Eli Kristin Aadland

• Wergedahl, Hege & Aadland, Eli Kristin (2026). Bringing policy to the table: kindergarten staff perspectives on food and meals. Scandinavian Journal of Educational Research. ISSN 0031-3831. 70, s. 1–16. doi: 10.1080/00313831.2026.2727855. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study examines how kindergarten staff in Norway perceive lunch meals in light of the expectations in the National Framework Plan. Drawing on quantitative survey data and qualitative analyses of open-ended responses from 2,190 respondents, the findings reveal widespread support for mealtimes as arenas for promoting healthy diets, learning, and social interaction. While staff endorsed the pedagogical potential of meals, many identified barriers to realising this potential in everyday practice, including staffing constraints, time limitations, limited cooking skills, and inadequate facilities. Few kindergartens employed kitchen staff, placing responsibility for meal preparation on pedagogical staff, who often lacked relevant training. The COVID-19 pandemic also altered mealtime routines, affecting the social and educational aspects of meals. The findings highlight the need for clearer guidance on integrating food-and-mealtime pedagogy into practice and to strengthen staff competence and structural support to meet national policy goals.

• Blytt, Cornelia Elin Flesland; Bjørndal, Bodil; Aadland, Eli Kristin; Vildmyren, Iselin Thowsen; Wergedahl, Hege & Helland, Merete Hagen (2026). Free school lunch or packed lunch: The relationship between lunch type, meal quality and family affluence in Norwegian primary schools. Scandinavian Journal of Public Health. ISSN 1403-4948. s. 1–9. doi: 10.1177/14034948261459763. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Aims: The study investigated meal quality among Norwegian 9–10-year-old students receiving a universal free school lunch (free lunch), and students bringing packed lunches from home, grouped by Family Affluence Scale (FAS). Methods: Using a causal-comparative design and a convenience sample, meal photographs and a FAS-questionnaire were collected from 4th-grade students at two schools with free lunch ( n =84) and three schools with packed lunch ( n =113). High- or low-quality foods were determined based on national dietary guidelines, and differences in mean intake investigated using unpaired t -test, two-way analysis of variance and Tukey’s post-hoc test. Results: Students with free lunch consumed more wholegrain bread ( p =0.002) and dairy products ( p <0.001) compared with packed lunch. Students with packed lunch consumed more fruit, white bread and sugary snacks (all p <0.001) compared with those with free lunch. There was a significant interaction between lunch type and FAS for intake of high-quality ( p =0.006) and low-quality foods ( p <0.001). With free lunch, intake of high-quality foods was higher in high- and medium-FAS compared with low-FAS ( p =0.01), while low-quality food intake did not differ. With packed lunch, high-quality food intake did not differ, but low-quality food intake was higher in medium- and low-FAS compared with high-FAS ( p <0.001). Conclusions: In a Norwegian context, a universal free school lunch can be used as a measure to reduce intake of low-quality foods among students with low-FAS, but findings indicate that food choices in free lunch remain influenced by family affluence. Further research should investigate pedagogical measures aimed at enhancing the effectiveness of school meal programmes .

• Fossgard, Eldbjørg; Bjørndal, Bodil & Aadland, Eli Kristin (2026). Secondary school students' social experiences and perceptions from school lunch breaks. A discussion of how informal lunch breaks with unrestricted seating can influence students' acquisition of social skills and social competence. International Journal of Adolescence and Youth. ISSN 0267-3843. 31(1). doi: 10.1080/02673843.2026.2696300. Fulltekst i vitenarkiv
• Sandvik, Camilla; Aadland, Eli Kristin; Ask, Anne Merete Selvik & Helland, Merete Hagen (2025). Headteachers’ Knowledge, Perceptions and Prioritization of the school subject Food and Health in Grades 1-4 in Norway. International Journal of Home Economics. 18(2), s. 120–136. doi: https:/www.ifhe.org/fileadmin/user_upload/e_Journal/Vol_18_2/IJHE-Vol-18-Iss-2-8-Sandvik.pdf. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The purpose of this study was to investigate headteachers’ knowledge and perceptions of the school subject Food and Health (FH), and how they prioritize it in grades 1-4. To gain insight into headteachers’ knowledge, perceptions and priorities, semi-structured interviews were carried out with headteachers from eight schools in four main regions of Norway. Data were analysed using conventional content analysis. The results showed that most headteachers saw few challenges related to teaching FH in the lower primary level. They seemed to have little interest in FH and gave class teachers much freedom in designing, planning, and carrying out their teaching. The perceived importance of FH in grades 1-4 varied based on headteachers’ own interest, competence, and values. This may lead to undesired variation in quality and number of lessons in FH in grades 1-4 and should be followed up by clearer guidelines and expectations from national education authorities.

• Hallås, Bjørg Oddrun; Løtveit, Karl; Riise, Ronny; Sæle, Ove Olsen & Aadland, Eli Kristin (2025). Vann – kysten, havet og miljøet; forskningsseminar for masterstudenter, fremtidens lærere. VANN. ISSN 0042-2592. 60(3), s. 265–276. doi: https:/vannforeningen.no/dokumentarkiv/vann-kysten-havet-og-miljoet-forskningsseminar-for-masterstudenter-fremtidens-laerere/. Fulltekst i vitenarkiv
• Slyngenborg-Jensen, Monica; Ask, Anne Merete Selvik; Helland, Merete Hagen; Palojoki, Päivi; Sandvik, Camilla & Aadland, Eli Kristin [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Mat og helse på 1.-4.trinn, sett fra elever og skolelederes ståsted. En kvalitativ undersøkelse av prioritering og praksis på fire ulike skoler. Mat og helse i skolen. ISSN 1890-3193. 1(2024), s. 40–47. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Læreplanen i mat og helse har kompetansemål etter 4., 7, og 10. trinn, samtidig som læreplanen skal ses i lys av læreplanverkets overordnede del. Opplæringsloven slår fast at elevene har rett til grunnskoleopplæring i samsvar med læreplanene. Tidligere forskning har vist store variasjoner i hvordan mat- og helseundervisningen gjennomføres. I denne artikkelen undersøker vi hvordan elever på 4. trinn opplever mat- og helseundervisningen sett opp mot hvordan skoleledere mener de prioriterer undervisningen i faget, med henblikk på elevenes lovfestede rettigheter. Studien har et kvalitativt forskningsdesign. Vi har gjennomført åtte semi-strukturerte fokusgruppe-intervjuer med elever på 4. trinn, og individuelle intervjuer med skoleledere på fire skoler i to landsdeler. Innsamlede data er analysert ved hjelp av tematisk analyse. Resultatene tyder på sammenheng mellom hvorvidt undervisningen er timeplanfestet eller ikke, og elevenes opplevde undervisning. Resultatene indikerer også at det var norsk, matematikk og engelsk skoleledelsen prioriterte da Kunnskapsløftet 2020 ble innført, noe som kan ha påvirket prioriteringen av mat- og helsefaget. For økt satsning på mat og helse, bør faget timeplanfestes for 1.-4. trinn, for å sikre at elevene i større grad får den undervisningen de har krav på. Temaet bør også inn i rektorutdanningen, og tilbys som fagvalg ved alle landets lærerutdanningsinstitusjoner.

• Skjelbred, Bente Helen; Borgen, Jorunn Spord; Onsrud, Silje Valde & Aadland, Eli Kristin (2024). De praktiske og estetiske fagene i grunnskolelærerutdanningen – overbyggende tematikker, metoder og teoretiske perspektiver i første kull med masteroppgaver. Acta Didactica Norden (ADNO). 18(1), s. 1–25. doi: 10.5617/adno.10686. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Med innføringen av femårige grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn (GLU 1-7 og GLU 5-10) er mastergrad blitt et krav til alle som skal bli lærere. Vi vet foreløpig lite om masteroppgavene i de praktiske og estetiske fagene og hva som er mulige eksterne og interne drivkrefter for fagutvikling (Evetts, 2013) innenfor rammen av GLU. Formålet med denne artikkelen er å få innblikk i hvordan GLU-reformen påvirker de praktiske og estetiske fagene. Derfor har vi undersøkt hvilke tematikker, teoretiske perspektiver og forskningsmetoder som blir brukt i masteroppgaver i de praktiske og estetiske fagene kroppsøving, kunst og håndverk, mat og helse og musikk i grunnskolelærerutdanningene (GLU). Vi har foretatt en tematisk innholdsanalyse av sammendragene fra masteroppgaver ved fire lærerutdanningsinstitusjoner i det første kullet av GLU-studenter, kull 2017. Gjennom analysen fant vi en rekke fellestrekk mellom de fire fagene, mens fagspesifikke forskjeller ikke var like framtredende. Fellestrekk var for eksempel at det oftere var teoretiske perspektiver fra pedagogisk og didaktisk teori enn fra psykologi, sosiologi eller filosofi. Kvalitative intervju ble oftest anvendt som forskningsmetode, mens spørreskjema og mer utprøvende og eksperimentelle metoder ble sjeldent brukt. Utvalget besto oftest av lærere og/eller elever på 5.-7 trinn og 8.-10. trinn, mens 1.-4.trinn ikke var spesifisert i noen av masteroppgavene. Tematikkene var oftere rettet mot generelle didaktiske og pedagogiske problemstillinger enn mot fagspesifikke spørsmål. Artikkelen konkluderer med at oppgavene først og fremst svarer på generelle krav om at masteroppgaven skal være profesjonsrettet og praksisorientert (ytre drivere), mens fagspesifikke temaer og perspektiver (indre drivere) kommer mer i bakgrunnen.

• Ciren, Baizhen; Hu, Aihua; Aadland, Eli Kristin & Wergedahl, Hege (2023). Traces of sustainability in food practices in a Norwegian kindergarten. Nordisk barnehageforskning (NBF). 19(3), s. 85–103. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Food and meals in early childhood education and care (ECEC) settings play a vital role in health promotion and sustainable development because they constitute a significant part of the children’s total diet and considerably influence their eating habits and preferences. This paper aims to find and identify traces of sustainability in food practices in a Norwegian kindergarten by analyzing each of the four dimensions of sustainability relevant to ECEC: ecological, economic, and social/cultural sustainability, and good governance. Primary data sources for this paper include interviews with kindergarten staff, supplemented with non-participatory observation during mealtime. By looking into how this kindergarten integrated sustainability thinking into their practices and organizational structures—from designing a menu to managing a meal and incorporating children’s voices in the process—this study shows that purposefully designed food provision may promote sustainability in ECEC. In addition, it draws our attention to how the kindergarten environment can serve as an arena for children to act as change agents for sustainable food practices in kindergarten settings and beyond.

• Aadland, Eli Kristin; Helland, Merete Hagen; Ask, Anne Merete Selvik & Sandvik, Camilla (2023). Tilfeldigheter styrer undervisningspraksis i mat og helse på 1.-4. trinn. Acta Didactica Norden (ADNO). 17(1). doi: 10.5617/adno.9720. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen kartlegger hvordan undervisning i skolefaget mat og helse blir gjennomført på 1.–4. trinn og belyser variasjoner og utfordringer i dagens undervisningspraksis. Datagrunnlaget består av 24 kvalitative intervjuer, 15 med mat- og helselærere og ni med skoleledere. Intervjuene ble gjennomført på 12 utvalgte praksisskoler fra alle landsdeler i Norge. Datagrunnlaget viser lærerne som underviser på 1. – 4. trinn sin kjennskap til kompetansemålene, grunnleggende ferdigheter og bruk av vurdering, samt tilgjengelighet og bruk av læremidler i faget mat og helse. Lærernes kjennskap til kompetansemålene i mat og helse etter 4. trinn varierte. Timetallet for undervisningen, elevenes kompetansenivå og det sosiale aspektet ved faget preget i hvilken grad vurdering ble anvendt som en del av undervisningen. De grunnleggende ferdighetene ser ut til å være en uutnyttet ressurs i mat- og helse undervisningen på 1.-4. trinn. Valg av læremidler i mat- og helseundervisningen på 1.–4. trinn var ofte tilfeldig. Siden lærebøker manglet, benyttet de fleste lærerne internett i søk etter oppskrifter. Noen lærere brukte læremidler beregnet for eldre elever, mens andre brukte hefter eller oppskrifter fra kommersielle utgivere eller fra andre fag.

• Aadland, Eli Kristin & Sæle, Ove Olsen (2023). Credorefleksjoner fra lærere som studerer faget mat og helse - en didaktisk praksis. I Engelsrud, Gunn Helene; Hallås, Bjørg Oddrun; Lundvall, Suzanne; Nyrnes, Aslaug; Sæle, Ove Olsen & Werler, Tobias Christoph (Red.), Didaktiske praksiser i lærerutdanning - steder i et landskap. Universitetsforlaget. ISSN 9788215060989. s. 121–142. Fulltekst i vitenarkiv
• Helland, Merete Hagen; Sandvik, Camilla; Ask, Anne Merete Selvik & Aadland, Eli Kristin (2023). Young students' perception of the health perspective in the Norwegian school subject Food and Health. Journal of the International Society for Teacher Education. ISSN 1029-5968. 27(2), s. 41–57. doi: 10.26522/jiste.v27i2.4422. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In Norway, Food and Health (FH) is taught throughout compulsory school. Data acquisition for this study consists of 15 interviews with teachers and 26 focus group interviews (FGI) with 4th grade students (9-10 years), from eleven different schools in five regions in Norway. The data provides insight into experiences with FH, perceptions of the health aspect of FH, and learning activities to achieve the subject’s competence aims. Students divided FH into "practical sessions”, consisting of preparing, cooking, and eating food, and "health sessions", consisting of theory related to different health aspects of food and lifestyle habits. Most students reported that they had few FH sessions at school. Instead, they referred to activities at home, in after-school care, and what parents and grandparents had told them about the subject. High-quality education in school, focusing on dietary advice, food groups, and supporting physical health is important to promote healthier dietary habits in young students.

• Aadland, Eli Kristin & Bjørkkjær, Tormod (2023). Rammefaktorenes påvirkning for gjennomføring av skolelunsj i norske skoler. I Ruge, Dorte; Vik, Frøydis Nordgård; Björklund, Johanna & Frödén, Sara (Red.), Læring gennem mad og måltider i grundskolen Teori og praksis fra Danmark, Sverige og Norge. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202797744. s. 193–214. doi: 10.23865/noasp.182.ch3.1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Over the course of 1st to 10th grade, every school student will consume nearly 2,000 lunches, and how schools plan this meal can be of great importance to the students. This chapter addresses various factors related to planning and providing the daily lunch meal in Norwegian school with the research question: Which promotive and inhibitive framework factors influence the implementation of school lunch in Norwegian primary and lower secondary school? Physical factors such as kitchen equipment, kitchens and dining rooms are important for the success of food and meals in school, depending on the type of school meal provision plan. Resource factors, such as staffing, and organizational factors are also important, as well as pedagogical and student factors. This chapter discusses promotive and inhibitive framework factors for the implementation of school lunches at Norwegian primary and lower secondary schools, primarily via the national professional guidelines for food and meals in schools. Today’s practice is also reviewed, and knowledge gaps as well as opportunities for new thinking and practical examples from the Norwegian context are presented.

• Ciren, Baizhen; Aadland, Eli Kristin; Hu, Aihua & Wergedahl, Hege (2022). ‘A long way to get here and a long way to go': a case study on changing lunch meal practices in a Norwegian kindergarten. European Early Childhood Education Research Journal. ISSN 1350-293X. doi: 10.1080/1350293X.2022.2098994. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article presents a case study on changing food practices from traditional cold sandwich meals to hot meals in a Norwegian kindergarten. Data were sourced from interviews, complemented by non-participatory video observation and observational notes. Building on Fullan's model for understanding a change process, this paper presents the initiation, implementation, continuation and results of such a change, and identifies three key factors that contributed to the successful change in practices in the case kindergarten. These factors are: (1) shared leadership in the change process; (2) the support for change from the parents; and (3) children's (as change partners) involvement and participation. The conclusion section of the paper discusses the implications of the findings for kindergartens and educators in terms of how to facilitate a locally relevant and context-specific change. In addition, this paper illuminates children's agency and their indispensable roles in the change implementation in particular, and sheds light on the importance of their involvement to increase the likelihood of a successful change.

• Aadland, Eli Kristin & Wergedahl, Hege (2022). Lesson signature in food and health education. Education Inquiry. doi: 10.1080/20004508.2022.2109559. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Food and Health subject is a mandatory subject in primary and lower secondary schools in Norway and has many similarities to the internationally known subject Home Economics. This study aimed to examine how learning activities are structured in Food and Health education, both from the teacher’s and the student’s perspective. Momentary time sampling was used as the observation method, and we created “lesson signatures” of the Food and Health education based on the observational data. “Lesson signature” is a term used for an aggregate number of observed teaching sessions, and is intended to reveal specific external patterns, considering time use, organisation and teaching patterns. Data were collected from 23 observed Food and Health lessons from sixth and ninth grades in Norway. The signatures show that although the activity level of both teachers and students was high, teachers controlled and regulated the lessons. Teaching methods consisted mainly of group work. Students spent a small proportion of the lesson listening, and conversation and discussion as a collective were virtually absent.

• Helland, Merete Hagen; Aadland, Eli Kristin; Ask, Anne Merete Selvik & Sandvik, Camilla (2021). Rammefaktorenes betydning for mat- og helseundervisningen på 1.–4. trinn. Acta Didactica Norden (ADNO). 15(1). doi: 10.5617/adno.7994. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mat og helse har kompetansemål etter 4. trinn i norsk grunnskole, men få studier har sett på betydningen av rammefaktorer for undervisningen i mat og helse på barnetrinnet. I denne studien undersøker vi læreres og skolelederes oppfatninger av rammefaktorer og forskjeller mellom skolenes rammefaktorer, som lærerkvalifikasjoner, timeplanfestet undervisning, organisering, budsjett og utstyr. Data ble samlet inn gjennom 24 kvalita­tive intervju, fordelt på 9 med skoleledere og 15 med mat- og helselærere. Intervjuene ble gjennomført på 12 utvalgte praksisskoler fra alle landsdeler i Norge. Til tross for kort undervisningserfaring og manglende studiekompetanse i faget opplever både lærere og ledelse at de har tilstrekkelig med kompetanse til å undervise i faget på 1.–4. trinn. Læreren styrer ofte innholdet i faget selv, og det å timeplanfeste mat- og helseunder­visningen på 1.–4. trinn har en gunstig innflytelse på prioriteringen av mat og helse i barneskolen. I situasjoner der råvarer eller nytt utstyr handles inn, har mat- og helse­læreren et nøkternt pengebruk. Ikke alle skolene har undervisningskjøkken tilgjengelig for bruk på 1.–4. trinn, noe som kan føre til en teoretisering av undervisningen. Til tross for til dels gammelt utstyr i undervisningskjøkkenet, opplever lærerne at de har til­strekkelig med utstyr til å undervise 1.–4. trinn. De oppgir sambruk av undervisnings­rommet som en større utfordring.

• Wergedahl, Hege; Fossgard, Eldbjørg; Aadland, Eli Kristin & Holthe, Asle (2021). Children’s Food Choices during Kindergarten Meals. I Ødegaard, Elin Eriksen & Borgen, Jorunn Spord (Red.), Childhood Cultures in Transformation 30 Years of the UN Convention on the Rights of the Child in Action towards Sustainability. Brill | Sense. ISSN 9789004445666. s. 138–161. doi: 10.1163/9789004445666_007. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book investigates and uncover paradoxes and ambivalences that are actualised when seeking to make the right choices in the best interests of the child. The 1989 United Nations Convention on the Rights of the Child established a milestone for the 20th century. Many of these ideas still stand, but time calls for new reflections, empirical descriptions and knowledge as provided in this book. Special attention is directed to the conceptualisation of children and childhood cultures, the missing voices of infants and fragile children, as well as transformations during times of globalisation and change. All chapters contribute to understand and discuss aspects of societal demands and cultural conditions for modern-day children age 0–18, accompanied by pointers to their future. Contributors are: Eli Kristin Aadland, Wenche Bjorbækmo, Jorunn Spord Borgen, Gunn Helene Engelsrud, Kristin Vindhol Evensen, Eldbjørg Fossgard, Liv Torunn Grindheim, Asle Holthe, Liisa Karlsson, Stinne Gunder Strøm Krogager, Jonatan Leer, Ida Marie Lyså, Elin Eriksen Ødegaard, Czarecah Tuppil Oropilla, Susanne Højlund Pedersen, Anja Maria Pesch, Karen Klitgaard Povlsen, Gro Rugseth, Pauline von Bonsdorff, Hege Wergedahl and Susanne C. Ylönen.

• Øyen, Jannike; Aadland, Eli Kristin; Liaset, Bjørn; Fjære, Even; Dahl, Lisbeth & Madsen, Lise (2020). Lean-seafood intake increases urinary iodine concentrations and plasma selenium levels: a randomized controlled trial with crossover design. European Journal of Nutrition. ISSN 1436-6207. s. 1–11. doi: 10.1007/s00394-020-02366-2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Purpose Iodine deficiency due to insufficient nutritional intake is a public health challenge in several European countries, including Norway. Lean-seafood has a high iodine and arsenic (As) content and is a good source of selenium (Se). Evidence of a direct effect of increased intake of lean-seafood on iodine status is limited. The main aims were to determine the iodine status at baseline and to investigate possible dietary effects on urinary iodine concentration (UIC) after intervention with lean-seafood versus non-seafood. Plasma Se, and plasma and urinary As concentrations were also measured. Methods A randomized controlled crossover study comprising two 4 weeks experimental periods with two balanced diets varied in main proteins (60% of total dietary proteins) of lean-seafood and non-seafood, separated by a 5 week washout period. Results Twenty participants (7 males, 13 females) were included and the mean ± SD age was 50.6 ± 15.3 years for all participants. Fasting UIC was median (25th, 75th percentile) 70 (38, 110) and 79 (49, 94) µg/L in the lean-seafood and non-seafood intervention at baseline, respectively. UIC increased after 4 weeks of the lean-seafood intervention to 135 (110, 278) µg/L, but not after the non-seafood intervention [58 (33, 91) µg/L] (P diet-effect < 0.001). Fasting plasma Se increased in the lean-seafood intervention and decreased in the non-seafood intervention (P diet-effect = 0.001). Fasting urinary and plasma As increased in the lean-seafood intervention and was unchanged in the non-seafood intervention (P diet-effect < 0.001). Conclusion The participant’s UIC was below the recommended median (100 µg/L) at baseline, but increased sufficiently after a 4 week intervention with lean-seafood.

• Ask, Anne Merete Selvik; Aarek, Ingebjørg; Helland, Merete Hagen; Sandvik, Camilla & Aadland, Eli Kristin (2020). The Challenge of Teaching Food and Health in the First Four Years of Primary School in Norway. Journal of the International Society for Teacher Education. ISSN 1029-5968. 24(1), s. 60–70. Fulltekst i vitenarkiv
• Borgen, Jorunn Spord; Hallås, Bjørg Oddrun; Seland, Eli Heldaas; Aadland, Eli Kristin & Vindenes, Njål (2020). De praktiske og estetiske fagene i skole og lærerutdanning – historisk konseptualisering. Acta Didactica Norden (ADNO). 14(1). doi: 10.5617/adno.7901. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen tar utgangspunkt i fagene kroppsøving, kunst- og håndverk, mat og helse og musikk i skole og lærerutdanning. Faggruppen benevnes ofte som praktiske og estetiske fag. Vi undersøker hvordan konseptualisering av faggruppen og fagene foregår historisk, og nøkkelhendelser som kan ha hatt betydning. Vi har søkt i skrevne kilder og benytter tjenesten NB N-gram fra Nasjonalbiblioteket, som gjør det mulig å søke etter forekomst av bestemte ord og ordfrekvenser, til å skaffe et historisk bilde av forekomsten av ulike begreper i styringsdokumenter. Vi har utviklet en tidslinje for å avgrense utdanningspolitiske hendelser som kan ha hatt betydning for hvordan fagene er konseptualisert. Individuelle intervju ga oss kunnskap om eksplisitte og mer implisitte og oversette nøkkelhendelser som kan ha hatt historisk betydning i de praktiske og estetiske fagene i skole og lærerutdanning. Resultatene viser at ulike konseptualiseringer kan ha sammenheng med stadig pågående diskusjoner angående de praktiske og estetiske fagene som faggruppe og fag, og samspillet dette til enhver tid inngår i. Studien bidrar med forskning som kan bli nyttig for fagutvikling i fremtidig utdanningsfelt. Det er behov for en videre diskusjon om faggruppen og enkeltfagenes egenart, og om operasjonaliseringer av fagene i skole og lærerutdanning.

• Sæle, Ove Olsen; Hallås, Bjørg Oddrun & Aadland, Eli Kristin (2019). Et retroperspektiv på lærerstudenters friluftsliv og naturopphold i skole og fritid - et antroposentrisk fremfor et økosentrisk natursyn. Tidsskriftet Utmark. 1. Fulltekst i vitenarkiv
• Aadland, Eli Kristin (2019). Mat og helse - i natur og fra natur. I Holthe, Asle; Aadland, Eli Kristin & Viig, Nina Grieg (Red.), Mat og helse i grunnskolelærerutdanningene. Fagbokforlaget. ISSN 9788245032901. s. 299–310. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den vitenskapelige antologien "Mat og helse i lærerutdanningene" har et tydelig profesjonsrettet perspektiv og dreier seg om lærerutdanningsfagets hva, hvordan og hvorfor. Bidragene i antologien presenterer ny forskning med en tydelig fagdidaktisk innretning innenfor følgende tematiske områder: danning og didaktiske praksiser i skolens matlandskap, helsefremmende kosthold, bærekraftige matvaner og forbruk og mat og måltider som identitets- og kulturuttrykk. Boken henvender seg til lærerutdannere og masterstudenter i lærerutdanningene.

• Hallås, Bjørg Oddrun; Aadland, Eli Kristin & Lund, Tom (2019). Oppfatninger av natur i planverkene for kroppsøving og mat og helse i femårige grunnskolelærerutdanninger. Acta Didactica Norden (ADNO). 13(1), s. 1–22. doi: 10.5617/adno.6097. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen tar utgangspunkt i at bærekraftig utvikling er vedtatt som tverrfaglig tema i norsk skole (grunnopplæringen) og i de femårige grunnskolelærer-utdanningene. Som lærerutdannere og skoleforskere tilknyttet forskergruppen Nature in Children’s Literature and Culture, ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), er vi opptatt av miljødebatten og oppfatninger av natur i planverkene for de femårige grunnskolelærerutdanningene i fagene kroppsøving og mat og helse. De nasjonale studieplanene for 2017–18 og emneplaner fra fem UH-institusjoner utgjør vårt empiriske materiale. Vi har identifisert ord og begrep om miljødebatten og natur med analyseverktøyet NVivo. Funnene viser at ordene klima, menneske, naturen, ressurs og ute er lite brukt i planene, men selve meningskonteksten ordene står i kan tolkes som en noe menneskesentrert måte å forstå naturen på, et antroposentrisk syn. Ordene bærekraft og friluftsliv forekommer flere ganger i planene og representerer både et antroposentrisk syn og en mer økosentrisk, helhetlig måte å tenke liv og omverden på. Vi diskuterer våre funn opp mot The Nature in Culture Matrix. Drøftingene konkluderer med at det er behov for forskning som også studerer ulike undervisningspraksiser og lærerutdanneres, praksislæreres og studenters egne erfaringer med utdanningene sett fra et miljøperspektiv. Vårt mål er at artikkelen kan bidra i en bevisstgjøring og refleksjon omkring hvordan man kan legge opp til mer økokritisk undervisning i fagene kroppsøving og mat og helse i norsk lærerutdanning.

• Schmedes, Mette; Balderas, Claudia; Aadland, Eli Kristin; Jacques, Hélène; Lavigne, Charles & Graff, Ingvild Eide [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2018). The effect of lean-seafood and non-seafood diets on fasting and postprandial serum metabolites and lipid species: Results from a randomized crossover intervention study in healthy adults. Nutrients. 10:598(5), s. 1–12. doi: 10.3390/nu10050598. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The metabolic effects associated with intake of different dietary protein sources are not well characterized. We aimed to elucidate how two diets that varied in main protein sources affected the fasting and postprandial serum metabolites and lipid species. In a randomized controlled trial with crossover design, healthy adults (n = 20) underwent a 4-week intervention with two balanced diets that varied mainly in protein source (lean-seafood versus non-seafood proteins). Nuclear magnetic resonance spectroscopy and liquid chromatography-mass spectrometry analyses were applied to examine the effects of the two diets on serum metabolites. In the fasting state, the lean-seafood diet period, as opposed to the non-seafood diet period, significantly decreased the serum levels of isoleucine and valine, and during the postprandial state, a decreased level of lactate and increased levels of citrate and trimethylamine N-oxide were observed. The non-seafood diet significantly increased the fasting level of 26 lipid species including ceramides 18:1/14:0 and 18:1/23:0 and lysophosphatidylcholines 20:4 and 22:5, as compared to the lean-seafood diet. Thus, the lean-seafood diet decreased circulating isoleucine and valine levels, whereas the non-seafood diet elevated the levels of certain ceramides, metabolites that are associated with insulin-resistance.

• Henjum, Sigrun; Brantsæter, Anne Lise; Kurniasari, Astrid; Dahl, Lisbeth; Aadland, Eli Kristin & Gjengedal, Elin Lovise Folven [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2018). Suboptimal Iodine Status and Low Iodine Knowledge in Young Norwegian Women. Nutrients. 10(7). doi: 10.3390/nu10070941. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Previous studies have documented mild to moderate iodine deficiency in pregnant and lactating women in Norway. This study focused on non-pregnant young women because their future children may be susceptible to the adverse effects of iodine deficiency. We assessed urinary iodine concentration (UIC), iodine intake from food and supplements, and iodine knowledge in 403 non-pregnant women, mainly students, aged 18–30 years. Iodine concentration was measured in spot urine samples analyzed by inductively coupled plasma mass spectrometry and iodine intake was calculated from a self-reported food frequency questionnaire. Knowledge about iodine was collected through the self-administered, paper-based questionnaire. Median (p25–p75) UIC was 75 (42–130) µg/L and 31% had UIC < 50 µg/L. Habitual iodine intake was 100 (69–136) µg/day. In multiple regression models, supplemental iodine, use of thyroid medication, and iodine intake from food were positively associated with UIC, while vegetarian practice was negatively associated, explaining 16% of the variance. Approximately 40% of the young women had low iodine knowledge score and no differences were found between women in different study programs. Young women in Norway are mild to moderately iodine-deficient, and public health strategies are needed to improve and secure adequate iodine status.

• Schmedes, Mette; Brejnrod, Asker; Aadland, Eli Kristin; Kiilerich, Pia; Kristiansen, Karsten & Jacques, Hélène [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2018). The effect of lean-seafood and non-seafood diets on fecal metabolites and gut microbiome: results from a randomized crossover intervention study. Molecular Nutrition & Food Research. ISSN 1613-4125. 63:1700976(1), s. 1–8. doi: 10.1002/mnfr.201700976. Fulltekst i vitenarkiv
• Fossgard, Eldbjørg; Holthe, Asle; Wergedahl, Hege & Aadland, Eli Kristin (2016). Lunsjmåltidet i barnehagen som en sosial og pedagogisk arena. Barn – forskning om barn og barndom i Norden. ISSN 0800-1669. 34(3), s. 7–22. doi: 10.5324/barn.v34i3.3625. Fulltekst i vitenarkiv
• Aadland, Eli Kristin; Graff, Ingvild Eide; Lavigne, Charles; Eng, Øyvin Andre Solberg; Paquette, Martine & Holthe, Asle [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2016). Lean seafood intake reduces postprandial c-peptid and lactate concentrations in healthy adults in a randomized controlled trial with a crossover design. Journal of Nutrition. ISSN 0022-3166. 146(5), s. 1027–1034. doi: 10.3945/jn.115.229278. Fulltekst i vitenarkiv
• Schmedes, Mette; Aadland, Eli Kristin; Sundekilde, Ulrik Kræmer; Jacques, Hélène; Lavigne, Charles & Graff, Ingvild Eide [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2016). Lean-seafood intake decreases urinary markers of mitochondrial lipid and energy metabolism in healthy subjects: Metabolomics results from a randomized crossover intervention study. Molecular Nutrition & Food Research. ISSN 1613-4125. 60(7), s. 1661–1672. doi: 10.1002/mnfr.201500785. Fulltekst i vitenarkiv
• Aadland, Eli Kristin; Lavigne, Charles; Graff, Ingvild Eide; Eng, Øyvin Andre Solberg; Paquette, Martine & Holthe, Asle [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2015). Lean-seafood intake reduces cardiovascular lipid risk factors in healthy subjects: results from a randomized controlled trial with a crossover design. American Journal of Clinical Nutrition. ISSN 0002-9165. 102(3), s. 582–592. doi: 10.3945/ajcn.115.112086. Fulltekst i vitenarkiv
• Aadland, Eli Kristin; Holthe, Asle; Wergedahl, Hege & Fossgard, Eldbjørg (2014). Fysiske faktorers betydning for mat- og måltidstilbudet i barnehagen - en casestudie. Nordisk barnehageforskning (NBF). 8(8), s. 1–17. doi: 10.7577/nbf.772. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Holthe, Asle; Aadland, Eli Kristin & Viig, Nina Grieg (2019). Mat og helse i grunnskolelærerutdanningene. Fagbokforlaget. ISBN 9788245032901. 317 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den vitenskapelige antologien "Mat og helse i lærerutdanningene" har et tydelig profesjonsrettet perspektiv og dreier seg om lærerutdanningsfagets hva, hvordan og hvorfor. Bidragene i antologien presenterer ny forskning med en tydelig fagdidaktisk innretning innenfor følgende tematiske områder: danning og didaktiske praksiser i skolens matlandskap, helsefremmende kosthold, bærekraftige matvaner og forbruk og mat og måltider som identitets- og kulturuttrykk. Boken henvender seg til lærerutdannere og masterstudenter i lærerutdanningene.

Se alle arbeider i NVA

• Damsgaard, Camilla; Aadland, Eli Kristin & Bjørndal, Bodil (2025). Fra TikTok til tallerkenen - barns og unges utvikling av kritisk smakskompetanse i en digital tidsalder. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forskningsprosjektet «TASTE Didactics – Food and Critical Thinking» (2023-2027) arbeider forskere med å undersøke barn og unges kritiske tenkning og smaksferdigheter, og hvordan disse kan styrkes gjennom faget mat og helse. Innledende forskning fra TASTE peker på at elever i mat og helse ofte mangler et fagspråk for å snakke om smak ut fra en bredere forståelse av begrepet. Den smaksforståelsen som vanligvis vektlegges av læreren, er hovedsakelig fysiologisk og handler særlig om tilsmaking av mat. Psykologiske og sosiale perspektiver på smak, som handler om personlige opplevelser og kulturell påvirkning, får mindre plass i undervisningen. Funnene viser også at elevenes medbestemmelse i faget i stor grad handler om valg knyttet til tilsmaking av retter. I situasjoner der elevene selv bringer inn ulike perspektiver på smak, viser undervisningen et uutnyttet potensial. Her har læreren en mulighet til å integrere flere forståelser av smak, og dermed utvide det faglige innholdet og elevenes kritiske refleksjon rundt smaksvalg. Forskergruppen har derfor utviklet en smaksdidaktikk og læremidler som kan brukes i mat og helse for å fremme elevenes smakskompetanse og kritiske tenkning.

• Aadland, Eli Kristin; Damsgaard, Camilla & Gullbraa, Helen (2025). Smak og digitale trender. doi: https:/www.mhfa.no/skole/mat-og-helse-faget/mat--og-helsekonferansen/mat-og-helse-konferansen-2025/. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørkkjær, Tormod; Dversnes, Hanne Andersen; Røed, Margrethe; Palojoki, Päivi; Beinert, Cecilie & Aadland, Eli Kristin (2025). Learning about healthy diet in Food and Health? - A national teacher survey. Scandinavian Journal of Public Health. ISSN 1403-4948. 52(2), s. 17–17. doi: 10.1177/14034948251370642. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørkkjær, Tormod; Dversnes, Hanne Andersen; Røed, Margrethe; Palojoki, Päivi; Beinert, Cecilie & Aadland, Eli Kristin (2025). Læring om helsefremmende kosthold i mat og helse? ​ - nasjonal lærerundersøkelse. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

• Aadland, Eli Kristin (2025). Mat- og helsefaget, elevene og LK20: En kommentar til Delrapport 3. Fulltekst i vitenarkiv
• Aadland, Eli Kristin; Bjørndal, Bodil; Helland, Merete Hagen & Ouff, Susanne Moen (2024). Elever sin begrunnelse ved valg av matrett. Fulltekst i vitenarkiv
• Aadland, Eli Kristin & Hallås, Bjørg Oddrun (2024). Primary students`experiences with outdoor education in the local environment. Fulltekst i vitenarkiv
• Ouff, Susanne Moen; Aadland, Eli Kristin; Helland, Merete Hagen & Bjørndal, Bodil (2024). Elevmedverknad i mat- og helsefaget i eit demokratisk perspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Aadland, Eli Kristin (2024). Presentation of the research project TASTE Didactics. Fulltekst i vitenarkiv
• Thoresen, Amalie; Ouff, Susanne Moen; Helland, Merete Hagen; Bjørndal, Bodil & Aadland, Eli Kristin (2024). Taste - en studie av smakskommunikasjon i mat- og helseundervisning. Fulltekst i vitenarkiv
• Guttormsen, Vigdis; Bjørkkjær, Tormod & Aadland, Eli Kristin (2024). A teacher's reason for taking formal education in home economics. Fulltekst i vitenarkiv
• Guttormsen, Vigdis; Røed, Margrethe; Bjørkkjær, Tormod & Aadland, Eli Kristin (2024). Kompetanse for kvalitet for hvem? -En presentasjon av KOMAH-studiens design. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn: For barn og unges læring, mestring og trivsel er det viktig at de møter kvalifiserte lærere med god fagkompetanse. Siden 2015 har det vært en økning i andelen lærere med tilstrekkelig fagkompetanse i norsk skole, men lærere som oppfyller disse formelle kravene i mat og helse (MH) er fortsatt lavest blant de som underviser. Den norske regjeringen har satset på videreutdanning for lærere siden 2016 gjennom Kompetanse for kvalitet (KfK), og de ønsker å videreføre den nasjonale satsingen fram mot 2025. Satsningen skal bidra til at skoleeier skal kunne styrke kompetansen i alle fag og realisere intensjonene i fagfornyelsen. Formål: Vi ønsker å få mer kunnskap om hvorfor lærere tar videreutdanning i mat og helse og hvordan kompetansen blir brukt i etterkant i skolen. Målet med Kompetansebehov i mat- og helsestudien (KOMAH) er å få mer systematisk kunnskap om behovet for kompetanse i faget i grunnskolen over tid. Design: Dette er en longitudinell studie som strekker seg over 7 år, og vi følger eventuelle endringer på individnivå. Utvalg: Grunnskolelærere (da studenter og nå lærere) som tok mat og helse 1 gjennom KfK i tidsperioden 2020-2023 på UiA, HVL og USN. Resultater: pågår.

• Liisberg, Ulrike; Aadland, Eli Kristin & Derdowski, Lukasz Andrzej (2024). The activity program «Food Jungle» and its impact on food and meals at after-school programs in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Aadland, Eli Kristin (2023). "Store skilnader på SFO – mange skular serverer aldri frukt og grønt" av Eli Bjelland. [Internet]. NRK.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Ulvestadbakken, Liv Signe Bleie & Aadland, Eli Kristin (2023). Kommunikasjon om smak i den praktiske og estetiske utforminga av undervisningskjøkenet. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørndal, Bodil; Vildmyren, Iselin Thowsen; Aadland, Eli Kristin; Hjartåker, Anette; Djupegot, Ingrid Laukeland & Vatne, Julie Meinseth (2023). Er brød farlig no igjen? Fulltekst i vitenarkiv
• Susort, Nora; Hallås, Bjørg Oddrun & Aadland, Eli Kristin (2023). Læreres erfaringer med mat- og helseundervisning utenfor klasserommet. Fulltekst i vitenarkiv
• Sandvik, Camilla; Aadland, Eli Kristin; Ask, Anne Merete Selvik & Helland, Merete Hagen (2023). Head Teachers’ Perceived Importance of Food and Health in Grades 1 − 4 in Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Purpose To investigate how head teachers perceive the school subject ‘Food and Health’ (FH) and how they prioritise it in primary years, as high quality food education (from an early onset) is essential to teach children healthy and sustainable cooking skills and eating habits. Head teachers’ attitudes and opinions can have a significant influence on the quality of teaching FH in schools, but no research has been carried out previously for grades 1-4. Methods Eight semi-structured interviews were carried out with head teachers from different schools in four main regions of Norway to gain insight into how head teachers’ perceived FH in grade 1-4, covering how teaching of FH was carried out, which teaching aids were used, number of lessons taught, and their knowledge of the curriculum. Data were analysed using thematic analysis. Results Most head teachers saw few or little challenges related to teaching FH in the lower primary level, claiming that FH was treated equal to other subjects. When probed, we found that the subject was given low priority. The head teachers seemed to have little interest in FH, and gave class teachers much freedom in designing, planning and carrying out their teaching. Head teachers with formal training in FH and / or own teaching experience in the subject, had a higher interest in the subject, perceived it as more important and had more insight into how FH was taught at their school. Conclusions The importance of FH in grade 1-4 seemed to vary at random between the schools in our study, based on head teachers’ own interest, competence and values. This may lead to undesired variation in the quality of teaching, and to young students not achieving the competence aims in FH. Clearer guidelines and expectations from national education authorities, alongside with follow-up checks on the amount of lessons and quality of teaching, could be a way forward to improve teaching quality in FH for grade 1-4 in the future.

• Helland, Merete Hagen; Aadland, Eli Kristin; Sandvik, Camilla & Ask, Anne Merete Selvik (2023). Young students` perception of the "health" perspective in the Norwegian school subject food and health. Fulltekst i vitenarkiv
• Aadland, Eli Kristin & Bjørkkjær, Tormod (2023). Hvilke rammefaktorer påvirker gjennomføring av skolelunsj i skolen? Fulltekst i vitenarkiv
• Sandvik, Camilla; Aadland, Eli Kristin & Grande, Grete Modell (2022). Barn og unge får ikke god nok opplæring i skolefaget mat og helse: en tapt mulighet for folkehelsearbeidet i Norge? Fulltekst i vitenarkiv
• Fauskanger, Tina Skotnes; Aadland, Eli Kristin; Fossgard, Eldbjørg & Bjørndal, Bodil (2022). A study on how students in secondary school experience the lunchbreak - with focus on the social meal. Fulltekst i vitenarkiv
• Aadland, Eli Kristin & Fooladi, Erik Cyrus (2022). Kreativitet og skapende læring i en mer praktisk skole, med eksempelet smak. Fulltekst i vitenarkiv
• Aadland, Eli Kristin; Sandvik, Camilla; Ask, Anne Merete Selvik & Helland, Merete Hagen (2022). Elevers oppfatning av mat og helse på 1. - 4. trinn. Fulltekst i vitenarkiv
• Alm, Siril; Aadland, Eli Kristin; Almli, Valerie Lengard; Capodistrias, Paula; Grimsby, Gard Sveinung & Nordbø, Torunn Karlsen [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). Kan kornkrisen redde flere brød? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Krig, nedbør og økte priser på olje, kunstgjødsel og papiremballasje fører til kornkrise som gjør at Ola og Kari Nordmann må betale mer for sitt daglige brød i tiden fremover.

• Wergedahl, Hege & Aadland, Eli Kristin (2021). Lunsjmåltidet i barnehagen - Hvordan kommuniserer barn om det serverte og det medbragte lunsjmåltidet i barnehagen? Fulltekst i vitenarkiv
• Wergedahl, Hege & Aadland, Eli Kristin (2021). Barnehageansatte - om mat og måltid i koronapandemien. Fulltekst i vitenarkiv
• Aadland, Eli Kristin (2021). Gir råd til våre folkevalgte for å løfte matomsorgen. [Journal]. Kjøkkenskriveren. Fulltekst i vitenarkiv
• Wergedahl, Hege & Aadland, Eli Kristin (2021). Lunch Meals in Norwegian Kindergartens during and after the COVID-19 Pandemic. Fulltekst i vitenarkiv
• Djupegot, Ingrid Laukeland & Aadland, Eli Kristin (2021). Læremidler i mat og helse: Hva finnes og hvordan velge hva som skal brukes? Mat og helse i skolen. ISSN 1890-3193. 1, s. 17–21. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammenlignet med de fleste andre fag i skolen er mat- og helsefaget i en særstilling med tanke på undervisningsmateriell. Der de fleste andre fag har flere pensumbøker å velge mellom er utvalget av slike bøker på mat- og helsefronten mer begrenset. Samtidig finnes det en mengde gratis tilgjengelige digitale ressurser, men det kan være utfordrende å få en oversikt over hva som finnes og hva som bør brukes. I denne artikkelen vil vi ta for oss et utvalg læringsressurser til bruk i mat- og helsefaget, samt gi noen innspill til hvordan lærere i mat- og helsefaget kan gå frem når de skal velge hvilke ressurser de skal bruke.

• Helland, Merete Hagen & Aadland, Eli Kristin (2021). Tidlig innsats i skolefaget mat og helse. Fulltekst i vitenarkiv
• Aadland, Eli Kristin; Helland, Merete Hagen; Ask, Anne Merete Selvik & Sandvik, Camilla (2021). Tilfeldigheter styrer valg av læremidler i skolefaget mat og helse. Fulltekst i vitenarkiv
• Aadland, Eli Kristin; Ask, Anne Merete Selvik; Helland, Merete Hagen & Sandvik, Camilla (2020). Tidlig innsats i skolefaget mat og helse. Mat og helse i skolen. ISSN 1890-3193. s. 6–8. Fulltekst i vitenarkiv
• Aadland, Eli Kristin (2020). Om tidlig innsats i mat- og helsefaget. [Internet]. Intervju med Christian Lomsdalen. Fulltekst i vitenarkiv
• Løvereide, Elise; Bjørndal, Bodil; Fossgard, Eldbjørg & Aadland, Eli Kristin (2020). Elever foretrakk brødskiver framfor et varmt skolemåltid. [Internet]. Forskning. no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  https://forskning.no/hogskulen-pa-vestlandet-mat-og-helse-partner/elever-foretrakk-brodskiver-framfor-et-varmt-skolemaltid/1748165

• Sandvik, Camilla; Helland, Merete Hagen; Ask, Anne Merete Selvik; Aarek, Ingebjørg & Aadland, Eli Kristin (2019). Hvem har ansvaret? Fulltekst i vitenarkiv
• Sandvik, Camilla; Helland, Merete Hagen; Ask, Anne Merete Selvik; Aarek, Ingebjørg & Aadland, Eli Kristin (2019). Mat og helse inn i skolen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mat og helse må nå få sin rettmessige plass i skolen. Mat og helse er skolens minste fag, det går ut over barn og unges helse.

• Aadland, Eli Kristin (2019). Paneldebatt om fremtidens sjømatforbrukere. Fulltekst i vitenarkiv
• Ask, Anne Merete Selvik; Aarek, Ingebjørg; Sandvik, Camilla & Aadland, Eli Kristin (2019). Tilfeldigheter styrer mat- og helsefaget i småskolen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Skal vi godta at de aller fleste som underviser i mat og helse på 1.-4.trinn ikke har noen utdanning i faget, og at det er helt tilfeldig hvem som blir tildelt disse timene fra år til år?

• Aadland, Eli Kristin (2019). Fra kjøtt til bønner. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva skal vi spise dersom kjøttforbruket må reduseres?

• Ask, Anne Merete Selvik; Aarek, Ingebjørg; Sandvik, Camilla & Aadland, Eli Kristin (2019). Tilfeldigheter styrer matfaget. s. 30–31. Fulltekst i vitenarkiv
• Aadland, Eli Kristin; Helland, Merete Hagen; Sandvik, Camilla & Ask, Anne Merete Selvik (2018). Tidlig innsats i skolefaget mat og helse. Fulltekst i vitenarkiv
• Aadland, Eli Kristin; Hallås, Bjørg Oddrun & Lund, Tom (2018). Natursyn i studieplaner. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studie av hvordan miljøbevissthet kommer til uttrykk gjennom språket som er brukt i studieplanene i fagene kroppsøving og mat og helse i femårige grunnskolelærerutdanninger i Norge.

• Aadland, Eli Kristin (2018). Styrking av de praktiske og estetiske fagene i lærerutdanningene. Mat og helse i skolen. ISSN 1890-3193. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) vedtok å nedsette et ad hoc-utvalg som blant annet skulle kartlegge hvilke studietilbud i praktiske og estetiske fag som fins på lærerutdanningene som utdanner for grunnskolen (kunst og håndverk, musikk, mat og helse, kroppsøving). Dette er en kortversjon av denne rapporten ved samme navn.

• Aadland, Eli Kristin (2018). Riktig kosthold til ungdom i vekst. Fulltekst i vitenarkiv
• Aadland, Eli Kristin (2018). Vurderingsarbeid i mat og helse. Fulltekst i vitenarkiv
• Wergedahl, Hege; Bjørkkjær, Tormod & Aadland, Eli Kristin (2018). Hvorfor spiser vi ikke mere grønnsaker? Bærekraftige og helsefremmende måltider i barnehagen. Fulltekst i vitenarkiv
• Wergedahl, Hege; Aadland, Eli Kristin & Bjørkkjær, Tormod (2018). Mat og måltider i barnehagen. Fulltekst i vitenarkiv
• Hallås, Bjørg Oddrun; Aadland, Eli Kristin; Duinker, Arne & Eikhaug, Runar (2017). Fremtiden på våre strender, av Knut Langeland. [Journal]. Bergens Tidende. Fulltekst i vitenarkiv
• Aadland, Eli Kristin (2017). Seafood in cultural information and didactic practices. Fulltekst i vitenarkiv
• Aadland, Eli Kristin (2017). Sjømat som del av mattilbudet i barnehagen. I Wilhelmsen, Britt Unni (Red.), Mat- og måltidsaktiviteter i barnehagen. Universitetsforlaget. ISSN 9788215027265. s. 123–132. Fulltekst i vitenarkiv
• Aadland, Eli Kristin (2016). Mat- og måltidstilbudet i barnehagen - noen resultater fra en casestudie. Fulltekst i vitenarkiv
• Aadland, Eli Kristin (2016). Forskerne byttet ut kjøtt som proteinkilde med mager fisk. Effekten var stor. [Journal]. Bergens Tidende. Fulltekst i vitenarkiv
• Aadland, Eli Kristin (2016). Forskerne byttet ut kjøtt som proteinkilde med mager fisk. Effekten var stor. [Internet]. BT, Aftenposten, Adresseavisa, Stavanger Aftenblad, m.m.. Fulltekst i vitenarkiv
• Aadland, Eli Kristin (2016). "Den magiske magre fisken" av Marianne Mathiesen. [Internet]. Hib.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Aadland, Eli Kristin; Wergedahl, Hege; Fooladi, Erik Cyrus & Ryslett, Kari (2016). Kvalitet i opplæring i mat og helse - data fra klasseromsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Aadland, Eli Kristin (2016). Redaktørens spalte. Mat og helse i skolen. ISSN 1890-3193. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sette innholdet i fagtidsskriftet inn i en sammenheng i forhold til skolefaget Mat og helse

• Aadland, Eli Kristin (2016). Dietary protein in prevention of metabolic disease. Fulltekst i vitenarkiv
• Aadland, Eli Kristin (2016). Bruk av digitale læremidler i skolefaget mat og helse. Fulltekst i vitenarkiv
• Aadland, Eli Kristin (2016). Ernährung mit Fisch ist gesünder und sättigender. Fischmagazin. Fulltekst i vitenarkiv
• Aadland, Eli Kristin (2016). Mager sjømat påvirker fett og glukose metabolismen i friske personer - resultat fra en randomisert klinisk studie. Fulltekst i vitenarkiv
• Aadland, Eli Kristin (2016). Helseeffekter av mager sjømat. Fulltekst i vitenarkiv
• Aadland, Eli Kristin; Lavigne, Charles; Graff, Ingvild Eide; Eng, Øyvin; Holthe, Asle & Mellgren, Gunnar [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2015). Lean seafood intake reduces cardiovascular risk factors in healthy subjects. Fulltekst i vitenarkiv
• Aadland, Eli Kristin; Veka, Ingfrid & Knutsen, Gro Hege (2015). Klart du kan! Mat og helse i skolen. ISSN 1890-3193. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørndal, Bodil; Aadland, Eli Kristin; Wergedahl, Hege; Vågnes, Maria O. B.; Torgersen, Maren & Wernersen, Marie [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Evaluering av gratis skolemåltid på1. – 4. trinn på en skole i Haugesund. Høgskulen på Vestlandet. ISSN 9788284610283. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne prosjektevalueringen har sett på elever, foresatte og ansatte sine erfaringer med en gratis skolematordning ved Austrheim skole i Haugesund kommune. I et toårig pilotprosjekt fikk elever fra 1. til 4. trinn et heldags skoletilbud som inkluderte et gratis skolemåltid i felles spisesal. Både sosiale aspekt ved måltidet og elevers matvalg ble evaluert. I tillegg ble eleverfaringer om sosiale aspekt ved måltidet innhentet fra en sammenlignbar kontrollskole med matpakkelunsj i klasserommet. Resultatene viste at elever på 3. og 4. trinn, ansatte og foresatte mente at de felles skolemåltidene bidro til trivsel og fremmet sosiale interaksjoner mellom elever og mellom elever og ansatte ved Austrheim skole. Både elever på Austrheim skole og kontrollskolen var opptatt av sosiale aspekt ved måltidet, men elever ved Austrheim skole følte et høyere nivå av medbestemmelse. Erfaringer fra Austrheim skole viste at for å få et rolig måltid med muligheter for samtaler mellom elever og ansatte, var det viktig å ha nok ansatte til stede. Selv om de ansatte var enig i at skolemåltidet var positivt for skolemiljøet, mente flertallet at det å måtte delta i skolemåltidene førte til en mer strevsom arbeidsdag. Foresatte mente derimot at å slippe å smøre matpakke var en stor hjelp i hverdagen. Elevene var mest fornøyd med varmmåltidene, som ble servert to-tre ganger i uken, men likte også godt å ha mange valgmuligheter i smørelunsjen. Selv om tilgjengeligheten av grønnsaker var god i smørelunsjen, viste kartleggingen at bare 41 % av elevene på 3. til 4. trinn forsynte seg med grønnsaker. Det var også svært få som valgte fiskepålegg. Funnene tyder på at et felles, gratis skolemåltid er positivt for skolemiljøet og fremmer sosiale interaksjoner. Et godt og variert gratis skolemåltid på 1. til 4. trinn har potensiale til å påvirke barns kosthold, men bør kombineres med påvirkningsarbeid dersom elevene skal endre sine matvaner. Det vil være viktig å se på langtidseffekter av gratis skolemåltid på trivsel, skolemiljø og elevers kosthold.

