og hvordan opplever elever og lærerstudenter å arbeide med temaet i ulike undervisningskontekster? Kapittelet bygger på et praksisnært utviklingsprosjekt og undersøker erfaringer med ulike måter å undervise om 22. juli på, blant annet gjennom dialog i klasserommet, elevmedvirkning og bruk av eksterne læringsarenaer. Funnene viser hvordan arbeid med 22. juli kan legge til rette for elevers refleksjon rundt demokrati, mangfold, minner og følelser, og synliggjør spenninger i arbeidet med et krevende og kontroversielt tema. Avslutningsvis diskuteres implikasjoner for undervisningspraksis i skole og lærerutdanning.

• Skjølberg, Katja H-W & Trysnes, Irene (2026). Identitetsutvikling og fellesskap. Undervisning om rasisme og rasisme i undervisningen. I Trysnes, Irene & Skjølberg, Katja H-W (Red.), Kjerneelementer i samfunnsfag - fagdidaktiske perspektiver. Universitetsforlaget. ISSN 9788215075914. s. 136–156. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kapittelet undersøker minoritetselevers erfaringer med undervisning om rasisme i samfunnsfag i videregående skole, og hvordan slike erfaringer påvirker elevenes identitetsarbeid og opplevelse av tilhørighet i skolen. Studien tar utgangspunkt i problemstillingen: Hvilke erfaringer har minoritetselever med rasismeundervisning og andregjøring i klasserommet, og hvordan påvirker dette deres identitetsutvikling og tilhørighet? Kapittelet bygger på kvalitative dybdeintervjuer med elever med minoritetsbakgrunn, og analyserer elevenes erfaringer med rasisme som undervisningstema og med andregjøringsprosesser i klasserommet. Analysen er forankret i teoretiske perspektiver på rasisme, antirasistisk undervisning og identitetsutvikling, og knyttes til kjerneelementet Identitetsutvikling og fellesskap. Funnene synliggjør hvordan rasismeundervisning kan oppleves som både stigmatiserende og marginaliserende, og peker på spenninger mellom læreplanens verdigrunnlag og elevenes faktiske erfaringer i undervisningen. Avslutningsvis diskuteres implikasjoner for samfunnsfagundervisningen, med vekt på behovet for en mer inkluderende og refleksiv tilnærming til rasisme som tema i skolen.

• Trysnes, Irene & Skjølberg, Katja H-W (2026). Undring og utforsking i samfunnsfag – idealet om den kreativt undrende og kritisk utforskende eleven. I Trysnes, Irene & Skjølberg, Katja H-W (Red.), Kjerneelementer i samfunnsfag - fagdidaktiske perspektiver. Universitetsforlaget. ISSN 9788215075914. s. 34–56. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kapittelet undersøker elevers erfaringer med undring og utforsking i samfunnsfag i videregående skole, og belyser samfunnsfagets mandat og rolle i opplæring om, for og gjennom undring og utforsking. Studien tar utgangspunkt i problemstillingen: Hvilke erfaringer har elever med undring og utforsking i samfunnsfag? Kapittelet bygger på en blandet metodetilnærming, bestående av en kvantitativ spørreundersøkelse som kartlegger elevenes selvrapporterte læring, samt kvalitative intervjuer som gir innsikt i elevenes erfaringer med kreativ undring og kritisk utforsking i samfunnsfag. Analysen er forankret i teoretiske perspektiver på undring, kreativitet og kritisk utforsking, og tar utgangspunkt i fagets praksis med tydelig forankring i elevens livsverden. Funnene synliggjør variasjoner i elevenes erfaringer med undring og utforsking, og peker på spenninger mellom læreplanens idealer og elevenes faktiske møte med samfunnsfaget. Avslutningsvis diskuteres implikasjoner for samfunnsfagundervisningen, med vekt på hvordan undervisningen kan legge bedre til rette for elevers undring og utforskende arbeid.

• Trysnes, Irene & Skjølberg, Katja H-W (2026). Introduksjon til kjerneelementer i samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk. I Trysnes, Irene & Skjølberg, Katja H-W (Red.), Kjerneelementer i samfunnsfag - fagdidaktiske perspektiver. Universitetsforlaget. ISSN 9788215075914. s. 13–33. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kapittel 1 er et vitenskapelig bidrag som gir en systematisk forskningsoversikt over sentrale perspektiver innen samfunnsfagdidaktikk, med særlig vekt på nyere norsk og nordisk forskning. Det sammenfatter og analyserer etablerte og nyere definisjoner av samfunnsfagdidaktikk, og diskuterer fagets teoretiske, normative og praksisorienterte dimensjoner. Videre utvikler kapittelet en analytisk modell for samfunnsfagdidaktikk som plasserer fagets teori og praksis i et spenn mellom normative og progressive perspektiver, med elevens livsverden som et sentralt omdreiningspunkt. Modellen representerer et teoretisk bidrag som gir et rammeverk for videre forskning og didaktisk analyse. Kapittelet gir også en analyse av kjerneelementene i samfunnsfag slik de er formulert i LK20, og drøfter progresjon, likheter og forskjeller mellom grunnskole og videregående opplæring.

• Trysnes, Irene; Goldschmidt-Gjerløw, Beate & Skjølberg, Katja H-W (2026). When Green Flags Become Red: Sexual and Gendered Scripts in Norwegian Student Culture. NORA - Nordic Journal of Feminist and Gender Research. ISSN 0803-8740. doi: 10.1080/08038740.2025.2606965. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norway consistently ranks high on international gender equality indexes. Yet sexual violations, particularly against young women, remain a pressing concern, with reported cases increasing in recent years. Universities are positioned to play a key role in preventing sexual misconduct, but institutional cultures may also reproduce the conditions that enable it. This exploratory study analyzes 340 handwritten anonymous student notes, inviting students to post green (acceptable) and red (unacceptable) flags representing sexual behaviours in public spaces on campus. Drawing on sexual script theory and concepts of power, gender and embodied agency, the analysis explores how students construct meanings around sexuality, consent and ethical boundaries. The findings illustrate tensions between enduring gendered norms that normalize coercion and perspectives that emphasize mutual sexual consent and care. The study contributes to research on campus sexual cultures by exploring how student-generated notes reflect tensions between gendered norms and expectations of mutual consent within an institutionally framed campaign. The findings may inform reflections on consent education in higher education.

• Magnussen, May-Linda; Haaland, Hanne; Steen-Johnsen, Tale; Trysnes, Irene & Wallevik, Hege (2025). Professorpotensial? En nærstudie av en instituttleders «arbeid» for å bidra til førsteamanuensers professoropprykk ved Universitetet i Agder. Tidsskrift for kjønnsforskning. ISSN 0809-6341. 49(2), s. 55–68. doi: 10.18261/tfk.49.2.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen gjør vi en nærstudie av en intervjusekvens med en instituttleder ved Universitetet i Agder. Vi utforsker hvordan hen blir oppmerksom på og vurderer førsteamanuenser hen mener har professorpotensial, og støtter opp under deres professorkvalifisering. Vi bringer dette «arbeidet» i dialog med andre data fra forskningen hen deltar i, og i dialog med andres forskning. Det gjør vi for å sannsynliggjøre at det nevnte arbeidet er preget av den intervjuede instituttlederens eget ståsted, men også av institusjonelle forhold – deriblant kjønnede forståelser og praksiser. Vi har brukt institusjonell etnografi i datautviklingen og analysen vår.

• Magnussen, May-Linda; Haaland, Hanne; Steen-Johnsen, Tale; Trysnes, Irene & Wallevik, Hege (2024). Fleksibilitet og friksjon: Forskningssamarbeid, kjønn og styring i den globale kunnskapsøkonomien. Tidsskrift for kjønnsforskning. ISSN 0809-6341. 48(4), s. 248–264. doi: 10.18261/tfk.48.4.6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I overordnede styringstekster som preger vår arbeidshverdag, blir akademikere fremstilt som hjerner, og idealakademikeren blir fremstilt som hjernekraft som glir friksjonsfritt rundt i det Susan Wright kaller en internasjonal kunnskapsøkonomi, og kobler seg på «sterke», «fremragende» fagmiljøer. I denne artikkelen utforsker vi forskningssamarbeidets gjøren ved hjelp av institusjonell etnografi og kvalitative intervjuer med oss forfattere og ni andre førsteamanuenser ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Agder. Vi legger aller mest vekt på å få frem våre vurderinger av hvorfor vi har inngått og inngår i forskningssamarbeid. Analysen vår viser hvordan forståelsen av idealakademikeren som internasjonal på bestemte måter preger vurderingene og valgene vi gjør og har gjort. Den synliggjør imidlertid aller mest valg og vurderinger som skyggelegges og potensielt fordreies av nevnte idealer – og som blant annet ser ut til å ha med kjønn å gjøre. Slik synliggjøring kan bidra til økt bevissthet og diskusjon om etablerte forståelser og idealer i akademia og til økt verdsetting av og rom for mangfold i akademisk virke. Dette mangfoldet faller ofte i skyggen av tallmessig kjønnsbalanse eller mangfold blant ansatte langs andre anerkjente sosiologiske kategorier, og er truet.

• Trysnes, Irene & Lien, Anne (2024). Skolen i samfunnet – stedsbasert og studentaktiv læring for bærekraftig utvikling. I Tømte, Cathrine Edelhard; Lien, Anne; Trysnes, Irene & Smith-Gahrsen, Martin (Red.), Lærerrollen i endring. Studentaktive læringsformer og profesjonsfaglig digital kompetanse. Universitetsforlaget. ISSN 9788215064727. s. 73–97. Fulltekst i vitenarkiv
• Tømte, Cathrine Edelhard; Lien, Anne; Trysnes, Irene & Smith-Gahrsen, Martin (2024). Lærerrollen i endring. I Tømte, Cathrine Edelhard; Lien, Anne; Trysnes, Irene & Smith-Gahrsen, Martin (Red.), Lærerrollen i endring. Studentaktive læringsformer og profesjonsfaglig digital kompetanse. Universitetsforlaget. ISSN 9788215064727. s. 13–46. Fulltekst i vitenarkiv
• Tømte, Cathrine Edelhard; Lien, Anne; Trysnes, Irene & Smith-Gahrsen, Martin (2024). Digitale transformasjoner av utdanning og lærerrollen. I Tømte, Cathrine Edelhard; Lien, Anne; Trysnes, Irene & Smith-Gahrsen, Martin (Red.), Lærerrollen i endring. Studentaktive læringsformer og profesjonsfaglig digital kompetanse. Universitetsforlaget. ISSN 9788215064727. s. 246–252. Fulltekst i vitenarkiv
• Kro, Ingvild Thu & Trysnes, Irene (2024). What Would Jesus Like in Harry Potter? A Frame Analysis of the Use of Film in Confirmation Teaching. Nordic Journal of Religion and Society. ISSN 0809-7291. 37(1), s. 34–48. doi: 10.18261/njrs.37.1.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Based on observations conducted in six film groups, this article investigates the usage of film within confirmation teaching. Utilising framing theory in the analysis, we identify various keying-of-film strategies that illustrate how films contribute to framing – and thereby negotiate meaning – in the context of confirmation teaching. These are further connected to the four main ways in which the confirmation leaders frame the films in their teaching activities, focusing on how they seek to interpret the films in a religious context. This article highlights the fact that different keying approaches result in different responses. Films play a dynamic role, shaping the framing of confirmation teaching and, conversely, being framed by the method and context of their use. Drawing on the mediatization of religion, we argue that the utilisation of film impacts the topics addressed and the way they are presented and negotiated within confirmation teaching.

• Steen-Johnsen, Tale; Magnussen, May-Linda & Trysnes, Irene (2024). Emotional Labour in the Neoliberal University: The Standpoint of Female Academics in Norway with Experience of Sick Leave. NORA - Nordic Journal of Feminist and Gender Research. ISSN 0803-8740. s. 1–13. doi: 10.1080/08038740.2024.2419441. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, we show how female academics who have been on sick leave hide feelings of exhaustion, fear, and a lack of control and change these feelings into expressions of control and engagement when interacting with students and colleagues. We contend that these emotional efforts are a response to the emotional culture of the university in which vocation and commitment to teaching and research have become entangled with neoliberal management trends. Within this context, academic performance and student satisfaction are measured and evaluated. We use Hochschild’s theory of emotional labour and the literature on the emotional culture of universities under neoliberal management to illuminate how emotional labour takes place in neoliberal academia and argue that this type of work is gendered. Our findings contribute to the growing body of research on gendered emotional labour in the neoliberal academy and add to our understanding of how this form of management affects the emotional lives of those working there.

• Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel; Trysnes, Irene & Furrebøe, Elise Frølich (2023). Is the coronavirus created by the government to control us? Critical thinking and conspiracy beliefs among Norwegian youth in upper secondary schools. Journal of Social Science Education. ISSN 1611-9665. 22(4), s. 1–27. doi: 10.11576/jsse-6295. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene (2023). From Subordinates to Superheroes? Comics in Christian Magazines for Children and Youth in Norway, Comics, Culture, and Religion Faith Imagined. Bloomsbury Academic. ISSN 9781350321588. s. 13–32. doi: 10.5040/9781350321618.ch-002. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  How do religious organizations use comics to communicate religion to children and youth? This chapter examines comics in two different Norwegian religious magazines for children: Blåveisen (Hepatica) and Barnas (The Children’s). These magazines contribute to religious education in the form of Bible teaching, storytelling, and entertainment, and both have existed for about 150 years. The magazines use popular cultural elements, such as comics, in their religious education. The form of the comics, either a short story or a single strip, shapes the religious message and the way the religious narratives are presented.

• Synnes, Ronald Mayora & Trysnes, Irene (2022). Unge muslimers og kristnes selvpresentasjon på sosiale medier. Kirke og kultur. ISSN 0023-186X. 127(3), s. 228–244. doi: 10.18261/kok.127.3.4. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene; Furrebøe, Elise Frølich; Berg, Laila Margaret Nordstrand; Einstabland, Åsta Louise; Klostergaard, Claudia & Jørstad, Hanne (2022). “Hot Case-workers and Squint-eyed Whores” - Sexual Harassment of Norwegian Social- and Health Care Students in Practical Training. NORA - Nordic Journal of Feminist and Gender Research. ISSN 0803-8740. 30(2), s. 124–139. doi: 10.1080/08038740.2022.2030403. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sexual harassment is a societal challenge. Youth, women, students, and health care professionals are some of the groups most at risk for experiencing sexual harassment. In this study, we examine how higher education institutions and practice institutions handle sexual harassment and how students in practical training experience and cope with sexual harassment. A survey and in-depth interviews were conducted among nursing students and social work students at one Norwegian university. Our results indicate that students experience sexual harassment during practice that is an obligatory part of training, that guidance and follow-up are often lacking, and that they experience negative consequences from these incidents. We also identified a range of strategies used to cope with SH, strategies that are not necessarily compatible with a sound development as a health care professional.

• Trysnes, Irene & Skjølberg, Katja H-W (2022). Ekstreme ytringer i klasserommet. I Gjerløw, Beate Goldschmidt-; Eriksen, Kristin Gregers & Jore, Mari Kristine (Red.), Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen.. Universitetsforlaget. ISSN 9788215049212. s. 52–69. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva er kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen, og hvordan kan læreren være best mulig rustet til å møte og undervise om slike tema? Dette er noen av spørsmålene denne boken ønsker å gi svar på i lys av Fagfornyelsen (LK20). LK20 vektlegger kompetanse i å håndtere uenighet og kritisk dialog. Dette gjør kontroversielle tema særlig aktuelle. Boken baserer seg på at hva som kan fremstå som kontroversielt, emosjonelt og sensitivt, er kontekstavhenging og forbundet med elevers og læreres posisjoner i klasserommet. Konseptene kontroversielle, emosjonelle og sensitive brukes som en samlebetegnelse på tema og problemstillinger som preges av høy følelsesmessig og politisk intensitet, som kan skape debatt og uenighet, og som berører elever og læreres liv, menneskeverd og identitet på ulike måter. Boken drøfter ulike undervisningsstrategier læreren kan ta i bruk i møte med slike tema i klasserommet og skolen. Bokens innledning, om hva som kjennetegner kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen i dag, fungerer som en paraply for de øvrige temaene boken tar opp: rasisme, ekstreme ytringer, terror, klimaendringer, seksuelle krenkelser, pornografi, kroppspress i sosiale medier og kjønnsidentitet.

• Trysnes, Irene & Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel (2022). Mot et allmenndannende ferdighetsfag? En analyse av vitenskapelige metodiske ferdigheter i samfunnsfag. I Børhaug, Kjetil; Hunnes, Odd Ragnar & Samnøy, Åshild (Red.), Nye spadestikk i samfunnsfagdidaktikken. Fagbokforlaget. ISSN 9788245037913. s. 105–124. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene & Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel (2021). A, C eller F? Sensorers refleksjoner omkring vurdering av bacheloroppgaver. I Stuvøy, Ingvill; Tøndel, Gunhild & Tjora, Aksel (Red.), En smak av forskning. Bacheloroppgaven som prosjekt, prosess og produkt. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202709426. s. 261–270. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene & Johannessen, Hilde Terese Drivenes (2021). Samfunnsfagdidaktikk i lokalsamfunnet og nye digitale læringsformer. I Horrigmo, Kirsten Johansen & Rosland, Kristine Toft (Red.), Fagdidaktikk for SRLE : Barnehagens fagområder kunnskapsgrunnlag og arbeidsmåter. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202651510. s. 231–244. Fulltekst i vitenarkiv
• Johannessen, Hilde Terese Drivenes & Trysnes, Irene (2021). Kindergarteners building a library of their own. Using apps to make digital stories and work towards lifelong learning in information literacy. Journal of Information Literacy. 15(3), s. 4–19. doi: 10.11645/15.3.2825. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene & Synnes, Ronald Mayora (2021). The Role of Religion in Young Muslims’ and Christians’ Self-presentation on Social Media. Young - Nordic Journal of Youth Research. ISSN 1103-3088. s. 1–16. doi: 10.1177/11033088211063368. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article examines how young Muslims and Christians with ethnic minority backgrounds in Oslo reflect on their use of social media as a way to present themselves and their religiosity. The study draws upon Arlie Hochschild’s concepts of feeling rules and emotional labour and Erving Goffman’s typology of frontstage and backstage behaviour to analyse how young Muslims and Christian informants present themselves on social media. For minority groups, these strategies can be used to negotiate religion and create a different image. This study shows that both Christian and Muslim youth with minority backgrounds use different strategies to present their religiosity. Even though all the informants want to portray themselves as religious, they carefully consider what type of religious content they share to avoid social exclusion, conflict and religious discussions.

• Goldschmidt-Gjerløw, Beate & Trysnes, Irene (2020). #MeToo in school: Teachers’ and young learners’ lived experience of verbal sexual harassment as a pedagogical opportunity. Human Rights Education Review (HRER). 3(2), s. 27–48. doi: 10.7577/hrer.3720. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene & Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel (2020). Hva, hvordan, hvorfor? En studie av norske lærere og elevers erfaringer med lekser i samfunnsfag. Nordidactica. ISSN 2000-9879. 10(4), s. 36–59. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The issue of homework is highly debated in both Norwegian and international context. The effect of homework is disputed among researchers. Some argue that students achieve increased learning outcomes from spending time on homework, while others focus on homework as a contributing factor to increasing inequality. In this article, we explore students’ and teachers’ experiences with homework in social studies. We base our study on a survey among secondary school students and interviews with 16 teachers in Norway. Our results indicate that students in general share a more positive view on homework than the teachers. While the teachers worry that homework is too time-consuming and often is given as a form of compensation for what they did not “get through” during school hours, the students report learning outcomes from homework, especially if it is followed up with feedback. However, we find that students are rarely given any feedback on their homework, and that it is often characterized by fact-oriented assignments with a strong focus on the textbook.

• Trysnes, Irene (2019). The trailer as erotic capital. Gendered performances—research and participant roles during festival fieldwork. Societies. 9(4). doi: 10.3390/soc9040083. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene & Smeland, Asbjørn (2019). Like barn leker best? Ungdomsskoleelevers holdninger til religiøse og verdiorienterte symboler. Nordidactica. ISSN 2000-9879. s. 187–208. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene (2019). Camping with God and Goffman. I Repstad, Pål Steinar (Red.), Political Religion, Everyday Religion : Sociological Trends. Brill. ISSN 9789004397965. s. 159–171. doi: 10.1163/9789004397965_013. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene (2019). «Ånden som holdt på å le seg i hjel»: En studie av humor i alternativt religiøse magasiner. I Botvar, Pål Ketil; Gresaker, Ann Kristin & Hovdelien, Olav (Red.), Ingen spøk. En studie av religion og humor. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202646172. s. 221–240. doi: 10.23865/noasp.69. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva mener nordmenn om religionshumor? Hvilke vurderinger gjør komikere i forbindelse med humor om religion? På hvilken måte fremstilles religionshumor i dagens mediehverdag? Hvordan forholder ulike religiøse miljøer seg til humor om deres egen trosretning? Det er liten tvil om at koblingen mellom religion og humor noen ganger kan være betent. Religion er ikke alltid til å spøke med. Samtidig finnes det mange eksempler på at religion og humor ikke trenger å stå i et motsetningsforhold, men at det foregår forhandlinger om hvordan humor og religion kan tilpasse seg til hverandre. Det er også mye humor i religiøse miljøer. Denne boken tar for seg møtet mellom humor og religion i ulike sammenhenger. Boken inneholder et knippe bidrag skrevet av personer fra ulike fagfelt med kompetanse på religion, medier og humor. Praktikere på humorfeltet er representert gjennom intervjuer med standupkomikere. Boken retter seg mot alle som er opptatt av religionens rolle i humorsammenhenger, mot praktikere på mediefeltet og religionsfeltet, politikere og andre beslutningstakere, og mot studenter i samfunnsfag, religionsfag og medievitenskap.

Se alle arbeider i NVA

• Trysnes, Irene & Skjølberg, Katja H-W (2026). Kjerneelementer i samfunnsfag - fagdidaktiske perspektiver. Universitetsforlaget. ISBN 9788215075914. 250 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne boka viser forfatterne hvordan kjerneelementene i samfunnsfag kan brukes i undervisning, forskning og profesjonsutvikling. Forfatterne kombinerer praktiske studier og teoretiske diskusjoner for å vise hvordan disse elementene kan anvendes i møtmed elever, studenter og lærere - og hvilke faglige og didaktiske spørsmål de reiser. Boka tar for seg viktige temaer som: Undring og utforskning Kritisk tenkning i den digitale tidsalderen Demokratiopplæring Identitet og rasisme Menneskerettigheter Urfolk og nasjonale minoriteter Historiebevissthet og 22. juli Bærekraftig utvikling Målet med boka er å gi nye perspektiver på hvordan samfunnsfagets kjerneelementer kan forstås og brukes i skolen for å støtte elevenes dannelse. Kjerneelementer i samfunnsfag er skrevet for lærerutdannere, lærere, studenter og forskere som ønsker å styrke forståelsen av samfunnsfaget som danningsfag - og bidra til videre utvikling av fagets praksis og teori.

• Astrup, Frøya Elisabeth; Holmen, Emilie Forbes; Kjensli, Bjørnar; Skjølberg, Katja H-W & Trysnes, Irene (2025). Samfunnsfag 7. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202806354. 144 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Tømte, Cathrine Edelhard; Lien, Anne; Trysnes, Irene & Smith-Gahrsen, Martin (2024). Lærerrollen i endring. Studentaktive læringsformer og profesjonsfaglig digital kompetanse. Universitetsforlaget. ISBN 9788215064727. 264 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Lomsdalen, Christian; Hasle, Stine Cathrine; Trysnes, Irene; Sæverot, Ane Malene; Knudsen, Borgny Marianne & Draugedalen, Kjersti (2026). Ressurser for undervisning i lærerutdanningene: Hva har vi og hva trenger vi? Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene (2026). Rødt flagg-kampanjen og seksuell trakassering. [Radio]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjølberg, Katja H-W & Trysnes, Irene (2025). Ungdomsskolenes erfaringer med oppfølging av unge som har begått kriminalitet. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjølberg, Katja H-W & Trysnes, Irene (2025). Forskerblikk på Hurtigspor og komplekse ungdomssaker. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjølberg, Katja H-W & Trysnes, Irene (2025). Ungdomskriminalitet og Hurtigspor U18. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene & Skjølberg, Katja H-W (2025). It was mostly about some old history stuff – students' experiences with racism education. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene & Skjølberg, Katja H-W (2025). Kjerneelementer i samfunnsfag. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene & Skjølberg, Katja H-W (2025). Seksuell trakassering i skolen. [Radio]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene & Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel (2025). Elevers erfaringer med undervisning om rasisme. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel & Trysnes, Irene (2025). Undring og utforsking i samfunnsfag – idealet om den kreativt undrende og kritisk utforskende eleven. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene & Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel (2025). Undervisning om rasisme og rasisme i undervisningen. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel & Trysnes, Irene (2025). Minoritetselevers erfaringer med rasisme i opplæringen: "Man hører alltid at det ikke er rasisme i Norge, men det skjer jo...". Fulltekst i vitenarkiv
• Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel & Trysnes, Irene (2025). Minoritetselevers erfaringer med undervisning om rasisme. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel & Trysnes, Irene (2025). Å undervise om sensitive og emosjonelle temaer i skolen - rasisme og seksuell trakassering som case. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel & Trysnes, Irene (2025). Seksuell trakassering på timeplanen - hva, hvem, hvordan, hvorfor? Lærerkurs. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene (2024). Ungdommers erfaringer med rasisme. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene; Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel; Goldschmidt-Gjerløw, Beate; Klostergaard, Claudia & Kjølsø, Ida Johansen (2024). Når studiestart begynner med et rødt flagg. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene & Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel (2024). #mine grenser - seksuell trakassering. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene & Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel (2024). Strukturell rasisme i Norge - hvordan bli kvitt et problem vi liker å tro at vi ikke har. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel & Trysnes, Irene (2024). Seksuell trakassering på timeplanen - hva, hvem, hvordan, hvorfor? Fulltekst i vitenarkiv
• Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel & Trysnes, Irene (2024). Seksuell trakassering på timeplanen - hva, hvem, hvordan, hvorfor? Fulltekst i vitenarkiv
• Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel & Trysnes, Irene (2024). Seksuell trakassering på timeplanen - hva, hvem, hvordan, hvorfor? Fulltekst i vitenarkiv
• Tømte, Cathrine Edelhard; Trysnes, Irene & Smith-Gahrsen, Martin (2024). Digitalisering av samfunnet. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel & Trysnes, Irene (2024). Minoritetselevers erfaringer med rasisme i opplæringen: "Man hører alltid at det ikke er rasisme i Norge, men det skjer jo...". Fulltekst i vitenarkiv
• Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel & Trysnes, Irene (2024). Minoritetselevers erfaringer med rasisme i opplæringen: "Man hører alltid at det ikke er rasisme i Norge, men det skjer jo...". Fulltekst i vitenarkiv
• Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel & Trysnes, Irene (2024). Minoritetselevers erfaringer med rasisme i opplæringen: "Man hører alltid at det ikke er rasisme i Norge, men det skjer jo...". Fulltekst i vitenarkiv
• Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel & Trysnes, Irene (2024). Minoritetselevers erfaringer med rasisme i opplæringen: "Man hører alltid at det ikke er rasisme i Norge, men det skjer jo...". Fulltekst i vitenarkiv
• Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel & Trysnes, Irene (2024). «Ekstern finansiering av forskning – etiske problemstillinger knyttet til gavemidler». Fulltekst i vitenarkiv
• Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel & Trysnes, Irene (2024). Minoritetselevers erfaringer med rasisme i opplæringen: "Man hører alltid at det ikke er rasisme i Norge, men det skjer jo...". Fulltekst i vitenarkiv
• Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel & Trysnes, Irene (2024). Strukturell rasisme i Kristiansand kommune. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel & Trysnes, Irene (2024). Minoritetselevers erfaringer med rasisme i opplæringen: "Man hører alltid at det ikke er rasisme i Norge, men det skjer jo...". Fulltekst i vitenarkiv
• Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel & Trysnes, Irene (2024). #Minegrenser - forebygging av seksuell trakassering. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel & Trysnes, Irene (2024). Seksuell trakassering på timeplanen - hva, hvem, hvordan, hvorfor? Elevforedrag. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel & Trysnes, Irene (2024). Seksuell trakassering på timeplanen - hva, hvem, hvordan, hvorfor? Elevforedrag. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel & Trysnes, Irene (2024). Seksuell trakassering på timeplanen - hva, hvem, hvordan, hvorfor? Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene & Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel (2023). Identitetsutvikling og felleskap - Perspektiver på rasisme og grensearbeid i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene & Skjølberg, Katja H-W (2023). Læreres håndtering av ekstreme ytringer i klasserommet. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel & Trysnes, Irene (2023). Strukturell rasisme i Kristiansand kommune. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene; Smith-Gahrsen, Martin & Føreland, Line Reichelt (2023). Studentaktiv læring i lærerutdanningene - Samisk minecraft, VR og bærekraftig utvikling. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene (2023). Samskaping med studenter – hvordan lykkes? Fulltekst i vitenarkiv
• Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel & Trysnes, Irene (2023). «Studenter i forskningsprosjekt». Fulltekst i vitenarkiv
• Skjølberg, Katja H-W & Trysnes, Irene (2022). Hvordan arbeide med diskriminerende holdninger og ekstreme ytringer i klasserommet. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjølberg, Katja H-W & Trysnes, Irene (2022). KONTROVERSIELLE,  EMOSJONELLE & SENSITIVE TEMA I SKOLEN - Lærerstrategier i møte med diskriminerende holdninger og ekstreme ytringer i klasserommet. Fulltekst i vitenarkiv
• Synnes, Ronald Mayora & Trysnes, Irene (2021). Ny studie: Mange unge muslimer og kristne er redde for å ytre seg om religion i sosiale medier. Fulltekst i vitenarkiv
• Goldschmidt-Gjerløw, Beate & Trysnes, Irene (2021). Verbal seksuell trakassering som en pedagogisk mulighet. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. 2, s. 48–53. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene; Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel; Vasstrøm, Mikaela; Skarpenes, Ove; Goldschmidt-Gjerløw, Beate & Tømte, Cathrine Edelhard [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Kroken på døra for den allmenndannende enhetsskolen? Fulltekst i vitenarkiv
• Synnes, Ronald Mayora & Trysnes, Irene (2021). Unge muslimer og kristne vegrer seg for å dele om tro på sosiale medier. [Journal]. Vårt land. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene & Skjølberg, Katja H-W (2021). Rasisme og ekstreme ytringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene & Skjølberg, Katja H-W (2021). Mot et allmenndannende ferdighetsfag? En analyse av vitenskapelige metodiske ferdigheter i læreplaner i samfunnsfag. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene; Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel; Skarpenes, Ove; Vasstrøm, Mikaela Lise Modalen; Goldschmidt-Gjerløw, Beate & Jore, Mari Kristine [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Kroken på døra for den allmenndannende enhetsskolen? Fulltekst i vitenarkiv
• Synnes, Ronald Mayora & Trysnes, Irene (2021). Mange unge muslimer og kristne er redde for å ytre seg om religion i sosiale medier. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene (2021). Dagmar Kristiansens oppvekst på Borøya. I Nerland, Else Marie (Red.), Søgne historielag. Årbok 2021. Gaveca. ISSN 9788293520757. s. 97–112. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene (2021). Praksislæren som biveileder. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene & Goldschmidt-Gjerløw, Beate (2021). Tackling sexual harassment at school using a human rights framework. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene & Goldschmidt-Gjerløw, Beate (2020). #MeToo in school: Teachers’ and young learners’ lived experience of verbal sexual harassment as a pedagogical opportunity. Fulltekst i vitenarkiv
• Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel & Trysnes, Irene (2020). Læreres erfaringer med og håndtering av ekstreme ytringer i klasserommet. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene & Goldschmidt-Gjerløw, Beate (2020). Vi må utdanne lærere som våger å undervise om seksuelle krenkelser. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene & Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel (2019). Ståa i samfunnsfag. Leksepraksis i samfunnsfag. [Radio]. Nrk sørlandet. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene & Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel (2019). Leksepraksis i samfunnsfag. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene & Synnes, Ronald Mayora (2019). Om å være ung muslim i dag. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene (2019). "Tror på sommeren". Kristne sommerstevners historie. [Journal]. Vårt Land. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene & Synnes, Ronald Mayora (2019). Om å være ung muslim i dag. s. 42–42. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene (2018). Å forske på religionens rolle i samfunnet. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene (2018). The use of humour in alternative religious magazines. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene (2018). Læreplan uten Holocaust. [Journal]. Klassekampen. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene & Breistein, Ingunn Folkestad (2018). Gender, Religion and Part Time Work. Fulltekst i vitenarkiv
• Trysnes, Irene; Skjølberg, Katja H-W & Synnes, Ronald Mayora (2024). Strukturell rasisme i Kristiansand kommune. Kristiansand kommune. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten presenteres resultater fra en større kartlegging av strukturell rasisme i Kristiansand kommune. Hovedfokus i rapporten har vært på hvordan ungdommer med etnisk minoritetsbakgrunn erfarer rasisme i sin skolehverdag, i møte med offentlige tjenester og i overgangen til arbeidslivet i Kristiansand. I prosjektet har vi tatt i bruk ulike metoder, vi har kartlagt tiltak mot rasisme i kommunen, foretatt kvalitative intervjuer med elever, lærere, og rådgivere i videregående skole og gjennomført en spørreundersøkelse blant elever i samme kohort. Rapporten inneholder også en teoretisk del hvor vi gjennomgår ulike perspektiver på rasisme, samt en oversikt over nyere forskning på feltet. Målet med denne rapporten er både å avdekke rasisme og rasistiske strukturer, og også å identifisere og gi innspill til tiltak som kan bidra til å redusere forekomsten av strukturell rasisme i kommunene. Rapporten er utarbeidet på oppdrag av Bystyret i Kristiansand kommune og inngår som en del av kommunens prosjekt Flere i Arbeid.

Se alle arbeider i NVA