Inger-Lise Fredriksen Neslein

• Baftiu, Arton; Landmark, Cecilie Johannessen; Nikai, Valent; Neslein, Inger-Lise; Johannessen, Svein Ivar & Perucca, Emilio (2015). Availability of antiepileptic drugs across Europe. Epilepsia. ISSN 0013-9580. 56(12), s. e191–e197. doi: 10.1111/epi.13210. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagesæther, Ellen; Landmark, Cecilie Johannessen; Neslein, Inger-Lise & Granås, Anne Gerd (2015). Legemidler og pasientsikkerhet - fokus på eldre. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift (NFT). ISSN 0029-1935. 123(1), s. 26–30. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise (2015). Klart behov for videreutdanning i patologi for bioingeniører. Bioingeniøren. ISSN 0801-6828. s. 24–27. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2011). Kartlegging av eksisterende etter- og videreutdanningstilbud for bioingeniører i Norge. I Bjørke, Gerd (Red.), Høgskolepedagogisk utviklingsarbeid i et interessefellesskap : utprøving av påbygningsenhet (modul 2) i program for pedagogisk basiskompetanse, 2010. Høgskolen i Oslo. ISSN 9788257947576. s. 79–81. doi: 10.7577/nibr/notat/2008/105. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Neslein, Inger-Lise F. (2025). Europeisk utdanningskonferanse – med blikket fremover. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fremtidens bioingeniørutdanning og harmonisering av utdanningene i Europa var hovedtemaer for utdanningskonferansen i Bergen.

• Neslein, Inger-Lise F. (2025). Core competencies for BLS programmes - Curricular and institutional approaches. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This presentation outlines how core competencies in Biomedical Laboratory Science (BLS) programmes can be strengthened through curricular and institutional strategies. Core competencies—technical, scientific, and professional—are defined by international frameworks and national regulations. Rapid developments in laboratory medicine, including automation, digitalization, and expanding interdisciplinary collaboration, require dynamic and research‑based education. Approaches include research‑integrated teaching, simulation, clinical training, and partnerships with clinical laboratories, supported by competency‑based assessment. Norwegian regulatory requirements offer an example of a structured model that integrates theoretical and practical training and mandates formal cooperation with practice sites. Overall, the work highlights the need for robust mechanisms to ensure that graduates are prepared for an increasingly complex laboratory environment.

• Neslein, Inger-Lise F. (2025). Utenlandsk bioingenirlignende utdanning - Utfordringer med autorisasjon. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Autorisasjon som bioingeniør av personer med utenlandsk bioingeniørlignende utdanning er et område preget av betydelig faglig kompleksitet og manglende systematikk. Gjeldende praksis, der Helsedirektoratet f.eks. anbefaler 12 uker veiledet praksis i spesialisthelsetjenesten som kompenserende tiltak, fremstår som utilstrekkelig både i omfang, struktur og kvalitetssikring. Anbefalingen er lite konkretisert med hensyn til læringsutbytte, innhold, vurderingsformer og kompetansekrav til praksisveiledere. Dette medfører at både autorisasjonssøkerne og praksisstedene står uten klare rammer for hva som skal dokumenteres for å imøtekomme forskriftens krav om bioingeniørfaglig kompetanse. Direktoratets vurderinger viser at en betydelig andel av de som søker norsk autorisasjon som bioingeniør mangler nødvendig kompetanse for å kunne oppfylle kravene som den nasjonale forskriften stiller. Manglene er særlig uttalt når det gjelder molekylærbiologiske metoder, medisinsk genetikk, genomikk, bioinformatikk, automasjon og laboratorieinformasjonssystemer. automatiserte laboratoriesystemer. I tillegg fremheves manglende forståelse for norsk laboratoriemedisinsk fagspråk, profesjonsforståelse og kunnskap om bioingeniørens rolle i helsetjenesten, inkludert læringsmålene i forskriftens kapittel 3, som omfatter om lag 18 studiepoeng. Å forvente at slik omfattende kompetanse kan tilegnes gjennom 12 ukers praksis — tilsvarende omtrent 15 studiepoeng — vurderes derfor som faglig urealistisk. Helsedirektoratet praksis med anbefaling av veiledet praksis uten videre spesifisering innebærer utfordringer knyttet til både kvalitet og ansvarslinjer. Utdanningsinstitusjonene, som tradisjonelt har ansvar for kvalitetssikring av praksisstudier og studiepoenggivende vurderinger, er ikke involvert i tiltakene direktoratet anbefaler. Praksis kan gjennomføres ved laboratorier uten erfaring med studentveiledning og uten krav til faglig eller pedagogisk kompetanse hos veilederne. Dette svekker muligheten for systematisk vurdering, skikkethetsvurdering og kvalitetssikret kompetansebygging. Videre er språkkravene i autorisasjonsordningen lite tilpasset bioingeniørfagets avanserte tekniske terminologi, og et generelt B2-nivå gir ikke nødvendigvis tilstrekkelig grunnlag for trygg profesjonsutøvelse. I sum peker denne presentasjonen på et strukturelt gap mellom de faglige kravene som stilles til autoriserte bioingeniører i Norge og de tiltakene som i dag anbefales for søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn. Det er behov for et mer systematisert, transparent og kunnskapsbasert kompenserende løp der utdanningsinstitusjonene er de formelle aktørerene, og der læringsutbytter, vurderingskriterier og kvalitetskrav til praksis er eksplisitt definert. Uten en slik styrking av systemet står både kvaliteten på søkernes kompetanse og pasientsikkerheten i fare.

• Neslein, Inger-Lise F.; Tunsjø, Hege & Granås, Anne Gerd (2025). Bakterieflora på dosetter – En hygieneutfordring i hjemmetjenesten? doi: https:/www.youtube.com/watch?v=B_XYyl0nFCY&t=7s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn: Mange pasienter i hjemmetjenesten mottar ukentlig dosetter for å få hjelp til å huske å ta medisinene. Tidligere studier har hovedsakelig fokusert på legemiddelstabilitet og reduksjon av feil ved legging av medisiner i dosettene. Med unntak av et par år under coronaepidemien, har det imidlertid vært liten oppmerksomhet på om, og hvordan, dosettene rengjøres etter at de har vært hjemme hos pasienten - og før det legges medisiner i dem på nytt. Vi har avdekket varierende rengjøringspraksis på mange medisinrom, og er bekymret for mulig mikrobiell kontaminering. Hensikt: Hensikten med denne pilotstudien var å etablere en metode som kan undersøke forekomsten av bakterier på pasientenes brukte dosetter. Metode: Mikrober ble samlet inn fra dosettenes ytre flater ved hjelp av agar trykkskåler for å få direkte avtrykk av mulig mikrobiell kontaminering. Skålene ble så inkubert og oppveksten vurdert. Deretter ble kolonier fra et utvalg skåler identifisert ved hjelp av MALDI-TOF massespektrometri. Resultat: Det ble påvist omfattende oppvekst av diverse bakteriearter på dosettene, og med uventet høy forekomst på ytre flater og inne i innleggene. Blant de identifiserte bakteriene var det både patogene arter, opportunistiske arter, samt patogene og ikke-patogene miljøbakterier. Konklusjon: Vi påviste et overraskende høyt antall og en stor variasjon av bakterier, både miljøbakterier og potensielt humanpatogene bakterier på - og i dosettene. Ingen av dosettene i denne studien hadde bilt rengjort før de ble etterfylt. De var også stablet oppå hverandre på medisinrommet, slik at risikoen for krysskontaminering var betydelig, og mulig spredning av smittestoff mellom pasienter, personale og andre pårørende kan være betydelig. I foredraget vil du få høre en bioingeniørs refleksjoner om risiko for smitteoverføring og hva som bør gjøres for å bedre hygiene- og renholdspraksis i hjemmesykepleien. Kan noen av bakterier være skadelige for immunsupprimerte pasienter/brukere eller andre med nedsatt immunforsvar? Hvorfor følges ikke rutinene for rengjøring? Hvem har egentlig ansvaret? Tar de ansvarlige ansvaret?

