Geir Haaland

• Alon, Anna; Haaland, Geir & Røsok, Kjell Ove (2022). Multi-mode standardisation and comparability: Norway's failed attempt to adopt the IFRS for SMEs. Accounting and Business Research. ISSN 0001-4788. 52(6), s. 734–764. doi: 10.1080/00014788.2021.2001306. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The coexistence of IFRS and non-IFRS standards has proven challenging at the national level. We utilise a multi-mode standardisation perspective that recognises the interplay of committees, market players, and the government to examine multi-standard financial reporting in Norway and focus on two parallel efforts that introduced proposals to base the national accounting standards on the IFRS for SMEs. In our case, the jurisdictional tensions stem from the broad remit of the government to regulate financial reporting and the ambiguous legal standing of the national standards and of the standard setter. Comparability is often cited as one of the central aims of standardisation in financial reporting. Consequently, how different players utilise the concept is of interest. We find that the scope of comparability that the standards aim to achieve is not given sufficient consideration. The feedback provided with regard to the proposals underscores that the scope of comparability is important for the users of the standards. They focus on the most likely comparisons that are made and want to maintain a national focus and comparability across similar types of companies and industries. They do not regard the standardisation efforts and proposed elimination of standards and options as necessarily beneficial for comparability.

Se alle arbeider i NVA

• Haaland, Geir (2017). REVISJON oppgaver og løsningsforslag. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202523220. 454 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Haaland, Geir (2025). Attestasjon av bærekraftsrapporteringen. doi: https:/www.uia.no/studier/program/evu-baerekraftsrapportering-og-attestasjon/Aktuelt/na-kan-du-fa-videreutdanning-som-berekraftsrevisor-.html. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gjennomgang av lovkrav og standarder for attestasjon av bærekraftrapportereing

• Haaland, Geir (2025). Tilsynsrapporter, eksempler og læring. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En gjennomgang av Finanstilsynets siste tilsynsrapporter av revisorer for læringspunkter

• Haaland, Geir; Slettemeås, Erling & Lødemel, Nikolai Dispen (2025). Etterlevelse av hvitvaskingsloven – hvor svikter revisjonsselskapene? Revisjon og Regnskap. ISSN 0332-7795. 6, s. 22–26. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En systematisk gjennomgang og analyse av 20 tilsynsrapporter fra Finanstilsynet viser klare forbedringspunkter som kan være til nytte for alle rapporteringspliktige. Forbedringspunktene framkommer av en Masteroppgave ved Universitetet i Agder, hvor gjennomgangen er systematisert etter oppbyggingen av loven.

• Haaland, Geir (2024). Bærekraftsrapportering: Hvem skal være involvert? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Presentasjon av ny lovgivning om bærekraftsrapportering vedtatt 21. juni, hvem som må involvere seg i denne og hvordan.

• Haaland, Geir (2024). Hvordan ny regnskapsmessig Bærekraftsregulering vil påvirke foretak av ulike størrelser. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En oversikt over innholdet i lovreguleringen om Bærekraftsreguleringen

• Haaland, Geir (2024). Relevans som utgangspunktet for en måleffektiv revisjon. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En gjennomgang av revisjonstilnærmingen for identifisering og vurdering av mulig vesentlig feilinformasjon i et finansregnskap, med fokus på kategoriene signifikante, ikke-signifikante og vesentlige transaksjonsklasser og risikoer.

• Haaland, Geir (2024). Relevans og signifikans i revisjon. Revisjon og Regnskap. ISSN 0332-7795. s. 32–36. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ved nye definisjoner i oppdatert ISA 315 «Identifisering og vurdering av risikoen for vesentlig feilinformasjon» har International Auditing and Assurance Standards Board (IAASB ) hatt som mål å gradere den iboende risikoen for å gjøre revisjonen mer måleffektiv. Revisorer utviser usikkerhet knyttet til betydningen og bruken av relevante påstander og signifikante regnskapselementer. Noe som medfører at revisorene ikke praktiserer i overensstemmelse med den oppdatert standarden. Særlig er det kategorien ikke-signifikante, men vesentlige transaksjonsklasser som har vist seg vanskelig å ta stilling til i praktisk revisjon. Med bakgrunn i masteroppgaven «Risikovurdering etter oppdatert ISA 315 - teori og praksis» levert ved Masterprogrammet i regnskap og revisjon ved Handelshøyskolen - Universitetet i Agder juni 2024, har artikkelen presentert funnene og søkt å klargjøre begrepene relevans og signifikans. I artikkelen er vurderingen av iboende risikofaktorer trukket frem som avgjørende for å sette riktig nivå for iboende risiko for de ulike regnskapselementene som utgjør det årsregnskapet revisor skal bekrefte. Likeledes forståelsen for vesentlighet som førende for å finne frem til risikoen for feilinformasjon i regnskapet, som sannsynligheten for at feilinformasjonen forekommer kombinert, med betydning/konsekvens av evt. feilinformasjon om den forekommer.

• Haaland, Geir (2023). Ny regnskapsførerlov - en oversikt. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mål med kurset Gi en oversikt over innholdet i ny regnskapsførerlov med virkning fra 1.1.23 og endringene i forhold til tidligere lov fra 1993. Målgruppe Ledere og medarbeidere i godkjente regnskapsselskap Opplæringsform Fysisk undervisning og case Kursinnhold  Bakgrunn, virkeområde og definisjoner  Godkjenning som regnskapsselskap og statsautorisert regnskapsfører  Kvalifikasjoner – utdanning, praksis, skikkethetsvilkår og etterutdanning  Organisering av virksomheten – kapasitet, kompetanse, kvalitetsstyring og taushetsplikt  Regnskapsoppdrag – forberedelse, dokumentasjon, utførelse og frasigelsesplikt  Tilbakekall og suspensjon av godkjenning, overtredelsesgebyr og straff  Klagenemnd  Ikrafttredelse og overgangsregler

• Haaland, Geir (2023). Nye ISA 315 – Identifisering og vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mål med kurset Gi en økt forståelse av risikotilnærmingen i revisjonen og konsekvensene av denne Målgruppe Alle som arbeider med revisjon, med behov for en oppdatering av sentrale revisjonskunnskaper og nye begreper i ISA 315 Identifisering og vurdering av risikoen for vesentlig feilinformasjon Kursinnhold En gjennomgang av revisjonstilnærmingen for identifisering og vurdering av mulig vesentlig feilinformasjon i et finansregnskap, med fokus på nye definisjoner og begreper i endret ISA 315 mv • Intro / sammenhenger vesentlighet og risiko • Kort om nye ISA 315 • Planleggingsvesentlighet (ISA 320) • Risikoidentifisering og vurdering • Oppsummering og kort om risikohåndtering

• Haaland, Geir (2022). Ny ISA 315 - Identifisering og vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En gjennomgang av revisjonstilnærmingen for identifisering og vurdering av mulig vesentlig feilinformasjon i et finansregnskap, med fokus på nye definisjoner og begreper i endret ISA 315.

• Haaland, Geir (2022). Oppdatering regnskaps- og revisjonsreguleringen gjeldende fra 2022. Fulltekst i vitenarkiv
• Haaland, Geir (2022). Nye ISA 315 - konsekvenser for revisjonsprosessen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En gjennomgang av revisjonstilnærmingen for identifisering og vurdering av mulig vesentlig feilinformasjon i et finansregnskap, med fokus på nye definisjoner og endrede begreper i ISA 315 med virkning for regnskaps- og revisjonsåret 2022, herunder tilstøtende revisjonsstandarder.

• Haaland, Geir (2022). Styring av regnskapsførerforetak. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gjennomgang av sentral regulering og temaer for styring av regnskapsførerforetak

• Heskestad, Terje & Haaland, Geir (2022). Forenklinger og endringer i årsoppgjørsreglene for små og øvrige selskap. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En oversikt over endringer i Lov om Årsregnskap mv. med virkning fra 2021 og 2022

• Haaland, Geir (2021). Effektive utvalg i revisjon. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gjennomgang av konkrete eksempler, teori og metoder for utvalg og representativitet for økt forståelsen for effektiv bevisinnsamling.

• Haaland, Geir (2021). Utvalgte temaer knyttet til kommunal finansiell revisjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Haaland, Geir (2021). Utvalgte temaer knyttet til revisjonsprosessen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ved en gjennomgang av ny revisorloven pr. 1.1.21 og sentrale begreper gi en økt forståelse av revisjonsprosessen, fra oppdragsvurdering og planlegging fram til rapportering.

• Haaland, Geir (2020). Praktisk prøve for revisorer. Revisjon og Regnskap. ISSN 0332-7795. 5600(4), s. 20–24. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Praktisk prøve for revisorer ble innført i Norge gjennom EØS-avtalen, og Revisjonsdirektivet krever fortsatt en slik fageksamen som en del av praksiskravet for å bli godkjent av Finanstilsynet som revisor. Som et ledd i ny revisorlov er derfor praktisk prøve foreslått videreført i stor grad i overenstemmelse med dagens rettstilstand. En helhetlig gjennomgang og sammenligning av dagens og kommende rettstilstand, viser imidlertid endringer og uklarhet som bør være av interesse for både kandidater, arbeidsgivere og regulatoriske myndigheter. Den største endringen er antagelig at det er mulig å fremstille seg til prøven selv om to av praksisårene ligger forut for at man har bestått utdanningskravet, mens den største usikkerheten knytter seg til overgangsregler for de som er i utdannings- eller praksisperioden og også knyttet til prøvens innhold og gjennomføring. Dette er forhold som må avklares hurtig etter at ny lov er satt i kraft, med sikte på prøving av vilkår for å gå opp til praktisk prøve høsten 2021.

• Haaland, Geir (2020). Betydningen av nytt hvitvaskingsregelverk for ulike bransjer. Fulltekst i vitenarkiv
• Alon, Anna; Haaland, Geir & Røsok, Kjell Ove (2020). Standardization and comparability: A regulatory waltz. Fulltekst i vitenarkiv
• Haaland, Geir (2020). Sakkyndig vitne for lagmannsretten. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Jeg uttalte meg i retten primært om ulike regnskapsspørsmål med sikte på å fastsette solvenstidspunktet i forbindedelse med en konkurs tilbake til 2016, hvor to underlevererandører mente seg ført bak lyset av oppblåste balanseverdier som følge av dårlig økonomisk styring. Grunnlaget for at jeg påtok seg oppdraget meg oppdraget var at jeg mente at dommen i tingretten, hvor styremedlemmene ble frifunnet, var åpenbar gal. I lagmannsretten ble dette bekreftet, hvor saksøkerne i stedet for å måtte betale saksomkostningene, fikk fullt medhold og fikk dekket både disse og sine utestående krav, samlet ca. kr. 4 million. Jeg ser dommen som en seier for rettsikkerheten, med rettsdommere og fagdommere i lagmannsretten som ivaretar etablerte rettsregler, både innenfor regnskapsretten og aksjeselskapsretten og også god revisjonsskikk, og synes det er bra at UiA kan bidra med fagkunnskap, og at det er mulig å lage virkelighetsnære eksamensoppgaver basert på saken.

• Baksaas, Kjell Magne; Haaland, Geir & Stenheim, Tonny (2019). Masteroppgaver i regnskap og revisjon. Magma forskning og viten. ISSN 1500-0788. s. 17–20. Fulltekst i vitenarkiv
• Haaland, Geir (2019). Utvalgte temaer i revisjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Haaland, Geir (2019). Omtale av sentrale forhold øker brukernytten. Revisjon og Regnskap. ISSN 0332-7795. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dybdeintervjuer utført i forbindelse med en masteroppgave indikerer at brukernytten vil øke betraktelig dersom sentrale forhold ved revisjonen omtales i et eget avsnitt i revisjonsberetningen, også for ikke-børsnoterte selskaper over en viss størrelse.

• Haaland, Geir (2019). Keiserens nye klær koster 120 millioner – årlig. Dagens næringsliv. ISSN 0803-9372. Fulltekst i vitenarkiv
• Haaland, Geir (2019). Tvilsom kost-nytte i barnehageforslag. Dagens næringsliv. ISSN 0803-9372. Fulltekst i vitenarkiv
• Haaland, Geir (2019). Agder Energi -- Over eller underskudd? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Internasjonale regnskapsprinsipper er ikke alltid like enkle å forholde seg til og kommunisere. I Fædrelandsvennen 15. februar ble det finansielle året 2018 presentert slik: «Agder Energi velberget gjennom turbulent år». 874 millioner kroner Agder Energis overskudd i 2018. Mens man i Dagens Næringsliv samme dag kunne lese følgende: «Agder Energi går på milliardsmell etter prissikring». Mens andre kraftselskaper står i kø for å melde om milliardoverskudd, går Agder Energi på sitt første underskudd noensinne. Hva skal den jevne leser tenke om slikt?

• Haaland, Geir & Alon, Anna (2018). Ti millioner til forskning og undervisning. 1, s. 29–30. Fulltekst i vitenarkiv
• Haaland, Geir (2018). Hvordan kan selskapet bruke sin valgte revisor? Fulltekst i vitenarkiv
• Haaland, Geir (2017). Kommende endringer i bedriftsøkonomisk lovgivning (aksjelov mv). Fulltekst i vitenarkiv
• Haaland, Geir (2017). Fra foretaksrisiko til revisjonsrisiko. Fulltekst i vitenarkiv
• Haaland, Geir (2016). Fra foretaksrisiko til revisjonsrisiko - vurdering og håndtering. Fulltekst i vitenarkiv
• Haaland, Geir (2015). Risikovurdering og håndtering i revisjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Haaland, Geir (2015). Styreansvaret og utdelinger. Fulltekst i vitenarkiv
• Haaland, Geir (2015). Regnskapsførerregelverket og hvitvaskingsbestemmelser. Fulltekst i vitenarkiv
• Haaland, Geir (2014). Vesentlighetsgrenser i praktisk revisjon. Revisjon og Regnskap. ISSN 0332-7795. s. 25–31. Fulltekst i vitenarkiv
• Haaland, Geir (2014). Descartes i undervisningen. Fulltekst i vitenarkiv
• Haaland, Geir (2019). Høringssvar – forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter. HH UiA. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA