Hilde Cecilie Trannum

• Birchenough, Silvana N R; Oug, Eivind; Beermann, Jan; Desroy, Nicolas; Blomqvist, Mats & Guerin, Laurent [Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen] (2026). The importance of long-time series of benthic data for science and management. ICES Journal of Marine Science. ISSN 1054-3139. 83(3). doi: 10.1093/icesjms/fsag015. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Benthic organisms are important ecological receptors, playing fundamental roles across seafloor ecosystems, delivering some of the most important functions in the marine environment. Some of these key benthic functions include nutrient cycling, food provision for higher trophic levels, and carbon storage. Over the past 6 years, benthic monitoring has faced growing complexity, driven by diminishing funding and the constraints imposed by the COVID-19 pandemic. These challenges underscore the pressing need to recognize the enduring value of benthic time series in supporting monitoring, management, and modelling efforts. These long-term data sets have been critical to advance our current understanding into the areas of cumulative effects, conservation, management of Marine Protected Areas (MPAs), development of indicators, and assessment of climate-driven changes in marine ecosystems. Ongoing expert group discussions consistently affirm both the relevance and necessity of continuing to collect these vital data sets. However, the focus on emerging technologies and so-called ‘cutting-edge’ approaches sometimes leads to the undervaluation and compromising some of these long-term series. We contend that a comprehensive understanding of benthic ecology, essential for robust marine management, reliable numerical analysis, and taxonomic consistency, cannot be achieved without the continuity provided by long-term data. Such time series are indispensable for tracking patterns of change and assessing responses across diverse human activities and seafloor ecosystems. While our research has concentrated on soft sediment environments, many of the key principles and recommendations outlined here are broadly applicable to other ecosystem types.

• Graversen, Anna Elizabeth Løvgren; Lønborg, Christian; Addamo, Anna Maria; Pedersen, Sidsel Gurholt; Chemello, Silvia & Alejo, Irene [Vis alle 88 forfattere av denne artikkelen] (2025). A marine and salt marsh sediment organic carbon database for European regional seas (EURO-CARBON). Data in Brief. 60. doi: 10.1016/j.dib.2025.111595. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Marine and salt marsh sediments contain large amounts of organic carbon (OC) and are therefore important in the global carbon cycle. Here, we collated previously published and unpublished measurements of sediment OC in marine and salt marsh sediments in European regional seas (EURO-CARBON; available at https://doi.org/10.5281/zenodo.14905489). To the extent possible the OC data were complemented by variables such as sediment porosity and dry bulk density. The EUROCARBON dataset holds 61306 individual data entries of sediment OC content from different regions of European regional seas. Around three quarters (76%) were collected in Coastal and deep sea bare sediments, 18% from salt marshes, 7% from seagrass habitats, and 0.03% from macroalgal habitats. For all habitats and sediment depth layers the OC content varied between <0.1 and 41.56 % (avg.: 2.47 ± 3.37 %; median: 1.39 %), with the content generally decreasing in the following sequence: salt marsh (5.01 ± 5.96 %; 3.03 %) > seagrass (2.37 ± 5.96 %; 3.03 %) > bare sediment (1.88 ± 2.03 %; 1.20 %). The EURO-CARBON dataset will serve as a basis for future work, and it will be an important resource for researchers, managers, and policymakers working towards protecting sediment OC pools

• Pardo, Juan C. F.; Poste, Amanda E.; Frigstad, Helene; Quintana, Cintia O. & Trannum, Hilde C. (2023). The interplay between terrestrial organic matter and benthic macrofauna: Framework, synthesis, and perspectives. Ecosphere. 14(5). doi: 10.1002/ecs2.4492. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ecosystems are shaped by physical, chemical, and biological drivers, which affect the quality and quantity of basal energy sources, with impacts that cascade to higher trophic levels. In coastal, shelf, and marine habitats, terrestrial-derived organic matter (ter-OM) can be a key driver of ecosystem structure and function. Climate change is expected to alter land–ocean connectivity in many regions, with a broad range of potential consequences for impacted ecosystems, particularly in the coastal zone. The benthic compartment is an important link between the large organic carbon pools stored on land and the marine environment. At the same time, the macrofauna plays a key role in the processing, biological uptake, and fate of ter-OM in the aquatic environment, with implications for coastal ecosystem functioning, benthic–pelagic coupling, carbon burial, and biogeochemical cycles. However, information about relationships between land–ocean connectivity (including ter-OM loads) and coastal benthic community responses remains spread across disciplines, and a broad perspective on the potential impacts of a changing climate is still missing. Here, we explore the interplay between benthic macrofaunal communities and ter-OM through a paired narrative and research weaving analysis, which combines systematic mapping and bibliometric analysis. The review describes the past development and status of the research field as well as the lack of information in some geographical regions and habitats worldwide. We highlight the role of macrofauna in carbon cycling and the growing evidence that ter-OM plays a key role in the structure and function of benthic communities, not strictly limited to estuarine habitats. Climate change poses challenges for the prediction of future ter-OM fluxes and potential macrofauna responses to this additional stressor, thus requiring new methodological approaches (e.g., multimarker approaches for OM characterization) and long-term monitoring programs across different habitats and spatiotemporal scales.

• Trannum, Hilde C; Pedersen, Kristine B.; Renaud, Paul E.; Christensen, Guttorm N. & Evenset, Anita (2023). Recolonization and recovery of an Arctic benthic community subject to mine-tailings deposits. Journal of Sea Research. ISSN 1385-1101. 191. doi: 10.1016/j.seares.2022.102327. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Deposition of large volumes of mine tailings takes place in several Norwegian fjords, but the impacts on marine ecosystems have received relatively little scientific attention. At a 40 + −year old tailing deposition area for a copper mine in the Arctic fjord Repparfjorden, we investigated both short-term colonization of mine tailings-contaminated sediments through a field experiment, and the present faunal state in the old deposit area. Copper-concentrations at the old deposition site were still high (up to 291 mg/kg dry weight (dw)), and exceeded the Norwegian environmental-quality threshold (84 mg/kg dw). Furthermore, copper was identified as a significant structuring factor for the fauna in the fjord, although faunal diversity was relatively high and the community not severely disturbed. In the colonization experiment, experimental boxes filled with defaunated sediment capped with mine tailings were subject to colonization for 15 months. Benthic macrofaunal communities were successfully established in all boxes, but the boxes with tailings showed lower species richness, abundance and biomass than the controls. Mine tailings continue to have local impacts on seafloor communities decades after deposition, and even low levels of metal-rich sediments can affect faunal recruitment. These results have implications for submarine deposition of mining waste and the impacts they have on coastal ecosystems.

• Frigstad, Helene; Andersen, Guri Sogn; Trannum, Hilde Cecilie; Mcgovern, Maeve; Naustvoll, Lars Johan & Kaste, Øyvind [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Three decades of change in the Skagerrak coastal ecosystem, shaped by eutrophication and coastal darkening. Estuarine, Coastal and Shelf Science. ISSN 0272-7714. 283, s. 1–18. doi: 10.1016/j.ecss.2022.108193. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Global coastal ecosystems are under accelerating pressure from human activities and climate change. In this study we explore a long-term time series (mostly 1990–2016) from major Norwegian rivers, together with coastal time series from the Norwegian Skagerrak coast. The aims are to: 1) analyse long-term trends in riverine loadings to Skagerrak, changes in coastal water quality and pelagic and benthic species composition, and 2) to describe the relationships between human drivers (eutrophication and coastal darkening) and community structure of benthic communities. Riverine discharge and transport increased by 23–85% over the time period, corresponding to a 40–78% increase in concentrations of suspended particulate material in coastal waters and reduced surface salinity, connected to the reported coastal darkening of coastal waters. There was a worsening in ecological status for hard-bottom benthic communities (0–30 m) and a reduction in the lower growth depth limit of several macroalgae species. A structural shift in the community composition from macroalgae towards increased abundance of animals was found to be related to coastal darkening and reduced eutrophication. The concentration of coastal inorganic nutrients (DIN, PO4) declined by 27–36%, in response to management efforts to reduce eutrophication in European regional seas. Results indicate that reduced eutrophication was related to increased ecological status of the deep soft-bottom community (350 m), with a reduction in opportunistic polychaetes and an increase in filter feeding bivalves. This work highlights how climate change and other human-induced changes in a boreal ecosystem intensifies land-ocean interactions, and calls for more adaptive monitoring, where traditional water quality programs and policies need to evolve iteratively as new information emerges and the major drivers of the systems change.

• Ramirez-Llodra, Eva; Trannum, Hilde Cecilie; Andersen, Guri Sogn; Baeten, Nicole; Brooks, Steven & Escudero-Oñate, Carlos [Vis alle 17 forfattere av denne artikkelen] (2021). New insights into submarine tailing disposal for a reduced environmental footprint: Lessons learnt from Norwegian fjords. Marine Pollution Bulletin. ISSN 0025-326X. 174. doi: 10.1016/j.marpolbul.2021.113150. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Submarine tailing disposal (STD) in fjords from land-based mines is common practice in Norway and takes place in other regions worldwide. We synthesize the results of a multidisciplinary programme on environmental impacts of STDs in Norwegian fjords, providing new knowledge that can be applied to assess and mitigate impact of tailing disposal globally, both for submarine and deep-sea activities. Detailed geological seafloor mapping provided data on natural sedimentation to monitor depositional processes on the seafloor. Modelling and analytical techniques were used to assess the behaviour of tailing particles and process-chemicals in the environment, providing novel tools for monitoring. Toxicity tests showed biological impacts on test species due to particulate and chemical exposure. Hypersedimentation mesocosm and field experiments showed a varying response on the benthos, allowing to determine the transition zone in the STD impact area. Recolonisation studies indicate that full community recovery and normalisation of metal leakage rates may take several decades due to bioturbation and slow burial of sulfidic tailings. The results are synthesised to provide guidelines for the development of best available techniques for STDs.

• Trannum, Hilde C.; Raymond, Caroline; Næss, Rita; Borgersen, Gunhild; Gunnarsson, Jonas S & Schaanning, Morten T. (2021). Long-term response of marine benthic fauna to thin-layer capping with powdered activated carbon in the Grenland fjords, Norway. Science of the Total Environment. ISSN 0048-9697. 776. doi: 10.1016/j.scitotenv.2021.145971. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Grenland fjords in Norway have a long history of contamination by large emissions of dioxins and mercury. As a possible sediment remediation method in situ, thin-layer capping with powdered activated carbon (AC) mixed with clay was applied at two test sites at 30 m and 95 m depth in the Grenland fjords. This study presents long-term effects of the AC treatment on the benthic community structure, i.e. nine years after capping. Capping with AC significantly reduced the number of species, their abundance and biomass at the two test sites, compared to uncapped reference sites. At the more shallow site, the dominant brittle star species Amphiura filiformis disappeared shortly after capping and did not re-establish nine years after capping. At the deeper site, the AC treatment also caused long-lasting negative effects on the benthic community, but some recovery was observed after nine years. Ecological indices used to assess environmental status did not capture the impaired benthic communities caused by the capping. The present study is the first documentation of negative effects of powdered AC on marine benthic communities on a decadal scale. Our results show that the benefits of reduced contaminant bioavailability from capping with AC should be carefully weighed against the cost of long-term detrimental effects on the benthic community. More research is needed to develop a thin-layer capping material that is efficient at sequestering contaminants without being harmful to benthic species.

• McGovern, Maeve; Poste, Amanda E; Oug, Eivind; Renaud, Paul E & Trannum, Hilde Cecilie (2020). Riverine impacts on benthic biodiversity and functional traits: A comparison of two sub-Arctic fjords. Estuarine, Coastal and Shelf Science. ISSN 0272-7714. 240. doi: 10.1016/j.ecss.2020.106774. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Climate change is leading to increases in freshwater discharge to coastal environments with implications for benthic community structure and functioning. Freshwater inputs create strong environmental gradients, which potentially affect the community structure of benthic infauna. In turn, changes in functional trait composition have the potential to affect the processing of terrestrially-derived nutrients and organic matter along the freshwater to marine continuum. We investigated the effects of riverine inputs on benthic community structure, functional traits, taxonomic and functional diversity, and utilization of terrestrial organic matter in two contrasting northern Norwegian fjords. Results of this study revealed extensive impacts of riverine inputs on community structure and functional traits. Communities directly affected by the river were characterized by diminished taxonomic and functional diversity, with species and trait composition indicative of an environment influenced by high sedimentation rates. Large, deep-dwelling, biodiffusors and upward conveyors dominated these communities. High community biomass at the river outlet as well as indications of terrestrial organic matter utilization evidenced by stable isotope analyses, suggest that such river-influenced communities may be important for the cycling of terrestrial carbon and nutrients in the coastal zone.

• Trannum, Hilde Cecilie; Næss, Rita & Gundersen, Hege (2020). Macrofaunal colonization of mine tailings impacted sediments. Science of the Total Environment. ISSN 0048-9697. 708. doi: 10.1016/j.scitotenv.2019.134866. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  An experiment was conducted to study and compare macrofaunal colonization of thin layers of mine tailings. Experimental boxes filled with marine sediments capped with mine tailings were placed on the seabed and subject to colonization for six and twelve months. Three Norwegian mine tailings, representative of major production processes, were used. In addition, one set of boxes served as control and was not treated with tailings. The layer thickness of the tailings was supposed to represent the thickness in the transition zone between the sea deposit itself and unaffected sediments. The most fine-grained tailings, which also contained flotation chemicals, showed a significantly lower colonization than the control and the other treatments. At the same time, all sediments were successfully colonized and rich in species. In general, the abundance of annelids was lower, while the abundance of mollusks was higher in the tailings-treatments than the controls. There were larger differences in faunal densities between the controls and tailings-treatments after six than twelve months, probably due to coverage by natural sedimentation and mixing of the thin tailings layer with the sediment underneath throughout the experiment. As the tailings initiated varying degree of effects on the benthos, there is expected to be a difference in how far the effects will extend outside the sea deposit. This is the first study where the colonization potential is systematically compared between various tailings, and as colonization is assumed a frequent and important mechanism for faunal restitution after disturbance events, the results are important for the management of tailings placements as well as with regard to other forms of disturbances associated with defaunated areas, like dredging and disposal of contaminated sediments.

• Schaanning, Morten Thorne; Trannum, Hilde Cecilie; Øxnevad, Sigurd & Ndungu, Kuria (2019). Benthic community status and mobilization of Ni, Cu and Co at abandoned sea deposits for mine tailings in SW Norway. Marine Pollution Bulletin. ISSN 0025-326X. 141, s. 318–331. doi: 10.1016/j.marpolbul.2019.02.047. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  During 1960–94 tailings from an ilmenite mine in southwest Norway were placed in sea deposits in a sheltered fjord and a more exposed coastal basin. In 2015 both deposit sites were sampled to assess the state of metal contamination and macrobenthic communities 20–30 years after deposition was ended. The results showed that nickel and copper still exceeded environmental quality standards in sediment and pore water from the 0–1 cm layer, and fluxes of nickel, copper and cobalt to the overlying water was high compared to adjacent reference stations. Fauna communities were classified as good, but moderate disturbance was recorded along an environmental gradient defined by depth and tailings-induced parameters such as particle size and copper. The results were interpreted in terms of current discharges, biological sediment reworking and near-surface leaching of metal sulphides. No evidence was found for recycling of metals from tailings buried below the bioturbated surface layer.

• Trannum, Hilde C; Borgersen, Gunhild; Oug, Eivind; Glette, Tormod; Brooks, Lucy & Ramirez-Llodra, Eva (2019). Epifaunal and infaunal responses to submarine mine tailings in a Norwegian fjord. Marine Pollution Bulletin. ISSN 0025-326X. 149. doi: 10.1016/j.marpolbul.2019.110560. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Disposal of mine tailings in marine shallow water ecosystems represents an environmental challenge, and the present paper reports results from a field study in Frænfjorden, Norway, which is subject to such disposal. Structural and functional responses of benthic infauna and epifauna were investigated along a gradient from heavy tailings deposition to reference conditions. The tailings clearly impacted the faunal composition, with lowered species number close to the outfall. Total abundance of infauna increased in the most impacted area due to dominance of opportunistic species, whereas the epifauna was reduced and represented by a few scattered specimens only. In the most impacted area functional responses included an increase in mobile carnivores/omnivores and species utilizing symbionts. Sessile and tube-living taxa, and deposit and suspension feeders decreased, probably due to smothering in combination with tailings-associated changes of the substrate. Functional diversity decreased for both infauna and epifauna, but less than the structural diversity.

• Trannum, Hilde C; Gundersen, Hege; Escudero-Oñate, Carlos; Johansen, Joachim T & Schaanning, Morten T (2018). Effects of submarine mine tailings on macrobenthic community structure and ecosystem processes. Science of the Total Environment. ISSN 0048-9697. 630, s. 189–202. doi: 10.1016/j.scitotenv.2018.02.207. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A mesocosm experiment with intact benthic communities was conducted to evaluate the effects of mine tailings on benthic community structure and biogeochemical processes. Two types of tailings were supplied from process plants using flotation and flocculation chemicals, while a third type was absent of added chemicals. All tailings impacted the sediment community at thin layers, and through more mechanisms than merely hypersedimentation. In general, the strongest impact was observed in a very fine-grained tailings containing flotation chemicals. The second strongest occurred in tailings with no process chemicals. The tailings with flocculation chemicals initiated the weakest response. Fluxes of oxygen, nitrate and ammonium provided some indications on biodegradation of organic phases. Release of phosphate and silicate decreased with increasing layer thickness of all three tailings. A threshold level of 2 cm was identified both for faunal responses and for fluxes of phosphate and silicate. The particular impact mechanisms should receive more attention in future studies in order to minimize the environmental risk associated with tailings disposal.

• Trannum, Hilde Cecilie; Gundersen, Hege; Oug, Eivind; Rygg, Brage & Norderhaug, Kjell Magnus (2018). Soft bottom benthos and responses to climate variation and eutrophication in Skagerrak. Journal of Sea Research. ISSN 1385-1101. 141, s. 83–98. doi: 10.1016/j.seares.2018.08.007. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Skagerrak has been subject to several anthropogenic influences over the past decades, with climate change and eutrophication being considered as the most serious and large-scale disturbance factors. The present study reports monitoring data from six soft bottom stations in 50–380 m depth at the Norwegian Skagerrak coast aimed at investigating to which degree changes in environmental conditions have affected species communities and diversity. Sampling was carried out yearly in the period 1990–2010. Links between benthic community patterns and climate factors and physicochemical variables from the water mases were examined using uni- and multivariate statistical methods. Throughout the period species richness gradually increased. Although all stations showed distinct species assemblages, the community composition gradually changed towards increased importance of sensitive small molluscs and tube-building annelids concurrent with a general temperature increase and reduction of nutrients in the water masses. The trend was largely similar over the stations, indicating that large-scale changes in the Skagerrak water masses were driving factors compared to possible influences from local sources. The faunal changes during the study period thus indicate an improved status of the soft bottom benthos, which possibly could be related to a reduction in the eutrophication. On a shorter scale, species richness was found to vary in relation to North Atlantic Oscillation (NAO) Index in the previous year (decline), nutrient concentrations in spring (decline), and winter water temperature (incline).

• Trannum, Hilde Cecilie (2017). Drilling discharges reduce sediment reworking of two benthic species. Marine Pollution Bulletin. ISSN 0025-326X. 124(1), s. 266–269. doi: 10.1016/j.marpolbul.2017.07.044. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Effects of water-based drill cuttings on sediment reworking activity were studied on two important benthic bioturbators (the bivalve Abra segmentum and the brittle star Amphiura filiformis) using thin aquaria, fluorescentdyed sediment particles (luminophores), time lapse photography and image analysis. In the present context, sediment reworking activity was measured as maximum mixing depth and total amount of luminophores transported below the sediment-water interface. There was a significant reduction in the amount of downward transported luminophores in drill cuttings treatments compared to controls with added natural sediments for both species, which also was true regarding maximum mixing depth for A. segmentum. Further, A. filiformis showed a clearly delayed burrowing of luminophores in the drill cuttings treatment compared to control. To conclude, the study showed that water-based drill cuttings have the potential to reduce sediment reworking. Further, it is evidenced that water-based drill cuttings not only cause burial effects.

• Beyer, Jonny; Trannum, Hilde C.; Bakke, Torgeir; Hodson, Peter V. & Collier, Tracy K. (2016). Environmental effects of the Deepwater Horizon oil spill: A review. Marine Pollution Bulletin. ISSN 0025-326X. 110(1), s. 28–51. doi: 10.1016/j.marpolbul.2016.06.027. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Deepwater Horizon oil spill constituted an ecosystem-level injury in the northern Gulf of Mexico. Much oil spread at 1100–1300 m depth, contaminating and affecting deepwater habitats. Factors such as oil-biodegradation, ocean currents and response measures (dispersants, burning) reduced coastal oiling. Still, > 2100 km of shoreline and many coastal habitats were affected. Research demonstrates that oiling caused a wide range of biological effects, although worst-case impact scenarios did not materialize. Biomarkers in individual organisms were more informative about oiling stress than population and community indices. Salt marshes and seabird populations were hard hit, but were also quite resilient to oiling effects. Monitoring demonstrated little contamination of seafood. Certain impacts are still understudied, such as effects on seagrass communities. Concerns of long-term impacts remain for large fish species, deep-sea corals, sea turtles and cetaceans. These species and their habitats should continue to receive attention (monitoring and research) for years to come.

• Ramirez-Llodra, Eva; Trannum, Hilde Cecilie; Evenset, Anita; Levin, Lisa A.; Andersson, Malin & Finne, Tor Erik [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2015). Submarine and deep-sea mine tailing placements: A review of current practices, environmental issues, natural analogs and knowledge gaps in Norway and internationally. Marine Pollution Bulletin. ISSN 0025-326X. 97(1-2), s. 13–35. doi: 10.1016/j.marpolbul.2015.05.062. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Norderhaug, Kjell Magnus; Haugland, Barbro Taraldset; Gulliksen, Bjørn; Gonzalez-Mirelis, Genoveva; Ross, Rebecca & Tandberg, Anne Helene S. [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2025). Rødlista – marint gruntvann | Artsdatabanken. doi: https:/artsdatabanken.no/Naturtyper/Rodlista-naturtyper/Om-Rodlista/Vurderte-naturtyper/Rodlista-marint-gruntvann. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Oppdatering av rødlistene for marine dyphavs-habitater (iflg NiN 3.0) iflg IUCN sine kriterier.

• Norderhaug, Kjell Magnus; Haugland, Barbro Taraldset; Gulliksen, Bjørn; Gonzalez-Mirelis, Genoveva; Ross, Rebecca & Tandberg, Anne Helene S. [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2025). Rødlista – marint dypvann | Artsdatabanken. doi: https:/artsdatabanken.no/Naturtyper/Rodlista-naturtyper/Om-Rodlista/Vurderte-naturtyper/Rodlista-marint-dypvann. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Oppdatering av rødlistene for marine dyphavs-habitater (iflg NiN 3.0) iflg IUCN sine kriterier.

• Trannum, Hilde Cecilie (2025). Hvordan er utvikling av økologisk tilstand etter gjennomføring av sedimenttiltak i forhold til utvikling av kjemisk tilstand? Fulltekst i vitenarkiv
• Trannum, Hilde Cecilie (2025). Slik ser badeplassen ut - økende problem. [Journal]. Fædrelandsvennen. Fulltekst i vitenarkiv
• Trannum, Hilde Cecilie (2025). Ny rødliste for marine naturtyper - innspillsrunde. Fulltekst i vitenarkiv
• Trannum, Hilde Cecilie (2025). Hvordan står det til langs kysten vår, og hva er de største truslene? Fulltekst i vitenarkiv
• Lien, Anne; Nygård, Malene Østreng; Laugen, Ane Timenes; Lie, Asbjørn; Slettan, Audun & Johansen, Beate Strøm [Vis alle 33 forfattere av denne artikkelen] (2023). Utbygging vil ødelegge for biologisk mangfold på campus Gimlemoen. NB! 34 forfattere totalt. s. 19–19. Fulltekst i vitenarkiv
• Evenset, Anita; Trannum, Hilde Cecilie; Pedersen, Kristine B.; Renaud, Paul Eric & Christensen, Guttorm (2023). Hvordan påvirkes bunnfauna i en nordnorsk fjord av avgangsmasser fra en kobbergruve? Ottar. ISSN 0030-6703. 345, s. 27–34. Fulltekst i vitenarkiv
• Trannum, Hilde Cecilie (2023). Marine Tailing Disposal: The Norwegian Experience. Fulltekst i vitenarkiv
• Trannum, Hilde Cecilie (2023). Bløtbunnsfauna - Hvordan er livet på bunnen i Trondheimsfjorden? Fulltekst i vitenarkiv
• Frigstad, Helene & Trannum, Hilde Cecilie (2023). Hvordan står det til med vannkvaliteten langs kysten vår (status og trusler)? Fulltekst i vitenarkiv
• Trannum, Hilde Cecilie (2023). When our statements end up in the court. Fulltekst i vitenarkiv
• Trannum, Hilde Cecilie (2023). Hvordan står det til nede på havbunnen? Fulltekst i vitenarkiv
• Trannum, Hilde Cecilie (2022). Forurensning av fjorder i forbindelse med deponier. Fulltekst i vitenarkiv
• Trannum, Hilde Cecilie (2022). Long-term biological effects of capping with thin layers of activated carbon in the Grenland fjords, Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Trannum, Hilde Cecilie (2022). Hvordan er livet på bunnen langs Skagerrakkysten? Fulltekst i vitenarkiv
• Trannum, Hilde Cecilie (2022). Hvordan er livet på bunnen i Skagerrak? Fulltekst i vitenarkiv
• Trannum, Hilde Cecilie (2021). New insights into submarine tailing disposal for a reduced environmental footprint: lessons learnt from Norwegian fjords. Fulltekst i vitenarkiv
• Trannum, Hilde Cecilie (2021). Status Oslofjorden - Utsikter fra forskningsfronten: Hvordan er livet på bunnen i Ytre Oslofjord? Fulltekst i vitenarkiv
• Forsgren, Elisabet; Trannum, Hilde Cecilie; Gundersen, Hege; Lorentsen, Svein-Håkon; Järnegren, Johanna & Kvile, Kristina Øie (2020). Status og trender for hav i Naturindeksen. Fulltekst i vitenarkiv
• Gundersen, Hege; Forsgren, Elisabet; Lorentsen, Svein-Håkon; Trannum, Hilde Cecilie & Kvile, Kristina Øie (2020). Status og trender for kystvann i Naturindeksen. Fulltekst i vitenarkiv
• Trannum, Hilde Cecilie (2020). Langtidseffekt av tynnsjikt-tildekking med aktivt kull på testfelt i Grenlandsfjordene - Tilstand til bunnfauna ni år etter tiltak. Fulltekst i vitenarkiv
• Gundersen, Hege; Kvile, Kristina Øie; Forsgren, Elisabet; Lorentsen, Svein-Håkon & Trannum, Hilde Cecilie (2020). Naturindeks: Kystvann. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvile, Kristina Øie; Forsgren, Elisabet; Lorentsen, Svein-Håkon; Trannum, Hilde Cecilie & Gundersen, Hege (2020). Kystvann. I Jakobsson, Simon & Pedersen, Bård (Red.), Naturindeks for Norge 2020. Tilstand og utvikling for biologisk mangfold. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242646583. s. 29–37. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Naturindeksen måler tilstanden til og utviklingen av biologisk mangfold i Norge, med vekt på bestandsutvikling til arter. Et etablert og fleksibelt rammeverk sammenfatter tilstanden for det biologiske mangfoldet i sju hovedøkosystemer: hav, kyst, ferskvann, våtmark, skog, fjell og åpent lavland. Ved å samle et stort utvalg av indikatorer for biologisk mangfold innenfor det samme rammeverket bidrar Naturindeksen også til å identifisere viktige kunnskapsbehov for forbedret overvåking av norsk natur. Naturindeks 2020 sammenfatter informasjon om 260 indikatorer, tilrettelagt av eksperter fra norske faginstitusjoner, og er beregnet for årene 1990, 2000, 2010, 2014 og 2019. For hvert økosystem har det blitt spesifisert en referansetilstand som gjenspeiler en teoretisk intakt natur, med lite menneskelig aktivitet og gitt klimaet og stedegne arter i perioden 1961– 1990 (klimanormalen), dvs. et biologisk mangfold som er karakteristisk for disse forholdene. For semi-naturlige økosystemer, som er formet av langvarig tradisjonell menneskelig påvirkning, er referansetilstanden definert med bakgrunn i et økosystem i god hevd, og med minimale andre typer av menneskelig påvirkning. Basert på denne referansetilstanden estimeres en referanseverdi for hver indikator (for hvert område). Alle indikatorverdier normaliseres ved bruk av denne referanseverdien (indeksverdi 1), og skaleres til en verdi mellom 0 og 1. Naturindeksverdiene beregnes som et veid gjennomsnitt av alle indikatorer som inngår i en indeks, for eksempel for et hovedøkosystem, der vekten avhenger av tilhørighet til de funksjonelle grupper som inngår og datagrunnlagets geografiske dekning. Naturindeks for Norge 2020 viser en betydelig variasjon mellom økosystemer med hensyn til det biologiske mangfoldet, og at tilstanden for norske økosystemer i 2020 er til dels betydelig lavere enn referansetilstanden. Lavest verdi har Naturindeks for skog med 0,41, åpent lavland med 0,44, og fjell med 0,56. Målt med Naturindeksen er tilstanden for våtmark og ferskvann bedre, med indeksverdier på henholdsvis 0,68 og 0,74. Naturindeksverdien for havområdene er 0,70 og for kystvann 0,67. Variasjonen er større mellom økosystemer enn mellom regioner og havområder innenfor hvert økosystem. Fra 2000 og utover ser vi en svak positiv utvikling for skog og ferskvann, mens utviklingen er svakt negativ for fjell. For åpent lavland er det en klar nedgang. De andre økosystemene har vært nokså stabile, men med mindre fluktuasjoner mellom år og regioner. Ved å bruke en enkel analyse gir Naturindeksen et oversiktlig bilde av de viktigste negative påvirkningene i norske økosystemer. Betydningen av hvilke påvirkningsfaktorer som har størst negativ effekt på Naturindeksens verdi, varierer mellom økosystemene. For eksempel er en majoritet av indikatorene i mange av de terrestriske økosystemene og ferskvann følsomme for arealbruk og fysiske inngrep, mens klima og beskatning/høsting er sterkere påvirkningsfaktorer i de marine økosystemene. Naturindeksen er den mest omfattende kvantitative sammenstillingen av data om det biologiske mangfoldet i Norge. Hovedtrekkene i det metodiske rammeverket ble laget før lansering av den første Naturindeks for Norge i 2010, men forslag og implementering av forbedret rammeverk, datagrunnlag og indikatorutvalg for enkelte økosystemer har blitt utviklet etter dette. Det er fremdeles stort potensial for å bedre datagrunnlaget ved å øke overvåkingen av natur, samt å utvikle modeller som inkluderer større deler av økosystemenes areal, og ved å differensiere indikatorverdier geografisk i større grad.

• Forsgren, Elisabet; Trannum, Hilde Cecilie; Gundersen, Hege; Lorentsen, Svein-Håkon; Järnegren, Johanna & Kvile, Kristina Øie (2020). Naturindeks: Hav. Fulltekst i vitenarkiv
• Forsgren, Elisabet; Trannum, Hilde Cecilie; Gundersen, Hege; Lorentsen, Svein-Håkon; Järnegren, Johanna & Kvile, Kristina Øie (2020). Hav. I Jakobsson, Simon & Pedersen, Bård (Red.), Naturindeks for Norge 2020. Tilstand og utvikling for biologisk mangfold. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242646583. s. 18–28. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Naturindeksen måler tilstanden til og utviklingen av biologisk mangfold i Norge, med vekt på bestandsutvikling til arter. Et etablert og fleksibelt rammeverk sammenfatter tilstanden for det biologiske mangfoldet i sju hovedøkosystemer: hav, kyst, ferskvann, våtmark, skog, fjell og åpent lavland. Ved å samle et stort utvalg av indikatorer for biologisk mangfold innenfor det samme rammeverket bidrar Naturindeksen også til å identifisere viktige kunnskapsbehov for forbedret overvåking av norsk natur. Naturindeks 2020 sammenfatter informasjon om 260 indikatorer, tilrettelagt av eksperter fra norske faginstitusjoner, og er beregnet for årene 1990, 2000, 2010, 2014 og 2019. For hvert økosystem har det blitt spesifisert en referansetilstand som gjenspeiler en teoretisk intakt natur, med lite menneskelig aktivitet og gitt klimaet og stedegne arter i perioden 1961– 1990 (klimanormalen), dvs. et biologisk mangfold som er karakteristisk for disse forholdene. For semi-naturlige økosystemer, som er formet av langvarig tradisjonell menneskelig påvirkning, er referansetilstanden definert med bakgrunn i et økosystem i god hevd, og med minimale andre typer av menneskelig påvirkning. Basert på denne referansetilstanden estimeres en referanseverdi for hver indikator (for hvert område). Alle indikatorverdier normaliseres ved bruk av denne referanseverdien (indeksverdi 1), og skaleres til en verdi mellom 0 og 1. Naturindeksverdiene beregnes som et veid gjennomsnitt av alle indikatorer som inngår i en indeks, for eksempel for et hovedøkosystem, der vekten avhenger av tilhørighet til de funksjonelle grupper som inngår og datagrunnlagets geografiske dekning. Naturindeks for Norge 2020 viser en betydelig variasjon mellom økosystemer med hensyn til det biologiske mangfoldet, og at tilstanden for norske økosystemer i 2020 er til dels betydelig lavere enn referansetilstanden. Lavest verdi har Naturindeks for skog med 0,41, åpent lavland med 0,44, og fjell med 0,56. Målt med Naturindeksen er tilstanden for våtmark og ferskvann bedre, med indeksverdier på henholdsvis 0,68 og 0,74. Naturindeksverdien for havområdene er 0,70 og for kystvann 0,67. Variasjonen er større mellom økosystemer enn mellom regioner og havområder innenfor hvert økosystem. Fra 2000 og utover ser vi en svak positiv utvikling for skog og ferskvann, mens utviklingen er svakt negativ for fjell. For åpent lavland er det en klar nedgang. De andre økosystemene har vært nokså stabile, men med mindre fluktuasjoner mellom år og regioner. Ved å bruke en enkel analyse gir Naturindeksen et oversiktlig bilde av de viktigste negative påvirkningene i norske økosystemer. Betydningen av hvilke påvirkningsfaktorer som har størst negativ effekt på Naturindeksens verdi, varierer mellom økosystemene. For eksempel er en majoritet av indikatorene i mange av de terrestriske økosystemene og ferskvann følsomme for arealbruk og fysiske inngrep, mens klima og beskatning/høsting er sterkere påvirkningsfaktorer i de marine økosystemene. Naturindeksen er den mest omfattende kvantitative sammenstillingen av data om det biologiske mangfoldet i Norge. Hovedtrekkene i det metodiske rammeverket ble laget før lansering av den første Naturindeks for Norge i 2010, men forslag og implementering av forbedret rammeverk, datagrunnlag og indikatorutvalg for enkelte økosystemer har blitt utviklet etter dette. Det er fremdeles stort potensial for å bedre datagrunnlaget ved å øke overvåkingen av natur, samt å utvikle modeller som inkluderer større deler av økosystemenes areal, og ved å differensiere indikatorverdier geografisk i større grad.

• Trannum, Hilde Cecilie (2019). Sjødeponier – hva vet vi om konsekvensene? Fulltekst i vitenarkiv
• Trannum, Hilde Cecilie (2019). Effekter av gruveavgang på bunnsamfunn – erfaringer fra aktive og gamle sjødeponi. Fulltekst i vitenarkiv
• Harman, Christopher; Bekkby, Trine; Calabrese, Sara; Trannum, Hilde; Oug, Eivind & Hagen, Anders G [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2019). The Environmental Status of Norwegian Coastal Waters. I Sheppard, Charles (Red.), World Seas: An Environmental Evaluation Volume I: Europe, The Americas and West Africa. Elsevier. ISSN 9780128050682. s. 69–84. doi: 10.1016/B978-0-12-805068-2.00003-6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norway has a very long and varied coastline which includes archipelagos, beaches, mountains, and the famous fjords. Its length together with topography and, not least, the Gulf Stream govern its climate, which appears to be becoming both warmer and wetter. This precipitation results in large inputs of freshwater into the surrounding seas. Important habitats include kelp forests, seagrass beds, soft substrates, and the world’s largest cold-water corals reefs. The importance of the diversity and ecosystem function of these habitats is becoming increasingly understood although they are all challenged by anthropogenic pressures, not least climate change. Despite being relatively sparsely populated Norwegian cities and several major industries may exert considerable pressure on the marine environment. These include the oil and gas industry and aquaculture, both of which are extremely important to the Norwegian economy. In addition, capture fisheries remain important. Overall trends in the input of pollutants to coastal waters are largely downward (metals and organics), with a few exceptions, noticeably some increases in nutrients in the south due to changes in climate. A similar overall decline in pollutants in coastal marine organisms is also apparent, with a reduction in concentrations in recent years. Many contaminated sites persist however, including inner harbors and areas which have historically received industrial discharges. Consumption advices for seafood persist at many of these sites. There is also some evidence of increasing mercury concentrations in some areas, such as Oslofjord. Norway enforces most European and other international agreements regarding the protection and management of marine ecosystems, and has now has four national marine parks, all in the South of the country, as well as several other protected areas.

• Trannum, Hilde Cecilie (2019). KystsoneMILJØ – åpent seminar om kystsonen i Agder og miljøpåvirkninger – utfordringer og muligheter. Fulltekst i vitenarkiv
• Trannum, Hilde Cecilie & Renaud, Paul E. (2019). Mine tailings have short‐ and long-term effects on benthic communities in an Arctic fjord. Fulltekst i vitenarkiv
• Borchgrevink, Harald Bonaventura; Schaanning, Morten & Trannum, Hilde Cecilie (2018). Hvor skadelig er gruveavfall for livet i havet? [Internet]. forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Trannum, Hilde Cecilie; Gundersen, Hege & Schaanning, Morten (2018). Thin layers of mine tailings have short- and long-term effects on benthic communities. Fulltekst i vitenarkiv
• Trannum, Hilde Cecilie; Valestrand, Louise; Gitmark, Janne Kim & Næss, Rita (2023). Resipientundersøkelse i forbindelse med utslipp av kommunalt avløpsvann fra Huseby renseanlegg, 2022-2023. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257776497. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er utført en resipientundersøkelse i forbindelse med utslipp av kommunalt avløpsvann fra Huseby renseanlegg i Farsund kommune. Miljøtilstanden er klassifisert basert på kravene i vannforskriften. Undersøkelsen omfattet klorofyll, næringssalter, siktdyp og oksygen i vannmassene, samt makroalger og bløtbunnsfauna. Begge de undersøkte vannforekomstene oppnådde tilstandsklasse «god» basert på dataene innsamlet i prosjektet. Fordi utslippet er lokalisert i et åpent og strømrikt område, synes det å være en rask fortynning av avløpsvannet. Det var lite klorofyll a i vannmassene, tilsvarende «svært god» tilstand. Videre var de omkringliggende makroalgesamfunnene friske og med tilstand opp mot «svært god». Også bløtbunnsfaunaen oppnådde en tilstand på minst «god», men stasjonen nærmest utslippet hadde adskillig lavere tilstandsverdi enn de øvrige. Det var forhøyet mengde organisk materiale i sedimentet i hele området, og spesielt på stasjonen nærmest utslippet. Det ble videre registrert spor av avløpsvann i bunnvannet i en av vannprøvene. Det anbefales at videre overvåking gjøres samlet for de ulike utslippene i resipienten for å følge med på at resipientens bæreevne ikke overskrides.

• Trannum, Hilde Cecilie; Gaeta, Federico Håland; Gitmark, Janne Kim; Kile, Maia Røst; Johansen, Kurt & Haraldstad, Tormod (2023). Kartlegging og utredning av Fedafjorden i 2023 i forbindelse med etablering av hydrogenfabrikk. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257776268. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med etablering av hydrogenfabrikk i Kvinesdal er det foretatt en kartlegging av det akvatiske miljøet. I bekkene var fokuset vandrende fisk, som potensielt kan bli påvirket av endret vannføringsregime. I det marine miljøet var fokuset flora og fauna på hardbunn, som potensielt kan bli påvirket av nye kaianlegg og skipsanløp. Det er også innhentet og sammenstilt eksisterende data fra området. Videre er det drøftet avbøtende tiltak. De viktigste tiltakene i bekkene er å sikre en viss minimumsvannføring og iverksette evt. vandringstiltak. I det marine miljøet er de viktigste tiltakene å unngå partikkelspreding og å sikre en mest mulig naturlig utforming av evt. utfyllinger og kaifronter. Det bør legges særlig vekt på å beskytte rødlistede og hensynskrevende arter, herunder ål og hummer.

• Trannum, Hilde C.; Bekkby, Trine; Borgersen, Gunhild; Crespo, Bibiana; Eikrem, Wenche & Fagerli, Camilla With [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2023). Økokyst - DP Nordsjøen, Årsrapport 2022. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257776350. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann – Økokyst" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden langs norskekysten i henhold til vannforskriften. Økokyst delprogram Nordsjøen dekker kyststrekningen fra Lista til Sognefjorden. 21 vannforekomster inngikk. Av disse fikk fem vannforekomster «moderat» tilstand, to «svært god» tilstand og de resterende fikk «god» tilstand. Det var hovedsakelig oksygen som trakk ned tilstanden, og i Jøsenfjorden også bløtbunnsfauna.

• Trannum, Hilde Cecilie; Staalstrøm, Andre; Kile, Maia Røst & Næss, Rita (2023). Resipientundersøkelse for Porsgrunn og Bamble kommune i 2022 i forbindelse med utslipp av kommunalt avløpsvann. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257775636. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er utført en resipientundersøkelse i Frierfjorden, Eidangerfjorden og Langesundsfjorden i forbindelse med utslipp av kommunalt avløpsvann. Målet var å dokumentere dagens økologiske tilstand og grad av påvirkning fra utslippene. Miljøtilstanden er klassifisert basert på kravene i vannforskriften. Undersøkelsen omfattet planteplankton, næringssalter, siktdyp og oksygen i vannmassene, samt makroalger, bløtbunnsfauna og miljøgifter, med ulike parametere i de ulike fjordene. Overvåkingen kommer i tillegg til øvrig overvåking i Grenlandsfjordene. Basert på denne overvåkingen, fikk vannforekomst Frierfjorden «moderat» økologisk tilstand, Eidangerfjorden «god» økologisk tilstand og Langesyndsfjorden «moderat» økologisk tilstand. Kjemisk tilstand var «ikke god» i Frierfjorden; den eneste av vannforekomstene som også ble undersøkt for miljøgifter.

• Borgersen, Gunhild; Gitmark, Janne Kim; Kvile, Kristina Øie; Trannum, Hilde Cecilie; Walday, Mats Gunnar & Dalen, Lars [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Kartlegging av sjøarealer i Moss. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257775834. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  NIVA har gjennomført en kartlegging av sjøarealer i Moss kommune. Kartleggingen omfattet statussjekk på kartlagte grunne bløtbunnsområder av «viktig» verd og på ålegrasenger av «svært viktig» og «viktig» verdi. Kartlegging av fastsittende alger og dyr på hardbunn og bløtbunn ble gjennomført med videotransekter, i tillegg til kvantitativ prøvetaking av dyr som lever på bløtbunn (bløtbunnsfauna). Økologisk tilstand for bløtbunnsfauna ble klassifisert til «god». Det ble også gjenomført en kartlegging av forekomst av stillehavsøsters rundt verneområdene Rambergbukta, Eldøya og Taralden, i tillegg til at potensialet for hummerfredning rundt Gullholmsundet og effekten av hummerfredningsområdet i Mossesundet er vurdert.

• Trannum, Hilde Cecilie (2023). Mulighetskartlegging for blå næringer i Vestfold og Telemark fylkeskommune. Vista Analyse. ISSN 9788281266322. Fulltekst i vitenarkiv
• Trannum, Hilde Cecilie; Næss, Rita; Håvardstun, Jarle & Brkljacic, Marijana Stenrud (2023). Overvåking av marin bløtbunnsfauna i Jøssingfjorden, 2023. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257776169. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er foretatt en overvåking av bløtbunnsfaunaen i Jøssingfjorden og utenforliggende sjøområder i 2023. Faunaen er undersøkt på fem stasjoner, og alle ble tidligere undersøkt i 2015 og 2018. Bløtbunnsfaunaen er tilstandsklassifisert iht. kravene i vannforskriften. På stasjonen utenfor influensområdet var tilstanden basert på bløtbunnsfaunaen «svært god», mens de øvrige stasjonene fikk «god» tilstand. På de tre stasjonene som har vært mest påvirket av avgang, er tilstanden nå i øvre sjikt av klasse «god». På de to stasjonene inne i fjorden representerer dette en vesentlig økning i tilstandsverdien. Redusert tetthet av opportunistiske og forurensningstolerante arter gjennom perioden 2015-2023 spiller positivt inn her. Forbedringen knyttes til en vedvarende restitusjon etter tidligere sjødeponering og tiltak for å redusere påvirkningen av de nåværende utslippene til fjorden.

• Trannum, Hilde Cecilie; Bekkby, Trine; Borgersen, Gunhild; Deininger, Anne; Eikrem, Wenche & Fagerli, Camilla With [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2022). Økokyst - DP Nordsjøen, Årsrapport 2021. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257774813. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann – Økokyst" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden langs norskekysten i henhold til vannforskriften. Økokyst delprogram Nordsjøen dekker kyststrekningen fra Lista i sør til Sognefjorden i nord. Av de 19 vannforekomster som kunne klassifiseres, fikk 6 “svært god” tilstand, 10 «god» tilstand og 3 «moderat» tilstand. Tilstanden var minst “god” for makroalger, bløtbunnsfauna og planteplankton, mens det var støtteparameterne og ålegress som trakk ned tilstanden på stasjonene hvor samlet tilstand kun ble «moderat». Utover parameterne som kunne klassifiseres, ble dyreplankton, lys og andre “klimaparametere” overvåket på én stasjon i Sognefjorden. The monitoring program "Ecosystem Monitoring in Coastal Water - Økokyst" aims at monitoring the environmental status along the Norwegian coast according to vannforskriften (the Water Framework Directive). Subprogram Nordsjøen includes the coastline from Lista in south to Sognefjorden in north. Of the 19 water bodies that could be classified, 6 obtained «very good» state, 10 obtained “good” state and 3 “moderate” state. The state was at least “good” for macroalgae, soft bottom fauna and phytoplankton, while it was the supporting elements and sea grass which reduced the state for the stations where the overall state was only “moderate”. In addition to the parameters that could be classified, zooplankton, light and other “climate parameters” were monitored at one station in Sognefjorden.

• Øxnevad, Sigurd; Trannum, Hilde Cecilie; Tveiten, Lise Ann; Næss, Rita & Håvardstun, Jarle (2022). Miljøovervåking i Vikkilen i Grimstad i 2021 - fem år etter sedimenttiltak. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257774370. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  På oppdrag for AS Nymo har NIVA gjort miljøovervåking i Vikkilen i 2021. I 2016 ble områder med forurenset sediment innerst i Vikkilen dekket til med rene masser. Undersøkelsen i 2021 er utført for å dokumentere tilstanden i Vikkilen fem år etter at tiltakene ble gjennomført. Det er gjort overvåking av nivå av tinnorganiske forbindelser inkludert tributyltinn (TBT), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB) og tungmetaller (arsen, bly, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel og sink) i sediment fra fem stasjoner. Det ble overvåket miljøgifter i blåskjell fra fem stasjoner og tinnorganiske forbindelser i strandsnegl fra fire stasjoner. Det er også gjort undersøkelse av effekter av hormonforstyrrelse (intersex) i strandsnegl fra fire stasjoner. I tillegg ble det gjort undersøkelse av bløtbunnsfauna på fem stasjoner. Strandneglene hadde ingen synlige tegn på å være kjønnsforstyrret. Det var lave konsentrasjoner av tungmetaller, PAH-forbindelser og TBT i blåskjellprøvene. Konsentrasjonen av TBT i blåskjell var langt under grenseverdien for TBT i biota. Det har blitt lavere konsentrasjoner av tributyltinn og PAH-forbindelser i blåskjell i Vikkilen siden 2016. Dette indikerer at vannmassene har blitt renere de siste årene. Konsentrasjonen av TBT i strandsnegl har økt på de innerste stasjonene fra 2018 til 2021, og verdiene var høyere enn grenseverdien i Vannforskriften. Bløtbunnsfaunaen på de tre stasjonene som var påvirket av tildekkingsmassene viste en positiv utvikling fra 2016 til 2021. Derimot var det motsatt trend på de to stasjonene som ikke ble dekket til, som var særs tydelig på stasjonen ytterst i Vikkilen. Totalt sett viser resultatene at det har blitt en vesentlig miljøforbedring i Vikkilen.

• Hancke, Kasper; Andersen, Guri Sogn; Gundersen, Hege; Kvile, Kristina Øie; Trannum, Hilde Cecilie & Borgersen, Gunhild (2022). Kunnskapsoppsummering om marine områder som er viktige for karbonlagring. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257775247. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer en kunnskapsoppsummering om marine områder og naturtyper som er viktige for karbonlagring i Norge. Oppsummeringen omfatter sammenstilling av eksisterende kunnskap om naturtypenes utbredelse og evne til å binde og lagre karbon, mulige trusler mot disse naturtyper, samt identifisering av kunnskapshull. Marine naturtyper som omtales er tareskog, tang, ålegrasenger, helofytt-saltvannssump, bløtbunnsområder, plante- og dyreplankton, fisk og pattedyr. Arbeidet inkluderer i tillegg et online kartverktøy som sammenfatter informasjon om arealutbredelser og karbonlagring knyttet til de ulike naturtypene fremhevet i rapporten. Kartverktøyet er tilgjengelig som selvstendig webapplikasjon, mens bruken og mulighetene er beskrevet i rapporten.

• Fagerli, Camilla With; Trannum, Hilde Cecilie; Staalstrøm, Andre; Eikrem, Wenche; Deininger, Anne & Sørensen, Kai [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). Økokyst – DP Skagerrak. Årsrapport 2020. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257774868. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann – Økokyst" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten i henhold til vannforskriften. Delprogram Skagerrak omfatter 14 vannforekomster lokalisert i Ytre Oslofjord og Grenlands- fjordene. Samlet tilstand i vannforekomstene varierte fra “dårlig” til “god” tilstand i 2020. Blant undersøkte biologiske kvalitetselementer, er det særlig makroalge-samfunnene som viser en negativ trend. Totalt fem av åtte makroalgestasjoner oppnår «moderat» tilstand i 2020.

• Trannum, Hilde Cecilie; Crespo, Bibiana G.; Deininger, Anne; Fernandes, Paulo; Håland, Federico Gaeta & Næss, Rita [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2022). Vurderinger vedrørende utslipp av suspendert stoff fra Rekefjord Stone. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257775278. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rekefjord Stone har utslipp av suspenderte partikler til resipienten i Rekefjorden. Effekter av slike partikler på fisk, skalldyr og bunnmiljøet i fjorden er vurdert. Vurderingen er basert på data fra to feltinnsamlinger, analyser av partikler i vannmassene og bunnsediment sammenholdt med eksisterende kunnskap fra litteraturen. Partikler fra pukkverket ble observert både i vannmassene og på bunnen. Partikkelanalysen viste dominans av avlange partikler i alle prøvene. Selv om slike partikler i utgangspunktet kan medføre skade, var partikkelmengdene såpass lave at sannsynligheten for negativ effekt på fisk og skalldyr er ansett å være liten.

• Deininger, Anne; Bekkby, Trine; Trannum, Hilde Cecilie; Borgersen, Gunhild; Eikrem, Wenche & Fagerli, Camilla With [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2022). ØKOKYST – DP Norskehavet Sør, Årsrapport 2021. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257774820. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann – Økokyst" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden langs norskekysten i henhold til vannforskriften. Økokyst delprogram Norskehavet Sør dekker kyststrekningen fra Ulsteinvik i sør til Helgeland i nord. Av de 11 vannforekomster som kunne klassifiseres, fikk 1 “svært god” tilstand, 7 «god» tilstand og 3 «moderat» tilstand. Tilstanden var minst “god” for makroalger, bløtbunnsfauna og planteplankton, mens det var støtteparameterne og ålegress som trakk ned tilstanden på stasjonene hvor samlet tilstand kun ble «moderat».

• Trannum, Hilde Cecilie (2022). Best Management Practices for Deep Sea Tailings Disposal. https://craigvogt.com. Fulltekst i vitenarkiv
• Trannum, Hilde Cecilie; Gitmark, Janne Kim; Brkljacic, Marijana Stenrud; Øxnevad, Sigurd & Næss, Rita (2022). Miljøtilstand i Grandefjæra ved Ørland flystasjon, 2021. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257774196. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er utført en undersøkelse av miljøtilstanden i Grandefjæra ved Ørland flystasjon i forbindelse med avrenning fra flyplassen. Undersøkelsen var rettet både mot dagens utslipp av avisningskjemikalier samt utfasede kjemikalier (perfluorerte alkylforbindelser, PFAS) brukt i brannskum. Makroalgestasjonene viste minst «god» tilstand, samt indikasjoner på forbedring siden 2017. Bløtbunnsstasjonene kunne ikke klassifiseres, men syntes ikke å være nevneverdig påvirket av utslippet. Derimot ble det påvist perfluoroktylsulfonat (PFOS) i alle tre sedimentprøvene fra Grandefjæra, men ikke fra Innstrandfjæra. Det ble påvist fire ulike PFAS-forbindelser i strandsnegl på stasjonen nedenfor utløpet av Leirbekken. Det var videre høyere konsentrasjon av PFOS i strandsnegl fra denne stasjonen sammenliknet med de andre undersøkte stasjonene, men samtidig var konsentrasjonen halvert i forhold til i 2017. For de tre andre stasjonene var det høyere konsentrasjon av PFOS i strandsnegl i 2021 enn i 2017. Tilførselen av PFAS-forbindelser synes derfor å ha økt totalt sett. To av stasjonene i Grandefjæra oppnådde ikke «god» kjemisk tilstand på grunn av forhøyet konsentrasjon av PFOS. Dette bør følges opp i videre overvåking.

• Borgersen, Gunhild; Fagerli, Camilla With; Gitmark, Janne Kim; Oug, Eivind; Rinde, Eli & Trannum, Hilde Cecilie (2022). Vurdering av marine høyrisiko-arter i fremmedartslista: hvordan bør de inngå i tilstandsklassifisering etter vannforskriften? Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257774462. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  NIVA har utredet hvordan fremmede arter eller dørstokk-arter som er vurdert til kategori svært høy risiko på Artsdatabankens fremmedartsliste kan bli anvendt i vurderingen av økologisk tilstand i kystvannforekomster. Utredningen baserer seg på prinsippene for risikovurdering av fremmede arter og prinsippene for fastsettelse av økologisk tilstand i henhold til Vannforskriften. Tilstedeværelse av en fremmed art bør ha en målbar og dokumentert effekt på den økologiske tilstanden i kystvannforekomster for at tilstanden skal kunne nedjusteres. Per i dag er det for lite kunnskap om de marine fremmede høyrisiko-artenes effekt på de biologiske kvalitetselementene til at tilstanden kan nedjusteres på generelt grunnlag. Dersom fremmede arter skal inngå i tilstandsklassifisering av marine vannforekomster, bør det utarbeides egne indekser for denne påvirkningstypen.

• Øxnevad, Sigurd; Trannum, Hilde Cecilie; Næss, Rita; Borgersen, Gunhild; Brkljacic, Marijana Stenrud & Hjermann, Dag Øystein (2022). Tiltaksorientert overvåking av Ranfjorden i 2021. Overvåking for Mo Industripark AS, Celsa Armeringsstål AS, Elkem ASA Rana, Ferroglobe Mangan Norge AS, Miljøteknikk Terrateam AS, Rana Gruber AS og Rana kommune. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257774448. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  NIVA har gjennomført tiltaksorientert overvåking av Ranfjorden i 2021 på oppdrag for Mo Industripark AS, Celsa Armeringsstål AS, Elkem ASA Rana, Ferroglobe Mangan Norge, Miljøteknikk Terrateam AS, Rana Gruber AS og Rana kommune. Overvåkingsprogrammet er utført i henhold til Vannforskriften på bakgrunn av hvilke stoffer som bedriftene og kommunen har utslipp av til Ranfjorden. Hensikten med overvåkingen har vært å identifisere hvorvidt utslippene påvirker vannforekomstens kjemiske og økologiske tilstand. Kjemisk tilstand ble bestemt ved analyse av miljøgifter i prøver av blåskjell fra tre stasjoner og i sedimentprøver fra fire stasjoner. Det ble gjort analyser av metaller (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB), perfluorerte alkylstoffer (PFAS) og tinnorganiske forbindelser. Det ble også analysert for flotasjonskjemikaliet Lilaflot D817M og total mengde hydrokarboner (THC) i sedimentprøver. Økologisk tilstand ble bestemt ved overvåking av bløtbunnsfauna på tolv stasjoner. Ni av disse hadde tilstand dårligere enn «god», og utstrekningen av påvirket areal har økt. Kjemisk tilstand for tre av sedimentstasjonene klassifiseres som «ikke god» på grunn av overskridelse av grenseverdier for prioriterte stoffer. Kjemisk tilstand for blåskjellstasjonen nord for Toraneskaia klassifiseres som «ikke god» på grunn av overskridelse av grenseverdi for det prioriterte stoffet benzo(a)pyren. De to andre blåskjellstasjonene var i «god» kjemisk tilstand.

• Næss, Rita; Trannum, Hilde Cecilie & Borgersen, Gunhild (2021). Marin problemkartlegging i Dalane vannområde i 2021. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257774004. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  NIVA har på oppdrag fra Eigersund kommune gjennomført en kartlegging av miljøtilstanden på seks vannforekomster i Dalane vannområde i 2021. Vannforekomstene som skulle kartlegges var Marren, Tengsvågen, Egersund havn, Lygre, Nordfjorden og Rekefjord. I Egersund havn og Lygre har to stasjoner inngått, mens på de resterende har det blitt utført prøvetaking på kun en stasjon. Kartleggingen omfattet analyse av bløtbunnsfauna og sedimentparametere, samt måling av siktedyp og måling av temperatur, saltholdighet og oksygen i vannmassene. Analyse av miljøgifter ble utført på to av stasjonene; i vannforekomstene Egersund havn og Lygre. Samlet vurdering av økologiske tilstanden i vannforekomstene i Eigersund kommune viser Dårlig (Marren, Tengsvågen, Egersund havn) og Svært dårlig (Lygre) tilstand. Analyse av vannregionspesifikke stoffer i sedimentet utført på stasjonene Lygre nedre og Egersund havn nedre (Vågen) viste overskridelser av grenseverdier for både metaller og organiske forbindelser. Samlet vurdering av økologiske tilstanden i vannforekomstene i Sokndal kommune (Nordfjorden og Rekefjord) viser God tilstand. Kjemisk tilstand på stasjon Ege2 og Lyg2 ble Ikke god. Forhøyede nivåer av TBT og enkelte PAH-forbindelser ble registrert på begge stasjonene.

• Øxnevad, Sigurd; Trannum, Hilde Cecilie; Næss, Rita; Håvardstun, Jarle & Hjermann, Dag Øystein (2021). Tiltaksorientert overvåking av sjøområdet utenfor Elkem Carbon og REC Solar i Kristiansand i 2020. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257773823. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  NIVA har gjennomført tiltaksorientert overvåking av sjøområdet utenfor Elkem Carbon og REC Solar i Kristiansand i 2020. I overvåkingen er det gjort analyser av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH-forbindelser), tungmetaller (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink), silisium og kalsium i prøver av blåskjell fra fem stasjoner og i sediment fra seks stasjoner. Det ble også gjort undersøkelse av bløtbunnsfauna på tre stasjoner. På alle sedimentstasjonene var det overskridelse av grenseverdier for PAH-forbindelser som er listet blant de prioriterte stoffene i Vannforskriften. Det var også overskridelser av grenseverdi for nikkel på alle stasjoner. På en stasjon var det også overskridelse av grenseverdi for kvikksølv, og en annen stasjon hadde overskridelse av grenseverdi for bly. På grunn av overskridelse av grenseverdier på alle stasjonene blir kjemisk tilstand klassifisert til «ikke god» for alle sedimentstasjonene. For blåskjellstasjonene var det bare overskridelse av grenseverdi for benzo(a)pyren i prøvene fra Lumber. Kjemisk tilstand for denne blåskjellstasjonen er derfor klassifisert til «ikke god». De andre blåskjellstasjonene hadde ingen overskridelser av grenseverdier og er klassifisert til «god» kjemisk tilstand. De tre bunnfaunastasjonene oppnådde «god» eller «svært god» tilstand. På grunn av at sedimentene på disse stasjonene hadde overskridelser av grenseverdier for vannregionspesifikke stoffer, så blir økologisk tilstand for disse stasjonene klassifisert til «moderat». Det var en indikasjon på positiv utvikling i tilstand for bunnfaunastasjonene i perioden fra 2012 til 2020.

• Trannum, Hilde Cecilie; Deininger, Anne; Fagerli, Camilla With; Næss, Rita; Heggem, Thomas & Staalstrøm, Andre (2021). Resipientundersøkelse for Lillesand kommune 2021 i forbindelse med utslipp av kommunalt avløpsvann. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257774158. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er utført en resipientundersøkelse i Lillesand i forbindelse med utslipp av kommunalt avløpsvann med mål om å dokumentere dagens økologiske tilstand og avklare eventuelle utviklingstrender i forhold til tidligere undersøkelser. Miljøtilstanden er klassifisert basert på kravene i vannforskriften. Undersøkelsen omfattet planteplankton, næringssalter, siktedyp og oksygen i vannmassene, samt makroalger og bløtbunnsfauna. Samtlige biologiske kvalitetselement, siktedyp og innholdet av næringssalter viste minst “god” tilstand der dataene kunne klassifiseres. Dette er positivt, og viser at utslippet pr. i dag ikke vesentlig forringer de biologiske samfunnene, selv om det var enkelte indikasjoner på påvirkning. Oksygeninnholdet var lavt i Skallefjorden og i Lillesandsfjorden, og trakk ned tilstanden her. Det lave oksygennivået viser at resipienten er sårbar ovenfor organisk belastning.

• Dale, Trine; Eikrem, Wenche; Fagerli, Camilla With; Kristiansen, Trond; Trannum, Hilde Cecilie & Valestrand, Louise (2021). ØKOKYST Delprogram Nordsjøen Nord, Årsrapport 2020. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257773649. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Økokyst-delprogram Nordsjøen Nord består av tolv vannforekomster hvorav åtte ble undersøkt i 2020. I områdene Aurlandsfjorden og Sognefjorden ble hele grunnprogrammet gjennomført, mens det i områdene Korsfjorden, Fusa/Bjørnafjorden og Hardangerfjorden kun var prøvetakning av vannmasser. Prøvetakningen inkluderte syv pelagiske stasjoner (hvorav en FerryBox stasjon), tre bløtbunnstasjoner og syv hardbunnstasjoner. Alle undersøkte vannforekomster tilfredsstiller kravet om minst «god» økologisk tilstand. Vannforekomstene Korsfjorden og Bjørnafjorden fikk samlet tilstand «svært god». Vannforekomstene Aurlandsfjorden, Sognefjorden, Sognesjøen, Maurangerfjorden, Samlafjorden og Nyhammarsundet fikk samlet tilstand «god».

• Trannum, Hilde Cecilie; Golmen, Lars Gunder; Eikrem, Wenche & Mengeot, Caroline (2021). Økokyst – DP Norskehavet Sør (I). Årsrapport 2020. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257773656. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann – Økokyst" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden langs norskekysten i henhold til vannforskriften. Delprogram Norskehavet Sør I omfatter områdene Ulsteinvik og Geirangerfjorden, hvor det i 2020 ble overvåket planteplankton og støtteparametere. Samlet tilstand ble «god» for vannforekomsten Herøyfjorden-Røyrasundet, men kun «moderat» for Steinsfjorden og Geirangerfjorden.

• Fagerli, Camilla With; Trannum, Hilde Cecilie; Golmen, Lars Gunder; Eikrem, Wenche & Mengeot, Caroline (2021). Økokyst – DP Norskehavet Sør (II). Årsrapport 2020. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257773663. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann – ØKOKYST" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten i henhold til vannforskriften. Delprogram Norskehavet Sør II omfatter områdene Trondheimsfjorden/Fosen, Namsfjorden og Helgeland. Samlet klassifisering av vannforekomstene varierer fra «moderat» til «svært god» tilstand, hvorav fire vannforekomster viste «moderat» tilstand i 2020. Det er i hovedsak vannmassestasjonene og støtteparametere som trekker tilstanden ned.

• Fagerli, Camilla With; Trannum, Hilde Cecilie; Staalstrøm, Andre; Eikrem, Wenche; Sørensen, Kai & Marty, Sabine [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2020). ØKOKYST – DP Skagerrak. Årsrapport 2019. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257772390. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann – ØKOKYST" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten i henhold til vannforskriften. Delprogram Skagerrak omfatter 14 vannforekomster lokalisert i Ytre Oslofjord og Grenlandsfjordene. Samlet tilstand i vannforekomstene varierte fra “dårlig” til “god” tilstand i 2019. Undersøkelser over tid viser en særlig negativ trend for makroalger, hvor fem av totalt åtte undersøkte hardbunnstasjoner oppnår dårligere tilstand enn «god» for makroalger i 2019.

• Trannum, Hilde Cecilie; Fagerli, Camilla With; Golmen, Lars Gunder; Eikrem, Wenche; Frigstad, Helene & Staalstrøm, Andre (2020). ØKOKYST – DP Norskehavet Sør (I). Årsrapport 2019. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257772352. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann – ØKOKYST" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten i henhold til vannforskriften. Delprogram Norskehavet Sør I omfatter områdene Ulsteinvik og Geirangerfjorden. Alle de biologiske kvalitetselementene oppnådde minst “god” tilstand, men samlet tilstand ble “god” eller “moderat” i de undersøkte vannforekomstene.

• Walday, Mats Gunnar; Fagerli, Camilla With; Frigstad, Helene; Staalstrøm, Andre; Kaurin, Maria & Christensen, Guttorm [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2020). Evaluering av ØKOKYST - stasjonsnett og klassegrenser. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257772628. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann – ØKOKYST" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten i henhold til vannforskriften. Miljødirektoratet har bedt NIVA gjennomgå resultatene fra alle delprogrammene i ØKOKYST for de ulike biologiske kvalitetselementene for å vurdere: 1. Tilsier resultatene så langt at vi har "truffet" på valg av trend- og referansestasjoner, eller burde noen stasjoner omdefineres (fra trend til referanse eller motsatt)? 2. Er det enkelte stasjoner som åpenbart bør flyttes for å dekke opp behovet for både trend og referansestasjoner? 3. Hvilke åpenbare mangler i stasjonsnettverket hindrer utarbeidingen av et komplett klassifiseringssystem for økologisk tilstand i kystvann? Vurderingen er gjort for hvert enkelt delprogram, og de foreslåtte endringer er sammenfattet i et eget kapittel i slutten av rapporten. I tillegg er det gitt en kort beskrivelse av området og miljøtilstanden for stasjonene i hvert enkelt delprogram. I det avsluttende kapittelet er det gjort noen generelle og overordnede betraktninger og gitt forslag for utforming og utførelse av ØKOKYST-programmene.

• Schaanning, Morten; Trannum, Hilde Cecilie & Brooks, Steven (2020). Miljørisiko ved utslipp fra gruvevirksomhet på Stjernøy – en sammenfatning av tester utført i regi av forskningsprosjektet NYKOS. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257771997. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten sammenfatter resultater av ulike tester med avgang fra Sibelcos gruvevirksomhet på Stjernøy, Finnmark, oppnådd under forskningsprosjektet NYKOS. Videre vurderes resultatene i sammenheng med overvåking av de biologiske samfunnene i bedriftens nærområde. Det var god overenstemmelse mellom de økotoksikologiske «hel-sediment» testene av avgangen og forsøk utført med hele bunnfaunasamfunn i mesokosmos og i Oslofjorden. Disse viste at faunaen ble signifikant (p<0,05) påvirket etter sedimentasjon av 0,3-6 cm avgang som var relevant sammenlignet med gjennomsnittlig sedimentasjon estimert til 6 cm/år i det avgangspåvirkede området på bunnen av Stjernsundet. Forsøkene viste også at sediment-vann flukser av silikat og fosfat ble påvirket etter sedimentasjon av lave doser avgang (0,3-2 cm). Feltundersøkelser i Stjernøysundet har vist at bunnfaunaen er mest forstyrret i de grunne områdene nær utslippspunktet, mens den i større avstand fra utslippspunktet, der sedimentasjonen er estimert til å være lavere, ikke var vesentlig forstyrret. Det ble konkludert at det er lite sannsynlig at de observerte effektene kan tilskrives andre forhold enn fysisk påvirkning knyttet til forhøyet sedimentasjon og eventuelt redusert næringstilgang i områder dominert av avgangsmasser.

• Dale, Trine; Fagerli, Camilla With; Trannum, Hilde Cecilie; Eikrem, Wenche; Ledang, Anna Birgitta & Kristiansen, Trond (2019). ØKOKYST Delprogram Nordsjøen Nord, Årsrapport 2018. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257771201. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I ØKOKYST-delprogram Nordsjøen Nord ble deler av grunnprogrammet gjennomført i 2018. Prøvetakningen inkluderte 8 pelagiske stasjoner, 6 hardbunnstasjoner og 5 bløtbunnstasjoner, hvorav 2 pelagiske, 2 hardbunns og 1 bløtbunnstasjon var tilleggsundersøkelser (opsjoner). En stasjon fra Ferrybox er også inkludert i 2018-programmet. Det inngår 12 vannforekomster i delprogram Nordsjøen Nord, og 11 av disse ble prøvetatt i 2018. Tilstanden varierte fra «Dårlig» til «Meget god» i 2018. Vannforekomsten Maurangsfjorden fikk tilstand «Dårlig», og redusert tilstand var knyttet til kvalitetselementet makroalger. Vannforekomsten Aurlandsfjorden fikk tilstand «Moderat». Her var redusert tilstand knyttet til kvalitetselementet klorofyll-a. 5 av vannforekomstene fikk «God» tilstand, mens de resterende 4 fikk tilstand «Meget god».

• Trannum, Hilde Cecilie; Fagerli, Camilla With; Golmen, Lars Gunder; Eikrem, Wenche & Staalstrøm, Andre (2019). ØKOKYST – DP Norskehavet Sør (I). Årsrapport 2018. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257771188. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann – ØKOKYST" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten i henhold til vannforskriften. Delprogram Norskehavet Sør I omfatter områdene Ulsteinvik og Geirangerfjorden. Alle de biologiske kvalitetselementene oppnådde minst “god” tilstand, men samlet tilstand ble «god» eller «moderat» fordi støtteparameterene trakk ned tilstanden.

• Fagerli, Camilla With; Trannum, Hilde Cecilie; Staalstrøm, Andre; Eikrem, Wenche; Gitmark, Janne Kim & Marty, Sabine [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). ØKOKYST – DP Skagerrak. Årsrapport 2018. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257771195. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann – ØKOKYST" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten i henhold til vannforskriften. Delprogram Skagerrak omfattet i 2018 14 vannforekomster lokalisert i Ytre Oslofjord og Grenlandsfjordene. Samlet tilstand i vannforekomstene varierte fra «dårlig» til «god» tilstand i 2018.

• Ramirez-Llodra, Eva; Andersen, Guri Sogn; Bekkby, Trine; Brooks, Steven; Escudero-Oñate, Carlos & Gundersen, Hege [Vis alle 17 forfattere av denne artikkelen] (2019). Guidelines and best available techniques for submarine tailings disposal in Norwegian fjords: Recommendations from the NYKOS project. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257771652. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The NYKOS project aimed at addressing some of the main knowledge gaps on the environmental impacts of submarine tailing disposal (STD) to facilitate the development of techniques, practices and management measures that will minimize such impact. Here, we report on the main issues addressed by the different research groups within NYKOS, the results obtained during the project and how this new knowledge can be used by the authorities to develop guidelines for best available techniques related to STDs in Norwegian fjords.

• Trannum, Hilde Cecilie & Håvardstun, Jarle (2019). Kartlegging av forurensede sedimenter og risikovurdering av Skogsfjorden, Mandal. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257770785. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er utført en kartlegging av forurensede sedimenter i vannforekomstene Skogsfjorden indre og ytre, Mandal. Det er generelt tributyltinn (TBT) som peker seg ut med høye konsentrasjoner i området, men det var også forhøyede nivåer av metaller, PAHog PCB-forbindelser og PFOS. Forhøyede nivåer av miljøgifter og PAH’er spesielt ble registrert også på den ytterste stasjonen i Bankefjorden. De forhøyde nivåene av miljøgifter gjenspeiles i risikovurderingen, som viser risiko for sedimentlevende dyr og human helse (gitt all sjømatinntak fra de aktuelle vannforekomstene). Skogsfjorden indre er pr. i dag anoksisk, og miljøgiftene anses å ikke være tilgjengelige for opptak i bunnlevende organismer. Sedimenttiltak bør derfor i første omgang rettes mot Skogsfjorden ytre, som er oksisk og med bunndyr tilstede.

• Øxnevad, Sigurd; Trannum, Hilde Cecilie; Næss, Rita; Borgersen, Gunhild; Moy, Siri Røang & Hjermann, Dag Øystein [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). Tiltaksorientert overvåking av Ranfjorden i 2018. Overvåking for Mo Industripark AS, Celsa Armeringsstål AS, Elkem Rana AS, Ferroglobe Mangan Norge AS, Rana Gruber AS, Miljøteknikk Terrateam AS og Rana kommune. Ny versjon av rapport. 1. nov. 2019. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257771591. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  NIVA har gjennomført tiltaksrettet overvåking i Ranfjorden i 2018 på oppdrag for Mo Industripark AS, Celsa Armeringsstål AS, Elkem Rana AS, Ferroglobe Mangan Norge, Rana Gruber AS, Miljøteknikk Terrateam AS og Rana Kommune. Overvåkingsprogrammet er utført i henhold til Vannforskriften på bakgrunn av hvilke stoffer som bedriftene har utslipp av til Ranfjorden. Hensikten med overvåkingen har vært å identifisere hvorvidt bedriftenes utslipp påvirker vannforekomstens kjemiske og økologiske tilstand. For å dokumentere økologisk tilstand ble det gjort undersøkelse av bløtbunnsfauna på 10 stasjoner i Ranfjorden. Kjemisk tilstand ble bestemt ved analyse av miljøgifter i sedimentprøver fra fire stasjoner og prøver av blåskjell fra tre stasjoner. Det ble gjort analyser av metaller, polysykliske aromatiske hydrokarboner, polyklorerte bifenyler, perfluorerte alkylstoffer og tributyltinn. Det ble også gjort analyse for flotasjonskjemikaliet Lilaflot D817M i sedimentprøver. Generelt var hele Ranfjorden artsfattig. De to ytterste stasjonene (16R og 20R) oppnådde «god» økologisk tilstand. Videre fikk stasjon RE04 «god» tilstand, men den var helt på grensen til «moderat». De øvrige stasjonene er klassifisert til «moderat» økologisk tilstand. Faunasammensetningen viste stort innslag av tolerante arter, og arter som tolererer stor grad av nedslamming. Sedimentet var svært finkornet, og det var lavt innhold av næring i hele fjorden. Sammenholdt med observasjoner av avgangsmasser i sedimentene ut til og med stasjon RN9, konkluderes det med at det først og fremst er gruveavgang som påvirker bløtbunnsfaunaen negativt. To av sedimentstasjonene er klassifisert til «ikke god» kjemisk tilstand på grunn av overskridelse av grenseverdi (EQS) for PAH-forbindelser. Det var ingen overskridelser av grenseverdier for prioriterte stoffer i blåskjellene. Kjemisk tilstand for de tre blåskjellstasjonene er derfor klassifisert som «god».

• Schaanning, Morten; Trannum, Hilde Cecilie; Beylich, Bjørnar; Raymond, Caroline & Størdal, Ingvild (2019). Undersøkelser av kjemisk utlekking og biota på testfelt på sjøbunnen i Grenlandsfjordene 2018-2019. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257771676. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten beskriver overvåking av spredning og biotilgjengelighet av dioksiner (PCDD/F), heksaklorbenzen (HCB) og oktaklorstyren (OCS) i de ni årene fra etablering av testfelt for tynnsjikt-tildekking i Grenlandsfjordene i 2009, til siste store undersøkelse høsten 2018. Spredningen ble undersøkt in situ ved måling av utlekking med passive prøvetakere i bentiske kammer og ex situ i boks-kjerneprøver ved Marin Forskningsstasjon Solbergstrand. Bioakkumulering ble undersøkt i to sedimentlevende typer av organismer med forskjellig levevis og opptaksmekanismer. Selve tynnsjikthabitatene og utviklingen over tid har vært undersøkt ved utstrakt bruk av SPI-kamera og full makrofauna-kartlegging 1, 14, 48 og 110 måneder etter utlegging av tildekkingsmasser. Eksperimentet har vist at den ønskede effekten av tynnsjikttildekking med mineralske masser uten tilsatt aktivt kull i form av reduksjon i utlekking og biotilgjengelighet, opphørte 1-2 år etter utlegging. Med aktivt kull har både utlekking og opptak i organismer vært 60-90% lavere enn på ubehandlede referansefelt i hele perioden etter utlegging. Eksperimentet har avdekket et dilemma ved at bruken av aktivt kull har hatt en negativ effekt på faunasamfunnet som har vedvart minst ni år på et av feltene. Dersom metoden skal anvendes over et større område, må risikoen for skader på bunnfaunaen veies opp mot gevinsten ved redusert spredning og biotilgjengelighet av miljøgifter.

• Beylich, Bjørnar; Borgersen, Gunhild; Trannum, Hilde Cecilie & Hjermann, Dag Øystein (2019). SPI og bløtbunnsfauna – Sammenligning av klassifisering og vurdering av bruksområder. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257770631. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vi har sammenlignet tilstandsklassifisering med BHQ (Benthic Habitat Quality)-indeksen for SPI (Sediment Profile Imagery) og nEQR (normalisert Ecological Quality Ratio) for bløtbunnsfauna. Tilstandsklassifiseringen hadde i et fem-delt klasse system («Svært god», «God», «Moderat», «Dårlig» og «Meget dårlig») et samsvar på 50 % mellom BHQ og nEQR. Ved gruppering av «Svært god» og «God» sammen, og «Moderat», «Dårlig» og «Meget dårlig» sammen, var samsvaret 72%. I tillegg har vi vurdert hvilke bruksområder SPI kan ha i miljøovervåkning, både som tillegg til og som erstatning for bløtbunnsfauna. Vi mener at BHQ kan benyttes for å klassifisere miljøforhold i sedimenter, men denne klassifisering avviker ofte fra klassifisering basert på bløtbunnsfauna og vi mener derfor at SPI ikke kan erstatte bløtbunnsfauna på generell basis, men være et rimeligere alternativ i noen sammenhenger. Om og når klassifisering basert på BHQ potensielt kan benyttes under vannforskriften er utenfor rammen av denne rapporten.

• Borgersen, Gunhild; Trannum, Hilde Cecilie; Gundersen, Hege & Vedal, Jens (2019). Oppdatering av bløtbunnsartenes sensitivitetsverdier. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257771010. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sensitivitetsverdiene for norske arter av bløtbunnsfauna for de to sensitivitetsindeksene ISI og NSI ble oppdatert på grunnlag av et større og bedre geografisk dekket datasett sammenlignet med forrige revisjon i 2012. Resultatet var en artsliste med 588 taksa med nye sensitivitsverdier. På grunnlag av de nye sensitivitetsverdiene ble ISI2018 og NSI2018 beregnet, og nye naturtilstandsverdier for indeksene ble predikert. Grenseverdiene for tilstandsklassifisering av ISI og NSI ble justert for å tilpasses de nye sensitivitetsverdiene. Problemstillinger knyttet til klimapåvirkning og effekt av miljøgifter på bløtbunnsfauna blir diskutert, og flere konkrete forslag foreslås for å gjøre overvåking av bløtbunnsfauna mer klimarelevant. Det gjøres også rede for ulike metoder som kan benyttes for å fange opp effekter av miljøgifter på bløtbunnsfauna.

• Schøyen, Merete; Håvardstun, Jarle; Næss, Rita; Brkljacic, Marijana Stenrud & Trannum, Hilde Cecilie (2019). Tiltaksorientert overvåking i henhold til vannforskriften for DuPont Nutrition Norge AS i Karmsundet. Undersøkelse av blåskjell, sedimenter og bløtbunnsfauna i 2018. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257771362. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  NIVA har gjennomført tiltaksorientert overvåking på oppdrag for DuPont Nutrition Norge AS i Karmsundet i 2018. Overvåkingsprogrammet er utført i henhold til vannforskriften på bakgrunn av hvilke stoffer bedriften slipper ut til sjøvann. Hensikten med overvåkingen har vært å identifisere hvorvidt bedriftens utslipp påvirker vannforekomstens kjemiske og økologiske tilstand. Økologisk tilstand ble bestemt med undersøkelse av bløtbunnsfaunaen på tre stasjoner. Det ble også gjort analyser av metallene arsen, kadmium og krom i sedimentene på disse tre stasjonene, og i blåskjell ved to stasjoner. Den økologiske tilstanden i vannforekomst Karmsundet-Kopervik ble klassifisert som «dårlig» på de to bløtbunnsfaunastasjonene nærmest bedriften, og «god» på referansestasjonen. Innholdet av organisk karbon var svært høyt på alle tre stasjonene, hvilket ble gjenspeilet i faunaen i det undersøkte området. De tre sedimentstasjonene ble klassifisert til å være i «god kjemisk tilstand», siden det ikke var overskridelser av grenseverdi (EQS-verdi) for kadmium som tilhører de prioriterte stoffene. På én av sedimentstasjonene var det overskridelse av EQS-verdi for arsen, som er ett av de vannregionspesifikke stoffene. Blåskjellstasjonene kunne ikke klassifiseres siden det ikke fins EQS-verdier i veileder 02:2018 for de tre stoffene som er analysert i denne undersøkelsen.

• Frigstad, Helene; Andersen, Guri Sogn; Trannum, Hilde Cecilie; Naustvoll, Lars Johan; Kaste, Øyvind & Hjermann, Dag Øystein (2018). Synthesis of climate relevant results from selected monitoring programs in the coastal zone. Part 2: Quantitative analyses. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257770464. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This report is Part 2 of the project Synthesis of climate relevant results from selected monitoring programs in the coastal zone (Klima-Overblikk). The overall aim of this report was to document changes over the period 1990-2016 in riverine loadings to Skagerrak and in coastal water quality and species composition. In addition, we investigated the relationships between changes in climate drivers (temperature, river discharge) and coastal responses in hydrography and changes in species composition in phytoplankton, hard-bottom and soft-bottom communities. We used long-term (approx. 26 years) coastal monitoring time series on hydrography, phytoplankton, hard-bottom communities and soft-bottom fauna from coastal Skagerrak, together with monitoring data on selected Norwegian rivers draining to Skagerrak.

• Trannum, Hilde Cecilie; Næss, Rita & Borgersen, Gunhild (2018). Overvåking av marin bløtbunnsfauna for Titania A/S i 2018. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257770266. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er utført overvåking av marin bløtbunnsfauna for bedriften Titania A/S i 2018. Overvåkingen inngår i bedriftens tiltaksrettede overvåking, hvor hensikten er å vurdere hvorvidt bedriftenes utslipp påvirker vannforekomstenes tilstand. Bløtbunnsfauna i Jøssingfjorden ble undersøkt på fem stasjoner; de samme som i 2015. Samtlige stasjoner som har vært påvirket av avgang, fikk «god» tilstand, mens stasjonen utenfor influensområdet fikk «svært god» tilstand. Selv om tilstanden ble klassifisert som «god» etter gjeldende klassifiseringsregler, viste bunnfaunaen indikasjoner på forstyrrelse, med innslag av forurensningstolerante arter. Inne i Jøssingfjorden har det iht. tilstandsklassifiseringen funnet sted en forbedring i tilstanden fra 2007 og frem til i dag.

• Trannum, Hilde Cecilie & Schaanning, Morten (2017). Mesokosmos-forsøk med avgang fra Titania - effekt på bløtbunnsfauna. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257769581. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er utført et mesokosmos-forsøk med gruveavgang fra Titania A/S, og den foreliggende rapporten har til hensikt å vurdere effekter på bløtbunnsfaunaen. Tilsetting av 2 cm avgangsmasser ga en betydelig reduksjon i tettheten til bløtbunnsfaunaen sammenlignet med kontrollsedimenter uten tilsatt materiale. Også antall arter ble redusert. I boksene med Titania-avgang var det høye konsentrasjoner av metallene kobber og nikkel, tilsvarende klasse III-V, som tilsier risiko for toksisk effekt. Andre årsaker til effektene på bunnfauna kan være at næringsgrunnlaget var redusert, vist ved lavere innhold av nitrogen og organisk karbon i sedimentet, og det er også mulig at partiklene skadet faunaen ved at de pga. knusingen i produksjonsprosessen antakelig er mer skarpkantet enn ordinært sediment. Forsøksoppsettet representerer et svært realistisk oppsett, men resultatene som er fremkommet, må tolkes som et worst case scenario fordi det er lite re-etablering av organismer i mesokosmoset.

• Øxnevad, Sigurd; Trannum, Hilde Cecilie; Næss, Rita; Green, Norman Whitaker; Moy, Siri Røang & Borgersen, Gunhild [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2017). Redegjørelse for miljøtilstanden i Grandefjæra ved Ørland flystasjon. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257769567. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne undersøkelsen har hatt som mål å gi ny kunnskap om artsmangfoldet og den økologiske tilstanden i Grandefjæra samt beskrive eventuelle påvirkninger fra avrenning fra flyplassen på artsmangfoldet og vannkvaliteten i Grandefjæra. Artsmangfoldet i Grandefjæra synes ikke å være påvirket av avrenningen fra flyplassen, men forbindelser som kan knyttes til avrenning fra flyplassen er påvist i strandsnegl og sediment. Det ble gjort undersøkelse av artsmangfold av bunnfauna i den dype delen av Grandefjæra for å bestemme økologisk tilstand. De undersøkte stasjonene var i «god økologisk tilstand». Artsmangfoldet i den grunne delen av Grandefjæra ble også undersøkt. Det var flere arter og individ og høyere biomasse av dyr i Grandefjæra sammenlignet med Innstrandfjæra. Det ble gjort undersøkelser av artsmangfoldet på hardbunn, og basert på makroalgevegetasjonen i fjæra var det «god» og «moderat» tilstand på de undersøkte stasjonene. Observasjonene gjort med droppkamera viser at den dypere sjøsonen i Grandefjæra er preget av kråkebollenedbeiting. I sedimentet var det normale nivåer av TOC (totalt organisk karbon), lavt innhold av totalt nitrogen og det var ikke grønnalger eller lukt av hydrogensulfid. Det ble påvist perfluorerte alkylforbindelser (PFOS og PFOA) i sediment fra den dype delen av Grandefjæra og fra den dype delen av Innstrandfjæra, og i strandsnegl fra Grandefjæra og Innstrandfjæra. De høyeste konsentrasjonene ble funnet i strandsnegl samlet inn ved utløpet av Leirbekken. Strandsnegl fra den stasjonen hadde konsentrasjon av PFOS som oversteg miljøkvalitetsstandarden (EQS).

• Frigstad, Helene; Trannum, Hilde Cecilie; Andersen, Guri Sogn; Kristiansen, Trond; Norli, Marit & Gitmark, Janne Kim [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2017). Klima-overblikk: Sammenstilling av klimarelevante resultater fra utvalgte overvåkingsprogram i kystsonen. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257769499. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Miljødirektoratet drifter Økosystemovervåking i kystvann (ØKOKYST), Elvetilførselsprogrammet, Havforsuringsprogrammet og finansierer delvis programmet Marin hardbunnsfauna langs kysten av Nord-Norge og Svalbard. NIVA gir i denne rapporten en kvalitativ oversikt over klimarelevante parametere i nevnte overvåkingsprogram. Rapporten sammenstiller klimarelevante resultater og gir råd og anbefalinger for å øke klimarelevansen innenfor rammen av hvert program og på tvers av programmene. I tillegg er det laget en oversikt over datatilgjengeligheten for de ulike overvåkingsprogrammene i Vannmiljø, og det blir diskutert kvantitative analyser til en opsjon.

• Walday, Mats Gunnar; Brkljacic, Marijana Stenrud; Gitmark, Janne Kim & Trannum, Hilde Cecilie (2016). Tiltaksrettet overvåkning i Beitstadfjorden for MM Karton FollaCell AS. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257767273. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er gjennomført tiltaksrettet overvåking etter vannforskriften i Beitstadfjorden på oppdrag fra MM Karton AS. Programmet undersøker biologiske og kjemiske kvalitetselementer på til sammen 8 stasjoner, samt fysisk-kjemiske støtteparametere på to stasjoner. Avløpet fra bedriften slippes ut ved ca. 20 m dyp i fjorden og består i hovedsak av ferskvann, med forhøyet innhold av suspendert materiale og næringssalter som går til vann-forekomst «Follafoss havneområde» og sannsynligvis påvirker vannforekomst «Beitstadfjorden». Det er flere påvirkere i samme område. Den økologiske tilstanden var «god» på samtlige av de undersøkte stasjonene, bortsett fra på to makroalgestasjoner i Follafoss havneområde hvor tilstanden var «moderat». De fysisk-kjemiske støtteparametere understøtter den økologiske tilstanden. Visuelle undersøkelser, og erfaring fra tidligere undersøkelser, gjør at vi kan anta at økologisk tilstand på den grunnere bunnen nærmere land ikke vil oppnå god tilstand. Dette skyldes store forekomster av flis på bunnen. Alle stasjoner ligger godt under grenseverdiene (EQS) for metallinnhold i både blåskjell og sedimenter, og totalresultatet for kjemisk tilstand blir derfor «god». Rapporten foreslår hva et videre overvåkingsprogram for fjorden bør omfatte, og anbefaler samarbeid om dette med andre påvirkere i samme område.

• Trannum, Hilde Cecilie (2016). Overvåking av marin bløtbunnsfauna for Titania A/S i 2015. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257767457. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er utført overvåking av marin bløtbunnsfauna for bedriften Titania A/S i 2015. Overvåkingen inngår i bedriftens tiltaksrettede overvåking, hvor hensikten er å vurdere hvorvidt bedriftenes utslipp påvirker vannforekomstenes tilstand. Bløtbunnsfauna i Jøssingfjorden ble undersøkt på fem stasjoner. Samtlige stasjoner viste «god» tilstand, foruten en ytre stasjon som hadde «svært god» tilstand. Dette er i hht. vanndirektivets mål om minst «god» tilstand. Det påpekes at den innerste stasjonen får helt på grensen mellom «god» og «moderat» tilstand, hvilket trolig er forårsaket av dagens utslipp i kombinasjon med tidligere deponert gruveavgang.

• Kroglund, Tone; Mjelde, Marit; Trannum, Hilde Cecilie; Tveiten, Lise Ann; Gitmark, Janne Kim & Kile, Maia Røst [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2016). Fastsittende vegetasjon og bunnfauna langs en salinitetsgradient fra ferskvann til fjord. Songevann - Sandnesfjorden. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257767693. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er gjennomført undersøkelser av fastsittende vegetasjon (både ferskvannsplanter og makroalger) samt bløtbunnsfauna langs en salinitetsgradient fra ferskvann/svakt brakkvann og ut i marint kystvann. Undersøkelsen er gjort i forbindelse med oppretting av Sandnesfjordsystemet ved Tvedestrand som storskala «forskningslaboratorium» for land-hav interaksjoner. Undersøkelsen er ment å gi en første dokumentasjon på hovedtrekkene i organismesamfunnene i fjordsystemet som bakgrunn for videre undersøkelser og studier. Resultatene viser svært artsfattige samfunn i indre deler av fjordsystemet (Songevann og Nævestadfjorden). Artsantallet av vannplanter var også kraftig redusert i forhold til hva som ble funnet på 1930-tallet. Tang og annen marin vegetasjon vokser fra Lagstrømmen og utover i Sandnesfjorden, og artsrikheten øker jo lenger ut mot kystvannet man kommer. Det er også en bølgeeksponeringsgradient fra innerst til ytterst i fjorden som setter preg på artssammensetningen. Store deler av fjorden er preget av stor påvekst av trådformete alger på fjell og tang. Fjordsystemet har et naturlig høyt innhold av organisk karbon, og bløtbunnsfaunaen er typisk for lokaliteter med stor grad av organiske tilførsler.

• Trannum, Hilde Cecilie; Schaanning, Morten; Johansen, Joachim Tørum; Moodley, Leon; Westerlund, Stig & Baussant, Thierry (2016). Mesocosm study with thermally treated (TCC) and water-based drill cuttings (WBM). Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mesocosm and bottle slurry experiments were conducted to assess and compare the effects of thermally treated cuttings (TCC) versus cuttings with water-based mud (WBM) on benthic communities. While WBM has been discharged for a long time, discharges of TCC have not yet been practised routinely. In a mesocosm experiment, cuttings were added in a layer thickness of 6.3 mm in box-core samples from the Oslofjord, and effects measured on benthic community structure, microprofiles of O2 and biogeochemical fluxes. In addition a bottle incubation experiment was performed on the same mud materials. Results from both experimental approaches showed significantly increased biodegradation measured as consumption of O2 and nitrate+nitrite in WBM and TCC treatments compared to controls. The biodegradation product ΣCO2 was released from WBM, but surprisingly consumed in TCC. This was presumably caused by precipitation of CaCO3(s) triggered by the mud ingredient Ca(OH)2(s) present in TCC. There was a significantly different impact on the benthic communities with mass mortality and reduction in macrofaunal biomass in TCC treatments, but unaltered faunal response in WBM exposure. The documented adverse effect of TCC cuttings was possibly due to intolerable alkaline conditions induced by the calcium oxide.

• Øxnevad, Sigurd; Borgersen, Gunhild; Brkljacic, Marijana Stenrud; Norli, Marit; Pettersen, Eirin & Trannum, Hilde Cecilie (2016). Tiltaksrettet overvåking av Ranfjorden i henhold til vannforskriften. Overvåking for Mo Industripark, Celsa Armeringsstål, Fesil Rana Metall, Glencore Manganese Norway og Rana Gruber. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257766917. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  NIVA har gjennomført tiltaksrettet overvåking i Ranfjorden for Rana Gruber og Mo Industripark. Overvåkingsprogrammet er utført i henhold til vannforskriften på bakgrunn av hvilke stoffer som bedriftene har utslipp av til Ranfjorden. Hensikten med overvåkingen har vært å identifisere hvorvidt bedriftenes utslipp påvirker vannforekomstens økologiske og kjemiske tilstand. Det ble gjort analyser av PAH-forbindelser og metaller i prøver av sediment og blåskjell. Det ble gjort undersøkelse av bunnfauna på 9 stasjoner i Ranfjorden. Det ble også gjort analyser for flotasjonskjemikaliet Lilaflot D 817M i sedimentprøver og for cyanid i vannprøver. Sju av ni bunnfaunastasjoner hadde moderat økologisk tilstand, mens de to ytre bunnfaunastasjonene hadde god økologisk tilstand. Én sedimentstasjon hadde god kjemisk tilstand og de tre andre stasjonene hadde ikke god kjemisk tilstand. Blåskjellene fra Toraneskaia oppnådde ikke god kjemisk tilstand på grunn av overskridelser av grenseverdier for PAH-forbindelsene fluoranten og benzo(a)pyren. I området ved Toraneskaia er det svært grunt, med sedimenter som er forurenset av PAH-forbindelser samt mye skipstrafikk. Oppvirvling av forurenset sediment av skipstrafikken ved kaiområdet kan være medvirkende årsak til overskridelsene av grenseverdier for PAH-forbindelser i blåskjell ved Toraneskaia. Blåskjellstasjonene Moholmen og Bjørnbærviken var i god kjemisk tilstand.

• Trannum, Hilde Cecilie & Øxnevad, Sigurd (2016). Tiltaksrettet overvåking av Husnesfjorden i henhold til vannforskriften, 2015 Overvåking for Sør-Norge Aluminium AS. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257767136. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er utført tiltaksrettet overvåking av Husnesfjorden iht. vannforskriften for bedriften Sør-Norge Aluminium AS i 2015. Hensikten med overvåkingen har vært å identifisere hvorvidt bedriftenes utslipp påvirker vannforekomstens tilstand. Vannregionspesifikke stoffer og EUs prioriterte miljøgifter ble analysert i sediment og blåskjell. Fem sedimentstasjoner og seks blåskjellstasjoner inngikk i overvåkingen. Ut fra resultatene er kjemisk tilstand fastsatt for hver stasjon. Undersøkelser av biologiske kvalitetselementer inngikk ikke i overvåkingsprogrammet, og økologisk tilstand kan da ikke fastslås fullstendig. Dersom tilstanden for de vannregionspesifikke stoffene blir «ikke god», vil stasjonen automatisk klassifiseres til «moderat» økologisk tilstand som beste mulige tilstandsklasse. Sedimentstasjonen og blåskjellstasjonen nærmest utslippspunktet ble på grunnlag av EUs prioriterte miljøgifter klassifisert til å ha «ikke god» kjemisk tilstand, mens de øvrige stasjonene ble klassifisert til «god» kjemisk tilstand. Miljømålet om «god» tilstand til de vannregionspesifikke stoffene ble ikke nådd ved den nærmeste sedimentstasjonen, og denne stasjonen fikk dermed «moderat» økologisk tilstand som beste mulige tilstandsklasse. Alle blåskjellstasjonene fikk «god» tilstand ut fra de vannregionspesifikke stoffene. Miljøgiftene som viste forhøyede konsentrasjoner, var alle PAH’er, og ingen av disse inngår lenger i utslippet.

• Trannum, Hilde C.; Beylich, Bjørnar A. & Schaanning, Morten T. (2016). Tildekking av TBT-forurensede sedimenter ved Fiskerstrand verft - faunatilstand fem år etter tiltaket. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257767679. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er gjennomført en overvåkning av to testfelt for tynntildekking utenfor Fiskerstrand Verft i Sula kommune. TBTforurenset sjøbunn ble dekket til i to avgrensede felt; det ene feltet med masser av biokalk (KA) og det andre feltet med en blanding av biokalk og aktivt kull (AC). Målet med denne overvåkingen var å beskrive tildekkingen visuelt vha. sedimentprofilbilder (SPI) og å undersøke statusen til bløtbunnssamfunn fem år etter utlegging. SPI-bildene viser at dekklaget fortsatt ser ut til å ligge som et intakt lag over store deler av feltet. Videre er det et lag med nylig sedimentert materiale på toppen. På begge tildekkingsfeltene ble tilstanden endret fra «moderat» før tildekking til «dårlig» fem år etter tildekking. Dårligere tilstand kort tid etter tildekking er en normal konsekvens av tiltaket, men fortsatt dårlig tilstand fem år etterpå kan muligens skyldes rekontaminering av TBT, som ble påvist i det nylig sedimenterte materialet oppå tildekkingsmassene. Også andre forstyrrelsefaktorer påvirker området og sedimentet var svært heterogent, hvilket vanskeliggjorde prøvetakingen. Disse forholdene gjør det vanskelig å trekke sikre konklusjoner fra forsøket.

• Trannum, Hilde C.; Albretsen, Jon; Gitmark, Janne K. & Berge, John A. (2016). Undersøkelse av sjøområdene i Arendal kommune 2015-2016 - Tilstanden ved utslippsstedene for kommunalt avløpsvann. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257768294. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er gjennomført en resipientundersøkelse i Arendal kommune i forbindelse med utslipp av kommunalt avløpsvann fra Saulekilen og Narestø renseanlegg. Hensikten har vært å få informasjon om økologisk status i vannforekomstene og vurdere hvordan tilstanden har endret seg gjennom tid. Miljøtilstanden er klassifisert etter kravene i vanndirektivet. De undersøkte områdene er Utnes/Ærøy, Narestø og Barbu. Undersøkelsen har omfattet vannmasser (hydrografi, næringssalter og klorofyll), bløtbunn (fauna, sediment) og gruntvannssamfunn (alger og dyr i fjæresonen). Også miljøgifter ble undersøkt ved utslippspunktet fra Saulekilen. Begge resipientene viste generelt god tilstand mht. biologiske kvalitetselementer og den fysisk/kjemisk vannkvalitet. Det var svært lave konsentrasjoner av miljøgifter. Med enkelte unntak har det kun vært små endringer i økosystemene de siste årene.

• Johnsen, Torbjørn Martin & Trannum, Hilde Cecilie (2015). Resipientundersøkelse i Lurefjorden 2013 med påfølgende risikovurderinger. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). ISSN 9788257764142. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Resipientundersøkelse i Lurefjordområdet i 2013 viste lave oksygenkonsentrasjoner i dypvannet i Seimsfjorden og Lurefjorden. Sedimentene er mest forurenset av bly med tilstandsklasse IV "Dårlig" på 3 av 6 stasjoner, mens sedimentene er svakt forurenset av kobber, kadmium og kvikksølv. Konsentrasjonen av TBT på stasjon KJE4 ga tilstandsklasse IV "Dårlig", men ble ikke registrert over deteksjons¬grensen på de andre stasjonene. PAH ble kun funnet på alle stasjoner og spesielt enkeltforbindelsene benzo(ghi)perylen og ideno(1,2,3-cd)pyren ble funnet i høye konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse IV "Dårlig" på henholdsvis 5 og 3 av 6 stasjoner. Konsentrasjonen av benzo(a)pyren ga tilstandsklasse II "God" på alle stajoner, mens ΣPAH16 ga tilstandsklasse III "Moderat" på 5 av 6 stasjoner. Analysene av PCB og bromorganiske forbindelse viste laver konsentrasjoner i sedimentene. Analyser av tungmetaller og organiske miljøgifter i blåskjell viste lave konsentrasjoner for alle målte parametere. I torskefilet fra KJE4 ble kvikksølv funnet i konsentrasjon tilsvarende tilstandsklasse II "Moderat forurenset". Fra samme stasjonen var konsentrasjonen av bly i torskefilet og PCB i hysefilet i den øvre delen av konsentrasjons¬området sammenlignet med torsk og hyse fra åpne havområder.. I filet av rødspette og gapeflyndre og i krabbe fra KJE4 ble det funnet litt forhøyede konsentrasjoner av bly i forhold til det som måles i de samme artene i kystområdene våre. Resten av analysene viste tilnærmet normale verdier på linje med resultatene fra 2008. Med unntak av stasjon KJE4 helt ved utslippspunktet for sigevann tilfredsstilte bløtbunnsfaunaen Vanndirektivets krav om minst "God" økologisk tilstand. Risikovurderinger viser at sedimentene i Lurefjorden har miljøgiftkonsentrasjoner som overskrider grenseverdiene for risiko for toksiske effekter på organismene som lever i sedimentene. Teoretisk risiko for skade på human helse vurdert på bakgrunn av miljøgiftkonsentrasjoner i sediment og biota viser at dersom normalt konsum av fiskelever gjennom hele livsløpet kun stammer fra fisk fanget i Lurefjorden, representer PCB en potensiell helserisiko. Under de samme forutsetningene framkommer også kvikksølv som en potensiell helserisiko ved konsum av sjømat fra Lurefjorden. Beregningene viser også overskridelser av grenseverdiene for kadmium ved konsum av krabbe, men kadmiumkonsentrasjonen i krabbe fra Lurefjorden avviker ikke fra konsentrasjonene som vanligvis måles i krabbe langs norskekysten.

Se alle arbeider i NVA