• Ersvær, Elisabeth; Lie-Jensen, Anette Christensen; Chrisanthar, Ranjan; Neslein, Inger-Lise F.; Solli, Ann Iren & Alm, Bente [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2025). Bioingeniører må være med å utdanne morgendagens bioingeniører - med hvordan rekrutterer vi dem? s. 26–29. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F.; Lillsunde-Larsson, Gabriella; Jurs, Martina; Bragadottir, Erla & Kalloimaki, Jenni (2025). Norsk representant i Nordisk paneldebatt: AI in Biomedical Education: Revolutionizing Learning, Teaching, and Ethics. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2025). Can AI be a useful tool in preparing grade justifications? Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2025). Suitability assessment of Health Profession Students: A Growing Concern. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2025). Veiledning av bioingeniørstudenter i praksis. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2025). Best på opplæring. Kunstig Intelligens har inntatt utdanningsinstitusjonene. Det forutsetter rammer og regelverk – men også opplæring i ansvarlig bruk, som på Universitetet i Agder. [Journal]. https://www.bioingenioren.no/aktuelt/best-pa-opplaering/1411. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2024). Hvordan bruke KI i undervisning og vurderingsarbeid? Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2024). Kunstig intelligens i forskning og undervisning. Muligheter, risiko og bruk. Fulltekst i vitenarkiv
• Ersvær, Elisabeth; Wergeland, Line; Tunsjø, Hege Smith; Neslein, Inger-Lise F.; Lie-Jensen, Anette Christensen & Berg, Vivian [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). UHR sier nei! Men vi sier ja! Khrono. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2023). Laboratorieanalysers nøyaktighet - presisjon og riktighet. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2023). Hva er normalverdier/referanseområder? Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2023). Tolking av laboratorieanalyser. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2023). Biomarkører knyttet til muskelproblematikk, infeksjoner/betennelser og organskade. Fulltekst i vitenarkiv
• Lie-Jensen, Anette Christensen; Brattelid, Trond; Neslein, Inger-Lise F.; Ersvær, Elisabeth; Alm, Bente & Tunsjø, Hege [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Gir bioingeniørutdanningene gode redskaper for å håndtere og forebygge krenkelser? Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Heidi; Alm, Bente; Berg, Vivian; Ersvær, Elisabeth; Lie-Jensen, Anette Christensen & Neslein, Inger-Lise F. [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2022). Vil styrke norsk språkkrav for bioingeniører. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Heidi; Alm, Bente; Berg, Vivian; Ersvær, Elisabeth; Lie-Jensen, Anette Christensen & Neslein, Inger-Lise F. [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2022). Tenk hva de nasjonale fag­organene innen helse og sosial kunne fått til sammen. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Heidi; Alm, Bente; Berg, Vivian; Ersvær, Elisabeth; Lie-Jensen, Anette Christensen & Neslein, Inger-Lise F. [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2022). Vil styrke norsk språkkrav for bio­ingeniører. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F.; Andersen, Heidi & Volden, Vivi (2022). Kompletterende utdanning for bioingeniører med utdanning fra tredjeland (utenfor EU/EØS-området). Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2021). Vil gjøre det enklere for utlendinger å få norsk autorisasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Heidi; Neslein, Inger-Lise F.; Eilertsen, Heidi & Furuseth, May-Tove (2021). Det virker som om praksisstedene fremdeles avlyser praksisplasser, uavhengig av koronasituasjonen. Bioingeniøren. ISSN 0801-6828. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F.; Buø, Marte Sundal; Skog, Thea; Aman, Nesreen Mohammud & Laczek, Ewelina Anna (2021). Are thrombin-treated blood collection tubes suited for selected serological assays? Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F.; Andersen, Heidi; Ambur, Ole Herman & Volden, Vivi (2021). Supplementary education for Biomedical Laboratory Scientists holding a foregin degree at Oslo Metropolitan University - A pilot project. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2021). Inborn errors of metabolism - an introduction to genetic disorders. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2020). Boken kan med fordel stå på listen over anbefalt litteratur - Klinisk biokjemi og fysiologi. Bioingeniøren. ISSN 0801-6828. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F.; Ambur, Ole Herman; Tunsjø, Hege; Witczak, Oliwia; Eilertsen, Heidi & Andersen, Heidi (2020). Bioingeniører i frontlinjen. Khrono.no. ISSN 1894-8995. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2019). Tidenes største BFI-stipend til OsloMet. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2019). Common preanalytic factors in laboratory medicine. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2019). Pre-analytical factors in therapeutic drug monitoring. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2019). Preanalytic challenges in laboratory medicine. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2019). Introduction to toxicology. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2019). Videre- og etterutdanning i patologi for bioingeniører Del av en mastergrad? Del av spesialistgodkjenning innen patologi? Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F.; Kiselev, Yury & Kringen, Marianne K. (2019). Clinical cases: Use of genetic and pharmacogenetic biomarkers in monitoring cancer treatment. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. & Krogstad, Tonje (2018). Self-monitoring of blood glucose measurements and guidance of patients with newly diagnosed non-insulin dependent diabetes mellitus. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2018). Preanalytic challenges in laboratory medicine - Identification and prevention. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F.; Folvik, Ida & Tørnvall, Pernille Borgen (2018). Compliance to venous blood sampling procedures with local guidelines at various primary healthcare centers and hospital wards in Norway: An observational study. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2018). Making anatomy and physiology digital - a pilot project. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2018). Collecting venous blood samples. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise Fredriksen (2018). Yrkestittelen bør være bioanalytiker eller biomedisinsk analytiker. Bioingeniøren. ISSN 0801-6828. 53(1), s. 27–28. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2018). Inborn errors of metabolism. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise Fredriksen; Hotanen, Elina; Remm, Mare & Liikanen, Eeva (2017). The bachelor thesis in Nordic BLS-programmes. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise Fredriksen; Remm, Mare; Liikanen, Eeva & Hotanen, Elina (2017). The bachelor thesis in Nordic BLS-programmes - a comparative study. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise Fredriksen (2017). Population screening in cancer and express diagnostics in infectious diseases. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise Fredriksen (2017). Toxicology and poisoning - a brief introduction. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise Fredriksen (2017). Self testing for bowel cancer. Fulltekst i vitenarkiv
• Landmark, Cecilie Johannessen; Baftiu, Arton; Granås, Anne Gerd; Hagesæther, Ellen; Holm, Lene Berge & Kiselev, Yury [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2017). Medicines and patient safety. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2016). Kunstig intelligens i undervisning av bioingeniørstudenter - Funn fra en nasjonal kartleggingsundersøkelse. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Generativ kunstig intelligens (KI) har allerede endret forutsetningene for hvordan vi underviser og legger opp studieprogrammene i høyere utdanning. Det gjelder for universitetene og høgskolene generelt, men også studieplanene for bioingeniørstudentene. Denne artikkelen presenterer funn fra en nasjonal spørreundersøkelse gjort blant undervisningspersonell ved alle åtte norske studiesteder som tilbyr bioingeniørutdanning (n=41, responsrate ca. 34 %). Undersøkelsen kartlegger bruk og holdninger til KI, opplevde gevinster og utfordringer, samt behov for kompetanseheving og etablering og etterlevelse av retningslinjer for bruk av KI i jobbsammenheng. Nesten alle respondentene (98 %) oppgir at de bruker KI som arbeidsverktøy, og 51 % gjør det ukentlig eller oftere. Selv om de fleste er fornøyde med KI som verktøy, er det utbredt bekymring for feilinformasjon (90 %), at studentene blir avhengige av KI-bruk (85 %) og forekomst av fusk (71 %). Bare 17 % av underviserne kan vise til eksplisitte KI-retningslinjer i emnene de underviser, og 68 % ønsker mer opplæring. Funnene peker på behov for fagspesifikk kompetanseheving, klare retningslinjer på emnenivå og nasjonal samordning.

• Neslein, Inger-Lise & Landmark, Cecilie Johannessen (2016). Changes in utilization of drugs to treat diabetes type II, a pharmacoepidemiological study by use of the Norwegian prescription database. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2016). Gift og forgiftninger i Norge - Fascinerende og informativ bok om forgiftninger. Bioingeniøren. ISSN 0801-6828. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise (2016). Jeg tok en egentest for tarmkreft - men ble jeg noe klokere? :. 51(10), s. 20–23. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise; Landmark, Cecilie Johannessen & Gerd, Granås Anne (2016). Commercial test for colon cancer sold in pharmacies - how reliable are they? Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise (2016). Incidence of type 2 diabetes and use of oral antidiabetic drugs in the elderly population in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise (2015). Toxicology - A brief introduction. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise (2015). Tissue samples, from patient to microscope. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise; Granås, Anne Gerd; Hagesæther, Ellen & Landmark, Cecilie Johannessen (2015). Incidence of type 2 diabetes and use of oral antidiabetic drugs in the elderly population in Norway. International Journal of Clinical Pharmacy. ISSN 2210-7703. 37, s. 5–5. Fulltekst i vitenarkiv
• Baftiu, Arton; Landmark, Cecilie Johannessen; Neslein, Inger-Lise; Johannessen, Svein Ivar & Perucca, Emilio (2015). Availability of antiepileptic drugs in various parts of Europe-the Nordic vs West-Balcan countries. Fulltekst i vitenarkiv
• Baftiu, Arton; Landmark, Cecilie Johannessen; Neslein, Inger-Lise; Johannsessen, Svein I. & Perucca, E. (2015). Availability of antiepileptic drugs in Nordic and Western Balkan countris. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2014). Stort sprik i karaktergivningen. [Journal]. Bioingeniøren . Fulltekst i vitenarkiv
• Baftiu, Arton; Landmark, Cecilie Johannessen; Neslein, Inger-Lise; Johannessen, Svein Ivar & Perucca, Emilio (2014). Tilgengelighet av antiepileptika i Europa-fokus på økonomisk staus og ulikheter. Fulltekst i vitenarkiv
• Baftiu, Arton; Landmark, Cecilie Johannessen; Neslein, Inger-Lise; Johannessen, Svein Ivar & Perucca, Emilio (2014). Treatment availability of antiepileptic drugs-focus on Balcan. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise; Granås, Anne Gerd; Hagesæther, Ellen & Landmark, Cecilie Johannessen (2014). Diabetes Type 2 and Use of Oral Antidiabetic Drugs in the Elderly Population in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Baftiu, Arton; Landmark, Cecilie Johannessen; Neslein, Inger-Lise; Johannessen, Svein Ivar & Perucca, Emilio (2014). Treatment availability of antiepileptic drugs across Europe according to economic status. Fulltekst i vitenarkiv
• Baftiu, Arton; Landmark, Cecilie Johannessen; Neslein, Inger-Lise; Johannessen, Svein Ivar & Perucca, Emilio (2014). Treatment availability of antiepileptic drugs across Europe and fokus on economic status. Fulltekst i vitenarkiv
• Landmark, Cecilie Johannessen; Baftiu, Arton; Neslein, Inger-Lise F; Johannessen, Svein Ivar & Perucca, Emilio (2013). Bruk og tilgjengelighet av antiepileptika i Norge og Europa. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2013). A survey of pathology courses in the BLS-education programmes in the Nordic countries. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise (2013). Behandling av autorisasjonssøknader - Bioingeniør. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise (2013). Hematology parameters and cancer treatment. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise (2013). Cancer in an aging population. Fulltekst i vitenarkiv
• Tytgat, Ite & Neslein, Inger-Lise F. (2013). A survey of continuing professional development programs in biomedical laboratory science in Europe. Fulltekst i vitenarkiv
• Tytgat, Ite & Neslein, Inger-Lise F (2013). A suvey of Biomedical Laboratory Science Education in Europe. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F (2013). Suksessen som ble nedlagt. [Journal]. Bioingeniøren. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bioingeniørstudenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) kunne i en treårsperiode velge respirasjonsfysiologi som fordypning. Det var en suksess, men ble likevel nedlagt.

• Neslein, Inger-Lise F. (2013). Artig quizbok for helsefagstudenter. Anmeldelse av Medisinsk spørrebok for helsefagstudenter Universitetsforlaget, 2013. Bioingeniøren. ISSN 0801-6828. s. 31–31. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2012). Patologifaget i dagens bioingeniørutdanning. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F (2012). Akutt behov for videreutdanning i patologi. [Journal]. Bioingeniøren. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2012). Muligheter for videreutdanning i patologi i Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F.; Roald, Marie Nora; Garner-Spitzer, Erica; Pospiech-Greijn, Marja; Mendes, Fernando & Dupont, Louis [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2012). A Survey of Continuing Professional Development Programs in Biomedical Laboratory Science in Europe. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise; Roald, Marie Nora; Dupont, Louis; Berndt, Anne; Pospiech-Greijn, Marja & Garner-Spitzer, Erica [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2012). CPD-programs in Europe; A Survey of Continuing Professional Development Programs in Biomedical Laboratory Science in Europe. Ôsterreicchisher Berufsverband der Biomedizinischen Analytikerinnen. s. 17–18. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2012). Store variasjoner blant europeiske bioingeniørutdanninger. [Journal]. Bioingeniøren, nr 10, 2012. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. & Roald, Marie Nora (2011). Bioingeniørutdanning i Norge - En sammenlignende studie. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. & Roald, Marie Nora (2011). Biomedical Laboratory Science Education in Europe. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. & Landmark, Cecilie Johannessen (2010). Modules Taught in English at Institute of Pharmacy and Biomedical Laboratory Science, Oslo University College. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. & Tytgat, Ite (2010). Common Guidelines for Continuing Professional Development of Biomedical Laboratory Scientists in Europe. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2010). ”Undersøkelser ved sykdom”. Anmeldelse av den tredje av i alt fem lærebøker i serien 37º fra Gyldendal Akademisk. Bioingeniøren. ISSN 0801-6828. s. 27–27. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2008). Informasjon om BFIs Rådgivende utvalg for patologi. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. & Landmark, Cecilie Johannessen (2008). Internasjonalt samarbeid innen biomedisinske fagområder. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn Både bioingeniør- og farmasiutdanningen ved Høgskolen i Oslo (HiO) har de siste årene implementert nye fag- og studieplaner. En av intensjonene med de nye planene har vært å bedre studentenes muligheter for å ta deler av studiet i utlandet, samt å legge til rette for at flere utenlandske studenter skal finne det attraktivt å ta deler av sitt studium ved HiO. Begge studieprogrammene har derfor lagt inn en valgbar enhet på 10 studiepoeng i tredje studieår for å kunne bedre muligheten for utveksling. Øket internasjonalisering er et av HiOs satsningsområder, og det legges stort press på de enkelte avdelinger og utdanninger om å utvikle egnede studietilbud på engelsk for på den måten å gjøre HiO mer attraktiv for utenlandske studenter. Bioingeniørutdanningen ved HiO har i mange år oppfylt HiOs krav om at minst 10 % av studentene i løpet av studietiden skal få tilbud om et utenlandsopphold, mens bachelorutdanningen i farmasi ikke har hatt denne muligheten før høsten 2007. Bioingeniørutdanningen og bachelorutdanningen i farmasi har betydelige felles faglige interesser innen biomedisinske problemstillinger, og man fant det derfor hensiktsmessig å koordinere utviklingen av internasjonale nettverk Materiale og metode Potensielle samarbeidsinstitusjoner i Norden (Sverige, Danmark, Finland), Canada og Australia ble besøkt. Institusjonenes krav og forventninger til samarbeid ble kartlagt, og resultatene ble sammenholdt med de muligheter HiO sentralt og Avdeling helsefag (HF) gir. En av forutsetningene var bl.a. utenlandske studenter som kommer til HiO skal følge ordinære kurs ved HiO, at det ikke legges opp til spesielle fagkurs for dem. Resultater Alle de ikke-skandinaviske institusjonene vi var i kontakt med poengterte nødvendigheten av å ha studietilbud på engelsk så for at deres studenter skulle finne det attraktivt. Det ble også gjort undersøkelse blant bioingeniør- og farmasistudentene ved HiO om deres holdning til undervisning på engelsk. Undersøkelsen viste at 45 % av studentene var positive til undervisning på engelsk, mens 46 % ikke ønsket et slikt tilbud. 9 % svarte ”vet ikke”. På spørsmål om de kunne tenke seg å velge en slik modul svarte 82 % av studentene at de ”absolutt” eller ”muligens” kunne tenke seg det, mens 18 % svarte ”vet ikke”, ingen svarte ”absolutt ikke”. Konklusjon og erfaringer Erfaringene med å sende våre studenter til utlandet har vist at det kan være svært vanskelig å finne egnede studietilbud da studiestruktur og opplegg varierer betydelig fra egen fagplan. Praksisplasser i utlandet har vært lettere å innpasse, men utfordringen der er at samarbeidsinstitusjonene i utlandet ofte mangler praksisplasser for egne studenter og derfor vanskelig kan få plassert våre studenter. Bachelorutdanningen i farmasi ved HiO gjennomførte sin valgbare modul for første gang høsten 2007, og høstet gode erfaringer med det. Bioingeniørutdanningen ser derfor frem til bedrede muligheter for utveksling når studentene der tilbys denne muligheten første gang høsten 2009.

• Landmark, Cecilie Johannessen & Neslein, Inger-Lise F. (2008). Tverrfaglig samarbeid innen biomedisinske fag. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn: Krav fra HiO om økt tverrfaglig og internasjonalt samarbeid med mulighet for utveksling. Begge utdanningene er i ferd med å implementere nye studieplaner. Utvikling av en tverrfaglig modul: Modulen, ”Drug monitoring and analysis” eller ”Monitorering og analysering av legemdler og rusmidler”, vil inngå som en valgbar modul for både farmasi(reseptar)- og bioingeniørstudenter og være på 10 studiepoeng, høsten 3. studieår. Modulen vil være relevant innen sykehus, -apotek og medisinske laboratorier, forskningslaboratorier og legemiddelindustri. Fagområdene som dekkes inkluderer klinisk farmakologi, medisinsk biokjemi og legemiddel- og rusmiddelanalyser og er viktig fordi monitorering av legemidler kvalitetssikrer behandlingen av pasienten og bedrer analysering av rusmidler. Under utviklingen av modulen ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge studentenes forventninger til modulen. Erfaringer: På forhånd var interessen stor, og studentene så behovet for modulen. Åtte lærere fra begge utdanningene var involvert i undervisningsopplegget, både teoretiske emner og praktisk, analytiske oppgaver. 21 studenter (fra farmasi) deltok ved første gjennomføring av modulen, og deres evaluering viste at de hadde utbytte av kurset og syntes innholdet var interessant og relevant, og de mente at det ville være en fordel å være en blandet studentgruppe ved senere gjennomføringer. Kurset bidrar til økt valgfrihet og fleksibilitet for egne studenter og studenter utenfra og er relevant for våre studentgrupper.

• Bolstad, Merete; Bjune, Marthe & Neslein, Inger-Lise F. (2008). Erfaringer og utfordringer med klinisk praksis utenfor allfarvei - Refleksjoner etter 8 uker ved National Health Laboratory i Gaborone, Botswana. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Høgskolen i Oslo har internasjonalisering som et av sine satsningsområder. En viktig del av denne satsningen går ut på å stimulere til studentmobilitet. Størsteparten av studentmobiliteten skjer ved at HiO-studenter tar deler av sin utdannelse ved en vestlig samarbeidsutdannelsesinstitusjon, men intensjonen er at en del av satsningen også skal stimulere til øket studentmobilitet ovenfor land i sør, dvs Afrika, Syd-Amerika og deler av Asia. Bioingeniørstudenter fra HiO har ved flere anledninger tatt deler av studiet i ikke-vestlige land, spesielt Tanzania. Det gjelder både klinisk praksis og bacheloroppgaver. Erfaringene har vært noe varierte, men i de tilfeller hvor studentene har hatt norske/nordiske kontaktpersoner å forholde seg til på under oppholdet har dette fungert tilfredsstillende. En viktig faktor for at et studieopphold i et land i sør skal fungere tilfredsstillende er at studentene som reiser ut har noe bakgrunn i de problemer og utfordringer de vil bli stilt ovenfor under et slikt opphold. HiO har derfor utviklet et forberedelseskurs som tilbys hvert semester for alle HiO-studentene som skal reise ut på denne måten. Vi fulgte et slikt kurs høsten 2007. Vi vil i denne presentasjonen vise noen erfaringer vi har gjort under vårt 8 uker lange praksisopphold i histopatologi, 3. studieår, våren 2008 ved National Health Laboratorium (NHL) i Gaborone, Botswana. Laboratoriet har 13 ansatte (patolog, cytolog, histopatolog, sekretærer og laboratorieteknikere). NHL er ett av totalt to laboratorier i Botswana som mottar cytologiske og histopatologiske prøver til analysering, (det andre laboratoriet ligger i Francistown, en mindre by noe lengre nord i landet). Botswana har en befolkning på ca 1,6 millioner innbyggere og arealet er på størrelse med Frankrike. I 2007 mottok NHL 4316 histologiske prøver og 9784 cytologiske prøver til analysering. I gjennomsnitt arbeider 3 ansatte med histologi, og 3 teknikere screener cytologiske slides.

• Landmark, Cecilie Johannessen & Neslein, Inger-Lise F. (2007). Å lede seg selv og andre inn i og gjennom innovasjonsprosesser. Prosjekt- prosess- samhandling og mobilitet. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. & Landmark, Cecilie Johannessen (2007). Utvikling av en ny undervisningsmodul:”Drug monitoring and analysis”. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utvikling av en ny undervisningsmodul: ”Drug monitoring and analysis” Problemstilling Ved avdeling for helsefag på Høgskolen i Oslo (HiO) satses det på internasjonalisering, internasjonale studietilbud og økt tverrfaglig samarbeid ved bachelorutdanningen i farmasi og bioingeniørutdanningen. Samtidig er vi i ferd med å implementere nye studieplaner ved begge utdanningene. Hvordan skal disse kravene oppfylles i utviklingen av nye studietilbud? Metode I den forbindelse utvikler vi en ny valgbar modul for begge våre utdanninger som skal kunne tilbys på engelsk, ”Drug monitoring and analysis” (10 studiepoeng/ECTS). Denne modulen vil være en av flere valgbare moduler for bachelorstudenter ved utdanningene og utvekslingsstudenter fra begge fagfelt. Den vil også tilbys som et etterutdanningstilbud for yrkesaktive bioingeniører og farmasøyter. Resultater Kurset vil inneholde en introduksjon til farmakokinetikk og –dynamikk for bioingeniørstudentene og legemddelanalyser for reseptarstudentene, terapiområder hvor monitorering er viktig (psykofarmaka, antiepileptika, antibiotika, cytostatika), rusmiddelanalyser og –toksikologi, ekskursjoner til analyselaboratorier, og en prosjektoppgave. Undervisningsformene vil inkludere forelesninger, lab, seminarer og studentpresentasjoner. Målene for kurset er at studentene skal få forståelse av klinisk anvendelse av farmakokinetikk, analytiske prosedyrer og monitorering av legemidler og analysering av rusmidler. Kurset har en tverrfaglig tilnærming til individualisert behandling via farmakologi og laboratorieteknologi. Dette er det eneste kurset i landet som omhandler monitorering og analysering av legemidler og rusmidler med bioingeniører og farmasøyter som målgrupper. Kurset vil være nyttig for arbeidsoppgaver innenfor sykehusapotek, ved medisinske laboratorier eller ulike forskningsinstitutter. Fagfeltet er viktig fordi man ved god analysering og monitorering av legemidler kvalitetssikrer behandlingen til pasienten eller bedrer analysering av rusmidler. Kurset vil holdes hver høst fra midten av august og ut september (ca. 6 uker). Konklusjon Kurset vil gi økt fleksibilitet for egne og utenlandske studenter og føre til et internasjonalt og tverrfaglig miljø. Målet består i å utvikle internasjonale nettverk og synliggjøre kurstilbudet som en del av dette for eksterne samarbeidspartnere og fagmiljøer.

• Neslein, Inger-Lise F. (2017). Introduksjon til utredninger av anemier. Universitetet i Agder. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise F. (2017). Blod og blodceller. Universitetet i Agder. Fulltekst i vitenarkiv
• Neslein, Inger-Lise & Kristensen, Elin Gunby (2014). Karakterpanel D; Bioingeniørutdanningene i Norge, Karakterstatistikk 2008-2012. Universitets og høgskolerådet. Fulltekst i vitenarkiv
• Landmark, Cecilie Johannessen & Neslein, Inger-Lise F. (2012). Utvikling av internasjonalt arbeid ved avd. for helsefag, 2. OsloMet - storbyuniversitetet. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA