Vis sammendrag
Bakgrunn: God helse-relatert livskvalitet (HRLK) i barne- og ungdomsårene er viktig i seg selv. Det er også viktig fordi man her legger grunnlaget for god HRLK videre i livet, slik at barn og ungdom kan bli voksne som er rustet til å bidra positivt i samfunnet. Kartlegging av barn og ungdoms HRLK er viktig for tidlig å kunne identifisere barn og ungdom som står i fare for å utvikle redusert HRLK og psykiske problemer, slik at tidlig målrettet innsats kan iverksettes. For å få kunnskap om barn og ungdoms HRLK må de spørres om sin oppfatning om sin egen helse og velvære. Barne- og ungdomsårene har mange ulike overganger, som fra barnehage til skole, mellom ulike skoletrinn og for ungdom, fra barn til voksenliv. Det skjer store endringer, både fysisk, psykisk, sosialt og emosjonelt, som kan gi utfordringer for barnet. KIDSCREEN er et generisk, validert spørreskjema som måler HRLK hos friske og kronisk syke barn. Det finnes få studier om HRLK blant barn og ungdom i den generelle befolkningen. Tidligere studier viser at økende alder er forbundet med redusert HRLK og psykisk helse i ungdomsårene, og lav sosioøkonomi er assosiert med lavere HRLK, både blant barn og ungdom. Jenter bruker skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom mer enn gutter. Basert på tidligere forskning og i tråd med utviklingen i samfunnet trenger vi oppdatert kunnskap om HRLK, psykisk helse, smerter, medikamentbruk og bruk av helsetjenester blant barn og ungdom. Denne kunnskapen er relevant for barn, ungdom, foreldre, lærere, helsesykepleiere, annet helsepersonell, politikere og forskere. Hensikt: Overordnet hensikt med avhandlingen er å bidra til økt kunnskap om HRLK blant barn i alderen 5 19 år ved å undersøke bruken av et HRLKinstrument i normal befolkning og undersøke hvordan sosiodemografiske-, fysiske og psykiske helserelaterte faktorer og bruk av ungdomshelsetjenester er assosiert med HRLK blant norske skolebarn. Videre har vi som mål å bidra med HRLK-kunnskap for å styrke grunnlaget for helsefremmende og forebyggende folkehelsearbeid blant barn og unge. Metode: Først gjorde vi en kunnskapsoppsummering (scoping review) der bruken av KIDSCREEN instrumentet i den generelle befolkningen av barn og ungdom ble undersøkt, med litteratursøk fra oktober 2021. Paper II var en tverrsnittsstudie blant ungdom i alderen 13–19 år. Vi brukte data fra Ungdata undersøkelsen i Agder i 2022 der 16,482 ungdommer fra ungdomsskoler og videregående skoler deltok i studien. Digitale spørreskjema ble besvart i skoletiden. Data som omhandlet foreldres utdanningsnivå, HRLK, fysisk og psykisk helse, medikamentbruk og bruk av helsesykepleier på skolen og helsestasjon for ungdom ble samlet inn. Logistisk regresjon ble brukt som analyse i Artikkel II. Artikkel III er basert på data fra 621 førsteklassebarn i Agder. Mødre besvarte digitale spørreskjema om HRLK og psykisk helse før barnet og foreldre hadde time hos helsesykepleier. Sosiodemografiske data som barnets alder, kjønn, mors utdanningsnivå og inntekt ble innhentet fra Statistisk Sentralbyrå. Multippel robust regresjon ble brukt til analyse av data i Artikkel III. Resultat: Artikkel I viste at de fleste KIDSCREEN studiene var fra Europa, med Spania og Portugal som landene med flest studier. De fleste studiene var tverrsnittsstudier som brukte selvrapporterte versjoner av KIDSCREEN instrumentet med HRLK som hovedfokus. Færrest studier var gjort blant 6−7 åringer. Kjente folkehelseutfordringer ble undersøkt, som psykisk helse, fysisk aktivitet, sosioøkonomi, overvekt og skoleprestasjoner. Artikkel II viste at ungdom i Ungdata 2022 rapporterte lavere HRLK enn tidligere rapportert i norske studier. Ungdom med lavere HRLK besøkte helsetjenestene mer enn ungdom med høyere HRLK. Foreldres utdanning var ikke assosiert med bruk av helsetjenestene. Resultatene viste høy forekomst av psykiske helseplager, hodepine, andre fysiske plager og medikamentbruk. Ungdom med de nevnte utfordringene brukte helsetjenestene. Videre hadde gutter med psykiske helseplager høyere odds for å besøke helsesykepleier på skolen enn jenter med tilsvarende plager. Artikkel III viste at de fleste førsteklassinger i Agder hadde god HRLK og psykisk helse. Enkelte barn hadde psykiske problemer som hadde sterk sammenheng med lavere HRLK, spesielt med tanke på skoletrivsel, psykologisk velvære og venner og sosial støtte. Lav sosioøkonomi var også assosiert med lav HRLK, men i mindre grad enn for psykiske problemer. Konklusjon: Avhandlingen gir bred innsikt i barn og ungdoms HRLK ved å undersøke bruken av et HRLK-instrument og studere sosiodemografiske, sosioøkonomiske, fysiske og psykiske helserelaterte faktorer og bruk av ungdomshelsetjenester i assosiasjon med HRLK blant norske skoleelever i ulike aldersgrupper. Avhandlingen gir også oppdatert HRLK-kunnskap som styrker grunnlaget for helsefremmende og forebyggende arbeid blant barn og unge. Funnene fra avhandlingen gir viktig kunnskap for barn og ungdom selv, i tillegg til alle som er i kontakt med barn og ungdom, som foreldre, lærere, helsepersonell, forskere og politikere. Helsesykepleiere har en unik mulighet og en viktig rolle i oppfølgingen av barn og ungdom. Avhandlingen gir viktig kunnskap om HRLK i ulike aldersgrupper, som igjen viser behovet for tidlig og systematisk kartlegging av barns HRLK og psykiske helse. Da kan barn og ungdom som har risiko for å utvikle dårlig HRLK og psykisk uhelse identifiseres så tidlig som mulig slik at tidlig målrettet innsats kan iverksettes for de som trenger det mest.