• Aadland, Eli Kristin; By, Inger - Åshild; Elnan, Merete; Fauske, Laila Belinda; Fossøy, Joar & Løvdal, Randi [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2021). Nasjonale retningslinjer for lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13. Universitets- og høgskolerådet. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørndal, Bodil; Fossgard, Eldbjørg & Aadland, Eli Kristin (2020). Matpakkelunsj, smørelunsj eller varmlunsj? Ungdomsskoleelevers erfaringer og oppfatninger av ulike skolemåltidsordninger. Høgskulen på Vestlandet. ISSN 9788293677215. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Skolemåltid i Trøndelag er initiert og finansiert av Fylkesmannen i Trøndelag og omfatter åtte kommuner i fylket. Et overordnet mål for skolemåltidsprosjektet er å utvikle en modell for skolemåltider ved barne- og ungdomsskoler, og som kan anvendes ved alle skoler. Prosjektet kom i gang i 2018 og eies av Fylkesmannen i Trøndelag. Forskergruppa Mat og måltider i skole og barnehage ved Høgskulen på Vestlandet inngikk høsten 2019 avtale med fylkesmannen om å evaluere pilotprosjektet ved Verdalsøra ungdomsskole, den største av de skolene som var med. Det ble gjennomført en tverrsnittstudie der tre ulike skolemåltidsformer ble undersøkt: medbrakt matpakke, servert smørelunsj og servert varmmåltid, og det er brukt både kvantitative og kvalitative metoder i datainnsamlingsarbeidet. Ca. 80% av skolens 433 elever svarte på spørreskjemaene, og ca. 70 av skolens elever deltok i fokusgruppesamtaler. Datainnsamlinga ble foretatt i løpet av en skoleuke i februar 2020 av tre forskere og fire bachelorstudenter ved Høgskulen på Vestlandet. Resultatene viser at 77 % av elevene hadde med seg egen matpakke 3-5 dager per uke, mens 12 % sjelden eller aldri hadde med seg mat. Elevene så flere fordeler med at matpakkeordningen var rimelig, de kunne selv bestemme hva og hvor de ville spise, og de mente at maten hjemmefra var sunnere enn den skolen tilbød. Ulempen var at matpakkematen ofte var kjedelig. Smørelunsjen var godt likt, men aller mest benyttet blant 10. klassingene (70 %) og minst blant 8. klassingene (46 %). Elevene mente at det var flere fordeler med at skolen tilbød brød og pålegg: tidsbesparende, lettvint, fersk mat og mulighet til å forsyne seg flere ganger. Ulempene med smørelunsjen var først og fremst at det ble fullt og dannet seg køer når de skulle forsyne seg, og at hygienen var for dårlig. Varmlunsjen derimot var det større skepsis til. Mens 1/5 av de spurte sa at de spiste og likte maten som ble servert, svarte 56 % at de sjelden likte det som ble servert. Kritikken gikk på at det ble ensidig med så mange suppelunsjer, og at de mettet lite. Undersøkelsen viste videre at elevene handlet lite i kantina (mest pga. pris), men at de ønsket seg et større utvalg av sunne matvarer når de handlet. På spørsmålet om hvordan elevene ønsket seg skolemåltidet i framtiden, svarte flertallet at de ønsket at ordningen med smørelunsj skulle fortsette, men at de også kunne ha et par matpakkedager i uka. På spørsmålet om hva elevene anså som det viktigste med lunsjpausen, svarte mange at det var å være sosial og sitte sammen med venner. Å være en del av et vennefellesskap og dele bord var ikke forbeholdt de som hadde med seg mat eller spiste maten skolen bød fram, men omfattet også de som ikke spiste noe. Nesten alle elevene som deltok i fokusgruppene refererte til at de hadde en mer eller mindre fast gjeng som de satt sammen med, slik at de sjelden lurte på hvor de skulle gå i spisepausen. 1/3 av elevene satt ved lunsjbordene mer enn 20 min.

• Aadland, Eli Kristin; Borgen, Jorunn Spord; Salvesen, Geir Sigvard; Sæthre-McGuirk, Ellen Marie; Gjølme, Egil Galaaen & Oftedal, Kristin Helene (2017). Styrking av de praktiske og estetiske fagene i lærerutdanningene. Universitets- og høgskolerådet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  NRLUs adhoc-utvalg har kartlagt hvilke studietilbud i praktiske og estetiske fag som fins på lærerutdanningene som utdanner for grunnskolen (kunst og håndverk, musikk, mat og helse, kroppsøving), og undersøkt hvilke rekrutteringsstrategier som foreligger for å rekruttere studenter til disse fagene.

• Aadland, Eli Kristin; Graff, Ingvild Eide & Liaset, Bjørn (2016). Ability of a lean-seafood diet to modulate lipid and glucose metabolism in healthy humans – a randomized controlled trial with a crossover design. Universitetet i Bergen. ISSN 9788230834145. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: A Westernised lifestyle, which involves a high-energy diet and reduced physical activity, is indisputably linked to the pandemics of obesity and type 2 diabetes. Prevention of cardiovascular disease and type 2 diabetes is a public health goal. Intake of fish has been associated with reduced risk of cardiovascular disease, but data from randomized controlled trials have been inconclusive. Lean fish contains relatively low amount of marine omega-3 fatty acids, and data from both animal and human studies indicate a beneficial effects on lipid metabolism, insulin sensitivity and glucose homeostasis. Studies investigating the potential protective effect of lean- seafood in healthy subjects are warranted. Aim: The overall aim of this thesis was to elucidate how lean-seafood can modulate fasting and postprandial metabolism of lipids and glucose in healthy humans. Subjects and Methods: Healthy Caucasian subjects were recruited from the great area of Bergen. The study included two 4-weeks experimental periods separated by a 5-weeks washout period in a crossover design. Prior to each experimental period, the subjects followed a diet in accordance with the Norwegian dietary recommendations for 3 weeks run-in periods. Half of the group (6 men and 8 women) was randomly assigned to begin with a lean-seafood diet and the other group (4 men and 9 women) to a nonseafood diet. The lean-seafood diet consisted of lunch- and dinner meals with cod, pollack, saithe and scallops and the nonseafood diet contained skinless chicken filet, lean beef, turkey, pork, egg, milk and milk products. The protein contribution from the experimental protein sources in both diets corresponded to 60 % of total protein intake, and the remaining dietary proteins came from vegetable and cereal sources. Results: Healthy subjects had after 4 weeks lean-seafood intervention, a highly significant reduction in fasting and postprandial circulating TAG concentrations, relative to the 4 weeks nonseafood intervention. There is evidence that raised circulating TAG levels are associated with increased coronary heart disease risk. The TAG/ HDL-cholesterol ratio was decreased during the lean-seafood intervention and increased during the nonseafood intervention. The intervention did not alter fasting and postprandial serum glucose or insulin concentration. However, lean-seafood intake reduced postprandial C-peptide and lactate concentrations. Lean-seafood intake improved mitochondrial oxidative capacity as indicated by human urinary metabolomics. All results are consistent, indicating an improved preservation of insulin-sensitivity after lean-seafood consumption. Conclusion: Based on our data lean-seafood regulates fasting and postprandial lipids and glucose metabolism differently in healthy subjects after four weeks. Lean- seafood modulate fasting and postprandial lipids, and postprandial glucose metabolism in healthy individuals in a manner that may have an effect on the long- term development of cardiovascular disease, insulin-resistance and type 2 diabetes. An increased intake of lean-seafood should be encouraged as a part of a healthy diet in the prevention of CVD and T2D, and therefore may have a part of combating the development of these health challenges.

Se alle arbeider i NVA