Erik Aasland

• Aasland, Erik; Strand, Emilie; Thorjussen, Ingfrid M. & Walseth, Kristin (2026). Teachers’ constructions of female Students of Color as ‘the other’ in physical education. Sport, Education and Society. ISSN 1357-3322. doi: https:/www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/13573322.2026.2625140#abstract. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Researchers argue that there is a need for a shift in focus from the experiences of ‘the other’ toward investigating how institutionalized (white) pedagogical practices contribute to the reproduction of stereotypes and discriminatory practices towards Students of Color in physical education (PE). This paper addresses the following research question: What discursive representations emerge in the PE teachers’ narratives about female Students of Color? We conducted qualitative semi-structured interviews with five PE teachers working in Norwegian high schools and applied a critical whiteness perspective in our analysis of the empirical material. Our findings show that white students are constructed as the norm, appearing natural and unquestioned, while in contrast, the representations of female Students of Color in PE classes are: (i) ‘they don't dress appropriately to participate in our PE’, (ii) ‘they lack experience and skills within our movement culture’ and (iii) ‘they are passive and uninterested in contributing to PE classes’. In line with the existing research, the teachers’ narratives illustrate that ball games and basic training dominate the teaching content. The teachers’ narratives reflect a taken-for-granted emphasis on ball games and basic training, which aligns with and privileges white and/or male students. Within this context, female Students of Color are seen as lacking relevant experience, wearing inappropriate clothing (especially Muslim girls) and showing little interest – traits that clash with dominant ideals in PE. While we recognize the complexity and potential pitfalls of the category ‘female Students of Color’, it remains necessary to expose how prevailing norms in PE marginalize these students and reinforce white male dominance.

• Kaarstein, Erik & Aasland, Erik (2025). Representasjoner av kroppslig læring slik det kommer til uttrykk gjennom kroppsøvingslæreres artikulasjoner. Journal for Research in Arts and Sports Education. 9(3), s. 1–18. doi: 10.23865/jased.v9.7348. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen undersøker hvordan et utvalg kroppsøvingslærere i videregående skole forstår begrepet kroppslig læring. Kroppslig læring er et sentralt, men komplekst og lite utforsket begrep i norsk kroppsøving. Studien baseres på semistrukturerte individuelle intervjuer med åtte kroppsøvingslærere. Vi har analysert det empiriske materialet ved hjelp av et diskursperspektiv, og vi har fått fram fire måter kroppslig læring kommer til uttrykk på; (i) Noe kognitivt der man får økt kunnskap og forståelse, (ii) å innøve motoriske ferdigheter, og (iii) å være aktive og lære at det er positivt å være fysisk aktive. En fjerde representasjon, som skilte seg ut, vektla (iv) å kunne bruke ulike sanser, og å kunne være bevisst egne følelser og andres kropper. Funnene indikerer at de fleste lærerne trekker på dominerende diskurser som er identifisert i tidligere forskning i kroppsøving. Én av måtene kroppslig læring kommer til uttrykk på bryter imidlertid med dominerende diskurser, og trekker i stedet på tankegods der kroppen er sentral for subjektets erfaringer av verden, der det å sanse, føle og være oppmerksom andres kropper, står sentralt. Artikkelen konkluderer med at de diskurser lærerne baserer seg på, får betydning for hvordan kroppslig læring kommer til uttrykk. Vi ser et behov for mer kunnskap om hvordan profesjonen kan introdusere og anvende alternative diskurser for å få fram flere perspektiver på hvordan kroppslig læring kan operasjonaliseres i kroppsøving.  ENGLISH ABSTRACT Representations of Bodily Learning as Expressed Through Physical Education Teachers’ Articulations This article investigates how a selection of physical education teachers in upper secondary school understands the concept of bodily learning. Bodily learning is a central, yet complex and littleexplored concept in Norwegian physical education. The study is based on semi-structured individual interviews with eight physical education teachers. We have analysed the empirical material using a discourse perspective, and we have identified four representations of bodily learning; (i) a cognitive aspect that leads to increased knowledge and understanding, (ii) the practice of motor skills, and (iii) the act of being physically active to learn that physical activity is positive. A fourth, distinct representation emphasizes (iv) the ability to utilize various senses and be aware of one’s own emotions and the bodies of others. The findings indicate that most of the teachers draw on dominant discourses that have been identified in previous research in physical education. One of the ways bodily learning is expressed, however, challenges dominant discourses and instead draws on ideas in which the body is central to the subject’s experience of the world, where sensing, feeling, and being attentive to the bodies of others are key. The article concludes that the discourses the teachers draw on have an impact on how bodily learning is expressed. We see a need for more knowledge about how the profession can introduce and apply alternative discourses to bring forth more perspectives on how bodily learning can be operationalized in physical education teaching. 

• Aasland, Erik; Bjørke, Lars & Moen, Kjersti Mordal (2025). Curriculum reform in Norway: PE teachers’ and PE teacher educators’ perspectives on the current formal physical education curriculum. Curriculum Studies in Health and Physical Education. ISSN 2574-2981. s. 1–16. doi: 10.1080/25742981.2025.2574425. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Physical Education (PE) teachers and PE teacher educators (PETEs) play a crucial role in implementing new curricula. Although existing research indicates that curriculum discourses can shape teachers’ and teacher educators’ perspectives of the formal curriculum, their perspectives are influenced by the discourses they bring to their reading of it. The aim of this article is to scrutinise PE teachers’ and PETEs’ perspectives on the current PE curricula at the time of transition to a new curriculum. Data were collected from a workshop held as part of a national PE research conference in Norway, attended by 43 participants representing both PE teachers and PETEs. While some participants appreciated certain changes introduced by the curriculum, our findings generally indicate that many PE teachers and PETEs found the current curriculum problematic in several key areas. Both groups were particularly critical of what they perceived as an overly open and vague curriculum. However, we also observed differences between the perceptions of PE teachers and PETEs. The PETEs were considerably more positive than the teachers regarding the curriculum’s emphasis on theory and reflection. We argue that the discursive repertoire within which PE teachers and PETE educators are embedded influences their perspectives about a (new) curriculum.

• Laxdal, Aron Gauti; Stenqvist, Thomas Birkedal & Aasland, Erik (2025). ‘She was a rare diamond’: teachers’ experiences of teaching a visually impaired student in a friluftsliv programme. Sport, Education and Society. ISSN 1357-3322. s. 1–13. doi: 10.1080/13573322.2025.2488367. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Previous research into inclusive practices and adapted education in higher education have shown that educators appear to have limited knowledge and understanding of disabilities and inclusion. While there exists a plethora of research on disabled students in higher education in general, there is a dearth of research on disability in movement contexts within higher education, especially in the field of friluftsliv. The aim of this study was to explore the insights of university educators who instructed a visually impaired student in an outdoor education programme. The four teachers who participated in practical sessions with the student were interviewed using a semi-structured interview method. Three themes were constructed through a thematic analysis; ‘An enriching experience for us’, ‘She was a rare diamond and this is why we succeeded’ and ‘Her needs were secondary to the value of the activities’. While the teachers regarded getting the student through the programme as a success, they also appear to possess a rather narrow understanding of adapted education, although this may not have hampered the learning outcomes of the student, due to her motivation and prior experiences in a friluftsliv context. However, such understandings may inhibit the teachers’ abilities to adapt the programme to future students with disabilities.

• Aasland, Erik; Nyberg, Gunn & Barker, Dean (2024). Enacting a new physical education curriculum: a collaborative investigation. Sport, Education and Society. ISSN 1357-3322. doi: 10.1080/13573322.2024.2367752. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik & Haugen, Tommy (2024). Klasseledelse i kroppsøving - en undersøkelse av ulike undervisningspraksiser. I Røynesdal, Øystein & Thorjussen, Ingfrid M. (Red.), Kroppsøving i praksis: læreplanbegreper, klasseledelse og undervisningsmetode. Universitetsforlaget. ISSN 9788215063744. s. 77–92. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik & Engelsrud, Gunn (2023). Kunnskapsformer i kroppsøvingslæreres undervisning – en analyse av profesjonskunnskap. Acta Didactica Norden (ADNO). 17(3). doi: 10.5617/adno.9962. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forskning på læreres profesjonskunnskap viser til at lærere bruker kunnskapsformer fra forskjellige fagområder i sin undervisning. Hvilke kunnskapsformer som inngår i kroppsøvingslærerens profesjonskunnskap, er imidlertid lite utforsket. Problemstillingen i denne artikkelen er: Hvilke kunnskapsformer kommer til uttrykk hos lærere når de underviser elever i kroppsøving? Artikkelens materiale ble skapt fra observasjoner av undervisningspraksiser i kroppsøving ved fire videregående skoler i Oslo. Analyseperspektivet hentes fra forskningslitteraturen om lærerprofesjonen (Gilje, 2017; Hermansen et al., 2018; Jensen et al., 2022). Funnene viser at når lærerne underviser elevene i helse og trening, brukes primært teoretisk kunnskap fra treningslære og medisinsk helsevitenskap. Videre at den mest brukte undervisningsmåten er vise-forklare-øve. I vise-forklare-øve baserer lærerne seg på teoretisk kunnskap om motorisk læring og aktivitetslære, samt at de demonstrerer praktiske idrettsferdigheter for hvordan elevene skal utføre bevegelser. Det finnes også situasjoner i materialet der læreren bruker praktisk ferdighetskunnskap som fremhever kvaliteter ved bevegelser elevene kan gjenkjenne. Læreren bruker sin praktiske ferdighetskunnskap for å synliggjøre tause sider ved bevegelsen som kan være vanskelig å artikulere. Basert på sine funn diskuterer forfatterne om egenferdighet i idrett er en form for praktisk ferdighetskunnskap som kan anses som profesjonell kunnskap for kroppsøvingslærere. De diskuterer også om didaktiske kunnskapsformer og etisk/moralske kunnskapsformer er en del av profesjonskunnskapen for kroppsøvingslærere (jf. Backman & Barker 2020; Smeby & Mausethagen, 2017).

• Moen, Kjersti Mordal; Aasland, Erik & Løndal, Knut (2023). Krenkelser og patologier i norsk kroppsøving - En kunnskapsgjennomgang, Et anerkjennende kroppsøvingsfag. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202763343. s. 53–79. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik & Ørbæk, Trine (2023). Elevsentrert undervisning i dans, Et anerkjennende kroppsøvingsfag. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202763343. s. 165–185. Fulltekst i vitenarkiv
• Haugen, Tommy & Aasland, Erik (2022). Motorikkrelaterte begreper i læreplaner i kroppsøving 1922-2020. I Kvikstad, Ingvild (Red.), Motorikk i et didaktisk perspektiv. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205563001. s. 179–193. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik & Engelsrud, Gunn (2021). Structural Discrimination in Physical Education. The “Encounter” Between the (White) Norwegian Teaching Content in Physical Education Lessons and Female Students of Color's Movements and Expressions. Frontiers in Sports and Active Living. 3, s. 1–11. doi: 10.3389/fspor.2021.769756. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Throughout society, including in the field of sports and physical education (PE), there are extensive debates on racism and structural racism. Researchers have found that students of color experience racial stereotyping and discrimination in PE. Studies also show that PE teaching practices reflect a masculine culture, emphasizing traditional (Western) competitive male sports and physical fitness practices, while marginalizing female students of color. Simultaneously these students also negotiate, resist, and operate as visible agents within these practices. While previous research has tended toward focusing on the experiences (of discrimination) from the perspective of students of color, numerous scholars today argue for a shift in research focus from the inadequacies of the racialized “others” toward how (white) everyday pedagogical practices privilege some people, and conversely, marginalize and discriminate against students of color. We believe, however, that it is crucial to examine and direct attention toward the students who “encounter” discriminatory practices in PE. The Purpose of the Paper is Twofold: (i) To investigate what kind of movements, knowledge/skills and bodies are valued and privileged, or ignored/discriminated in teaching practices in PE. (ii) To depict the “encounter” between the teaching content in physical education lessons and the female students of color's movements and expressions. Research Design and Production of Empirical Material: Our sample consisted of institutionalized pedagogical practices enacted by four white PE teachers in an upper secondary school located in eastern Oslo, Norway. The empirical material consisted of observations and informal conversations extracted from 42 teaching lessons. Students from a great diversity of backgrounds participated in the lessons during our study. We chose a critical whiteness perspective and critical feminist theory as analytical lenses for the analyses. Findings: Strenuous exercise as a means of becoming physically fit and “healthy” was central during the PE lessons under observation. The teacher's instructions draw on healthism discourses influenced by knowledge from exercise physiology and biomechanics, which produce a normative ideal for the body and movements in PE teaching practice. The movements and expressions of female students of color did not meet the expected norm of intensity, activity and exercises from the health and sport discourses. However, we identified female students of color as competent movers when performing “their own” movements, with which they had more of a cultural connection. These students also expressed vitality, joy and social interaction. Thus, they created new movements and expressions that contrasted with the norm of working out with a high intensity level in PE lessons. Conclusion: Hegemonic “truths” about the body, physical exercise and health make teachers “blind” to the ways that institutionalized pedagogical practices in PE privilege majority ethnic white (male) students. Refusing to adhere to the institutionalized movement/exercise practices enacted by the teachers, the female students of color are competent dancers and express liveliness, spontaneity, and joy. In the future, incorporating these types of expressions to teaching practices can add value to PE.

• Borgen, Jorunn Spord; Løndal, Knut; Moen, Kjersti Mordal; Aasland, Erik & Lyngstad, Idar (2020). Lærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag på masternivå - muligheter og utfordringer. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis. 14(3), s. 58–79. doi: 10.23865/UP.V14.2486. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen undersøker vi fremtidige muligheter og utfordringer i femårige lærerutdanninger i kroppsøving og idrettsfag på masternivået, i lys av kvalitet og relevans for fagfeltet. I undersøkelsen ble det benyttet en kvalitativ tilnærming med to metodiske innganger. Først ble et utvalg på 96 masteroppgaver i perioden 2015–2018 innenfor fagfeltet kroppsøving og idrettsfag brukt for å undersøke hva slags tematikker, teoretiske tilnærminger og metoder som er benyttet i masteroppgavene. Med bakgrunn i denne undersøkelsen ble det gjennomført en workshop med et utvalg lærerutdannere for å få innsikt i hva de oppfattet som fremtidige muligheter og utfordringer i femårig lærerutdanning i fagfeltet. Analysen av masteroppgavene viser at forskning angående meninger, oppfatninger og forståelser av kroppsøving og idrettsfag i skolen er gjennomgående tematikker. Relativt få oppgaver belyser begreper, teorier, praksiser eller didaktikk i profesjonsfeltet. Resultatene fra workshop viser at lærerutdannere identifiserer strukturelle utfordringer og adresserer et behov for mer praksisnærhet og (yrkes-)relevans i fremtidige masteroppgaver. Kompetansebehov blant lærerutdannere som veiledere trekkes også fram som en utfordring. På bakgrunn av undersøkelsen ser vi et behov for at mer utdanningsvitenskapelige perspektiver vektlegges i fremtidige masteroppgaver for å tilføre fagfeltet relevante og nye kunnskapsbidrag.

• Aasland, Erik; Walseth, Kristin & Engelsrud, Gunn Helene (2019). The constitution of the ‘able’ and ‘less able’ student in physical education in Norway. Sport, Education and Society. ISSN 1357-3322. 25(8), s. 479–492. doi: 10.1080/13573322.2019.1622521. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In recent years, the judgements that typically determine who is an ‘able’ physical education (PE) student have been sharply challenged. The research literature suggests that skills in sports, health-related fitness, toughness, competitiveness and effort typically play a significant role in assessment procedures. Although Evans (2004) lamented the paucity of research relating to ‘ability’ in PE nearly 15 years ago, little new empirical research has appeared based on studies of teaching practice. What exists relies on interview material from teachers (and students). However, few studies have investigated how the practices of teaching lessons constitute who is an ‘able’ or ‘less able’ student. Accordingly, our aim is to investigate how ‘able’ and ‘less able’ students are currently constituted in PE teaching practice. Our framework for this analysis is discourse theory, inspired by the work of Michel Foucault. The empirical material consists of observations and conversations in 92 classes, produced during fieldwork at four separate upper-secondary schools in Oslo, Norway. Our findings reveal that achieving the status of being an ‘able student’ requires attaining specific scores on physical tests, in addition to exhibiting skills in traditional ball games. This finding is valid for both boys and girls. Regarding gender performativity, being perceived as a ‘spunky girl’ results in a positive evaluation, while being timid or shy is not similarly valued. Our findings support the conclusion found in prior literature that dominant discourses in health and sport produce relatively static conceptualisations/categories regarding ‘able’ and ‘less able’ students, while student potential for learning and improvement gets short shrift. However, beneath this surface consensus, we found that the constitution of ‘able’ and ‘less able’ students is generating negotiations and tensions between official educational policy and teaching practice, as well as between teachers and students.

• Aasland, Erik (2019). Kan kroppsøving forsvinne som skolefag? I Vinje, Erlend Ellefsen & Skrede, Joar (Red.), Fremtidens kroppsøvingslærer. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202592141. s. 190–207. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik & Engelsrud, Gunn (2017). «Det er lett å se hvem av dere som har god innsats» : om elevers innsats og lærerens blikk i kroppsøving. Journal for Research in Arts and Sports Education. 1(3), s. 5–17. doi: 10.23865/jased.v1.889. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn: Vurdering av elevers innsats i kroppsøving har aktualitet både faglig og politisk. Det finnes likevel relativt lite forskningskunnskap om hvordan innsats gjøres i praksis. Noen studier indikerer imidlertid at kroppsøvingslærere oppfatter og bruker innsats på ulike måter i undervisning og elevvurdering. Forskningsspørsmål: Hvordan konstitueres innsats i kroppsøvingsundervisning? Metodologi: Diskursteori inspirert av Michel Foucault brukes som rammeverk for feltarbeid og analyser. Fra et omfattende materiale produsert gjennom feltarbeid ved fire videregående skoler i Oslo, anvendes tre situasjoner fra to lærere. Begrepene eksaminasjon og klinisk blikk brukes i analysen av hvordan innsats kommer til uttrykk i undervisningen. Funn: Overordnet viser våre analyser at innsats blir noe læreren «lett kan se». God innsats uttrykkes som at elevene står på slik at de blir drivende svette, at de forbedrer seg, samt at de fremviser positiv innstilling slik at de bidrar til å gjøre andre gode. Diskusjon og konklusjon: Når læreren gir det de «ser» forrang i vurdering av elevers innsats, blir elevens synlige aktivitet tillagt stor vekt. Andre (lære-) prosesser og refleksjoner som foregår i og mellom elever kan bli unndratt lærerens forståelse av elevene, med fare for å innskrenke alternative måter å forstå elevers innsats i kroppsøving.

• Aasland, Erik; Walseth, Kristin & Engelsrud, Gunn (2016). The changing value of vigorous activity and the paradox of utilising exercise as punishment in physical education. Physical Education and Sport Pedagogy. ISSN 1740-8989. 22(5), s. 490–501. doi: 10.1080/17408989.2016.1268590. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Previous research on physical education (PE) teaching practice indicates that an exercise physiology discourse has assumed a dominant position within the field. Research shows that PE teachers are likely to emphasise physical fitness training in their teaching, and PE teachers seem to appreciate pupils who show high levels of physical exertion. Purposes: Our aim is to examine how vigorous activity/exercise is represented in teaching practice generally, and in PE classes in particular. We will also examine teaching as a discursive practice, and thereby contribute to a critical perspective on PE pedagogy. Research design: This study was conducted in four upper secondary schools in Oslo, Norway. Data material was produced through fieldwork, during which we observed 92 PE lessons. Additionally, we conducted qualitative interviews with the eight teachers who participated in the study. Our methodological framework was discourse analysis. Findings: Our material shows that vigorous activity plays a complex role in PE class: it can be beneficial, but it can also be punitive. The PE teachers we observed drew on an exercise physiology discourse to portray vigorous activity/exercise as beneficial and valuable to the promotion of pupils’ physical fitness and health. However, the teachers also drew on a military discourse when assigning vigorous activity to rebuke a disobedient pupil. The teachers also introduced vigorous activity in the form of additional exercise ‘punishment’, which they assigned to losers in competitive activities. In these instances, the teachers drew on exercise physiology and sports discourses. Thus, we identified how vigorous activity changed value according to context, and discuss how teachers’ use of vigorous activity as punishment can seem paradoxical in a PE setting. Conclusion and recommendation: Our study indicates that, rather than adhering to modern educational practices, PE is rooted in ideas and practices derived from military, sports, and exercise physiology discourses. PE teachers inculcated with these discourses have limited ability to discern the paradox of assigning vigorous exercise to their pupils as both a high-value activity and a punishment. PE Teacher Education should therefore problematise how teaching practice is influenced by these discourses, and facilitate discussions on how such discourses constitute PE.

• Aasland, Erik & Brøgger, Rein Magnus Jensen (2013). Klasseledelse i kroppsøving. I Christensen, Hanne & Ulleberg, Inger (Red.), Klasseledelse, fag og danning. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205425583. s. 125–138. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Aartun, Iselin; Aasland, Erik; Nyberg, Gunn; Laxdal, Aron Gauti; Østrem, Ketil & Johansen, Bjørn Tore (2025). Hva oppfatter kroppsøvingslærerstudenter at de skal kunne? Fulltekst i vitenarkiv
• Aartun, Iselin & Aasland, Erik (2025). Hvorfor har elevene kroppsøving? - fvn.no. Vitensporten. doi: https:/www.fvn.no/sport/i/o3zmP7/hvorfor-har-elevene-kroppsoeving-i-skolen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I artikkelen presenteres fem grunner til at kroppsøving fortsatt har en viktig posisjon i norsk skole.

• Kaarstein, Erik & Aasland, Erik (2025). Representasjoner av kroppslig læring slik det kommer til uttrykk gjennom kroppsøvingslæreres artikulasjoner. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kroppslig læring har kommet inn som begrep i (den nye) læreplanen for kroppsøvingsfaget i Norge. Lambert el al. (2022) argumenterer for at det er en økende interesse i forskningen på kroppslig læring og relaterte begreper i kroppsøvingsfeltet, men at begrepet er komplekst og ikke lar seg definere entydig. Videre argumenterer Østern og Bjerke (2021) på bakgrunn av sin litteraturstudie for at det finnes få studier der kroppslig læring er forskningsobjektet i den norskspråklige forskningen. Problemstillingen i dette paper er: Hvordan kommer kroppslig læring til uttrykk hos et utvalg kroppsøvingslærere i videregående skole? Studien baseres på semistrukturerte individuelle intervjuer med åtte kroppsøvingslærere. Vi har analysert det empiriske materialet ved hjelp av et diskursperspektiv. Vi har fått fram fire måter kroppslig læring kommer til uttrykk; (i) Noe kognitivt der man får økt kunnskap og forståelse, (ii) å innøve motoriske ferdigheter, og (iii) å være aktive og lære at det er positivt å være fysisk aktive. En fjerde forståelse, som skilte seg ut, vektla (iv) å kunne bruke ulike sanser, og å kunne være bevisst egne følelser og andres kropper. Funnene indikerer at de fleste lærerne trekker på dominerende diskurser som er identifisert i tidligere forskning i kroppsøving. Én av måtene kroppslig læring kommer til uttrykk på bryter imidlertid med dominerende diskurser, og trekker i stedet på tankegods der kroppen er sentral for subjektets erfaringer av verden, der det å sanse, føle og være oppmerksom andres kropper, står sentralt. Artikkelen konkluderer med at de diskurser lærerne baserer seg på, får betydning for hvordan kroppslig læring kommer til uttrykk. Vi ser et behov for mer kunnskap om hvordan profesjonen kan introdusere og anvende alternative diskurser for å få fram flere perspektiver på hvordan kroppslig læring kan operasjonaliseres i kroppsøving.

• Aasland, Erik (2024). «Å, som jeg hatet gym». Fædrelandsvennen. ISSN 0805-3790. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik (2024). Dette gjør en god kroppsøvingslærer. Fædrelandsvennen. ISSN 0805-3790. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik; Laxdal, Aron Gauti; Johansen, Bjørn Tore; Østrem, Ketil & Nyberg, Gunn (2024). Hva fremstår som viktig kunnskap i kroppsøvingslærerutdanningen? Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik; Laxdal, Aron Gauti; Johansen, Bjørn Tore; Østrem, Ketil & Nyberg, Gunn (2024). Teaching and assessment in Norwegian PETE: What appears to be important knowledge? Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik; Bjørke, Lars & Moen, Kjersti Mordal (2024). Curriculum reform in Norway: Teachers’ and teacher educators’ perceptions about the current formal Physical Education curriculum. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik & Thorjussen, Ingfrid M. (2024). Constructions of Ethnic Minority Girls as ‘the Other’ in Physical Education. Fulltekst i vitenarkiv
• Moen, Kjersti Mordal; Aasland, Erik; Løndal, Knut; Jordet, Arne Hilmar Nikolaisen Jordet; Hovi-Gulowsen, Kathrine & Abeslen, Kristian [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2023). Et anerkjennende kroppsøvingsfag. Fulltekst i vitenarkiv
• Spencer, Matthew; Aasland, Erik; Hansen, Bjørge Hermann & Berntsen, Sveinung (2023). Hva vil du lese om i Vitensporten? Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik (2023). En fars tilbakemelding om datteras opplevelse av et «nytt» kroppsøvingsfag. Fulltekst i vitenarkiv
• Moen, Kjersti Mordal; Aasland, Erik & Løndal, Knut (2022). Krenkelser og patologier i norsk kroppsøving – en målrettet kunnskapsoversikt over empirisk forskning i perioden 1990-2020. Fulltekst i vitenarkiv
• Laxdal, Aron Gauti; Stenqvist, Thomas Birkedal & Aasland, Erik (2022). Utfordringer og muligheter knyttet til tilpasset undervisning i friluftsliv: En kvalitativ case-studie. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik (2022). “Easy street” meets educational practices/values in Physical Education. Experiences from a one-year action research project. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik & Ørbæk, Trine (2022). Kroppslig læring og samspill ved bruk av dans som læringsaktivitet. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik & Engelsrud, Gunn (2022). Kunnskapsformer som kommer til uttrykk i lærerens undervisning i kroppsøving. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik (2022). Elevene skal ikke trimmes i kroppsøving. lokalavisen fedrelandsvennen. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik (2021). Kroppsøvingsfaget endres. Hva betyr det for ditt barn? Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik (2021). Kroppsøvingsfaget endres. Hva betyr det for ditt barn? Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik (2021). Kroppsøvingsfaget endres. Hva betyr det for ditt barn? Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik (2021). Kroppsøvingsfaget endres. Hva betyr det for ditt barn? Fulltekst i vitenarkiv
• Strand, Christine Ulsnes & Aasland, Erik (2021). Elevvurdering i kroppsøving. En kvalitativ undersøkelse av ungdomsskolelæreres beskrivelser av vurderingspraksiser i kroppsøving. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik & Bjørke, Lars (2021). Hva er god kroppsøving? [Internet]. Utdanningsforbundet - lærerrommet (podcasts). Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik (2021). Kroppsøving som læringsfag i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik (2021). Strid om gymtimene. [TV]. NRK Dagsnytt 18. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik & Bjørke, Lars (2021). Kroppsøvingsfaget – nye praksiser og muligheter. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik (2021). Kroppsøvingsfaget endres. Hva betyr det for ditt barn? Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik & Jensen, Rein Magnus (2020). Klasseledelse i Kroppsøving. I Christensen, Hanne & Ulleberg, Inger (Red.), Klasseledelse, fag og danning. 2.utgave. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205531871. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik; Moen, Kjersti Mordal & Mathisen, Gunnar (2020). Et fornyet kroppsøvingsfag - noen fagdidaktiske betraktninger. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. 32(1), s. 36–40. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik & Moen, Kjersti Mordal (2020). Derfor er eksamen i kroppsøving en dårlig idé. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik (2020). Nei til eksamen i kroppsøving. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik (2019). Kroppsøving som læringsfag i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik (2019). Hvordan kan kroppsøvingslæreren bidra til elevenes læring i samsvar med gjeldende planverk? Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik (2019). Vurdering i kroppsøving. Fulltekst i vitenarkiv
• Borgen, Jorunn Spord; Løndal, Knut; Lyngstad, Idar; Moen, Kjersti Mordal & Aasland, Erik (2019). Mastergrad i kroppsøving og idrettsfag – fra mulighet til krav. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik & Engelsrud, Gunn (2018). Kroppsøving bør tilpasses alle elever. Fulltekst i vitenarkiv
• Moen, Kjersti Mordal; Engelsrud, Gunn; Aasland, Erik; Løndal, Knut; Lyngstad, Idar Kristian & Borgen, Jorunn Spord (2018). Kjære anonym mamma. Ingen barn skal oppleve å være verdt kun en liten strek på en idrettsdag. Din historie viser at hensikten med idrettsdager må etterspørres. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik; Walseth, Kristin & Engelsrud, Gunn (2018). Den diskursive konstitueringen av den "dyktige" og "mindre dyktige" elev i norsk kroppsøving. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik (2018). Kan kroppsøving forsvinne som skolefag? Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik & Engelsrud, Gunn (2018). https://forskning.no/meninger/debattinnlegg/2018/04/det-kan-vaere-smertefullt-laere-ikke-bare-goy-kroppsoving-gym-skole-utdanning. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik; Walseth, Kristin & Engelsrud, Gunn (2018). The Discursive Constitution of Student «Ability» in Physical Education. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik & Engelsrud, Gunn (2017). «DET ER LETT Å SE HVEM AV DERE SOM HAR GOD INNSATS». OM ELEVERS INNSATS OG LÆRERENS BLIKK I KROPPSØVING. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik; Walseth, Kristin & Engelsrud, Gunn (2016). The changing values in vigorous activity, and the paradox of utilizing exercise as punishment in physical education. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik (2015). Kroppsøving på timeplanen. Hvordan foregår det? Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik (2015). Utfordringer i kroppsøvingsfaget. Hva sier forskningen? Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik (2014). En kunnskapsteoretisk drøfting av kunnskapsbegrepet i kroppsøvingsfagets læreplan. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik (2014). En kunnskapsteoretisk drøfting av kunnskapsbegrepet i kroppsøvingsfagets læreplan. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik (2013). Kroppsøving i teori og praksis. Kunnskap i fagets læreplan. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik (2012). Klasseledelse i kroppsøving. Fulltekst i vitenarkiv
• Aasland, Erik (2019). Konstitueringen av “kroppsøving”. En diskursteoretisk studie av undervisningspraksiser i videregående skole. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788283641585. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelbaserte avhandlingen undersøker jeg hvordan kroppsøving konstitueres i undervisningspraksis. Gjennom å undersøke hvordan undervisningspraksis foregår, er ambisjonen å få fram hvordan praksisen blir til og gjenkjennes som kroppsøving. Jeg anvender diskursteori inspirert av Michel Foucault i produksjon og analyse av det empiriske materialet. Det empiriske materialet er produsert gjennom et etnografisk inspirert feltarbeid ved fire videregående skoler i Oslo, der jeg fulgte åtte læreres undervisning. Jeg observerte 92 undervisningsøkter og intervjuet de respektive lærerne som deltok i studien. I artikkel 1 får vi fram at «høy aktivitet» – i form av treningsaktiviteter med høy intensitet –skifter verdi i undervisningspraksisen. Hovedsakelig framtrer det å holde et høyt aktivitetsnivå som fordelaktig (positivt) for elevers fysiske form og helse. Men i noen situasjoner skifter den intensive treningsaktiviteten verdi og brukes som straff (noe negativt). Vi argumenterer for at lærere trekker på ulike diskurser, og at det er dette som frembringer en slik paradoksal bruk av treningsaktivitet («høy aktivitet») i undervisningspraksis. Artikkel 2 undersøker hvordan «innsats» konstitueres i undervisningspraksis. Her er hovedfunnet at «innsats» er noe som er synlig for læreren. Å fremvise god «innsats» vil si at (i) elevene jobber hardt slik at de svetter, (ii) at de forbedrer sine fysiske egenskaper, og (iii) at de viser positiv holdning til læringsaktiviteten og bidrar til å gjøre andre gode. Vi tar opp til diskusjon hva det kan bety for undervisning og læring i faget at innsats utelukkende forstås som noe læreren kan se. I artikkel 3 undersøker vi hvordan den «dyktige» og «mindre dyktige» elev konstitueres i undervisningspraksis. For å falle inn under kategorien «den dyktige elev» må eleven være i god fysisk form og ha gode ferdigheter i ballspill. I tillegg vil jenter som fremviser egenskaper som å være konkurranseinnstilt, fryktløs og tøffe, få høy uttelling i elevvurderingen. Våre funn viser at «den dyktige elev» er en relativt statisk og fastlåst kategori, og at lærerens vurderingspraksis når det gjelder dyktighet, ikke gjenspeiler det som gjøres i undervisningen. Læreren vurderer idrettslige ferdigheter utover det man kan forvente at elevene kan tilegne seg i kroppsøvingstimene, noe som betyr at elever som ikke har bakgrunn fra idretten (og da særlig ballspill), eller som ikke trener mye på fritiden, i praksis er fratatt muligheten til å kunne oppnå de høyeste karakterene i faget. Vi stiller også spørsmål ved en vurderingspraksis som favoriserer det som tradisjonelt sett har vært oppfattet som maskuline egenskaper. Avhandlingens teoretiske grep gir et utgangpunkt for å føre kritiske diskusjoner om kroppsøvingsfagets hensikt, funksjon og utøvelse. Funnene kan brukes for å synliggjøre og problematisere hvordan (dominerende) diskurser frembringer bestemte tenkemåter og praksiser som fremstår som «normale» og fornuftige i kroppsøving, mens noe annet kommer i bakgrunnen og marginaliseres. I den forbindelse vil det å synliggjøre hvordan fagets historiske tenkemåter, tradisjoner og praksiser forblir til stede i nåtidens undervisningspraksiser, kunne bidra til diskusjoner og kritiske refleksjoner om hvordan og hvorfor undervisning i kroppsøving foregår slik den gjør.

Se alle arbeider i NVA